Åse Brandvold

Rikke Løe Hovdal

#fff

#000

LHBT+-aktivisten François Zankih ble torturert og etterfulgt med dødsdom i hjemlandet. 

Ansiktet til François Zankih er bare 24 år gammelt, men bærer sporene etter et hardt liv. Nye tenner og plastiske operasjoner gjør at du ikke legger merke til det umiddelbart, men om du ser etter, oppdager du arrene og den skeive nesa: Sporene etter torturen.

Men akkurat nå, når Zankih befinner seg midt i et Oslo pyntet til pride, er han et eneste stort smil.

– Det er regnbueflagg overalt. Det er fantastisk!

Zankih har grunnlagt Syrias første organisasjon for skeive, kalt Guardians of Equality Movement. Han har flydd inn til den norske hovedstaden for å være til stede i prideuka.

Faren ble torturert og drept under det syriske Assad-regimet. I likhet med mange syrere kjente han en enorm lettelse da regimet falt i desember i fjor.

– Det har blitt friere i Syria etter at Assad mistet makta. Men denne friheten har en pris, og den er det minoritetene som betaler, sier Zankih.

Den syriske aktivisten har asyl i Canada, og han kommer direkte til Oslo fra Europride i Lisboa. Hit er han invitert av organisasjonen Skeiv verden, samt av den kanadiske ambassaden i Norge. Her har han deltatt i en panelsamtalen «Rebuilding Hope: Queer activism in Syria». I tillegg har han møtt representanter fra det norske utenriksdepartementet.

LHBT+-personer ble forfulgt og diskriminert under Assad. Regimet hadde strenge antihomolover. Bare det å ha et ikke-normativt kjønnsuttrykk, var nok til å bli arrestert, forteller Zankih.

Friheten har en pris, og den er det minoritetene som betaler.

Han kjemper for skeive i Syria

– Underlig om KrF-lederen ikke synes pride har et godt budskap

Norges sjefbiskop Olav Fykse Tveit skulle reise til Island da nyheten om masseskyting mot skeive utesteder i Oslo sentrum kom.

– Jeg var den eneste biskopen som var igjen i Norge, og jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe, forteller han Klassekampen.

25. juni 2022 var de andre biskopene i Den norske kirke allerede ankommet nordisk bispemøte på Island. Tveit utsatte.

Så tok slottet kontakt, og han ringte stortingspresidenten og statsministeren. 26 timer seinere ledet han en sørgegudstjeneste i Oslo domkirke, der representanter for kongehus, regjering og storting deltok i sorgen sammen med representanter for skeive organisasjoner.

– Det var et angrep på dem, og på oss alle, hva slags samfunn vi vil ha, og den kirka vi ønsker å være, sier Tveit.

I går kveld var flere kirkesamfunn, Skeivt kristent nettverk og støttegruppa 25. juni samlet til en felles økumenisk pride-messe i Metodistkirken i Oslo. Overlevende etter 25. juni bidro med sang. Den svensk-samiske presten Kim Rehman holdt preken.

Olav Fykse Tveit forteller at da han satte seg ned for å skrive preken om kvelden 25. juni 2022, fikk han satt ord på noe han hadde tenkt på i 30 år: At kjærligheten i kristen tro har fått et menneskelig uttrykk gjennom Jesus, som alle kan ta del i.

– Derfor kan ikke kirka være den som sier at kjærlighet ikke går an for noen, og til og med ekskludere disse, sier Tveit og legger til at det kan gå skikkelig galt når ekskluderende holdninger får en religiøs betoning.

Vi som samfunn og kirke må vise solidaritet overfor de som dessverre har grunn til å være litt redd.

Står opp for pride

Erlend Wiborg (Frp) ville vite hvor mange innvandrere som er selvforsørget. Svaret han fikk, likte han ikke.

Hvor stor andel av flyktninger og innvandrere i Norge er selvforsørget?

Frps innvandringspolitiske talsperson Erlend Wiborg stilte spørsmålet til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Svaret han fikk før helga, er han kritisk til:

79 prosent av alle innvandrere i Norge er selvforsørget. Tallene er fra 2023 og er hentet fra SSB.

