Ida Søraunet Wangberg

Det europeiske fotballforbundet Uefa har, helt på sin plass, samlet seg i protest mot Fifa-president Gianni Infantinos kontroversielle forslag om å selge deler av fotball-VM til private investorer. Infantinos plan er å selge 20 prosent av et selskap som skal eie rettighetene til fotball-VM til investeringsfondet til Joshua Kushner, broren til Donald Trumps svigersønn, og andre investorer.

 er Fifa-rådgiver Carlos Cordeiro, som har sagt opp i protest. Han har selv vært med Infantino i møter med Trump, og mener avtalen er en dårlig deal for fotballen. Fifa har ikke noe behov for privat kapital, med flere milliarder dollar på konto og ingen gjeld, påpeker Cordeiro. Til gjengjeld kan avtalen bli svært lukrativ for Trumps utvidede familie, og ikke minst for Infantino selv, som ventes å kunne øke årslønna si til rundt 620 millioner norske kroner dersom han blir leder for det nye selskapet.

detden norske fotballpresidenten Lise Klaveness har kalt en form for utpressing for å få flertall for forslaget blant Fifas 211 medlemsforbund. Støtter de forslaget innen 19, september, kan de få opptil 385 millioner norske kroner. Heldigvis har så langt ingen av Uefas medlemsland latt seg forføre av Infantinos løfter, men heller gått sammen om å true med å boikotte fotball-VM dersom Fifa går videre med planene. La oss håpe det kan inspirere til felles kamp mot korrupsjon og maktmisbruk også utenfor fotballbanen.

Boikott

#fff

#000

Ridvan Ademi fikk problemer med å betale regninger etter at sjefen hans bestred sykmeldinga hans.

Han fikk en slitasjeskade i armen etter lange arbeidsdager som maler, men sjefen mente han likevel kunne jobbe, på tross av legens anbefalinger. Dermed stoppet sykelønnsutbetalingene fram til Nav hadde behandlet saken.

Antallet bestridte sykmeldinger registrert hos Nav er doblet de siste årene, fra under tusen i 2020 til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

Arbeidsminister Kjersti Stenseng ser foreløpig ingen grunn til å endre reglene.

– Muligheten til å bestride sykmeldinger er en sikkerhetsventil arbeidsgivere bør ha. Det er viktig for å sikre at sykelønna går til dem som faktisk er sjuke. I de aller fleste tilfeller gjør de det, men i noen tilfeller er det grunn til å bestride en sykmelding, sier Ap-politikeren.

Hun påpeker at tall og anslag fra Nav viser at arbeids­giver får medhold i et stort flertall av sakene.

LO er bekymret for økningen, og vil frata arbeidsgivere muligheten til å stoppe sykepengene når de bestrider en sykmelding.

Vi trenger en sykelønnsordning med gode kontroll­mekanismer.

Mener sjefer bør kunne bestride sykmeldinger

Da mora til Ridvan Ademi lå for døden med alvorlig kreft, satt han sammen med henne på sykehuset dag og natt. Han fikk ikke sove, klarte ikke å konsentrere seg og ble sykmeldt av legen.

bestred sjefen hans sykmeldinga fordi han mente han likevel kunne jobbe

. Nav nektet å gi han sykelønn, fordi de mente det ikke var godt nok bevist i legens journalnotater at Ademi ble syk av situasjonen.

Da Olaug Bollestad var KrF-leder, ble hun selv sykmeldt etter at mannen hennes fikk hjerneblødning. Summen av jobben som partileder og oppgavene som pårørende ble for mye, og Bollestad sluttet å sove og spise. Til slutt svimte hun av.

– Det er ingen arbeidstidsregler som gjelder for pårørende. Du kan gå åtte timer på jobben, så går du hjem og så har du kanskje full jobb hjemme i tillegg, fordi du er pårørende til en som er dødssyk, sier hun til Klassekampen.

Bollestad mener man ikke skal behøve å bli sykmeldt for å kunne håndtere det å være pårørende med store omsorgsoppgaver.

– Det burde være en annen ordning for det. Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at du ikke klarer å gå i hundre prosent jobb og samtidig pleie folk som blir dårligere og dårligere. Du blir preget, både psykisk og fysisk. Sorg og tap er ikke sykdom, men får du ikke sove, går det utover den fysiske helsa også, sier Bollestad.

Den tidligere KrF-lederen frykter flere kan bli syke av presset de står i, om det ikke legges bedre til rette for pårørende.

I dag har alle rett til velferdspermisjon på inntil 10 dager hvert år for å gi nødvendig omsorg til nær familie. Det er arbeidsgiver som avgjør om permisjonen blir gitt med eller uten lønn.

Ønsker nye regler for pårørende

Anniken C. Mohr

Som advokat i Fagforbundet, som organiserer rundt 200.000 medlemmer i kommunal sektor, har Anne-Gry Rønning-Aaby hatt flere saker om bestridelse av sykmelding på sitt bord de siste årene.

