Weekendavisen-redaktør Martin Krasniks bok om terrorangrepet mot Israel 7. oktober og krigen på Gaza utkommer nå på norsk. Morgenbladet trykket i går forordet til den norske utgaven, hvor han beskylder norsk venstreside og norske myndigheter for å lukke øynene for palestinsk terror. Han skriver at «den norske venstresiden er blitt så godt integrert i den radikale palestinske diasporaen at det må sees som en form for assimilering». Det mest påfallende, mener han, er likevel at «denne integrasjonsprosessen nå preger hele det politiske landskapet i Norge». Krasnik mener det er forklaringen på at Norges stemmegivning i FN og harde ordbruk om Israels krig på Gaza avviker fra de andre nordiske landene. Ifølge Krasnik henger de norske reaksjonene sammen med det norske holocaust under krigen: «Hvor er den norske erfaringen og sviket mot de norske jødene i dagens debatt?» spør han.
Morgenbladet følger opp med et godt intervju, hvor den jødiske opplevelsen av 7. oktober som del av en større historie om terror mot jøder tegnes opp. Krasniks familie har selv blitt hetset for å være jøder, og de har, som så mange jøder, en familiebakgrunn preget av forfølgelse og fordrivelse. Han påpeker at synagogen i Oslo har konstant politibeskyttelse. Terroren mot jøder 7. oktober oppleves svært personlig av et folk som sender barn til politibeskyttede gudshus, er Krasniks resonnement. Det er en viktig påminnelse. I Norge er dialog mellom noen av våre religiøse minoriteter nå brutt. Å forstå hverandres ulike perspektiver er en forutsetning for å gå videre. Krasnik har også rett i at 7. oktober-angrepet raskt ble fortrengt av invasjonen på Gaza i norsk offentlighet.
I etterordet til boka skriver Krasnik at han likevel ikke kan se hva Israel kunne ha gjort annerledes etter terrorangrepet. Her kunne han med fordel tatt til seg innholdet i kritikken fra Norges regjering: Ethvert svar må være forholdsmessig, og folkeretten må gjelde. Det innebærer beskyttelse av sivile og helsepersonell – for ikke å snakke om blokaden av vann, mat og medisiner. Krasnik har åpenbart heller ikke fått med seg at Norges svik mot jødene under og etter krigen har preget norsk offentlighet i stor grad de seinere årene, gjennom bøker fra blant andre Marte Michelet, Synne Corell og Berit Reisel. Krasniks betoning av likhetene i palestinsk og jødisk historie – erfaringen med undertrykkelse og fordrivelse – er sympatisk, men underslår at den ene gruppa i dag besitter og benytter enorm militærmakt.