Tallet viser til andelen innvandrere mellom 25 til 61 som bor i en husholdning hvor hovedinntektsstaker har en yrkesinntekt over to ganger folketrygdas grunnbeløp. Yrkesinntekten må også være høyere enn samlet trygd og pensjon.

Etter denne definisjonen er 57 prosent av flyktningene selvforsørget.

Blant flyktninger som har bodd her i seks år eller mer, er 72 prosent selvforsørget.

Blant innvandrere generelt, som har bodd her i seks år eller mer, er 83 prosent selvforsørget.

I befolkningen for øvrig er 88 prosent selvforsørget.

SSB: 8 av 10 innvandrere er selvforsørget

Umar Ashraf møter oss med åpne armer – bokstavelig talt.

Omfavnelsen krever at han bøyer seg litt. Han er 192 centimeter på strømpelesten. På videregående gikk han under navnet «190».

Vi får en omvisning i et stort og ganske hipt loftslokale i Storgata i Oslo. Her er kontorlokaler, ungdomshus, rådgivningstjeneste og et karrieresenter.

– Utrolig befriende!, svarer Ashraf når vi spør hvordan det har vært å gå fra å jobbe i PR-bransjen til en ideell organisasjon med uforutsigbar økonomi.

De siste årene har også vært preget av hyppig utskiftning i ledelsen.

Heldigvis ikke så mye. Jeg vil ikke snakke i kroner og øre, fordi jeg synes det er litt usmakelig. Men det er klart at jeg kommer jo inn her fra en annen verden. Jeg kom fra et pulserende kommunikasjonsmiljø, fra en bransje som jeg faglig tilhører, til et senter som, skal jeg være helt ærlig, har ligget litt nede med brukket rygg de siste årene.

I retrospekt ser jeg hvor definerende drapet på Benjamin ble for hvem jeg ble – og valgte å bli

Tar en for laget

Synne Folstad Moen

Huset til Annbjørg Omdahl ligger vakkert til med utsikt over Myssavatnet i Sokndal. Allerede på lang avstand er de synlige: Det israelske og det norske flagget som vaier utenfor hjemmet. Det er til ære for oss. Og for mannen, som døde 26. mai.

Verden har sett flaggene foran huset til Annbjørg Omdahl før – i ­videoer publisert av Hananya Naftali på Youtube og Tiktok.

Naftali jobber i sosiale medier-teamet til Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Ifølge rådgiveren er Sokndal lengst sør i Rogaland verdens mest proisraelske sted.

«Se for deg dette: Annethvert hus viser stolt fram det israelske flagget og davidsstjerna», sier Naftali begeistret mens kameraet glir over oppkjørselen til Omdahl.

Hananya Naftali og kona India var tilbake igjen i Sokndal i slutten av mai i år. De bodde hjemme hos Annbjørg og mannen hennes Thorgny, som nettopp var blitt kreftfri etter en tøff behandling. Han var syk. Ikke av kreften, men av påkjenningen behandlingen hadde påført kroppen.

– Jeg var veldig spent på om han ville klare besøket, sier Annbjørg.

Hun viser oss rundt i huset. Overalt ser vi suvenirer og bilder fra Israel.

Omdahl tror det var en større mening med at det skulle være to jøder på besøk da mannen døde.

Jeg tror kanskje det kan komme en fredstid etter at denne operasjonen er ferdig.

Et lite stykke Midtøsten

Flere melder seg inn i en fagforening. Og stadig flere melder seg inn i et tros- og livssynssamfunn.

53 prosent av dem som har et yrkesaktivt liv, er fagorganisert. 75 prosent av befolkningen har organisert sine mer eller mindre religiøse liv – fra vugge til grav.

1,026 millioner medlemmer. Den norske kirke har 3,45 millioner.

De er de største organisasjonene i landet. Forholdet dem imellom er motsetningsfylt. Samtidig spenner de – på hvert sitt vis – en høyere himmel over vårt daglige strev for vårt daglige brød. Og på hvert sitt vis har de bidratt til å forme det moderne Norge.

i går sin årlige statistikk over medlemmer av tros- og livssynssamfunn 

 Den norske kirke. Nå er denne gruppa 775.000 sjeler. Det er 18.000 flere enn i fjor, og det er rekordhøyt.

