USAs utenriksminister Antony Blinken møtte i går Israels statsminister Benjamin Netanyahu og hans krigskabinett i Tel Aviv. USA er storleverandør av våpen og penger til Netanyahus krig, men ødeleggelsene på Gazastripa begynner nå å tære på tålmodigheten til Israels sterkeste støttespiller. I USA vokser sympatien for palestinerne, og stadig flere amerikanere krever våpenhvile. Frustrerende er også Netanyahus avvisninger av amerikanske henstillinger om å trå mer varsomt og slippe humanitær hjelp inn i Gaza. President Joe Biden har dessuten omtalt en invasjon i det flyktningtette Rafah i Sør-Gaza som «en rød linje». Etter gårsdagens møte viste Netanyahu nok en gang at han ikke tar hensyn til hva USA måtte mene. På pressekonferansen etter møtet sa statsministeren at Israel går inn i Rafah «forhåpentlig med støtte fra USA, men alene om vi må», skriver NTB.
Samtidig som USAs utenriksminister møtte Netanyahus krigskabinett, kunngjorde israelske myndigheter at de nå beslaglegger det største området på den okkuperte Vestbredden siden Oslo-avtalen i 1993. Israels stadig ekspanderende grenser blir utvidet på Vestbredden mens alles øyne er festet på Gaza. Slike handlinger er med på å bryte ned internasjonal støtte til Israel. En tilnærmet samlet verdensopinion har advart på det sterkeste mot utvidelser av bosettinger på Vestbredden og mot en bakkeinvasjon i Rafah. Israel lar seg ikke rikke.
Situasjonen får fram uvanlig sterk kritikk fra vestlige ledere, som tidligere har vært forsiktige i sin omtale av Israels handlinger. EUs utenriksminister Josep Borrell sa for eksempel denne uka at «Israel framprovoserer hungersnød» og bruker sult som våpen. «Gaza er en gravplass for titusener av mennesker og også for mange av de viktigste prinsippene i humanretten», sa han. Stemningsskiftet har så langt ikke fått Israel til å bremse sin blodige krig eller ekspansive bosetterpolitikk. Sulten er et faktum i et Gaza som daglig bombes. I skrivende stund pågår en dragkamp i FNs sikkerhetsråd om teksten i en resolusjon om våpenhvile. Det store spørsmålet er hva som vil skje om Sikkerhetsrådet kommer til enighet.