Kommentar

Hva med poesien, Toril Moi?

Jeg undrer meg over hvordan og hvorfor poesien plutselig ikke lenger var en del av Litteraturen.

Under angrep: Dikteren lever farlig. Illustrasjon av Edward Hull, 1827. Foto: Wikimedia CommonsUnder angrep: Dikteren lever farlig. Illustrasjon av Edward Hull, 1827. Foto: Wikimedia Commons

I diskusjoner om litterært språk og «vår tids litteratur» uteblir ofte poesien. Litteraturviter Toril Moi bidrar til å definere denne nye normen, tenkte jeg – med en viss frustrasjon – da jeg nylig leste hennes og forfatter Geir Gulliksens diskusjon i Morgenbladet om sakprosa og skjønnlitteratur.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.