Hun har inntrykk av at denne praksisen har spredd seg nærmest som en farsott blant en del arbeidsgivere, og samme morgen fikk hun en ny sak med enda en kommune, forteller hun.

– Problemet er at arbeidstakere som er for syke til å være i arbeid, plutselig blir stående helt uten lønn. For noen oppleves dette så alvorlig at det er høy risiko for liv og helse, sier Rønning-Aaby.

bygningsarbeideren Ridvan Ademi, som fikk problemer med å betale regninger da arbeidsgiveren bestred sykmeldingen hans

Forbundsadvokaten er kritisk til at arbeidsgivere bestrider sykmeldinger uten at det er forankret i en medisinsk vurdering.

– Om det hadde vært begrunnet i en uttalelse fra en lege, hadde det vært noe annet. Nå er det nærmest som at man stikker fingeren opp i lufta og sier «nei, vi tror ikke på at du er sjuk».

Ansatte i kommunal sektor er sikret lønn under sykdom gjennom bestemmelser i tariffavtalen. Fagforbundet og LO mener derfor at kommunene ikke kan stoppe utbetalingene av sykelønn, selv om de bestrider sykmeldinga. Det mener de gjelder også om arbeidsgiver får medhold fra Nav, så lenge den ansatte har legeerklæring.

– Tariffbestemmelsene har etter vår mening ikke noen direkte kopling til folketrygdas regler når det gjelder retten til sykelønn, og dermed skal heller ikke Navs behandling ha betydning, sier Rønning-Aaby.

Som sykmeldt arbeidstaker må man kunne stole på legens vurdering.

LO vil tvinge kommuner til å betale sykelønn

Maria Høy Hansen

Første nestleder i LO Henriette Jevnaker ser med bekymring på at antallet bestridelser av sykmeldinger har økt de siste årene.

Mens under tusen sykmeldinger ble avvist av den sykmeldtes arbeidsgiver i 2020, er antallet doblet til 2052 i fjor, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

– Det organiserte arbeidslivet bygger på et tillitsfullt forhold mellom partene i arbeidslivet. Dette er et symptom på det motsatte, sier Jevnaker.

 som etter lange arbeidsdager ble sykmeldt med en slitasjeskade i armen. Sjefen bestred sykmeldinga fordi han mente det var mulig for Ademi å jobbe, på tvers av legens anbefaling.

Dermed stoppet han Ademis sykelønn fram til Nav hadde behandlet saken, og Ademi fikk problemer med å betale regninger.

LO-nestlederen mener arbeidsgivere må ha tillit til helsevesenet.

– Når legen sier at dette mennesket er for sjukt til å gå på jobb, må vi ha tillit til den vurderingen, og sørge for at vedkommende får tid og rom til å bli frisk. Ingen blir friskere av å bli fattige, og det er det folk fort blir når de ikke får utbetalt sykepenger, sier hun.

Nylig ba Stortinget regjeringen om en kartlegging av omfanget av bestridte sykmeldinger, og hvilke bransjer det er vanligst i, med mål om å hindre misbruk.

Det kan ikke lønne seg for en arbeids­giver å misbruke systemet.

LO vil nekte sjefen å stoppe sykelønn

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

På Caritas sitt ressurssenter i Oslo gir advokatfullmektig Maria Hindahl juridisk rådgivning og bistand til innvandrere som trenger det.

Siden hun begynte der i 2023, har saker der arbeidsgivere avviser sykmeldinger blitt stadig mer vanlig blant henvendelsene de får.

– Vi opplever en økning i henvendelser om dette de siste årene, og har særlig hatt flere saker innen hotell og restaurant, sier Hindahl.

Hun forteller at de også hører om bestridelser av sykmeldinger innen bransjer som reinhold, transport og bygg.

 Ridvan Ademi, som ble sykmeldt etter å ha fått en slitasjeskade i armen etter lange dager i malerjobben

. Sjefen bestred sykmeldingen hans, og han måtte vente lenge på sykepenger fra Nav.

Antallet bestridte sykmeldinger er doblet de siste årene, viser nye tall Klassekampen har innhentet fra Nav.

Nav opplyser om at de ser flest bestridelser innen bygg og anlegg og bemanningsbransjen.

Hindahl forteller at folk de har bistått har endt opp med å måtte søke sosialhjelp når sykepengeutbetalingene har uteblitt.

Det går hardest utover de mest sårbare.

– Noen arbeidsgivere misbruker tillit aktivt

Brage Arctander Dingsøyr

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Statsminister Jonas Gahr Støre hyllet den franske økonomen Thomas Piketty da han satte ulikhet på dagsordenen internasjonalt med bestselgeren «Kapitalen i det 21. århundre».

Støre besøkte Piketty i Paris og deltok i samtale med stjerneøkonomen under lanseringen av den norske oversettelsen av boka i Universitets aula i 2014, i regi av Tankesmien Agenda.

