Ida Søraunet Wangberg

Å pålegge turistene å være med på å betale for å ta vare på naturen skulle virkelig bare mangle.

Sommeren 2024 var det flere besøkende enn noensinne hos norske overnattingsbedrifter. Svak krone, instagram-vennlig natur og hetebølger lenger sør i Europa har gjort Norge til et attraktivt turistmål, både for utlendinger og nordmenn. Det skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, men turismen har også sine skyggesider. Store strømmer av turister sliter ned, ødelegger og forsøpler naturen, forstyrrer dyrelivet, skaper kø og trengsel og plager fastboende. De siste årene har vi hørt flere historier om turister som kaster søppel og gjør fra seg i naturen og i hagene til folk.

 har derfor etterspurt en turistskatt, som pålegger turistene å bidra til å dekke en del av fellesskapets kostnader til å minimere og håndtere problemene masseturismen fører med seg. Regjeringen foreslo før jul et besøksbidrag i form av en kommunal overnattingsavgift på opptil 5 prosent, som vil være valgfri for kommunene å innføre. Overnattingsavgifta vil gjelde for alle kommersielle overnattingstilbud, inkludert campingplasser og privat utleie gjennom for eksempel Airbnb. Samtidig skal regjeringen utrede hvordan også cruiseturister kan pålegges et liknende besøksbidrag.

 fra hotell­næringen, varslet næringsminister Cecilie Myrseth i helga at regjeringen kan være villige til å justere ned satsen, for eksempel til maks 3 prosent, ifølge E24. For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotellovernatting på 1500 kroner. Norgesferien vil bli noen hundrelapper dyrere, men det vil nok ikke få mange til å droppe hele turen. De som reiser mye, er tvert imot godt vant til slike skatter, som lenge har vært vanlig i de fleste andre europeiske land og også i andre deler av verden. Spania, Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike og Belgia har alle modeller som likner det regjeringen ønsker å innføre. Så er det bare å håpe at det raskt kommer på plass en ordning for cruiseturistene. Å pålegge turistene å være med på å betale for offentlige toaletter, turstier og å ta vare på naturen, skulle virkelig bare mangle.

For turistene vil det utgjøre 45 kroner for en hotell­overnatting på 1500 kroner.

På tide med turistskatt

#fff

#000

2024 ble aldri som Jonas Gahr Støre ønsket seg. Heller ikke som han spådde.

Dette skulle bli året da alt snudde. Etter flere år med galopperende priser på mat, strøm og det meste annet skulle prisveksten ned på normalt nivå. Dermed skulle renta kunne settes ned, etter 14 renteøkninger som siden 2021 har doblet rentekostnadene for folk med boliglån.

Nå skulle folk få bedre råd, spådde statsminister Jonas Gahr Støre ved inngangen til 2024.

«Vi er ikke maktesløse», sa Støre flere ganger i nyttårstalen sin, mens han oppsummerte 2023 som et år der mange fikk liv, omgivelser eller økonomi snudd på hodet «av krefter utenfor vår kontroll». Men nå nærmet vi oss altså vendepunktet der prisveksten skulle dempes, slik at rentene kunne settes ned, og alt skulle bli så mye bedre.

I boka «Don’t Think of an Elephant» advarer den amerikanske lingvisten George Lakoff politikere mot å bruke begrepene til sine politiske motstandere, selv om man setter dem sammen med nektelser. Som tittelen illustrerer, er det vanskelig å ikke tenke på en elefant når man hører eller leser ordet «elefant», selv om man blir bedt om å ikke gjøre det.

I stedet for å gjenta «vi er ikke maktesløse», ville nok Lakoff rådet Støre til å vise til hva regjeringen faktisk gjør politisk for å løse problemene som oppstår når økte priser, høye renter, krig og uro griper inn i nordmenns liv. Men mye tyder på at problemene til regjeringen ikke først og fremst er av retorisk art.

Jo da, det monnet selvfølgelig at ­regjeringen fra august av slo av 1000 kroner på den månedlige barnehageregningen til småbarnsforeldre. Likevel fikk det ikke helt den mottakelsen regjeringen håpet på. Kanskje fordi mange opplever det som viktigere å bruke penger på å gjøre barnehagene bedre, ikke billigere, i det som omtales som en bemanningskrise i barnehagesektoren.

På seinsommeren ble det pustet liv i aksjonsgruppa Foreldreopprøret, som delte 

, blant annet om barn med åpne sår i rumpa fordi bleien ikke var skiftet, og barn med autisme som ikke fikk oppfølgingen de trengte.

Foreldreopprøret benyttet anledningen da regjeringspartiene inviterte til et nytt barnehageforlik om styring og finansiering av private barnehager. Nå fikk de bemanningsspørsmålet inn på agendaen der. Men resultatet ble et slapt sentrumsforlik, etter at Rødt, SV og Frp hadde forlatt forhandlingene. Noe bemanningsløft ble det ikke, og de som hadde håpa på mer råderett over barnehagetilbudet for kommunene og innstramminger i handlingsrommet for kommersielle barnehageeiere, ble heller ikke spesielt fornøyd.