7000 av disse, har meldt seg inn i muslimske trossamfunn. Mer enn 197.000 personer er nå medlem av en moské. 147.000 er medlemmer av et livssynssamfunn, som Human-Etisk Forbund og Humanistene. Muslimske trossamfunn økte mest fra i fjor til i år. Livssynssamfunn har økt mest de fem siste årene.

 organisasjonsgraden i arbeidslivet for første gang på lenge. Andelen som har organisert sin tro eller sitt livssyn, derimot, synker trass de rekordhøye innmeldingstallene. Det skyldes at flere tusen faller fra Den norske kirke hvert år.

En høyere himmel

 Skal ta Ipaden fra de yngste

Noe av det første Kari Nessa Nordtun gjorde da hun var ordfører i Stavanger, var å innføre mobilforbud på skolene. 

Hun fjernet også de digitale enhetene Chromebook fra 1.–4. klasse

I stedet for en personlig digital enhet til hver elev, ble skolene utstyrt med klassesett som kunne brukes etter behov. Nå vil hun gjøre noe liknende for alle landets skoler. Det kom fram under pressekonferansen i marmorhallen i går, der barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) la fram stortingsmeldingen «Trygg oppvekst i et digitalt samfunn», sammen med digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Å holde skolen mobilfri og sikre en bedre balanse mellom skjerm og bok i undervisningen, var et av tiltakene.

Nordtun kom med en nyhet: Regjeringen vil endre læreplanen og presisere at digitale enheter skal brukes med særskilt omhu for de yngste elevene.

– Elevene skal fortsatt ha tilgang til digitale enheter på skolen. De skal lære kritisk tenkning og digital kildekritikk. De skal lære seg å lagre filer og programmere, skrive og regne digitalt, og forstå faren og mulighetene som ligger i teknologien. Men det behøver ikke å gjøres gjennom en én-til-én-enhet for de yngste, sa kunnskapsministeren under pressekonferansen.

Utdanningsdirektoratet vurderte nylig en bestilling fra Nordtun om helt å fjerne digitale ferdigheter som en grunnleggende ferdighet fra 1.–4. klasse. 

. Mange aktører vil inn i skolen med sine produkter, sa Nordtun fra talerstolen.

I dag har 85 prosent av skoleelever fra 1.–4. klasse hver sin digitale enhet som de bruker til skolearbeid, ifølge Skjermbruksutvalget. De fleste har en Ipad.

Digitalisering av skolen er blitt big business.

Vil ta Ipaden fra de yngste

Tom Henning Bratlie

– Du har gitt ut en samling tekster om digitalisering av skolen, skrevet av fagfolk, lærere, foreldre og elever. Dere skal «avkle myter og påstander som får dominere debatten». Forklar!

– Det er få områder i samfunnet der så mange har så bastante meninger som når det kommer til dette temaet. Noen er opptatt av at andre tjener penger på å selge noe. Andre er opptatt av alder. Hva som foregår på fritida, blandes inn. Det argumenteres for å ta teknologi ut av skolen, fordi barn bruker Tiktok på fritida. Det er en debatt det må ryddes opp i.

– Når barn bruker mye tid på digitale plattformer, og lesing blir fortrengt på fritida, er det ikke da lurt å lese mer på skolen?

– Er det noen motsetning mellom skjerm og lesing?

– Det er dokumentert at man leser bedre på papir. I hvert fall lengre tekster.

– Det finnes mange typer lesing. Du har leseopplæring, overflatisk lesing og dybdelesing. Man snakker om lesing på skolen som om det er dybdelesing. Veldig mye handler om å lære å lese og lære teknikker for å lese. Da trengs forskjellige typer hjelpemidler og tilpasset opplæring. Tilpasninger som ikke kan gis i en papirbok. Noe av det beste i norsk opplæringslov er retten til tilpasset opplæring.

– Selv om noen har behov for tilpasset opplæring, trenger vel ikke alle å ha en digital enhet?

– Alle har behov for og krav på tilpasset opplæring. En av svakhetene i debatten er at man snakker som om det bare gjelder de med for eksempel dysleksi.

– Kan tilpasset opplæring være å ha så store problemer med å konsentrere seg på en digital enhet, at man må få lov til å bare jobbe på papir?