Nå har Piketty et tydelig budskap til Støre, som forbereder seg på å inngå et bredt skatteforlik på Stortinget.

Det ligger an til at skatteforliket vil innebære store kutt i formuesskatten, som ikke vil dekkes inn gjennom annen beskatning av landets rikeste. Det kommer fram av lekkasjer fra skattekommisjonen, som skal utforme forslaget som skal ligge til grunn forliket.

«Det vil være et stort historisk feilgrep», skriver Piketty i en e-post til Klassekampen.

Piketty mener kutt i formuesskatten er helt feil vei å gå for å møte utfordringene verden står overfor.

«Vi må be dem med de største formuene om å bidra mer, ikke mindre», skriver den franske stjerneøkonomen, og avslutter setningen med et utropstegn.

Piketty er i dag direktør ved forskningsnettverket World Inequality Lab, og viser til nettverkets nye «Global Justice Report», som viser hvordan man kan få til klimaomstilling og velferd for alle fram mot 2100. For å få til det er vi helt avhengig av en drastisk reduksjon i ulikhet, viser rapporten.

 Vi må be de med de største formuene om å bidra mer, ikke ­mindre.

Piketty om kutt i norsk formuesskatt: – Et historisk feilgrep

Christopher Olssøn

Ridvan Ademi ble sykemeldt av fastlegen etter å ha fått en belastningsskade i armen som følge av lange dager på jobb som maler. Sjefen avviste sykemeldingene hans, på tross av erklæring fra legen om at han burde ha 100 prosent hvile for å ikke forverre skaden.

Torgeir Hoff Skavøy, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) – den største gruppa i Legeforeningen – vil ikke kommentere enkeltsaker, men mener terskelen for å bestride en sykemelding burde være høy.

– Dette er et virkemiddel som bare bør brukes helt unntaksvis, sier Skavøy.

Som fastlege har han selv opplevd at arbeidsgivere har bestridt sykemeldinger han har skrevet.

– Det kan få store konsekvenser for den sykmeldte. Utbetalingene stopper opp, og saksbehandlingstida hos Nav kan være ganske lang. I verste fall kan den sykmeldte få problemer med å betale regninger, sier han.

Skavøy mener det bør det sitte langt inne hos arbeidsgiver å overprøve legens vurdering.

– Arbeidsgiver har ikke fullt innblikk i pasientens sykdomsbilde og skal heller ikke ha det, sier han.

Sjefen til Ademi mente han ikke trengte å være 100 prosent sykemeldt, men at han kunne jobbe gradert eller med tilrettelagte oppgaver, trass i legens anbefaling.

Arbeidsgiver har ikke fullt innblikk i pasientens sykdomsbilde.

Ber sjefer ha tillit til legene

Med fare for å avsløre at jeg har kommet bitte litt seint til festen, må jeg si at en av flere gledelige overraskelser ved å se Norges første kamp i VM var flere dobbeltnavn på draktene. Både Kristoffer Vassbakk Ajer, David Møller Wolfe og Erling Braut Haaland har valgt å legge til mellomnavnet sitt på ryggen. Riktignok i en rune-font med litt lav lesbarhet, men den debatten skal vi ikke begi oss inn på her.

verdens kanskje mest likestilte land ligger mødres navn lagelig til for hogg, fordi det vanligvis ender opp som det noe ubetydelige mellomnavnet, dersom det blir videreført i det hele tatt. Særlig om ett av navnene, eller begge (som noen av oss er velsignet med), er lange. Og særlig når det skal bygges merkevare og navnet skal bli lett å huske. Og selv om de fleste mødre antakeligvis later som det ikke betyr så mye at navnet deres forsvinner helt fra avkommets identitet, gjør det nok for mange det, innerst inne.

noe veldig fint og rørende med den lille, stille gesten fra landslagsspillerne til mødrene deres. Riktig nok har Kristoffer Vassbakk Ajer begrunnet valget om å sette mellomnavnet på trøya med at han ønsket å hedre morfaren sin, noe som er fint i seg selv. Samtidig er det all grunn til å tro at resultatet, om ikke annet, også er en stolt og fornøyd mor på tribunen eller foran tv-en i ukene framover.

Mors­navn

Som maler i byggebransjen har Ridvan Ademi opplevd at 

arbeidsgiver har forsøkt å overprøve fastlegen hans ved å bestride sykemeldinger to ganger

Nye tall fra Nav viser en dobling i antall bestridte sykemeldinger siden 2020. Bransjene de ser flest saker i, er i bygg og anlegg og bemanning.

Harald Braathen er leder i Bygningsarbeidernes fagforening i Oslo, som er en del av Fellesforbundet. Han sier de får mange henvendelser om bestridelse av sykmelding, og han tror i tillegg at mange saker aldri når verken deres eller Navs bord.

