En gang i tiden hadde hele jorden ett språk og brukte de samme ordene,» sier en mannsstemme på bilradioen i Auður Ava Ólafsdóttirs nye roman. Hovedpersonen, Alba, er på vei i bilen til jordlappen hun nettopp har kjøpt på den islandske landsbygda, og da hun hører utsagnet fra radioen kommer hun på at dette ene språket kunne vært islandsk, «siden det nå er det eneste språket jeg vet om som benytter den samme stammen, heimur, om hele verden, om et hjem og om det å høre hjemme et eller annet sted i verden».
Språkdød og naturtap gir næring til Auður Ava Ólafsdóttirs roman om en islandsk hage.
En jord der ordene gror