Mens vi ventet på vendepunktet

Det blåser en høyrevind over landet, og arbeidsgiversida benytter anledningen flittig. Øverst på ønskelista for mange bedriftseiere står kutt i formues­skatten til seg selv, og kutt i sykelønna til sine ansatte. Får de gjennomslag for det, vil det føre til massiv omfordeling fra vanlige lønnsmottakere til landets aller rikeste. Høyres foreslåtte halvering av formuesskatten på såkalt arbeidende kapital – i praksis aksjer – vil 

spare landets 0,1 prosent rikeste for til sammen 4,2 milliarder kroner,

 ifølge tall fra Finansdepartementet. I snitt innebærer det over 900.000 kroner i skattelette til hver.

 gått til storstilt angrep på sykelønnsordningen, med en svak økning i sykefraværet som ammunisjon. De mener at selve sykelønnsordningen er årsaken til økningen i sykefraværet etter korona, selv om ordningen, som sikrer arbeidstakere full lønn under sykdom i ett år, har vært uendret siden 1978. I likhet med kutt i formuesskatten har kutt i sykelønna en tydelig klasseprofil. Lavtlønte vil rammes hardest, både fordi lønnskutt får større konsekvenser når det i utgangspunktet er lite å gå på, og fordi de færreste med lave lønninger kan jobbe fra hjemmekontor med et brukket bein eller en smittsom forkjølelse. Mange lavtlønte har heller ikke tariffavtaler som beskytter dem mot kutt i sykelønna.

 til høsten, kan NHO og høyresidas andre rike onkler få innfridd ønskene sine. Høyre, Frp, KrF og Venstre er alle enige om å kutte formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Sykelønna ligger på politikernes bord, etter å ha vært fredet i 23 år gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA). På de borgerliges bord ligger den langt fra trygt. Venstre vil kutte sykelønna for dem som er 100 prosent sykmeldt etter seks måneder. Frp vil kutte i sykelønna ved korttidsfravær. Høyres ledelse går foreløpig ikke inn for sykelønnskutt, men det gjør 

. som også har støtte fra andre i partiet. Håpet er at disse to sakene blir sentrale i valgkampen, og at en så tydelig klassekonflikt vil mobilisere velgere på rødgrønn side. Å ta fra syke arbeidsfolk og gi til landets aller rikeste har aldri vært populært i Norge.

Duket for klassekamp

Anne Kari Hinna

Lars Vegstein

Er Jonas Gahr Støre rett mann til å leia Ap? LO-familien er ikkje samde.

Etter å ha venta fleire timar gjekk LO-leiar Peggy Hessen Følsvik tysdag ettermiddag ut og støtta Jonas Gahr Støre som Ap-leiar. Offisielt står heile LO-familien bak støtta, men internt er det djup usemje om Støres framtid i LO.

Det stadfestar Torbjørn Bongo, som er forbundsleiar i LO-forbundet Noregs offisers- og spesialistforbund. Han er òg vararepresentant til det mektige LO-sekretariatet.

– Eg oppfattar at det går føre seg ein debatt, og at det er ulike syn internt i LO om kva som er det riktige. Me har heile spennvidda i LO, seier han.

Bongo er sjølv medlem av Ap, men som forbundsleiar har han ikkje ei meining om Støre er rett mann til å leia partiet.

Som forbundsleiar er Bongo mest oppteken av forsvarspolitikken. Der meiner han regjeringa har lytta, inkludert Støre.

– Er det også ulike meiningar i LO-sekretariatet?

– Me har ikkje diskutert sjølve spørsmålet. Eg vil tru at det er litt ulike syn også der, seier han.

Klassekampen har snakka med ei kjelde i toppen av LO som hevdar mange i LO-sekretariatet vil kasta Støre.

Det er ulike syn internt i LO om kva som er det riktige.

Splid i LO om Støre

Pål Hellesnes

Snorre Skage

Bjørn Kristiansen

30 år siden Norge sa nei til EU – hva sier folk i dag?

Klassekampen har snakket med mennesker på begge sider av EU-saken, 30 år etter folkeavstemningen.

Hva er ditt sterkeste minne fra EU-kampen i 1994? 

Det blåser opp til ny EU-kamp. Hva er annerledes nå?

30 år med EU-kamp

Det økende sykefraværet har utløst sterke bekymringer fra arbeidsgiversida, borgerlige politikere og aviskommentatorer, som nærmest unisont gjentar fortellingen om at verdens rauseste sykelønnsordning er årsaken til et høyt og stigende sykefravær. Aftenposten skriver på lederplass fredag at det er mange gode grunner til å kutte i sykelønna og viser blant annet til det kjente mantraet om at vi har verdens høyeste sykefravær, til tross for at vi er blant verdens beste i folkehelse, og legger til: «Sykefraværet er dessuten stigende, i motsetning til i andre europeiske land.»

sykefraværet er imidlertid ikke et særtilfelle, men en del av en internasjonal trend, som Per Anders Todal har påpekt i Dag og Tid. Også i Sverige og Danmark har sykefraværet holdt seg på et høyere nivå enn før pandemien, og Tyskland hadde i 2023 det høyeste sykefraværet som noensinne var registrert. I Frankrike, Storbritannia og USA ser vi også økende sykefravær sammenliknet med årene før pandemien. En annen trend er en økning i langtidsfraværet, og at det er såkalt lettere psykiske lidelser som står bak en betydelig del av økningen. Siden dette er land med dårligere sykelønnsordninger enn i Norge, er det liten grunn til å tro at det er rause sykelønnsordninger som ligger bak.

 at det er endringer i folkehelsa som ligger bak det økende sykefraværet. Ivar Lima, forsker ved analyseseksjonen i Nav, påpeker i en kronikk i Aftenposten at både luftveisinfeksjoner og long covid er viktige bidrag til økningen i sykefraværet. En del av symptomene ved long covid diagnostiseres som utmattelse og havner dermed innunder «lettere psykiske lidelser» i statistikken. Det er heller ikke usannsynlig at psykiske helseplager som oppsto eller ble forverret av den sosiale isolasjonen under pandemien, fremdeles slår ut i sykefraværsstatistikken. Samtidig ser vi en økning i psykisk uhelse blant unge, som heller ikke er et norsk særtilfelle. Dette er bekymringsfulle utviklingstrekk, ikke minst for dem som selv føler det på kroppen. Men for de aller fleste er det helt andre tiltak som vil hjelpe enn kutt i sykelønna.

Det stigende sykefraværet er en del av en internasjonal trend.