– Jeg tror det er store mørketall fordi folk ikke tør å si ifra. Det er nok en del som bare godtar at det er sånn, og frykter at om de prøver seg på noe, så ryker jobben også, sier han.

Nav registrerte i fjor rundt 2000 bestridelser av sykemeldinger. Men resultater fra YS Arbeidslivsbarometer kan tyde på at omfanget er større.

I undersøkelsen for 2025, der 2800 respondenter har svart, oppgir 8 prosent at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt en sykmelding fra lege de siste 12 månedene. Blant dem som har hatt sykefravær på over sju dager det siste året, svarer 17 prosent at arbeidsgiver har tvilt på sykmeldingen.

Tar man bort de som svarer at dette ikke er relevant, oppgir 22 prosent av 136 respondenter innen bygg og anlegg at arbeidsgiver har stilt spørsmål ved eller bestridt sykmelding det siste året.

Når arbeidsgiver bestrider en sykmelding, ser Nav på det som et forhold mellom arbeidsgiver og den ansatte fram til den ansatte eventuelt søker Nav om forskuttering av sykepenger.

Folk er redde for at det kan føre til represalier.

Frykter store mørketall

Sykepengene Ridvan får fra Nav, ligger langt under lovlig minstelønn

Klassekampen har tidligere skrevet om Ridvan Ademi, som har 

fått sykemeldinger bestridt av arbeidsgiver to ganger

. Han er fremdeles 100 prosent sykmeldt og får nå sykepenger utbetalt av Nav.

Men måten Nav beregner sykepengene på, gjør at han taper rundt 8000 kroner i måneden før skatt sammenliknet med lønna dersom han hadde vært frisk nok til å jobbe.

– Hadde det ikke vært for konas inntekt, hadde vi ikke hatt penger til mat, sier han.

Årsaken til den lave betalingen er at Nav ikke tror lønna arbeidsgiver har innberettet for de siste tre månedene er hans reelle lønn. Det lokale Nav-kontoret har fulgt en regel om at de skal bruke skjønn når innrapportert lønn er mer enn 25 prosent høyere enn årsinntekt året før.

Lønna Ademi har hatt de siste tre månedene før han ble syk, tilsvarer en årslønn på 643.000 kroner. Det er betydelig høyere enn den samla årsinntekten hans i fjor på 445.400 kroner. Men når Nav skal skjønnsberegne sykepengene hans, tar de kun utgangspunkt i den samlede årsinntekten han hadde i fjor.

Dermed betaler de han sykepenger som tilsvarer en timelønn på 214 kroner, langt under lovlig minstelønn i byggebransjen. Der er allmenngjort tariff 249 kroner timen for ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring, som Ademi har.

Årsaken til den store forskjellen mellom de siste månedslønnene og fjorårets lønn har Ademi forsøkt å forklare for Nav, forteller han. Hovedsakelig handler det om at han fikk en betydelig lønnsøkning i september i fjor, da timelønna hans gikk opp fra 230 til 260 kroner. Dette kommer tydelig fram av Ademis lønnsslipper, som Klassekampen har sett.

Får under minstelønn fra Nav

«Sykemelding avvist»

Høsten 2025 jobbet Ridvan Ademi mye. Han malte kommunale bygg i Oslo og Hønefoss, og kontorene til statlige Norges vassdrags- og energidirektorat.

Ademi har en full stilling med arbeidstid på 40 timer i uka. I oktober, november og desember 2025 jobbet han over 30 timer ekstra hver måned, ifølge lønnsslipper og timeregistrering Klassekampen har sett.

Før jul begynte han å få smerter i høyre arm og skulder. Han tenkte det kom til å gå over, men da han kom tilbake på jobb etter juleferien, var smertene fortsatt der, forteller han.

Ademi varslet sin nærmeste leder og oppsøkte fastlegen. Han ble sendt til en ekspert på muskel- og skjelettplager, og 100 prosent sykmeldt i nesten fire uker.

Før to uker var gått, fikk han en e-post fra sjefen med tittelen «Avvist sykemelding».

Arbeidsgiveren mente at han kunne gjøre andre arbeidsoppgaver mens han var sykmeldt fra sine vanlige oppgaver som maler.

Flere måneder seinere er Ademi fremdeles sykmeldt, og har fått medhold fra Nav i at han har rett på sykepenger. Men på grunn av bestridelsen har det tatt lang tid å få pengene, og han har slitt med å betale regninger i tide.

Stadig flere opplever at arbeidsgiver bestrider sykemeldingen deres. I 2020 oppga Nav til NRK at de registrerte under tusen saker i året. Etter det er antallet bestridelser doblet, til 2052 i fjor, viser tall Klassekampen har fått fra Nav.

Vanligst er det i bygg- og anleggsbransjen og blant bemannings- og vikarbyråer.

Ridvan ble ikke trodd av sjefen

Pernille Ekornrud Grøndal

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk 

Unge kristenkonservative står denne helga i spissen når Ja til livet-aksjonen mot selvbestemt abort gjenopplives, 40 år etter aksjonens storhetstid.

