I løpet av juni måned heiser flere barnehager i landet regnbueflagget og feirer retten til å «elske den man vil» og «være den man er».
Grorud er en av flere Oslo-bydeler som har vedtatt at alle tjenestene i bydelen skal markere pride. Bydelen oppfordrer òg til flagging på offentlige bygg.
Ikke alle er begeistret.
– Hvis vi tar pride på alvor som en politisk markering, har den ingenting i barnehagen å gjøre.
Det sier Eden Abraham Paalgard. Vi treffer henne i nærområdet hennes på Romsås, øst i Oslo. Til daglig jobber hun som barneskolelærer, men for tida er hun i mammapermisjon med sitt andre barn. Paalgard er foreldrerepresentant i den kommunale barnehagen der hennes eldste barn går.
Hun har skrevet et opprop for foreldre i bydelen.
Samlet underskrifter
«Pride er først og fremst en politisk kamparena, og inneholder flere ideer og syn som er problematisk prinsipielt. Det er unaturlig at barn deltar på en politisk markering og kampsaker for voksne», heter det i oppropet som i skrivende stund har 86 underskrifter.
Dette kommer i tillegg til 20 underskrifter fra foreldre med barn i samme barnehage som Paalgard.
– Det må ligge en mening og et mål bak alt som skjer i barnehagen. Også når det gjelder pride. Mitt inntrykk er at beslutningen om å delta i denne markeringen er lite gjennomtenkt, sier hun.
Paalgard representerer ingen organisasjon eller gruppe med agenda mot skeive. Det som fikk henne til å engasjere seg, var at barnehagen ikke kunne begrunne hvorfor de markerte pride utover at det er politisk bestemt.
Det reagerer hun på.
– Vi foreldre gir barnehagene stor tillit når vi overleverer barna til dem. Små barn har ikke noe språk for å fortelle hva som skjer. Som mor er jeg avhengig av at det som skjer der, er til det beste for barna og ikke styres av voksnes politiske ønsker, sier hun.
Foreslo temakveld
I fjor var Paalgards første år som barnehageforelder. På sommerfesten i juni la hun merke til at barnehagen var pyntet med pride-flagg som barna hadde tegnet. Hun forteller at det også var hengt opp ark med regnbuelovens bud, som «jeg bestemmer selv», og «jeg kan bli den jeg vil».
Hun sendte en e-post til styrelederen der hun ba om mer informasjon om opplegget rundt pride. Lederen inviterte til en samtale, der hun forklarte at det var pålagt dem fra bydelens side.
Paalgard har seinere foreslått at pride kunne være tema for en temakveld med foreldre. Hun mente det ville være en god anledning til å formidle tanken bak markeringen slik at foreldre kunne komme med spørsmål og medvirke. Da forslaget ble avvist, skrev hun et brev som hun distribuerte til foreldrene i barnehagen.
«Målet med dette brevet er at barnehagen gjør en ny vurdering av om Pride skal markeres», heter det i brevet som Klassekampen har lest.
Etter å ha redegjort for hva rammeplanen for barnehagen sier om dens samfunnsmandat, og hvordan foreningen Fri og Oslo Pride kjemper en politisk kamp, ga Paalgard foreldre muligheten til å signere ved enten:
- «Vi ønsker at barnehagen går bort fra å markere Pride, på lik linje med andre politiske kampsaker.»
- «Vi ønsker at barnehagen fortsetter å markere Pride og åpner opp for andre politiske markeringer.»
På oppfordring lagde hun også et digitalt opprop. Nå har hun blitt kontaktet av foreldre i andre bydeler som ber om at oppropet skal åpnes for hele Oslo. Paalgard har ennå ikke bestemt seg for om hun vil det.
– Jeg personlig støtter homofiles rettigheter. Jeg kunne gått i pride-paraden i solidaritet med homofile venner, uten at jeg nødvendigvis sier ja til å oppheve sexkjøpsloven eller ja til polygami. Altså på egne premisser. Men det blir feil å ta med meg markeringen inn i klasserommet og fortelle at pride handler om å elske den man vil. Det er uærlig, sier hun.
Paalgard understreker at hun mener barnehagen og skolen skal jobbe for aksept og toleranse, men:
– Dette bør fremmes uten en politisk bevegelse som har en agenda, sier hun og legger til:
– På samme måte som jeg vil fremme sosial rettferdighet for svarte mennesker og motvirke strukturell rasisme, ønsker jeg å fremme likeverd og respekt for skeive. Poenget mitt er at vi verken har behov for Black Lives Matter eller pride i barnehage og skole for å gjøre dette.
– Pride har en agenda
Paalgard viser til den politiske plattformen til Fri – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Der står det at en av foreningens «viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeid overfor storsamfunnet, som politikere, organisasjoner, myndigheter, næringsliv og massemedier». Arbeidet drives «blant annet gjennom pride».
Det står også i den politiske plattformen at forbudet mot sexkjøp må oppheves, og at det må åpnes for altruistisk surrogati og ikke-monogame relasjoner mellom flere enn to mennesker. Det er slike formuleringer som har gjort Paalgard kritisk til pride.
– Går det ikke an å holde slike saker utenfor og fokusere på retten til å elske hvem man vil?
– Man kan ikke plukke det hele fra hverandre og velge ut det man liker og si at det er dette det handler om. Men jeg har dessverre inntrykk av at det er det som skjer i barnehager og skoler i dag. Jeg synes det blir uærlig å ikke informere om hva pride-bevegelsen faktisk kjemper for.
– Hva er galt med å feire en fargerik fest?
– Pride har blitt litt som 17. mai. Barna går med regnbueflagg og blåser såpebobler. Men egentlig er det en kampdag som 8. mars. Jeg mener det er viktig å ikke redusere viktige kampdager til underholdning. Og det er vel så viktig at utdanningsinstitusjonene korrigerer dette bildet, som for mange framstår som en fargefest.
– Men er det ikke viktig å gjenspeile samfunnet og synliggjøre at det finnes skeive i Norge?
– Selvfølgelig, men da uten en politisk bevegelse som har en agenda. Det er her hele forskjellen ligger. Det er urovekkende mange som ikke skjønner hva kritikken mot pride dreier seg om, eller hva den kanskje ikke dreier seg om, sier Paalgard.
Hun mener det blir galt at politikere i bydelsutvalget bestemmer på vegne av foreldrene hvilke politiske markeringer barna skal delta i.
– Det er klart at barnehagen skal fremme likestilling og likeverd overfor skeive, slik det framkommer i rammeplanen. Men uten politikk, uten pride, sier Paalgard.
På barnas premisser
Styrelederen i den kommunale barnehagen der Paalgards barn går, er forelagt kritikken. Styrelederen viser til bydelsdirektør Ayub Tughra i Grorud. I en e-post skriver han at det er tradisjon at pride-uka markeres i barnehagene – og at markeringen skjer på barnas premisser.
«Når det gjelder selve markeringen handler det om verdier for barnehagen: menneskesyn, mangfold, likeverd, toleranse for ulikheter og forebygging av mobbing. Dette er tema barnehagen også har fokus på hele året, ikke bare i juni. Barnehagen har ikke fokus på seksualitet, men på kropp og følelser», skriver Tughra.
Bydelsdirektøren understreker at barnehagen har informert foreldre om pride-markeringen både gjennom foreldreutvalg og i direkte samtaler med foreldre som ønsker det. Han berømmer Paalgard for å engasjere seg.
«Det er viktig og riktig at foresatte engasjerer seg, og vi har gjerne dialog videre med foresatte for å tilrettelegge på best mulig måte», skriver han.