I diskusjoner om litterært språk og «vår tids litteratur» uteblir ofte poesien. Litteraturviter Toril Moi bidrar til å definere denne nye normen, tenkte jeg – med en viss frustrasjon – da jeg nylig leste hennes og forfatter Geir Gulliksens diskusjon i Morgenbladet om sakprosa og skjønnlitteratur.
Jeg undrer meg over hvordan og hvorfor poesien plutselig ikke lenger var en del av Litteraturen.