Ida Søraunet Wangberg
Artikler
Ali Esbati tror USA og Israels angrep setter kampen for frihet og demokrati i Iran tilbake
Behovet for nødhjelp i Iran er prekært, ifølge norsk-iranske Solmaz Refling. Hun etterlyser hjelp fra norske myndigheter.
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk mener Israel og USA har gjort verden en stor tjeneste ved å gå til krig mot Iran.
Åpner for mer lek i Osloskolen
Oslo-elevene har 238 ekstra timer i norsk, matte og naturfag. Nå åpner Høyres skolebyråd for at timene kan brukes på noe annet.
Oslo går med milliardoverskudd, men finansbyråd Hallstein Bjercke (V) mener det fortsatt må kuttes stort i byens velferdstjenester.
Stortingsrepresentant for Høyre Tage Pettersen mener det er prinsipielt riktig å innføre et lobbyregister, men partikollega Anna Molberg sier tvert nei.
Prislappen på OL i Italia kan bli over 60 milliarder kroner. Flere partier vil ha vinter-OL til Norge, men forsker advarer mot å tro at det tilfører noe mer enn en folkefest.
– Jeg frykter ikke et sånt register
AUF-leder Gaute Skjervø ber partikollegaene i Arbeiderpartiet si ja til lobbyregister på Stortinget.
Løfter
Fra 1. juli dobles husleia for omsorgsboligen til Kåre Lindeland, selv om han for et halvt år siden ble lovt at økningen skulle skje gradvis og over lengre tid.
Sentralbanksjefen vet ikke hva som skjer med norsk økonomi hvis KI-bobla sprekker. Norges Bank har nemlig ikke undersøkt.
Elevene i Oslo kan få kortere skoledag
Frp har støttet de 238 ekstra skoletimene Oslo pålegger elevene i barneskolen. Nå åpner de for å snu og kan sikre flertall for å fjerne de ekstra timene.
Lokalt
Rekordmange påmeldte til 8. mars-møte: – Vi har god takhøyde
Andre tar Coop til retten – saken kan endre norsk arbeidsliv
Advarer mot å fjerne regler
Foreldreopprøret tror mangelen på ansatte i barnehagene blir enda større om man endrer reglene.
I barnehagene kan det ikke være mer enn seks treåringer per ansatt. Alle slike regler ryker dersom Høyres Nikolai Astrup får det som han vil.
Oslos effektiviseringsråd vil gi elevene kortere skoledag. Uaktuelt, svarer skolebyråden.
Karen Gabumpa Alegre frykter for jobben sin når Oslo kommune tar fram sparekniven
Bedre før
Psykologiprofessor Johannes Hatfield ba 812 norske lærere om å sammenlikne dagens elever med elever de hadde for 20 år siden. Forskjellene er store, er de fleste lærerne enige om. De mener dagens elever har dårligere akademiske evner, mindre motivasjon, mindre utholdenhet og dårligere konsentrasjon. Lærerne rapporterte også om mer aggressiv atferd, manglende evne til å regulere følelser og problemer med å respektere autoriteter. Hatfield mener svarene fra lærerne ikke bare handler om at alle mener ting var bedre før, men at de skyldes store samfunnsendringer de siste 20 årene, særlig knytta til digital utvikling og internett. Han peker på tre forklaringer i et intervju med forskning.no: Økt skjermbruk, mer ettergivende foreldre og en skolepolitikk som undergraver lærernes autonomi. Det er lett å nikke gjenkjennende til lærernes refleksjoner, for det er mye som tyder på at den oppvoksende generasjonen har fått et visst preg av kombinasjonen lett tilgjengelig digital underholdning og foreldre som ikke klarer å si nei. Bare se på reaksjonen fra VG-kommentator Astrid Meland på Helsedirektoratets nye skjermråd.
Forsker Elise Farstad Djupedal tror mange kommuner vil bruke mindre på skole om de slipper å følge maksgrensa for antall elever per lærer.
Mens Utdanningsforbundet hardnakket forsvarer dagens krav til lærertetthet på hver skole, går Fagforbundet inn for å flytte den til kommunenivå. Det kan gi 850 færre lærere i skolen.
Krav til bemanning kan bli tema når kommunekommisjonen legger fram sine anbefalinger. Fagforbundet-leder Helene Skeibrok åpner for å gi kommunene mer fleksibilitet.
Barbie
Da forskere fra NTNU skulle observere hvordan nye vennskap ble til i en førsteklasse, fikk de en litt ubehagelig overraskelse, skriver NRK. For da skolen kjøpte inn barbiedokker med mørkere hud og andre kroppsfasonger enn den opprinnelige, som i virkelighetens verden ville hatt en BMI innafor kriteriet for anoreksi, som et tiltak for å fremme mangfold, ble resultatet annerledes enn ventet. Mens barna til vanlig lekte på tvers av hudfarge, oppsto det i frileken med barbiedokkene et tydelig mønster der de lyse, slanke barbiene med blondt hår ble de mest populære å leke med. Dokkene med mørk hud ble kalt stygge og fikk skurkeroller i leken, mens de større barbiedokkene ville stort sett ingen leke med. At barn påvirkes av idealer og holdninger fra voksenverden og kulturen som omgir oss, er kanskje ikke så overraskende. Det er likevel interessant hvordan studien beskriver at det var introduksjonen av disse barbiedokkene som førte til at disse holdningene kom til uttrykk i leken. Funnene i en britisk studie fra 2021 tyder også på at barbiedokkene i seg selv påvirker dem som leker med dem.
Men røde partier i Norge og Danmark vil ha dem ut.
Eksil-venezuelaner Ruth Armas Normann (32) er håpefull, men bekymret etter USAs angrep på hjemlandet.