Klar for å hacke skjermdebatten

Et solidaritetsbesøk. Det kaller biskop i Borg bispedømme Kari Alvsvåg turen hun nylig har kommet hjem fra.

Sammen med generalsekretær i Mellomkirkelig råd Einar Tjelle besøkte hun i forrige uke Den norske kirkes palestinske søsterkirker i Betlehem, Beit Sahour, Beit Jala og Ramallah – alle på Vestbredden.

Om lag 1 prosent av palestinerne er kristne, ifølge Østfold-biskopen.

Alvsvåg forteller om en presset palestinsk befolkning som er preget av flere sjekkpunkter og ulovlige bosettinger, samt en hverdag preget av økonomisk krise og økt aggresjon.

– Den økonomiske situasjonen på Vestbredden er helt prekær. Mange har mistet all inntekt, og kirka strever veldig med å gi hjelp, lønn og kirkelig betjening. Den har mistet sine faste inntekter fra skolepenger og gjestehus og ber nå om hjelp for å i det hele tatt klare å opprettholde et kristent nærvær i området, sier Alvsvåg.

Mens Alvsvåg var i Palestina, hadde frimenigheten Credokirken i Bergen 

besøk av Benjamin Netanyahus sosiale medier-rådgiver Hananya Naftali

I det kristne israelvennlige miljøet som inviterte ham, samler de inn penger til den israelske bosettingen Alonei Shilo, som er ulovlig etter folkeretten og israelsk lov.

Etter krigen brøt ut i Gaza 7. oktober, har det vært en sterk økning i slike bosettinger. Det var tema i samtalene Alvsvåg deltok i under sitt besøk.

Den økonomiske situasjonen på Vestbredden er helt prekær.

Ber kristne støtte Palestina

Hva ville Astrid Lindgren ha gjort? Hva ville hun ha sagt? Jeg tenkte på henne da jeg hørte Sarah Gaulin i Likestilling- integrering og mangfold (Lim) og Noor Bhatti fra Muslimsk Dialognettverk debattere hijab-forbud for barn under 15 år på «Dagsnytt 18» før helga. Begge argumenterte med barnekonvensjonen. Men hva er egentlig beste for ei jente under 15 år – å gå med hijab, eller ikke? Kanskje Astrid Lindgren ville sagt at spørsmålet var feil stilt.

 dukker opp med jevne mellomrom. Den skaper støy på sosiale medier, den splitter befolkningen, og i verste fall kan den føre med seg en del skittkasting og hatkriminalitet. Jenter med hijab får sin del av dritten. Samtidig er det blant jentene med hijab vi finner dem som utsettes for alvorlige former for sosial kontroll.

var ikke så glad i regler eller kontroll. Hun var opptatt av alt menneskelig, og når vi er barn, er vi på vårt mest menneskelige. Det er menneskelig å være religiøs, og det er menneskelig å ikke være det. Jeg har møtt jenter med hijab som har hatt en sterk muslimsk identitet, som de er stolte av og gjerne forteller om. Jeg har også møtt mødre, som har vært fortvila, fordi døtrene insisterer på å bruke hijab før tenårene. To jenter vi hadde på besøk, reiv av seg hijaben i lettelse med en gang de kom innenfor dørstokken. Hva ville Astrid Lindgren ha gjort? Møtt dem med samme kjærlighet som de som stolt tok den på.

Hijab

Norge er ett av 36 land som sender en delegasjon aktivister for å delta i en protestmarsj mot grenseovergangen til Gaza.

Foreløpig er det 15 norske påmeldte. Mer enn 1000 personer er ventet å samles i den egyptiske hovedstaden Kairo 12. juni. Derfra går ferden til byen Al-Arish hvor deltakerne skal gå til fots til grense­overgangen Rafah.

– Vi er mange som har demonstrert og protestert i over 600 dager i hvert vårt land. Nå skal vi samles, gå mot Gaza og formidle kravene våre der, sier Susan Hassan Abdallah, lærer på Stord og kontaktperson for March to Gaza Norge.

Marsjens mål er å presse fram humanitær hjelp til Gaza og å få opphevet blokaden. De krever også en umiddelbar slutt på folkemordet og våpenembargo og sanksjoner mot Israel.

