Elever behandles som forskningsrotter, sier UiO-professor Kjell Lars Berge. Han får støtte av professor Eevi Beck.

Professorer er rystet av Ipad-tvang

Ipad i skolenKnut Gjerseth Olsen og Håvard Yttredal9. mars

STØTTER LÆREREN: Pedagogikk-professor Eevi Beck mener Ipad-tvangen fratar lærernes kreativitet, glede og yrkesstolthet. Dessuten er det lærernes plikt å ta grep når de ser at et læringsverktøy ikke fungerer, mener hun. Foto: Siv Dolmen

– Tvang og press rundt lærernes teknologibruk er uetisk og til skade for utviklingen, sier Eevi Beck.

Hun er professor i IKT og læring og har selv forsket fram metoder for teknologiinnføring i Osloskolen. Beck reagerer sterkt på gårsdagens sak i Klassekampen.

Lærer Pål Finstad fikk advarsel fra rektor fordi han droppet Ipaden en periode. Bakgrunnen var at han oppdaget at flertallet av elevene sleit med lesing og skriving.

Begrunnelsen for rektors marsjordre var blant annet at Trosterud skole i Oslo er en av ti skoler som deltar i prosjektet «Stødig». Utdanningsetaten og forskere ved Lesesenteret i Stavanger skal ved de ti skolene teste ut anbefalinger knyttet til bruk av læringsteknologi. Ifølge rektors refs til læreren skal de «teste ut ulike hypoteser knyttet til bruk av digitale læremidler».

Det får Beck til å steile.

– Det harmonerer verken med forskning på teknologiinnføring i skolen, barnas krav på tilpasset undervisning eller grunnleggende forskningsetikk, sier hun.

– Skjer med flere lærere

Beck mener det er viktig at historien kommer fram.

– Læreren har vurdert elevene og tatt et begrunnet, bevisst valg. Å prøve ut blyant og papir, uten Ipaden, en periode og følge med på hvordan det påvirket problemet som hadde oppstått, er et godt bidrag til forskningen, sier hun.

– Den skjønnsmessige vurderingen hans er et godt eksempel på hvordan en dyktig pedagog jobber. Det er en del av lærerens plikt å gjøre en slik vurdering og å tilpasse undervisningen, sier hun.

Beck tviler på at historien fra Trosterud er unik.

– Jeg har møtt flere lærere i Oslo-området som er bekymra for represalier fra skolens ledelse hvis de tar reflekterte, selvstendige valg om ikke alltid å bruke teknologi, sier hun.

Derfor sier mange av lærerne ikke ifra om hva de tenker, mener Beck.

– Press fra ledelse er den sørgeligste siden av teknologibruken i skolen fordi det avskjærer lærernes kreativitet, glede og yrkesstolthet rundt teknologibruk. Hvordan skal de da bli gode teknologilærere for elevene? spør hun.

Rystet

Prosjektledelsen i Stødig har sagt at de ikke vil påvirke hvordan læreren jobber eller hvilke verktøy som brukes. Beck reagerer sterkt på at rektor likevel mener prosjektet skal være med å definere hva som skjer i timene.

– Jeg er rystet over at rektorer fortsatt holder på med slikt og attpåtil skyver et forskningsprosjekt foran seg. Er det forskning, har hver enkelt deltaker rett til å trekke seg uten å oppgi grunn og uten negative konsekvenser.

– Læreren har en moralsk og pedagogisk plikt til å følge med på konsekvensene av endringer i undervisningen både med mer og mindre intensiv teknologibruk. Dette viser en profesjonalitet som skoleledelser må støtte opp under, sier Beck.

Kun kvalitetssikring

Kjell Lars Berge er professor ved lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Han har deltatt i flere omfattende prosjekter der skriveundervisningen har vært undersøkt.

Berge sier han er sjokkert over rektorens ytringer og handlemåte overfor læreren.

– Hun viser manglende forståelse for hvordan det skal forskes på elevers læring. Hele saken er sjokkerende, sier han.

Berge reagerer sterkt på at et forskningsprosjekt brukes som argument for Ipad-tvang.

– Forskningssentre lever av oppdrag. I Oslo har noen bestemt at barn skal bruke Ipad som skriveverktøy. Forskningen skal utelukkende avdekke gode måter Ipad kan brukes på, ikke stille spørsmål ved om Ipad er et egnet skriverktøy. Slik forskning er fullstendig ukritisk. Barn og lærere får ikke anledning til å trekke seg. De blir behandlet som forskningsrotter, sier han.