Feil medisin

Da finansbyråd Hallstein Bjercke la fram Oslo-budsjettet for 2025 i forrige uke, sendte han et ostehøvelkutt på 0,8 prosent rett til bydelene. Samtidig kalte han det «politisk latskap eller inkompetanse» dersom kuttene resulterer i at bydelene legger ned fritidsklubber og sommerjobber for unge. Men Bjercke gir bydelene lite valg. Ti av femten bydeler ligger allerede an til å bruke mer penger enn budsjettert for 2024, som Klassekampen skrev i forrige uke. Den viktigste årsaken til budsjettoverskridelsene er økninger i sosialhjelp, en lovpålagt tjenestene bydelene ikke kan velge bort. Ifølge kommunen selv er årsaken til økningen i behovet for sosialhjelp, i tillegg til dyrtid, et økende press i boligmarkedet i Oslo.

 både for leietakerne og kommunen, som må subsidiere husleiene gjennom sosialhjelp. Samtidig har boligeiere over flere år tjent godt på presset i boligmarkedet. Boligprisene i Oslo har steget med 75 prosent de siste ti årene, og det forventes at de vil stige med 30 prosent de neste tre årene. At noe av denne verdistigningen tilfaller fellesskapet gjennom eiendomsskatt, er langt fra urimelig. På tross av det Høyre-byrådet selv har omtalt som «en alvorlig økonomisk situasjon», finner de likevel rom til å prioritere ytterligere kutt i eiendomsskatten. Det sier noe om hvilke grupper i samfunnet de er mest opptatt av å lytte til.

på Høyre-byrådets budsjettforslag, er noen av landets aller rikeste, som har noen av landets dyreste boliger. Som Klassekampen viste i ­forrige uke, er døtrene til John Fredriksen blant dem. De betaler ikke formuesskatt i Norge siden de er bosatt i utlandet. Nå prioriterer altså Høyre-­byrådet å kutte i eiendomsskatteregningen deres, på bekostning av blant annet fore­byggende tiltak i de mest utsatte bydelene i Oslo. For byrådet er ikke tvunget til å kutte, slik de forsøker å framstille det som. Hadde de gått tilbake til eiendoms­skatten fra 2023, kunne de aller fleste kuttene vært unngått.

Byrådet er ikke tvunget til å kutte, ­slik de forsøker å framstille det som.

Usosialt budsjett

Ordningen med karensdag ble skrota allerede på 70-tallet

under angrep fra flere hold. Før sommeren tok Venstres Sveinung Rotevatn til orde for å kutte sykelønna til 80 prosent av lønna etter seks måneder. Forrige uke var Petter Stordalen ute i Dagsrevyen og mente at Norge har mye å lære av Sverige når det kommer til sykefravær. «Korttidsfraværet er en utfordring vi må løse. Svenskene har en karensdag, vi har det ikke. De har vesentlig lavere sykefravær enn oss», sa Stordalen til NRK. 

at du trekkes en dagslønn ved hvert nye sykefravær. Det er en omstridt ordning med en rekke ulemper, for eksempel at ansatte som ikke har råd til å miste inntekt møter på jobb med smittsomme sykdommer. Dette ble spesielt tydelig under koronapandemien, da ordningen ble midlertidig avskaffet.

sykelønnsordningen faktisk fører til at flere står i arbeid, er heller ikke gitt. For mens vi har høyere sykefravær enn i Sverige, har vi mye lavere arbeidsledighet. Lav ledighet gir ikke bare plass til flere med dårlig helse i arbeidslivet. Det er grunn til å tro at mange syke svensker også finner veien inn i arbeidsledighetstallene fordi de mister retten til sykelønn. Etter seks måneder gjøres det en vurdering av om de er arbeidsføre nok til å ha en jobb, uavhengig av om den jobben finnes og er mulig å få eller ikke. Disse reglene har blitt noe moderert de siste årene, men den borgerlige regjeringen vurderer nå om den strengeste versjonen skal gjeninnføres.

 noe nytt i Norge, men en ordning som ble fjernet i 1978. Grunnen var at den førte til store forskjeller mellom ulike grupper arbeidstakere, ettersom mer privilegerte grupper allerede hadde ordninger som sikret dem full lønn under sykdom. Det illustrerer det tydelige klasseaspektet ved sykelønnsordningen. De med høy utdanning og inntekt, som i utgangspunktet har bedre helse enn andre, vil alltids forhandle seg fram til ordninger som sørger for at de ikke rammes så hardt av sykelønnskutt. Som den svenske LO-lederen påpeker overfor NRK, i sin kommentar til Stordalens forslag om karensdag: «De som jobber på hovedkontoret i Strawberry kan jobbe hjemmefra hvis de er småsyke. Men de hotellansatte, eller de som plukker opp dritten etter dem på hovedkontoret, må velge mellom å jobbe syk eller miste en femtedels ukelønn».

Retting 19. august 2024: I en tidligere versjon av artikkelen skreiv vi at Petter Stordalen fikk hamre løs på den norske sykelønna på Dagsrevyen, og at han foreslo en karensdag, slik de har i Sverige. Det Stordalen sa til Dagsrevyen, var: «Svenskene er mye flinkere enn oss. Vi har for mange som står utenfor», og:  «Korttidsfraværet er en utfordring vi må løse. Svenskene har en karensdag, vi har det ikke. De har vesentlig lavere sykefravær enn oss.» Dette er nå rettet. 

Oppskrift på økt ulikhet

Rett før jul i 2022 gikk de kommersielle barnehagekjedene Espira, FUS og Norlandia til sak mot staten, mot det de mener er forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager. Barnehagekjedene mener de får for lave offentlige tilskudd, og at de siste årenes innstramminger i tilskuddsordningen blant annet bryter med det de mener er en grunnlovsfestet rett til tilskudd på et visst nivå. Fredag falt dommen i Oslo tingrett, der barnehagekjedene tapte på alle punkter.