Skoleelevene Sofie Pedersen (18) og Eli Anzhelika Stamnesfet (19) ser på retten til selvbestemt abort som noe helt selvsagt, og de er skeptiske til aksjonen.

– Jeg er kristen, men jeg er for selvbestemt abort. Jeg respekterer at andre kan ha en annen mening, men jeg synes ikke at religion rettferdiggjør å innskrenke andres rettigheter over egen kropp, sier Stamnesfet.

Tall fra valgundersøkelsene viser at de ikke er aleine. Rundt 80 prosent av befolkningen er for selvbestemt abort, og støtta har økt de siste årene.

Sofie Pedersen sier hun tidlig ble bevisst på at kvinner bør ha rett til å bestemme over egen kropp.

– Jeg synes det er ulogisk at andre, for eksempel menn eller personer i maktposisjoner, skal kontrollere kvinners kropp ved å innskrenke retten til selvbestemt abort, sier hun.

Begge har fulgt med på abortdebatten de siste årene, og særlig utviklingen i USA.

– Når flere stater i USA har valgt å avskaffe retten til selvbestemt abort eller innskrenke den, setter det folk i veldig farlige posisjoner, sier Stamnesfet.

Ingen tegn til at folk vil ha ny abortkamp

Sol Simona Nag

Tom Henning Bratlie

Nytt liv for abortkampen

For omtrent 40 år siden helte presten Børre Knudsen et fat med saueblod over seg selv utenfor Stortinget i en aksjon mot selvbestemt abort.

På lørdag gjør «Ja til livet»-aksjonen comeback med en ny markering utenfor Stortinget. Der aksjonen for 40 år siden ble ledet av middelaldrende menn, frontes lørdagens aksjon av en ny generasjon unge kristenkonservative, mange av dem kvinner.

Rania Louhibi (25) er en av flere som skal holde appell under markeringen.

– Jeg ser en problematisk normalisering av abort i samfunnet, hvor de som er for fri abort, ikke har et prinsipielt verdigrunnlag bak meningen sin, sier hun.

Da hun selv ble uplanlagt gravid som 21-åring, opplevde hun at vennene hennes var uforstående til at hun ville beholde barnet.

– Min livssituasjon kunne ikke påvirke mitt barns rett til å leve. Abort kan ikke være et verktøy for selvrealisering og bør sees på som et stort etisk dilemma, sier Louhibi.

Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti Joel Ystebø (24) deler oppfatningen om at abort i dag er for normalisert. Han skal også holde appell under lørdagens «Marsj for livet».

Det skal også leder av KrFs ungdomsparti, Ingrid Olina Hovland (21), som i fjor høst skapte debatt da hun sa at hun ikke ville tatt abort selv dersom hun hadde blitt utsatt for voldtekt.

I enkelte kretser snakkes det om abort som om det var en enkel paracet.

Maner til ny abortkamp

Den nye danske sentrum-venstreregjeringen har lagt fram en regjeringsplattform som likner «det mest vanvittige sammenstøt mellom ny sosialisme og gammel nyliberalisme», ifølge Rune Lykkeberg, sjefredaktør i den danske avisa Information. For mens regjeringen skal kutte skatt for høytlønte, aksjeeiere og selskaper med den ene hånda, lover den mer velferd og økt skatt for de rikeste med den andre.

 bare økt pensjon for sliterne, gratis tannhelse innen 2035, store kutt i matmoms og gratis kollektivtransport for alle under 22 år. Den øker også arveskatten til 30 prosent for arvebeløp over 10 millioner kroner og innfører et tak på rentefradraget, noe som har virket helt utenkelig å røre i norsk politikk. Det skal også utredes en ny boligbeskatning, som kan ende med at det innføres en ny gevinstbeskatning av bolig. Samtidig skal det satses på massiv boligbygging, der en stor andel skal være i såkalt allmenn boligsektor.

 bestående av Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre og Moderaterne, sikrer flertall gjennom støtte fra Enhedslisten og Alternativet. Det har satt sitt preg på regjeringsplattformen, der alle partier later til å ha fått gjennomslag for sine hjertesaker. Selv om resultatet kan virke noe ideologisk sprikende, kan utfallet bli velferds- og skatteendringer som kan være vanskelig å rulle tilbake seinere. Så vil det vise seg om noen her hjemme vil la seg inspirere.

Sprikende

Dette intervjuet er basert på en misforståelse. For tredje gang har Naemy Trandum Aasen noe ufrivillig blitt en talende stemme for en ellers lavmælt yrkesgruppe.

I ledelsen i Norsk Arbeidsmandsforbund oppdaget de raskt at hun var god til å formulere seg. Derfor var det Aasen som ble sendt journalistenes vei når de ville snakke med noen som jobbet i et lavlønnsyrke.