– Man begynner med en politisk beslutning om å bruke Ipad, for så å bestille forskning som skal legitimere valget. Slik brytes krav til god forskningsetikk, sier han.

Berge sier at forskningen viser at det ikke finnes dokumentert læringseffekt av å bruke digitale verktøy i skriveundervisningen.

– Det er måten læreren møter elevene og deres tekster på som er det avgjørende. Her har vi en lærer som ser elevene og som får reprimande fordi de er med i et forskningsprosjekt. Det er læreren, og ikke rektor, som handler i samsvar med skolens og forskningens etiske normer, sier han.

Rektor Lene Rønning-Arnesen på Trosterud skole skriver i en e-post at hun ikke vil gå inn i en den konkrete saken i mediene, ettersom hun er arbeidsgiver.

«Lærerne våre har metodefrihet innenfor rammene til lærerplanen», skriver hun.

Førsteamanuensis Johanne Ur Sæbø ved Nasjonalt lesesenter understreker at Stødig er et utviklingsprosjekt, ikke et forskningsprosjekt. De står kun for følgeforskningen.

– Jeg er enig med Berge i det han sier om forskningsetikk. Vår rolle er å kvalitetssikre anbefalingene som utvikles i prosjektet. Det innebærer også å si noe om når og hvordan læringsteknologi bør brukes, sier hun.

Trosterud-lærer Pål Finstad la bort Ipaden for en periode og lot elevene som sleit med lesing og skriving, øve med blyant og papir. I retur fikk han en skriftlig advarsel fra rektor.

Tvinger lærerne til å bruke Ipad

SkoleKnut Gjerseth Olsen og Håvard Yttredal

Elevene i klassen til Trosterud-lærer Pål Finstad slet med å lese og skrive. Da han la bort Ipaden for å la dem øve med blyant og papir, reagerte rektor Lene Rønning-Arnesen kontant:

«Dersom du fortsatt ikke følger skolens plan for bruk av digitale verktøy som understøtting av god undervisning, vil dette bli sett på som ordrenekt som kan få videre konsekvenser.»

Det skriver rektor i en formell advarsel til læreren.

Finstad har undervist på Trosterud barneskole siden 2003. I august i fjor overtok han en klasse på 3. trinn. En kartleggingsprøve viste at flere av elevene hang etter i lesing og skriving. De hadde brukt Ipad som hovedverktøy de første årene.

Finstad forklarer at hans faglige vurdering var at elevene ville ha nytte av å roe ned og øve med blyant og papir. Slik kunne de bli bedre kjent med bokstavene.

Han sier at foreldregruppa var positiv til at han la Ipaden bort en periode. Han så raskt forbedring blant elevene.

29. november i fjor mottok han den såkalte tilrettevisningen fra egen rektor.

Lærernes metodefrihet

I brevet skriver rektor at det er «kritikkverdig og brudd på dine plikter som arbeidstaker å ikke bruke digitale læringsverktøy».

Klassekampen har fått innsyn i den skriftlige advarselen fra andre kilder, og lærer Pål Finstad har ikke tatt initiativ til offentlig omtale. Når Klassekampen kontakter ham, legger han likevel ikke skjul på at brevet fikk ham til å reagere.

– Jeg opplever et press fra ledelsen i Osloskolen om å bruke Ipad selv i situasjoner der jeg som lærer ser at andre verktøy er bedre for elevene, sier Finstad.

Han sier han har brukt Ipad i undervisningen før, og at han ikke er motstander hvis det kan gjøre undervisningen bedre.

– Min faglige vurdering var at elevene der og da hadde behov for en ny tilnærming, og at det hastet, sier Finstad.

Lærernes metodefrihet innebærer at læreren, som kjenner sin klasse best, er den som skal avgjøre hvilke verktøy som egner seg. I den skriftlige advarselen er tonen en annen:

«Dette er ikke et valg du kan ta for deg og din klasse», skriver rektor.

Nå spør Finstad seg om ikke det er viktig for elevenes læring at han, som fagmann og som den som kjenner elevene best, vurderer hvilke verktøy som trengs.