Jan Tore Sanner startet arbeidet med å stramme inn tilskuddsordningene i 2018, etter at undersøkelser blant annet avdekket at de store kjedene, som hadde økt markedsandelene sine betydelig, drev med store overskudd. Undersøkelsene viste også at de private barnehagene hvert år fikk utbetalt en milliard mer i pensjonstilskudd enn det de faktisk brukte på pensjonskostnader. Overfinansieringen så heller ikke ut til å komme barna i de store kjedebarnehagene til gode, ettersom bemanningen i kjedebarnehagene i snitt var lavere enn i andre barnehager. Barnehagekjedene hevdet i retten at betydelig lavere driftsmarginer de siste årene viser at de ikke behandles likt som de kommunale barnehagene. Tingretten avviste at barnehagene har noe rettskrav på en spesiell driftsmargin og viste også til at det kan være flere årsaker til lavere driftsmarginer – som høye husleier og færre barn med behov for barnehageplass.

de kommersielle kjedene anker dommen, jobber regjeringen for et bredt forlik om nye regler for private barnehager. Regjeringen har foreslått store endringer i barnehageloven, der noe av det mest omstridte er å la kommunene styre hvilke barnehageplasser som må legges ned dersom kommunen har for mange. Forhåpentligvis forhandles ikke alle forslag om å begrense de kommersielle kjedenes makt bort i et forsøk på å få alle partiene med. Uansett bør debatten om styring og finansiering av barne­hagene skje på politiske arenaer og ikke i rettssalen.

Forhåpentligvis forhandles ikke alle forslag om å begrense de kommersi­elle kjedenes makt bort.

Striden om barnehagene

Siden den borgerlige jernbanereformen har togtilbudet blitt dyrere og dårligere.

Flere aktører og mer konkurranse skulle gi oss et bedre og billigere togtilbud, var løftet da den borgerlige jernbanereformen «På rett spor» ble innført i 2017. Reformen førte blant annet til at svenske SJ trafikkerer de fleste strekningene nord for Oslo, mens britiske Go-Ahead driver strekninger sørvest for hovedstaden.

innføringen av reformen gir Riksrevisjonen kritikerne av reformen langt på vei rett: Siden 2016 har togtilbudet blitt dyrere og dårligere, stikk i strid med det den borgerlige regjeringen lovet. I rapporten som kom i forrige uke, slår Riksrevisjonen fast at det, til tross for økte bevilgninger, blir stadig flere forsinkelser og innstillinger på jernbanen. En viktig årsak som trekkes fram, er for dårlig samordning, og til dels motstridende interesser, mellom de ulike aktørene på jernbanen. Togselskapene ønsker for eksempel å tilby passasjerene flere avganger, og har i stor grad fått lov til det. Men flere avganger har gitt flere forsinkelser, særlig fordi feil på én avgang lettere forplanter seg og får større konsekvenser for andre avganger. Flere avganger gir også større behov for vedlikehold, noe det blir mindre tid til jo flere avganger som er presset inn i rutenettet.

oppstått flere konflikter mellom de ulike aktørene innen jernbanen. I forrige uke ble det kjent at det statseide vedlikeholdsselskapet Mantena sier opp avtalen om å utføre vedlikehold på togene Go-Ahead bruker på Sørlandsbanen. Togene har et mye større behov for vedlikehold enn Mantena antok da de signerte kontrakten, og det har blitt dyrt for selskapet. Ifølge Mantena gir den dårlige infrastrukturen på Sørlandsbanen mer slitasje enn på andre strekninger, og mer slitasje enn før, ettersom det tidligere var vanlig å rullere hvilke togsett som ble brukt på hvilke strekninger. Det er ikke lenger mulig, når strekningene er stykket opp mellom ulike selskaper. Go-Ahead har svart på oppsigelsen ved å ta Mantena inn for retten, der de også skal møte staten i en konflikt om størrelsen på koronakompensasjonen. Og mens advokatutgiftene løper, er det fremdeles infrastrukturen som forårsaker de fleste forsinkelsene.

Siden 2016 har togtilbudet blitt dyrere og dårlig­ere.

På feil spor

OECD tror de dårlige skoleresultatene til norske elever skyldes for mye skjermbruk i skoletida.

Jo mer tid 15-åringer bruker på skjerm i skoletida, jo dårligere er de i matematikk, viser resultater fra Pisa-undersøkelsen fra 2022. Det er omtalt i to nye publikasjoner fra OECD, som står bak Pisa.

Det fortalte OECDs utdanningstopp Andreas Schleicher på et webinar tidligere denne uka.

Han påpekte at de foreløpig ikke vet hva som er årsak og virkning, men sa til den svenske avisa Dagens Nyheter at de ble overrasket over sammenhengen.

Pisa-resultatene fra 2022 viste en kunnskapsnedgang i samtlige fag, sammenliknet med 2018, både i Norge og de fleste andre land. Pandemien har blitt trukket fram som den viktigste forklaringen, men OECD mener nå at økt skjermbruk også kan være en årsak.

OECD har gjort et dypdykk i hva Pisa-resultatene fra 2022 viser om sammenhengen mellom 15-åringenes skjermbruk og hvordan de gjør det og har det på skolen.

Ifølge rapportene opplever mange 15-åringer å bli distrahert av telefonen på skolen. Over 30 prosent av de norske elevene i studien svarte at de i hver eller de fleste av matematikktimene blir distrahert av digitale enheter.

På initiativ fra kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), kom det i februar en nasjonal anbefaling om at skoler bør være mobilfrie.

Ifølge Pisa-funnene er mobilforbud det eneste tiltaket som virker å være effektivt for å hindre at elevene distraheres av mobilen.

Tror Pisa-resultater skyldes skjermbruk

Stine Gudmundsen Bergo

Natur og Ungdom frykter aldersgrense på sosiale medier vil hindre unge i å engasjere seg politisk.

Gytis Blaževičius, leder i Natur og Ungdom (NU), frykter konsekvensene høyere aldersgrense på sosiale medier kan ha for ungdomsorganisasjoner.

– Det vil ramme alle hardt, sier han til Klassekampen.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) varslet tidlig i april at de ser på hvordan de kan sette og håndheve aldersgrenser for innlogging på sosiale medier for barn.

