Pedagogikkprofessor Solveig Østrem reagerer på leserinnlegget fra 20 lærere i Klassekampen lørdag.
Leserinnlegget, signert av blant andre hovedverneombud og tillitsvalgt på Trosterud skole, var et svar på en artikkel i Klassekampen torsdag. Den handlet om Trosterud-lærer Pål Finstad, som fikk skriftlig advarsel fra rektor da han la bort Ipaden for en periode.
Svarbrevet, der lærerne blant annet skriver at de selv ikke opplever Ipad-tvang, har utløst sterke reaksjoner både i sosiale medier og i Klassekampens spalter.
– Jeg synes det framstår ukollegialt, sier professor Østrem ved Oslomet.
Lærere har et komplekst og mangfoldig mandat, understreker Østrem, som mener det derfor er avgjørende med et fellesskap som spiller på lag med hverandre.
– Jeg synes det er veldig spesielt at de ikke støtter opp om en kollega som blir tvunget til å være med på noe han ikke kan stå inne for faglig.
Innlegg fra 20 kolleger
I leserinnlegget ønsker disse å komme med «en motstemme» til Klassekampens artikkel 7. mars.
– Innleggsforfatterne skriver at de ikke føler seg tvunget til å bruke Ipad.
– Det er ikke relevant. Det er ingen som har påstått at de har blitt tvunget, men det er en kollega som faktisk er blitt tvunget, sier Østrem.
På sosiale medier har mange reagert sterkt på leserbrevet. Øystein Imsen, som selv har lang erfaring som lærer med bruk av teknologi i skolen, spør på Facebook om det er mobbing.
Han sier til Klassekampen at han reagerer på at kollegene ikke i stedet stiller opp for Finstad.
Ville ha generell debatt
Andreas Hägg Bratsberg er tillitsvalgt for Utdanningsforbundet ved Trosterud skole. Han sier han ser at enkelte oppfatter brevet som et støtteskriv til rektor og dermed et angrep på lærerkollega Pål Finstad.
– Men det var overhodet ikke intensjonen vår. Intensjonen var å berolige foreldre som satt med et inntrykk av at det sto dårlig til på Trosterud skole. Vi ville si at digitaliseringen ikke har sporet av på skolen vår.
– Men dere skriver at dere ønsker å komme med en «motstemme til artikkelen ‘Tvinger lærere til å bruke Ipad’». Er ikke det å ta rektors parti i en konflikt med en ansatt?
– Det er ikke ment sånn. Vi vil løfte saken fra en personalsak og opp til en mer generell debatt om digitalisering i skolen.
– Finstad er tvunget til å bruke Ipad gjennom tilrettevisningen. Det har vi dokumentert. Dere skriver at dere er en gruppe lærere som ikke opplever at dere er tvunget. Hvorfor er det relevant for Finstads sak at andre lærere ikke er tvunget?
– Jeg er enig i at det ikke er relevant for hans sak. Vi skriver ikke om ham, og vi skriver ikke om tilrettevisningen.
– Du er tillitsvalgt. Hvordan har du vurdert egen rolle når du har signert på et slikt brev?
– Min vurdering er at jeg har gode intensjoner og at jeg vil heve dette fra en personalsak.
– Kan man legge Ipaden bort i et halvår hvis man vurderer at elevene vil ha godt av det?
– På et overordna plan synes jeg ikke at en lærer kan legge bort opplæring i digitale ferdigheter i et halvt år, sier Bratsberg, som sier han mener at elevene skal lære seg innhenting av informasjon, kreativitet og kommunikasjon digitalt.
– Min oppfatning er at grunnleggende ferdigheter skal være med i alle fag. I mine øyne ville det å ikke gi opplæring i digitale ferdigheter være å vike fra læreplanen. Det er ikke dermed sagt at det må skje på en Ipad, sier Bratsberg.
– Så du støtter rektor i den konkrete saken?
– Jeg mener at en skriftlig tilrettevisning ikke er riktig reaksjon fra rektor i den konkrete saken, sier han.
Forfatter og tidligere lærer på Ulsrud skole Simon Malkenes mottok en tilrettevisning i 2018 for å ha ytret seg offentlig om hverdagen som lærer. Rektor igangsatte formelle undersøkelser av om han hadde krenket elevene da han skildret situasjoner i klasserommet. Han mottok Fritt ords honnør for sitt bidrag til offentlig debatt.
Malkenes sier han oppfatter leserbrevet fra tillitsvalgte og andre lærere som et forsøk på å gå i rette med Klassekampens overskrift: at «lærere» – i flertall – tvinges til å bruke Ipad.
– Men i en slik situasjon, når en slik sak når offentligheten, så kan et slikt brev også leses som at et kollegium tar stilling mot en enkelt lærer. Det kan være veldig belastende, sier han.
Malkenes sier det vakte minner å lese leserbrevet lørdag.
– En er veldig sårbar i slike saker. Jeg opplevde min situasjon som veldig uforutsigbar og kaotisk. Det som gjorde at jeg landa på beina, var støtta fra mitt kollegium og at mine kolleger skrev et leserbrev til støtte for meg. Det var helt avgjørende for at det gikk bra. Det å oppleve den støtta var utrolig viktig. Det er forferdelig vanskelig å stå aleine, sier han.