Under storstreiken i 2023 fikk hun beskjed om at noen fra FriFagbevegelse skulle ringe, forteller hun. Da det ringte en journalist, la hun ut om det hun hadde på hjertet. Det var først et godt stykke ut i samtalen at hun skjønte at hun hadde sagt ja til å stille opp på NRK Debatten.

Like etter venta hun på en telefon fra LO Media, men telefonen som først kom, endte med at VG kom på besøk til familien hjemme i Kongsberg.

Og nå har det altså skjedd en gang til. Da Klassekampen ringte, var Aasen på en streikemarkering. Hun sto midt i solsteika blant hundre anleggsarbeidere og reinholdere.

– Så da var jeg jo helt sikker på at det kun var streik det skulle handle om. Så jeg bare: Ja, ja, det går fint. Og så var det sånn: Fader, det var et portrettintervju. Det var ikke det jeg trodde jeg sa ja til.

For selv om Naemy Trandum Aasen synes det er ubehagelig å stille opp, er det ikke mer ubehagelig enn å trekke seg fra noe hun allerede har sagt ja til.

også en som gjerne hever stemmen. «Jeg er møkk lei av at vi skal være på B-laget», sa hun fra talerstolen under en streikemarkering på Youngstorget for noen uker siden.

Jeg fikk litt lengre tid på prøver, men jeg trengte ikke en time ekstra på å synes at dette var dritt

Kaptein på B-laget

Frida Holsten Gullestad

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Ivar Friheim er en av få nordmenn som har vært ansatt i den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Der jobber han med etterforskning av digitale spor, som sikring og analyse av mobiltelefoner og datamaskiner, og dekryptering og gjenskaping av slettede meldinger.

Mens han har jobbet der, har amerikanske sanksjoner mot dommere og andre ansatte ved domstolen satt et annet aspekt ved vårt digitale liv på dagsordenen: avhengigheten av de amerikanske teknologiselskapene.

I februar 2025 ble ICCs sjefaktor Karim Khan ilagt sanksjoner av USA. Det skjedde etter at han ba retten utstede arrestordre mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant.

USA har seinere ilagt sanksjoner mot ti andre personer i ICCs aktorat og dommerstab.

Dermed nektes de innreise til USA, og eiendelene deres der fryses. Men sanksjonene forbyr også amerikanske selskaper fra å ha noe med dem å gjøre. Det har ført til at kredittkortene deres har blitt kansellert umiddelbart, og at kontoer hos Apple ID, Icloud, Amazon, Airbnb og Paypal har blitt stengt over natta.

Klassekampen intervjuet den sanksjonerte franske ICC-dommeren Nicolas Guillou i mars

, som fortalte at han plutselig fant seg selv stående på en togstasjon i Nederland uten å komme seg noe sted. Billettautomaten aksepterte kun kort, og alle kortene hans var sperret.

– På generelt grunnlag kan du jo tenke deg hva som skjer dersom du må slutte å bruke amerikanske tjenester, sier Friheim.

Du kan bli stengt ute fra å bruke Iphone, eller Android-telefonen din, som du må ha en Google-konto for å bruke. Du blir stengt ut fra Teams og Office 365, om du bruker pålogging over nett. Mange bruker Google Photos som bildearkiv, og også den kontoen blir sperret. Det samme skjer med Dropbox og Onedrive. Og slik fortsetter det.

Når vi bruker private aktører, blir vi uansett sårbare.

Ber Norge koble seg fri fra USA

Grace Bullen har bodd i Fredrikstad siden hun var fire år. Bryteren har innkassert fem EM-gull for Norge, en OL-bronse, og både sølv og bronse i VM. Men da hun la ut en video av seg selv i Østfold-bunad på Instagram på 17. mai, ble kommentarfeltet fylt med helt andre kommentarer enn heia-rop.

. «Vår kultur er ikke ditt kostyme». «Du er afrikansk og hører til i Afrika». «Null prosent Norge». Slik lyder noen av de mer enn 3000 kommentarene under videoen, ifølge TV2. Flere av kommentarene har hundrevis av likerklikk. Selv sier Bullen at hun var forberedt på at det kom til å komme. «Jeg har opplevd slike ting før. Jeg opplever slike ting hele tiden,» sier hun til TV2, og forteller at hun ble spyttet etter da hun brukte bunad på nasjonaldagen i 2020. Bullen sier at hun opplever å få flere rasistiske kommentarer enn tidligere, og tror det har noe å gjøre med at det er lettere å slenge med slike kommentarer mens man gjemmer seg bak en skjerm.

 i den norske befolkningen, ifølge integreringsbarometeret for 2026. Rundt halvparten mener det går dårlig med integreringen, og stadig flere mener det innvandrernes egen skyld. Samtidig opplever altså mange massiv hets dersom de blir så integrert at de ønsker å gi uttrykk for tilknytningen de har til Norge ved å ikle seg bunad. Riktig nok svarer åtte av ti i integreringsbarometeret at rasisme opprører dem. La oss håpe det også merkes for Grace Bullen og andre i samme situasjon.