70 prosent av befolkningen støtter en 15-årig grense for sosiale medier, viser en meningsmåling Sentio har utført for Klassekampen.

I dag er aldersgrensa for å opprette en profil på sosiale medier 13 år.

– En høyere aldersgrense kan bli en stor utfordring for oss, advarer Blaževičius.

Natur og Ungdom bruker særlig Facebook og Instagram for å nå ut med budskapene sine. En høyere aldersgrense vil kunne hindre dem i å nå ut til de yngste i målgruppa, mener NU-lederen.

– Det ville også hindret medlemmer under grensa i å engasjere seg, sier han.

Å snakke om aldersgrenser er å starte i feil ende.

Skeptisk til aldersgrense

Statens kjøp av giganteiendommen Meraker Brug i 2022 har satt sinnet i kok på høyresida. Høyre, Venstre og Frp mener de 2,65 milliardene staten bladde opp for eiendommen som omfatter 90 prosent av Meråker kommune i Trøndelag, er langt høyere enn det andre interessenter var villige til å betale. De mener også det er kritikkverdig at kjøpet av eiendommen ble ført som en investering og ikke som en vanlig kostnad på statsbudsjettet. Høyres Peter Frølich mener det kun kan gjøres dersom avkastningen er ventet å være like god som Oljefondet.

, Frp og Venstre mener dette er misbruk av skattebetalernes penger, vil nok folk flest tenke at å sikre offentlig eierskap over en av Norges største skog- og utmarksområder er en god investering, uavhengig av kortsiktig årlig avkastning. For selv om Oljefondets kjøp av en eienom bestående av fire kontorbygg i London for 6,1 milliarder kroner i 2014 helt sikkert gir høyere årlig avkastning i form av leieinntekter, bør ikke alltid verdien av offentlig eierskap i felles naturressurser måles i kroner og ører.

vi først snakker om sløsing av skattebetalernes penger, er det verdt å minne om den da høyrestyrte Oslo kommunes salg av sykehusboliger til eiendomsmagnaten Ivar Tollefsen for 200 millioner kroner i 2001. Da Oslo Universitetssykehus og staten kjøpte eiendommen tilbake tjue år senere, måtte de ut med 1,5 milliarder kroner, noe som ga eiendommen en verdistigning på 650 prosent.

Eiendom

Forbrukerrådet og Datatilsynet gir tommel ned til alderssjekk for barn i sosiale medier.

Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket er glad for at regjeringen ønsker å gjøre det tryggere for barn og unge på nett, men er skeptisk til aldersverifisering for å lage profil på sosiale medier.

– Jeg har ingen problemer med å forstå at politikerne leter i verktøykassa etter virkemidler for å gjøre det tryggere på nett for barn og unge. Men aldersverifisering er et såpass inngripende tiltak at vi ikke uten videre kan støtte det, sier Blyverket til Klassekampen.

Statsrådene Kjersti Toppe (Sp) og Kari Nessa Nordtun (Ap) varslet i april at ønsker å se på aldersgrenser for sosiale medier og hvordan de kan håndheves.

70 prosent av befolkningen støtter 15-årsgrense på sosiale medier, ifølge en meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen.

Blyverket er for å diskutere aldersgrenser, men mener en ordning der man må verifisere alderen sin for å opprette en profil på sosiale medier gjennom for eksempel Bank-ID, har for store ulemper.

– Aldersverifiisering utfordrer også andre grunnleggende rettigheter barn har, som retten til deltakelse, ytringsfrihet og informasjonsinnhenting, sier forbrukerdirektøren.

Hun påpeker også at en slik ordning også vil utestenge voksne som ikke får Bank-ID, og frykter at barn og unge vil finne seg andre, og mer utrygge plattformer dersom de blir utestengt av de store.

– Alt dette må vurderes grundig før man innfører et så inngripende tiltak, sier Blyverket.

Vi trenger politikere som tør å forby overvåkings­basert markedsføring.

Forbrukerrådet og Datatilsynet gir tommel ned til alderssjekk

Hvis aldersgrense for sosiale medier blir en realitet, bidrar Bank-ID gjerne med å sjekke brukerne.

De fleste sosiale medier-plattformer har aldersgrense i dag, men disse kan omgås med enkle tastetrykk.

Akkurat nå går debatten om økt aldersgrense. Den forsterker et allerede eksisterende problem: Hvordan sørge for at barn og unge under aldersgrensa ikke får tilgang?

Anders Lande i Bank-ID mener at selskapet enkelt kan lage en metode for aldersverifisering når man oppretter en profil på sosiale medier.

– Vi har allerede over 4000 BankID-brukersteder i privat sektor. Et ekstra brukersted eller to skal vi klare, enten det er Tiktok, Snapchat eller en annen aktør, sier han til Klassekampen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og barne- og familieminister Kjersti Toppe varslet i april at de vil se på om det bør innføres høyere aldersgrenser for sosiale medier.

70 prosent av befolkningen støtter en 15-årsgrense for sosiale medier, viser en meningsmåling tatt opp av Sentio for Klassekampen.

I dag er aldersgrensa for å opprette en profil på sosiale medier 13 år, men grensa er lett å omgå. Derfor ser regjeringen også på hvordan man kan kontrollere at aldersgrenser håndheves.

– Dersom de bestemmer seg for å innføre et krav til sikker aldersverifikasjon på sosiale medier, kan vi absolutt være en del av løsningen, sier Lande i Bank-ID.

Bank-ID bidrar gjerne til sjekk

Anniken C. Mohr

70 prosent av Norges befolkning vil stenge de yngste ute fra Tiktok og andre apper, ifølge vår ferske undersøkelse. 

De tre åttendeklassingene Åse Amundsen Lægreid (14), Wilma Kihle Eberholst (15) og Aurora Glosli Ryan (15) har vært på Snapchat og Tiktok fra de var rundt 12 år.

Ungdommene, som går på Jordal skole i Oslo, mener aldersgrensa bør ligge der den ligger i dag. De får støtte kun fra et mindretall av den voksne befolkningen, viser en ny undersøkelse.