– Jeg har brukt Ipad i timene før. Den restriktive bruken i høst var et faglig valg jeg gjorde som en tilpasning til elevene. Jeg ser at elevene har profittert på å arbeide med papir og blyant. De er blitt bedre til å håndtere tekst, også av en viss lengde, av muligheten til å bruke papir, sier han.

Rektor vil ikke svare

Klassekampen har siden mandag morgen forsøkt å få et intervju med Trosterud-rektor Lene Rønning-Arnesen, som har signert marsjordren om å bruke Ipad. Hun ber om å få spørsmålene per e-post og unnlater å svare på de fleste.

«På Trosterud jobber vi sammen for å få til helhet og sammenheng i undervisningen, og vi blir i fellesskap enig om hva som gir best læring. Samtidig er det slik at lærerne selv velger hvordan de vil legge opp opplæringen til sine elever. Læreren kjenner elevene sine best og vil derfor tilpasse opplæringen til sin elevgruppe. Det kan være å lese en bok eller løse oppgaver via nettbrettet.»

Hun viser videre til skolens strategiske plan. Skolens ansatte er med i en demokratisk prosess når den utarbeides, skriver hun. Også den skriftlige advarselen til læreren viser til planen. I planen står det imidlertid ingenting om at lærere må bruke Ipad. Det heter tvert imot at læringsteknologi alltid skal ha elevenes læring som mål.

Blant spørsmålene rektoren ikke svarer på, er disse:

Hvis en lærer mener at akkurat nå for tida vil ikke Ipad forsterke elevenes læring, men snarere være ødeleggende, kan læreren da legge Ipaden bort for en periode?

Læreren oppgir at elevene slet med lesing og med konsentrasjon, og tok derfor et valg om å la Ipaden ligge en periode for i stedet å la dem øve med blyant og papir. Høres det ut som et bevisst valg?

Hvor lite kan man bruke Ipad før du ser på det som «ordrenekt»?

Styres av et eksperiment?

Trosterud er en av ti skoler i Oslo som er med i Utdanningsetatens digitaliseringsprosjekt «Stødig». Skolene har egen Ipad til alle elever og skal kurse lærere i bruk av Ipad.

I den skriftlige advarselen til Finstad, skriver Trosterud-rektoren:

«Ti skoler skal teste ut ulike hypoteser knyttet til bruk av digitale læremidler. Alle klassene på skolen er med i prosjektet.» Rektor legger til at læreren skal bidra.

Klassekampen har kontaktet Lesesenteret i Stavanger, som står for følgeforskningen til Stødig-prosjektet. Førsteamanuensis Johanne Ur Sæbø sier de ikke styrer hva som skjer i klasserommene, og viser til Utdanningsetaten i Oslo som prosjekteier. Heller ikke de har lagt føringer som tilsier at lærere tvinges til å bruke Ipad, opplyser prosjektleder Tor Tangen.

Tangen sier de ikke skal «pushe» lærere til å bruke Ipad, men løfte lærernes kompetanse. Han medgir at de er avhengige av at en del lærere jobber digitalt, men legger til:

– Lærerrollen er en profesjon. Det er helt avgjørende at den enkelte lærer skal få velge hvilke metoder de bruker i klasserommet. Det er viktig.

Lærer Pål Finstad sier at han har gitt beskjed til skolens koordinator for Stødig-prosjektet om sin erfaring og om grunnen til at han valgte å legge Ipaden bort for en periode.

– Mitt klare inntrykk er at mitt faglige valg om å legge Ipaden tilsides for en periode er blitt betraktet som et stort problem, sier han.

Trosterud-rektoren svarer heller ikke på våre konkrete spørsmål om Stødig-prosjektet. Klassekampen har spurt om foreldrene er orientert om at deler av undervisningen er begrunnet med «testing av hypoteser» og ikke hva lærerne mener gir god læring.

«Vi er opptatt av at vi bruker nettbrett på best mulig måte, og vi synes det er spennende å være en del av dette prosjektet der vi jobber sammen med forskere ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I Stødig-prosjektet er vi spesielt opptatt av hvordan vi kan bruke nettbrettet for å styrke opplæringen i å lese, skrive og videreutvikle språket, og sikre best mulig opplæring for elevene», heter det i svaret.

Svaret er signert Trosterud-rektoren, men det digitale dokumentet hun har sendt oss er lagret av kommunikasjonsrådgiver Linda Sørfjord i Utdanningsetaten.