Bunad

Norske Richard Andersen sier han ble utsatt for det han kaller et systematisk voldsregime etter at han og 427 andre aktivister ble anholdt av israelske styrker i internasjonalt farvann forrige mandag.

 forteller Andersen at han har blitt slått og sparket, og har blitt tvunget til å holde svært smertefulle posisjoner over lang tid. Han sier også at andre aktivister har blitt utsatt for seksualisert vold, elektrosjokkvåpen, og at de har blitt påført skader som beinbrudd og hjernerystelse.

Klassekampen har framlagt kritikken for den israelske ambassaden i Oslo.

«Anklagene som er framsatt her er fullstendig grunnløse og er kun tiltenkt å fremme flotiljedeltakernes svertekampanje mot Israel,» skriver en talsperson ved ambassaden på epost til Klassekampen.

«Påstander om mishandling, tortur eller seksuelle overgrep er alvorlige anklager, likevel er det ikke lagt fram noe bevis for å underbygge dem», skriver talspersonen.

Målet til Global Sumud Flotilla var å bryte Israels blokade av Gaza for å gi humanitær hjelp.

Ambassadens talsperson skriver at «det eneste målet til flotiljens provokatører var å iscenesette et PR-stunt i Hamas’ tjeneste, og hadde ingenting å gjøre med å gi humanitær hjelp. Deres hårreisende anklager må vurderes innen denne kyniske konteksten.»

Israel nekter for fangemisbruk

Om bord på et israelsk militært lasteskip ble den norske Gaza-aktivisten Richard Andersen beordret inn i en mørk konteiner, forteller han til Klassekampen.

Der sto det ifølge Andersen flere israelske soldater, alle maskerte.

– Så begynte de å denge løs på meg. Jeg fikk flere slag i ansiktet, ble sparka i beina og i sidene, og slengt i veggen så det sang i ørene, sier han.

Andersen var om bord på en av de 50 båtene som forrige mandag ble bordet av israelske styrker i internasjonalt farvann. 428 aktivister som var på vei til Gaza med humanitær hjelp, ble arrestert.

Etter to døgn på lasteskipet og ett i israelsk fengsel, er han nå hjemme i Wales, der han bor. På telefon gir han detaljerte beskrivelser av det han og de andre aktivistene ble utsatt for.

– Vi ble utsatt for et systematisk voldsregime som virket veldig gjennomtenkt, forteller han.

Da de kom om bord i det israelske lasteskipet, fikk Andersen og de andre aktivistene hendene stripset bak på ryggen, og de ble tvunget til å sitte med hodet ned i gulvet, forteller han.

– En av de som hadde vært om bord på min båt, fikk slengt hodet ned i bakken så hun fikk hjernerystelse.

Jeg fikk knyttnever i ansiktet og ble sparket i magen og i sida.

– Jeg ble slått og sparket

De siste årene har debatten om den norske sykelønnsordningen handlet om at den er for god. Det er for lett å bli sykmeldt, og det koster for lite å være borte fra jobb, har ­kritikerne av ordningen hevdet. Men streikende i hotell- og restaurantbransjen og blant reinholderne har presentert en helt annen fortelling.

av landets arbeidstakere er veien til å få utbetalt sykepenger langt mer kronglete. De må selv søke Nav om sykepenger, og de må gå uten penger mens de venter på at arbeidsgiver sender inn riktige opplysninger og Nav behandler søknaden. Det skaper store utfordringer for folk i yrker der lønna er så lav at det er vanskelig å spare opp store buffere. Derfor har forskuttering av sykepenger vært et av de viktigste kravene i årets lønnsoppgjør i mange bransjer.

 fra hotellansatte, reinholdere og andre har avslørt en forskjellsbehandling mange nok ikke var klar over tidligere. På svært effektivt vis har dette vist fram en helt annen virkelighet enn bildet av en alt for raus sykelønnsordning som er forsøkt tegnet. I tillegg har det illustrert et av de viktigste argumentene for dem som forsvarer dagens sykelønnsordning: De høyt utdanna og mest ettertraktede på arbeidsmarkedet vil likevel sikre seg gjennom egne og bedre avtaler.

Nye briller

I går stemte et flertall på Stortinget bestående av Høyre, Frp, Sp og KrF for å øke inntektsgrensa for familiegjenforening. Dermed må man ha en inntekt på 520.000 kroner før skatt for at ektefelle, samboer eller barn i utlandet kan få oppholdstillatelse i Norge.

Utenfor Grand HotelI i Oslo står Mohamad Zakzouk streikevakt, der han til daglig jobber som vaktmester.

For 18 år siden flyttet han fra Egypt til Norge for å bo sammen med sin norske kjæreste. Med den nye inntektsgrensa ville nok ikke det vært mulig i dag, forteller Zakzouk.