På spørsmålet «bør det være 15-årsgrense for sosiale medier i Norge», svarer 70 prosent «ja». 15 prosent svarer «nei», mens 14 prosent er usikre. Undersøkelsen er tatt opp av Sentio for Klassekampen i slutten av april.

Det er flertall for 15-årsgrense blant alle partienes velgere i undersøkelsen. 83 prosent av Sps velgere svarer at de støtter 15-årsgrense, det samme gjør 77 prosent av Aps velgere. Det er blant Høyres velgere støtta til 15-årsgrense er lavest. Her støtter 64 prosent en slik grense.

I dag er det 13 års aldersgrense for å opprette en profil på sosiale medier, men det er lett å omgå denne grensa. Nesten halvparten av norske 9-åringer bruker sosiale medier, ifølge en undersøkelse gjort av Medietilsynet.

Kjersti Toppe (Sp) og Kari Nessa Nordtun (Ap) er glade for den breie støtta til å innføre strengere aldersgrense for sosiale medier.

At så mange ­støtter en høyere aldersgrense, viser hvor viktig det er at regjeringen tar tak i dette.

Flertall for 15-årsgrense

Siv Johanne Seglem

Bunadsnestor: – Bruk palestinaskjerf!

Kulturhistoriker og draktsyerske Kari-Anne Pedersen draperer et palestinaskjerf over skuldrene på raudtrøyestakken til modell og spesialpedagogikkstudent Jenny Amina Sinkaberg.

– Det blir kanskje litt varmt å ha det som skaut, men hvis du har det slik, synes palestinaskjerfet godt nedover ryggen her, sier Pedersen.

Fram til hun gikk av med pensjon, var hun fagansvarlig og forsker ved drakt- og tekstilsamlingen ved Norsk Folkemuseum. Hun har også brodert bunadsforkleet og skjorta til raudtrøyebunaden prinsesse Ingrid Alexandra fikk i konfirmasjonsgave av kongeparet.

Nå oppfordrer hun til å bruke palestinaskjerfet som bunadstilbehør 17. mai.

Sinkaberg skal være ledsager i barnetoget i Oslo for klassen til dattera sin, og tok kontakt med Pedersen for å høre om hun kunne bruke palestinaskjerfet hun har gått med hver dag det siste halvåret til bunaden.

– «Selvfølgelig kan du det», svarte jeg. Er det noe som er korrekt bruk til bunaden, så er det å markere motstand til folkemord, sier bunadseksperten.

For Sinkaberg har palestinaskjerfet blitt viktig for å vise støtte til befolkningen i Gaza. Hadde hun måttet velge mellom bunad og palestinaskjerf, hadde bunaden blitt hjemme, forteller hun.

– Å se barn bli drept i Gaza er helt forferdelig. Som mor selv tenker jeg at det kunne vært meg. Tenk om det var Oslo som var helt avstengt, uten mat og vann. Vi kan ikke sitte å se på dette uten å gjøre noe. Og det jeg kan gjøre nå, er å vise støtte gjennom å bruke palestinaskjerfet, sier hun.

De som mener bunaden ikke skal være politisk, kjenner ikke historien.

Bruker palestina­skjerf til bunaden

– Oljefondet bør ut av våpenproduksjon, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson for SV, ber regjeringen komme med en tydelig beskjed til NBIM, som forvalter Oljefondet, for å få fortgang i prosessen med å selge seg ut av selskaper som leverer våpen til Israel.

Siden krigen på Gaza brøt ut 7. oktober, har Oljefondet tjent 7,3 milliarder kroner på investeringer i tre selskap som forsyner Israel med våpen, skrev Klassekampen fredag.

Oljefondets etikkråd har tidligere uttalt at de følger med på våpenselskap som leverer våpen til Israel, men at det vil ta mellom tre måneder og ett år før fondet eventuelt selger seg ut av selskapene.

Det er for treigt, mener SV og LO, som etterlyser grep fra regjeringen for å sørge for at Oljefondet ikke investerer i selskap som bidrar til brudd på folkeretten.

Kaski mener Oljefondets etiske retningslinjer bør strammes inn.

– Oljefondet bør ut av våpenproduksjon og selskaper som produserer komponenter til våpen. Erfaring viser at det nesten er umulig å unngå at vi er investert i selskaper som produserer våpen som bidrar til brudd på folkeretten, også gjennom salg til land som ikke er våre allierte, sier Kaski, og viser til at våpen produsert av selskap Oljefondet investerer i, har blitt brukt av Russland i Ukraina.

– Er det ikke dumt å trekke alle investeringer i våpenproduksjon når det er et skrikende behov for våpen og ammunisjon i Ukraina?

Vi må skille mellom Oljefondet og øvrig norsk utenrikspolitikk når vi ser at vi ikke klarer å hindre at vi investerer i selskaper som bidrar til brudd på folkeretten, sier hun.

Vi mener Etikkrådet ikke har tolket retningslinjene strengt nok.

Ber Vedum ta grep

Håvard Yttredal

Staten har tjent milliarder på Gaza-krigen: Oljefondet investerer i selskap som forsyner Israel med våpen

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, har tjent godt på krigen i Gaza. Siden krigen brøt ut 7. oktober, har investeringer i tre selskap som forsyner Israel med våpen, gitt fondet en samlet verdistigning på 7,3 milliarder kroner. Det viser beregninger Klassekampen har gjort.

Fondets samlede investeringer i disse tre selskapene var på 14,5 milliarder kroner 6. oktober og har steget med 50 prosent siden krigen startet.

Beregningen tar utgangspunkt i at Oljefondet ikke har solgt seg opp eller ned i disse selskapene etter årsskiftet.