Initiativet oppsto i Spania for mer enn tre måneder siden og har spredt seg til 36 land. Advokater og menneskerettighetsgrupper koordinerer marsjen. Deltakerne forventes å finansiere reisa selv og har ansvar for egen sikkerhet.

– De som koordinerer marsjen, har god kontakt med egyptiske myndigheter. De har en plan og en løpende risikovurdering, sier Abdallah.

Hun forsikrer at det vil være trygt å delta, og at deltakerne blir registrert av norske myndigheter. Hun opplever også samarbeidet med egyptiske myndigheter som godt.

– Egyptiske myndigheter er imot tvangsflytting av palestinere ut av Gaza. De forstår at nødhjelpa må komme inn, sier Abdallah som tror det blir lettere å forsere de mange sjekkpunktene på veien, fordi det blir en stor gruppe og fordi de har ­varslet Egypt i god tid.

Hele verden bryr seg. Det er vi som er verden.

Susan vil gå til Gaza

Christopher Olssøn

Barneautisme øker. Nevropsykolog mener vi må slutte å se så mye på genetikken.

– En FHI-rapport som kom denne uka, viser en sterk økning i autismediagnoser siden 2010. FHI peker på underdiagnostisering, særlig av jenter. Du jobber med barn som blir henvist med mulig autisme på Akershus universitetssykehus (Ahus). Er du enig i at det har vært en underdiagnostisering?

– Avdelingen jeg er tilknyttet, møter flest barn under sju år. Hos oss ser vi at økningen er omtrent like stor hos både gutter og jenter. Jeg er enig med FHI i at økningen hos de eldre barna for en stor del kan tilskrives økt gjenkjenningskompetanse, utvidede diagnosekriterier og rekonseptualisering av begrepet autisme.

– Det jeg er bekymret for, er at man bruker den samme forklaringen for økningen hos de yngste barna, som man gjør for de eldre. Som barnepsykolog er jeg mest opptatt av den dramatiske utviklingen vi har sett hos de yngste barna. Den autismen som kan diagnostiseres tidlig, er ofte den som er den tydeligste og den som har mest konsekvenser for livet siden. Når vi ser en økning blant de yngste barna – som diagnostiseres etter samme prinsippene og samme kriteriene som vi har hatt i 30 år – kan man ikke forklare det med utvidede kriterier eller bedre gjenkjennelseskompetanse.

– Da «Dagsrevyen» presenterte FHI-funnene denne uka, hadde de invitert skribent Johanne Norby-Værnø, som opplevde det som en stor lettelse å få diagnosen. Hun nevnte også Bill Gates, Elon Musk og Greta Thunberg som kjente autister. Hvor representative er de?

– De er veldig lite representative for de barna som henvises for utredning før skolealder, i hvert fall. Det vi vet, er at det i forskningen i dag er en slagside i favør av å forske på de med vanlig språkutvikling og som har en seint identifisert autisme. Det er en underrepresentasjon i forskningen av de små barna med store kommunikasjonsvansker og psykisk utviklingshemming.

– Men det er også en økning i forekomsten av diagnoser hos disse barna?

– Ja, og det bekymrer meg. For økningen har skjedd uten en samtidig forandring i rammene for diagnostikken. Om Bill Gates hadde fått diagnosen eller ikke, ville ikke det forandre ham noe særlig. Han har ikke forandret seg, men diagnosekriteriene har forandret seg til også å omfatte ham. Mens diagnosekriteriene har ikke forandret seg for den yngste gruppa. De har vært de samme i over 30 år.

– Autisme regnes som noe man er født med. Samtidig sier FHI at faktorer i samfunnet, eller miljøet, spiller en rolle for utvikling av autisme i samspill med genetisk predisposisjon. Hvilke faktorer det kan være, sier FHI svært lite om.

I forskningen i dag er det en slagside i favør av å forske på de normalt­fungerende.

Ber forskerne se på skjermen

«Du oppholdt deg i et trygt land før du kom til Norge».

Slik begrunnes et avslag en eritreisk mann fikk i januar i år, da han forsøkte å søke asyl.

Utlendingsdirektoratet (UDI) ville ikke realitetsbehandle søknaden hans, og ba ham om å forlate Norge, EU og Schengen innen tre uker. I stedet ble han bedt om å da tilbake til det første, trygge landet han ankom etter flukten – det «første asyllandet».

