Ida Søraunet Wangberg

Artikler

Udemokratisk pengestøtte

Det trengs hardere sanksjoner mot Israel, slik at det rammer landets økonomi

Resultatet av høyresidas viktigste valgkampløfte blir nok få nye arbeidsplasser, men mange flere rike nullskattytere

Yrkesfag
Andelen som søker yrkesfag på videregående skole, øker, og i år hadde rekordhøye 54 prosent yrkesfag som sitt førsteønske. Andelen elever som går yrkesfag, øker også, og utgjorde forrige skoleår for første gang over halvparten av elevene i videregående skole. Det er en gledelig utvikling med tanke på mangelen på fagarbeidere, som ser ut til å bli enda større i framtida. Men yrkesfagenes økende popularitet skaper også nye problemer. Mekanikerlærling Jøran Vassbø Bjørnsen forteller til NRK at han aldri har vært noe flink på skolen, og hadde flaks som kom inn på den utdanningen han ville med sine 2-ere og 3-ere. Han stortrives som mekanikerlærling, der han får «putle» og skru, som han har drevet med hele livet. Men daglig leder i anleggsbedriften Bjelland Joakim Hetland er bekymret for at slike som Bjørnsen ikke får plass på yrkesfag lenger, ettersom karaktersnittet for å komme inn blir stadig høyere.

Valget av Fellesforbundets nye ledelse etter Jørn Eggums avgang utsettes til august. Flere tillitsvalgte skulle heller sett at det ble innkalt til ekstraordinært landsmøte.

Christian Justnes ligger an til å bli nestleder. Men han kan rykke opp dersom Eggum trekker seg.

Folkefest over styr

Dyrt og dårlig eksperiment
Finansminister Jens Stoltenberg vil gjennomføre et storstilt økonomisk eksperiment for å finne ut om det å gi unge lavere skatt på arbeidsinntekt vil føre til at de jobber mer. Regjeringen foreslår et lotteri der 100.000 unge i alderen 20 til 35 år trekkes ut. De heldige utvalgte får kuttet skatten sin med opptil 27.500 kroner i året i en periode på tre til fem år, til en samlet prislapp for tapte skatteinntekter på omtrent 500 millioner kroner. I forskernes utredning av prosjektet påpeker de selv en metodisk svakhet. For at de utvalgte i prosjektet skal respondere på skatteendringene, må de være klar over dem. Derfor argumenterer de for at det blir viktig å informere godt om skattereglene hver enkelt står overfor, selv om de anerkjenner at en slik «informasjonskampanje» kan ha effekter i seg selv. Forskerne forsvarer likevel det å «hjelpe til» med informasjon, fordi de antar at folk ved en generell innføring på sikt vil oppfatte skatteendringene, og de ønsker å fange opp denne effekten i den korte tidsperioden forsøket pågår.

Nå har vi en moralsk forpliktelse til å gjøre det vi kan for å stanse det stadig flere kaller et folkemord

Utslipp må få konsekvenser

De rødgrønne har Trond Mohn. De borgerlige har Ringnes, Wilhelmsen, Sveaas, Sundt, Witzøe …

Forspilt mulighet
Barnehageforliket i 2003 ga kommersielle eiere rause tilskudd og frie tøyler til å etablere barnehager. I dag går ett av fire barnehagebarn i en kommersiell barnehage. Det har vært svært innbringende for eierne, som ifølge et anslag fra Telemarksforskning tok 11,2 milliarder kroner ut av barnehagene i perioden 2016 til 2021. Flere av dem har solgt barnehageeiendom til utenlandske aktører, samtidig som de har inngått avtaler som binder barnehagene til å leie lokalene tilbake til svært høye leiepriser. Støre-regjeringen åpnet for å regulere denne måten å sluse penger ut av barnehagene på da den la fram sitt forslag til endringer i barnehageloven i november 2023. Regjeringen foreslo også å sikre mer demokratisk styring over barnehagesektoren ved å gi kommunene mulighet til å stille egne krav til barnehagene i sin kommune, også de private, og til å bestemme hvor det skal kuttes barnehageplasser. I dag er det som regel kommunale barnehager som må legge ned dersom kommunen har for mange barnehageplasser.

Kritikken fra venstresida har aldri truffet så godt i USA som nå.

Peggy Hessen Følsvik går av som LO-leder. Fellesforbundet-leder Jørn Eggum ligger an til å overta stafettpinnen.

Makta rår

På tide med turistskatt
Sommeren 2024 var det flere besøkende enn noensinne hos norske overnattingsbedrifter. Svak krone, instagram-vennlig natur og hetebølger lenger sør i Europa har gjort Norge til et attraktivt turistmål, både for utlendinger og nordmenn. Det skaper arbeidsplasser og økonomisk aktivitet, men turismen har også sine skyggesider. Store strømmer av turister sliter ned, ødelegger og forsøpler naturen, forstyrrer dyrelivet, skaper kø og trengsel og plager fastboende. De siste årene har vi hørt flere historier om turister som kaster søppel og gjør fra seg i naturen og i hagene til folk. Flere turistkommuner har derfor etterspurt en turistskatt, som pålegger turistene å bidra til å dekke en del av fellesskapets kostnader til å minimere og håndtere problemene masseturismen fører med seg. Regjeringen foreslo før jul et besøksbidrag i form av en kommunal overnattingsavgift på opptil 5 prosent, som vil være valgfri for kommunene å innføre.

2024 ble aldri som Jonas Gahr Støre ønsket seg. Heller ikke som han spådde.

Duket for klassekamp

Er Jonas Gahr Støre rett mann til å leia Ap? LO-familien er ikkje samde.

30 år med EU-kamp
Aktørene i EU-kampen i 1994 ser tilbake – og framover.

Feil medisin

Usosialt budsjett

Ordningen med karensdag ble skrota allerede på 70-tallet

Striden om barnehagene
Rett før jul i 2022 gikk de kommersielle barnehagekjedene Espira, FUS og Norlandia til sak mot staten, mot det de mener er forskjellsbehandling av private og kommunale barnehager. Barnehagekjedene mener de får for lave offentlige tilskudd, og at de siste årenes innstramminger i tilskuddsordningen blant annet bryter med det de mener er en grunnlovsfestet rett til tilskudd på et visst nivå. Fredag falt dommen i Oslo tingrett, der barnehagekjedene tapte på alle punkter. Daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner startet arbeidet med å stramme inn tilskuddsordningene i 2018, etter at undersøkelser blant annet avdekket at de store kjedene, som hadde økt markedsandelene sine betydelig, drev med store overskudd. Undersøkelsene viste også at de private barnehagene hvert år fikk utbetalt en milliard mer i pensjonstilskudd enn det de faktisk brukte på pensjonskostnader. Overfinansieringen så heller ikke ut til å komme barna i de store kjedebarnehagene til gode, ettersom bemanningen i kjedebarnehagene i snitt var lavere enn i andre barnehager. Barnehagekjedene hevdet i retten at betydelig lavere driftsmarginer de siste årene viser at de ikke behandles likt som de kommunale barnehagene.

Siden den borgerlige jernbanereformen har togtilbudet blitt dyrere og dårligere.

OECD tror de dårlige skoleresultatene til norske elever skyldes for mye skjermbruk i skoletida.