Dette er de tre selskapene Klassekampen har sett nærmere på:

er verdens sjette største våpenprodusent, som leverer artilleriammunisjon og bomber brukt i Israels angrep på Gazastripa. Selskapet produserer blant annet metallkroppene til MK-84, en bombe på omtrent ett tonn, som lager krater på over 12 meter i diameter. The New York Times skrev i desember at israelske fly ved minst 208 anledninger har sluppet bomber på over 900 kilo over tett befolkede områder sør i Gaza.

6. oktober 2023 var Oljefondets aksjer i General Dynamics verdt 6,8 milliarder kroner. Siden da har verdien økt med 2,1 milliarder kroner, i tillegg til et utbytte på 53 millioner kroner.

er verdens nest største våpenprodusent. Selskapet produserer en rekke våpen som det israelske militæret har brukt i stort omfang mot Gazas sivilbefolkning og infrastruktur. Våpnene er luft-til-bakke-missiler for F-16-fly, klasebomber og «

», en type bomber laget for å penetrere harde mål dypt under bakken før de eksploderer. Både klasebomber og bunker busters rammer sivile uforholdsmessig hardt.

6. oktober 2023 var Oljefondets aksjer i RTX Corp verdt 5,9 milliarder kroner. Siden da har verdien økt med 2,7 milliarder kroner, i tillegg til et utbytte på 106 millioner kroner.

Oljefondet har tjent milliarder på Gaza-krigen

Christopher Olssøn

Zarina pakker ned livet i Oslo. Hun er utvist fra Norge fordi mora løy for 19 år siden.

Kofferter og papp­esker står stablet langs veggene i den lille toromsleiligheten Zarina Saidova og samboeren Joakim Husmo leier på Smestad i Oslo. På mandag er det 13 år siden de to ble kjærester, forteller Saidova på nordlandsdialekt med en svak russisk aksent. Dagen kommer til å bli feiret med blandede følelser.

På bordet foran dem ligger årsaken: Det 16 sider lange vedtaksbrevet fra Utlendingsnemnda (Une), som dumpet ned i postkassa for tre uker siden. Det forteller at Saidova ikke har fått medhold i klaga sin. Hun utvises dermed fra Norge etter å ha bodd her i 19 år, og nektes innreise de neste to årene. Mora er varig utvist. Begge må forlate landet innen 1. mai.

For, som hun og mora selv fortalte til politiet i desember 2022, er ikke etternavnet hennes egentlig Saidova. Og da de kom til Norge i 2005, var det ikke fra det krigsherjede Tsjetsjenia, slik mora fortalte utlendingsmyndighetene. De kom fra Kasakhstan.

Une mener at den da 13-årige jenta ikke kan klandres for de uriktige opplysningene mora ga. Men etter at Saidova ble myndig, har hun i flere søknadsskjemaer krysset av for at opplysningene er riktige. Det mener myndighetene er så alvorlige lovbrudd at hun må ut av landet, på tross av den sterke tilknytningen hun har til Norge gjennom samboeren, venner, nettverk og en kometkarriere som illustratør.

I det siste har hun planlagt en hyttetur med to venninner på Stord, men den får hun ikke vært med på. Samtidig har hun jobbet med en utstilling hun skal ha på Telemark museum i juni. Den rekker hun ikke å gjøre ferdig.

– Å forlate Norge hvor jeg har hele mitt liv, er helt nedbrytende. Jeg føler at jeg blir fratatt identiteten min og sitter ofte med spørsmålet: Hva har jeg egentlig gjort som er så forferdelig at dette landet ikke vil ha meg? sier Saidova.

– To år er lenge når man ikke har valgt det selv.

En uke før utkastelsesdagen hadde Saidova og Husmo et møte med SV. Det siste året har hun vært mye i kontakt med politikere, besøkt Stortinget og også blitt tema i spørretimen der.

Jeg er ikke den første i familien som blir deportert

Bare tre dager igjen

Frida Holsten Gullestad

Norske soldater kan bli dratt med i en Midtøsten-krig, tror professor.

Natt til søndag angrep Iran israelsk territorium. Angrepet var et svar på et angrep på Irans konsulat i Damaskus i Syria 1. april, som tok livet av sju personer.

Statsminister Benjamin Netanyahu har varslet at Israel vil svare på det historiske iranske angrepet. Det kan innebære at konflikten eskalerer.

Professor Jo Jakobsen ved NTNU tror Norge kan bli bedt om å bistå dersom striden utvikler seg til en større militær konflikt.

– I et krigsscenario kan det være at vi i praksis blir halvveis dratt med, men med et begrenset bidrag. For eksempel kan vi bli bedt om å bli med i en marinekoalisjon for å trygge skipstrafikken. Det vanlige er at USA tar lederskap og søker en breiere koalisjon, sier Jakobsen.

Lørdag bordet iranske styrker et skip med tilknytning til Israel nær Hormuzstredet. Sjefen for den iranske revolusjonsgardens marine har uttalt at Iran kan komme til å stenge stredet om de mener det er nødvendig. En stor del av verdens olje fraktes ut til resten av verden gjennom Hormuzstredet.

Dersom USA ber Norge bidra militært for å sikre ­skipstrafikken, tror Jakobsen at norske myndigheter vil si ja.

– Våre sikkerhetsbehov er knyttet til amerikanerne. Det er en politisk beslutning som skal avgjøre om man blir med. Men historisk sett har Norge vanskelig for å si nei, fordi vi er så tett knyttet til USA, sier Jakobsen.

– Vil vi kunne se en gjentakelse av Libya-krigen, hvor norske jagerfly er involvert?

Norge har vanskelig for å si nei, fordi vi er så tett knyttet til USA.

Norge kan bli trukket inn

Tom Henning Bratlie

Utenlandske selskap eier over 400 norske barnehagebygg. Det bør det stilles spørsmål ved, sier Mike Lewis i skatteorganisasjonen Cictar.

Over 400 norske barnehagebygg eies i dag av utenlandske selskaper.

Mike Lewis i den internasjonale skatteorganisasjonen Centre for International Corporate Tax Accountability and Research (Cictar) har sett nærmere på eiendomssalgene til Norges to største barnehagekjeder, Læringsverkstedet og Trygge Barnehager (eier av FUS-barnehagene).