Avslaget er begrunnet i utlendingsloven § 32 første ledd bokstav d. Loven kom som en del av innstrammingene Norge innførte etter flyktningkrisa i 2015, men har vært en sovende paragraf fram til 2022. Da instruerte tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) UDI om å ta den i bruk. Siden da har 146 personer blitt nektet å søke asyl i Norge.

Asylsøkere har egenhendig kommet seg til Norge, en ferd som gjerne har innebåret gjennomreise i andre land.

Majoriteten av de 146 som er nektet å søke asyl, er eritreere, som har vært i Uganda før de kom til Norge, og venezuelanere, som har oppholdt seg i Uruguay, opplyser UDI til Klassekampen.

Advokat Georg Schjerven Hansen representerer den eritreiske mannen og har klaget til Utlendingsnemnda (Une) på hans vegne. Schjerven Hansen sier til Klassekampen at vedtakene innebærer at asylretten ikke gjelder for disse personene.

Norge har ikke avskaffet asylretten fullt ut, men regjeringen forsøker å avskaffe den for en hel del mennesker, sier han.

Schjerven Hansen har bakgrunn fra organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) og spesialiserer seg på utlendingssaker.

De blir jo bare sittende her, papirløse.

Færre får søke asyl

Anne Kari Hinna

Benjamin Netanyahus rådgiver talte i Bergen i går. Nå må Kripos vurdere om han skal pågripes for krigsforbrytelser.

Den israelske statsministeren Benjamin Netanyahus kommunikasjonsrådgiver Hananya Naftali fikk en varm velkomst i Bergen i går.

Han var trekkplaster for partiet Konservativt, som hadde valgkamp-kickoff – «Konservativt forum» – i Credokirken. Den ble åpnet med norske og israelske flagg på veggen, tonene til Sissel Kyrkjebøs «Nystemten» og ett minutts stillhet for gislene som fremdeles sitter i fangenskap etter Hamas-angrepet 7. oktober 2023.

Utenfor ropte demonstranter: «Shame on you» og «Fritt Palestina!»

Palestinakomiteen, Jødiske stemmer for rettferdig fred og Forsvar folkeretten har politianmeldt den 29 år gamle israelske Netanyahu-rådgiveren for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

«Israelske soldater som har deltatt i, medvirket til eller oppfordret til folkemord, bør ikke kunne reise fritt til Norge uten å bli holdt ansvarlig», sier Yonatan Shapira i Jødiske stemmer i en pressemelding.

I november i fjor utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) en arrest­ordre mot Benjamin Netanyahu. På bakgrunn av dette begjærer de tre foreningene en snarlig pågripelse av Naftali.

Vest politidistrikt hadde i går ikke registrert noe oppdrag om å pågripe Naftali. Jourhavende jurist opplyste til Klassekampen at anmeldelsen var overført til Kripos.

Kommunikasjonsavdelingen i Kripos bekreftet i går ettermiddag at anmeldelsen er mottatt og vurderes.

Konservativt stiller seg på feil side av historien.

Krever at israelsk rådgiver arresteres

På barnebildene p­røver jeg å gi lille­broren min en klem mens jeg smiler til kameraet. Han vrir seg unna, vender seg vekk og blir uskarp. Fra 2010 til 2022 har autismediagnosene skutt i været, melder Folkehelseinstituttet. Blant de under fem år er det en firedobling blant guttene. En femdobling blant jentene.

Lillebror utviklet seg relativt normalt til han var to år. Så gikk det tilbake. Nå er han 45. Han har fortsatt ikke språk. Han har døgnkontinuerlig en-til-en-bemanning. Han pleide å bo hjemme. Vi delte rom. Han ødela lekene mine og holdt meg våken om natta.

 fikk han før han skulle begynne på skolen. For det skulle han, mente kommunen, selv om han brukte bleier og ikke klarte sitte stille i mer enn to minutter av gangen. Vi måtte flytte til en by som hadde tilbud for autister. Blokkleiligheten kjøpte vi usett over telefon.

