Statusen til filmfaga står i grell kontrast til betydninga film har i samfunnet.

Kunst i kuttkverna

Filmdraum: «Makta»-regissør Yngvild Sve Flikke brukte filmstudentar ved NTNU i produksjonen av «Kvinner i for store herre­skjorter» (2015). Her er Inga I. Lilleaas og Hallvard Holmen på taket av Samfundet – kultursenteret mellom Gløshaugen og Nidaros­domen. Foto: Motlys

Så var vi her igjen, endå eit universitet vel å leggja kunstfaga på slaktarblokka når sparekniven skal brukast. Denne gongen er det NTNU i Trondheim, som blant anna planlegg å kløyva filmutdanninga i to og fordela praktikarane og teoretikarane på kvart sitt institutt – høvesvis Institutt for musikk og Institutt for tverrfaglege kulturstudium. Ein treng ikkje vera kjend med universitetssystemet for å slutta seg fram til at filmproduksjon truleg har meir med filmteori å gjera enn med musikk, men ei teknisk tilnærming til fagleg styring av våre høgste læreinstitusjonar er diverre ikkje uvanleg.

Kultur