I 2020 og 20201 solgte de henholdsvis 140 og 142 barnehagebygg til den svenske eiendomsgiganten SBB.

– Det er bekymringsfullt at de to største private barnehagekjedene i Norge har gjort dette. Samtidig er det ikke så overraskende, ettersom det er en del av en større internasjonal trend, sier Lewis.

Han er medforfatter av en rapport om disse eiendomssalgene, som Cictar har utgitt i samarbeid med alliansen For Velferdsstaten. Tirsdag la han fram hovedfunnene i rapporten på et åpent møte i Oslo.

– Med full barnehagedekning og sterkt subsidierte barnehagepriser anses Norge for å stå for en slags gullstandard når det gjelder velferdstjenester. Å slippe denne typen markedskrefter inn i velferdstjenestene setter det i fare, sier han.

Trenden Lewis snakker om, dreier seg om at bygninger med ulike former for offentlig finansierte velferdstjenesteytere som leietakere har blitt interessante investeringsmuligheter for store internasjonale investeringsfond. Ifølge Lewis er det spesielt den lave risikoen som gjør slike investeringer attraktive.

Ida Søraunet Wangberg

Artikler

Å pålegge turistene å være med på å betale for å ta vare på naturen skulle virkelig bare mangle.

2024 ble aldri som Jonas Gahr Støre ønsket seg. Heller ikke som han spådde.

Duket for klassekamp

Splid i LO om Støre

30 år siden Norge sa nei til EU – hva sier folk i dag?

Feil medisin

Usosialt budsjett

Oppskrift på økt ulikhet

Striden om barnehagene

Siden den borgerlige jernbanereformen har togtilbudet blitt dyrere og dårligere.

OECD tror de dårlige skoleresultatene til norske elever skyldes for mye skjermbruk i skoletida.

Skeptisk til aldersgrense

Eiendom

Forbrukerrådet og Datatilsynet gir tommel ned til alderssjekk for barn i sosiale medier.

Hvis aldersgrense for sosiale medier blir en realitet, bidrar Bank-ID gjerne med å sjekke brukerne.

Flertall for 15-årsgrense

Bunadsnestor: – Bruk palestinaskjerf!

– Oljefondet bør ut av våpenproduksjon, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

Staten har tjent milliarder på Gaza-krigen: Oljefondet investerer i selskap som forsyner Israel med våpen

Bare tre dager igjen

Norske soldater kan bli dratt med i en Midtøsten-krig, tror professor.

Utenlandske selskap eier over 400 norske barnehagebygg. Det bør det stilles spørsmål ved, sier Mike Lewis i skatteorganisasjonen Cictar.

Barndom

Ap-topp åpner for å anerkjenne Palestina «så raskt som mulig»

Jussprofessor: Vesten må kreve at Israel følger folkeretten

LO om toppsjefenes lønninger: «perverst»

Mette Nord sier nei til pliktår: – Arbeidet til fagarbeidere nedvurderes

Å pålegge turistene å være med på å betale for å ta vare på naturen skulle virkelig bare mangle.

2024 ble aldri som Jonas Gahr Støre ønsket seg. Heller ikke som han spådde.

Duket for klassekamp

Splid i LO om Støre

30 år siden Norge sa nei til EU – hva sier folk i dag?

Feil medisin

Usosialt budsjett

Oppskrift på økt ulikhet

Striden om barne­ha­gene

Siden den borgerlige jernbane­re­formen har togtil­budet blitt dyrere og dårligere.

OECD tror de dårlige skole­re­sul­ta­tene til norske elever skyldes for mye skjermbruk i skoletida.

Skeptisk til alders­grense

Eiendom

Forbru­ker­rådet og Datatil­synet gir tommel ned til al­ders­sjekk for barn i sosiale medier.

Hvis alders­grense for sosiale medier blir en realitet, bidrar Bank-ID gjerne med å sjekke brukerne.

Flertall for 15-årsgrense

Bu­nadsnes­tor: – Bruk pale­stina­skjerf!

– Oljefondet bør ut av våpen­pro­duk­sjon, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

Staten har tjent milliarder på Gaza-krigen: Oljefondet investerer i selskap som forsyner Israel med våpen

Bare tre dager igjen

Norske soldater kan bli dratt med i en Midtøsten-krig, tror professor.

Uten­lands­ke selskap eier over 400 norske barne­hage­bygg. Det bør det stilles spørsmål ved, sier Mike Lewis i skatte­or­ga­ni­sa­sjonen Cictar.

Barndom

Ap-topp åpner for å anerkjenne Palestina «så raskt som mulig»

Jusspro­fessor: Vesten må kreve at Israel følger folke­ret­ten

LO om toppsje­fenes lønninger: «perverst»

Mette Nord sier nei til pliktår: – Arbeidet til fagar­bei­dere nedvur­deres

Striden om barnehagene

Siden den borgerlige jernbanereformen har togtilbudet blitt dyrere og dårligere.

OECD tror de dårlige skoleresultatene til norske elever skyldes for mye skjermbruk i skoletida.

Skeptisk til aldersgrense

Forbrukerrådet og Datatilsynet gir tommel ned til alderssjekk for barn i sosiale medier.

Hvis aldersgrense for sosiale medier blir en realitet, bidrar Bank-ID gjerne med å sjekke brukerne.

Bunadsnestor: – Bruk palestinaskjerf!

– Oljefondet bør ut av våpenproduksjon, sier Kari Elisabeth Kaski (SV).

Utenlandske selskap eier over 400 norske barnehagebygg. Det bør det stilles spørsmål ved, sier Mike Lewis i skatteorganisasjonen Cictar.

Jussprofessor: Vesten må kreve at Israel følger folkeretten

LO om toppsjefenes lønninger: «perverst»

Mette Nord sier nei til pliktår: – Arbeidet til fagarbeidere nedvurderes