De voksne snakket om autisme-gåten. Voksne gjør fortsatt det. Med god grunn. Autisme er en type utviklingsforstyrring i nervesystemet. Kanskje var det mageproblemene hans som forårsaket det? Syrer i helt vanlig mat, som ikke skadet meg, men som skadet hjernen hans? I dag tror noen at mye skjermbruk, som ikke ville skadet meg, skader barn med en annen genvariasjon.

 å løse gåten er å bygge opp hjelpeapparatet. For disse barna trenger hjelp raskt for å hindre en alvorlig diagnose. De er mange. Og de og familiene deres fortjener gode liv.

Autisme

En mindreårig norsk gutt er internert i en fangeleir i Syria med mora Aisha Shezadi Kausar. Hun er siktet i 25. juni-terrorsaken og etterlyst internasjonalt. I slutten av mars meldte NRK at Norge har fått en avtale med Syria som kan gjøre utlevering mulig. Nå sier statsadvokat Sturla Henriksbø at ingen utleveringsbegjæring er sendt.

«Vi følger situasjonen i Syria tett, og er i dialog med Utenriksdepartementet og andre relevante instanser om hvordan vi bør gå fram for kunne få utlevert Kausar til Norge. Et særlig spørsmål er i hvilken grad det vil være mulig å få hentet hjem hennes sønn samtidig, slik at vi ikke gjør noe som fører til at et mindreårig barn blir etterlatt aleine i leiren i Syria. I påvente av en avklaring av dette, er det ennå ikke oversendt noen utleveringsbegjæring til syriske myndigheter», opplyser Henriksbø i en e-post.

Kausars advokat Petar Sekulic sier i en e-post til Klassekampen at hans klient ikke ønsker retur til Norge.

«Det er heller ikke aktuelt for henne at bare sønnen kommer til Norge», skriver han.

Redd Barna sendte i april et brev til Oslo statsadvokatembeter der de tok til orde for at utlevering bør skje med tvang hvis mor ikke ønsker å komme hjem. Brevet er forfattet av folkerettsjurist Mads Harlem. Han skriver at en utleveringsbegjæring medfører et rettslig ansvar for påtalemyndigheten å sikre hensynet til barnets beste.

Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) er på linje med Redd Barna.

– Norge har særskilt og direkte ansvar for å hente barnet hjem, selv om mor ikke ønsker det, for å beskytte guttens liv, helse og grunnleggende rettigheter, sier hun og legger til:

– Han befinner seg i en fangeleir hvor det er dårlige sikkerhetsmessige og sanitære forhold, og hvor han ikke får tilgang på utdanning.

Nå har regjeringen en mulighet til å rydde opp.

Venter med å hente hjem terrorsiktet kvinne

– Det er sjokkerende hvordan verden kan se folkemordet 

Det sier Frank Chikane til Klassekampen. Den 74 år gamle sørafrikanske presten er i Oslo for møter med Utenriksdepartementet og Den norske kirke.

På 1980-tallet stilte trosfeller fra hele verden opp da Chikane tok del i kampen mot apartheidregimet i Sør-Afrika. Nå har kristenheten en plikt til å stå opp mot Israels apartheidpolitikk, sier Chikane.

Sørafrikaneren advarer på det sterkeste mot kristensionismen som mange kristne bekjenner seg til. Han kaller det for en «rasistisk ideologi», som ikke Bibelen kan rettferdiggjøre.

– Det er ukristelig å være rasistisk, sier han.

Denne uka skal han ha møter med gamle venner, stortingsrepresentanter og akademikere i Norge. Nettverket Sabeel Kairos Norge er vertskap for besøket.

Chikanes relasjoner til Norge går langt tilbake til den tida han var leder av South African Council of Churches (SACC) på slutten av 1980-tallet – et verv han overtok etter den mer kjente aktivisten, biskop Desmond Tutu.

Under regimet ble Chikane fengslet og utsatt for drapsforsøk. Han var i en periode utestengt fra sin egen kirke, og ble siden tatt inn igjen som leder.

Hvem er vi til å velge side basert på identitet?

Kaller sine trosfeller til kamp

Eritreiske Merharvit Teklia ble nektet flyktningstatus i Norge etter en instruks fra daværende justisminister Emilie Enger Mehl.

 at Borgarting lagmannsrett kom fram til at det var feil å nekte henne å søke asyl i Norge. Nå anker staten ved Utlendingsnemnda (Une) til Høyesterett.