– Jeg hadde fortsatt bodd i Egypt. Det hadde jo vært umulig å flytte hit da, når ingen av oss tjener over en halv million i året, sier han.

Ida Søraunet Wangberg

Artikler

Boikott

Å få en sykmelding bestridt får store økonomiske konsekvenser for sykmeldte. Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener likevel arbeidsgivere bør ha muligheten.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.

LO vil tvinge kommuner til å betale sykelønn

Arbeidsgivere bør fratas retten til å stoppe utbetalingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Ber sjefer ha tillit til legene

Morsnavn

Fagforeningsleder tror mange saker om bestridelse av sykemelding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Sykepengene Ridvan får fra Nav, ligger langt under lovlig minstelønn

«Sykemelding avvist»

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

Nytt liv for abortkampen

Sprikende

Kaptein på B-laget

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Bunad

Norske Richard Andersen sier han ble slått og sparket i israelsk fangenskap. «Grunnløse anklager», svarer Israels ambassade i Oslo.

– Jeg ble slått og sparket

Nye briller

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det hadde han ikke fått med den nye inntektsgrensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Palestinakomiteen Trøndelag gir full støtte til NTNU-professor Bassam Hussein etter at han kalte 7. oktober «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

Streiker for tariffavtale

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barnehageloven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdanningsdirektoratet.

Heidi Sørensen betydde mye for norsk natur, sier partikollega Lars Haltbrekken.

Jordskjelv

Boikott

Å få en sykmelding bestridt får store øko­no­miske konse­kvenser for sykmeldte. Arbeids­mi­nister Kjersti Stenseng mener likevel arbeids­gi­vere bør ha muligheten.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerne­blød­ning.

LO vil tvinge kommuner til å betale sykelønn

Arbeids­gi­vere bør fratas retten til å stoppe ut­be­ta­lingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Stadig flere syk­meldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sår­bare

Stjerne­øko­nomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Ber sjefer ha tillit til legene

Mors­navn

Fagfor­enings­leder tror mange saker om bestri­delse av syke­mel­ding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Sykepen­gene Ridvan får fra Nav, ligger langt under lovlig minstelønn

«Syke­mel­ding avvist»

Kristen­kon­ser­va­tive kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

Nytt liv for abort­kam­pen

Sprikende

Kaptein på B-laget

Norges mann i ICC ber norske myndig­heter å få kontroll over egne data

Bunad

Norske Richard Andersen sier han ble slått og sparket i israelsk fangenskap. «Grunnløse anklager», svarer Israels ambassade i Oslo.

– Jeg ble slått og sparket

Nye briller

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom fami­lie­gjen­for­ening. Det hadde han ikke fått med den nye inntekts­grensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Pale­stina­ko­mi­teen Trøndelag gir full støtte til NTNU-professor Bassam Hussein etter at han kalte 7. oktober «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

Streiker for tariff­av­tale

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barne­hage­loven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdan­nings­di­rek­to­ratet.

Heidi Sørensen betydde mye for norsk natur, sier parti­kol­lega Lars Halt­brek­ken.

Jordskjelv

Å få en sykmelding bestridt får store økonomiske konsekvenser for sykmeldte. Arbeidsminister Kjersti Stenseng mener likevel arbeidsgivere bør ha muligheten.

Ridvan Ademi ble nektet sykelønn da mora lå for døden. Det trengs bedre ordninger, mener Olaug Bollestad, som selv ble sykmeldt da mannen fikk hjerneblødning.

Arbeidsgivere bør fratas retten til å stoppe utbetalingen av sykelønn når de bestrider en sykmelding, mener nestleder i LO Henriette Jevnaker.

Stadig flere sykmeldinger bestrides: – Går hardest utover de mest sårbare

Stjerneøkonomen Thomas Piketty advarer Støre mot «historisk feilgrep».

Morsnavn

Fagforeningsleder tror mange saker om bestridelse av sykemelding aldri kommer verken til dem eller Nav – fordi ansatte ikke tør å si ifra.

Sykepengene Ridvan får fra Nav, ligger langt under lovlig minstelønn

«Sykemelding avvist»

Kristenkonservative kjemper mot abort, men folket er ikke enig: – Ulogisk

Nytt liv for abortkampen

Norges mann i ICC ber norske myndigheter å få kontroll over egne data

Mohamed Zakzouk kom til Norge gjennom familiegjenforening. Det hadde han ikke fått med den nye inntektsgrensa Sp, Høyre, Frp og KrF vedtok i går.

Palestinakomiteen Trøndelag gir full støtte til NTNU-professor Bassam Hussein etter at han kalte 7. oktober «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre».

Streiker for tariffavtale

For få ansatte gjør det vanskelig å etterleve barnehageloven, fastslår Deloitte i en rapport for Utdanningsdirektoratet.

Heidi Sørensen betydde mye for norsk natur, sier partikollega Lars Haltbrekken.