– Familien er kjempeskuffa, sier advokat Georg Schjerven Hansen, som representerer Teklia.

Han sier han er overrasket over at staten anker saken.

– Jeg hadde håpet de skulle tenke seg om, sier han og legger til:

– Jeg mener det er pinlig at man velger å ta saken til Høyesterett i stedet for at den nye ministeren – som ellers virker som en kompetent jurist – ser på dette og ordner opp.

Som Klassekampen har omtalt tidligere, har tre organisasjoner som jobber med flyktningrett bedt justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) om å trekke instruksten tilbake.

Eritreiske Teklia kom til Norge på familiegjenforening med sin mann i 2022. Han er norsk statsborger, og de giftet seg mens hun oppholdt seg i Uganda, et trygt tredjeland. Samme år som hun kom hit, innførte daværende justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) instruksen som fratok Teklia muligheten til å søke asyl og få flyktningstatus her.

Må kjempe i Høyesterett

«Det er på tide å trekke i bremsen. Vi må være ‘føre var’ og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene.»

Det sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding 4. april i år. Da ga hun Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere konsekvensen av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for 1. til 4. trinn.

De andre grunnleggende ferdighetene er lesing, skriving, regning og muntlige ferdigheter.

Nå har Utdanningsdirektoratet svart at det blir vanskelig.

«Vi har ikke klart å finne en løsning som fungerer godt og er forståelig innenfor rammene av dagens læreplanverk», skriver de i et brev til Kunnskapsdepartementet.

Også lærernes fagforening Utdanningsforbundet vender ryggen til forslaget.

«Skolen har et krystallklart oppdrag i å utvikle elevers digitale kompetanse. Dette må ivaretas. Også for de yngste elevene», skriver de i et innspill til kunnskapsministeren.

– Man skal ikke være naiv til alt som skjer knytta til digitaliseringen, men å iverksette tiltak som gjør skolen passiv til en utvikling som vi allerede er inne i, vil vi advare mot, sier leder av Utdanningsforbundet Geir Røsvoll til Klassekampen.

­Lærerne må i større grad enn i dag få velge om de vil ­bruke analoge eller digitale ­læremidler.

Skroter Nordtuns skolebestilling

I min familie har vi alltid sett på Eurovision. Bobbysocks’ seier sitter for alltid brent fast i mitt barnesinn. Siden da har Eurovision betydd fest, nerding, kommentering og samling for familien. Nå har mine barn sine egne sterke minner og meninger og konkurrerer med Marte Stokstad i å komme med slagkraftige replikker fra sofakroken. At vi er en politisk interessert familie, har ikke gjort Eurovision mindre interessant. Politikken har alltid vært der mellom linjene i konkurransen. Vi syntes det var tilfredsstillende da Russland ble utestengt, og et stort øyeblikk da Ukraina vant konkurransen.

 gøy lenger. Det er ikke gøy at Israel, et land i Midtøsten, får dominere så mye av konkurransen. At Den europeiske kringkastingsunionen tar parti med undertrykkeren, er bare fælt. Israel-tilhengere burde aldri fått muligheten til å pumpe opp stemmetall gjennom skamløse kampanjer. Israel bombet en teltleir med fordrevne familier mens stemmene ble talt opp. Jeg blir kvalm.

 sikkert ikke brukt de siste timene av nasjonaldagen til å se på Eurovision. Venner og familie gjør det knapt. Jeg får ikke lenger ivrige SMS-er om hva de skal stemme på. Selv sendte jeg en stemme til Østerrike, som ble en verdig vinner, bare 79 poeng foran Israel. Hadde Israel vunnet, ville den moralske kollapsen til Eurovision vært total. Vi kan komme dit.

Eurovision

Anniken C. Mohr

– Uten ID i dette landet kan du ikke gjøre noen ting.

Det sier eritreiske Merharvit Teklia gjennom tolk.

Hun kom til Norge for tre år siden, men snakker fortsatt ikke godt norsk. I Norge har hun fått midlertidig oppholdstillatelse basert på familiegjenforening med mannen Tesfalem Amanuel Abraha, som er norsk statsborger.