Vestlige land liker å se på seg selv som voktere av humanistiske verdier. Ved å bringe Israel for FN-domstolen i Haag, er det Sør-Afrika – ikke Vesten – som står opp for vår felles menneskelighet. Vestlige land har som vane å oppfatte seg selv som beskyttere av humanistiske verdier og menneskerettigheter. Ifølge dette selvbildet er vestlige land ansvarlige for å være gode eksempler og vise veien for andre og for det meste ikke-vestlige land utenfor USA og Europa. Dette selvforherligende synet har selvfølgelig gjentatte ganger blitt utfordret av historien, inkludert amerikanske og europeiske lands plyndring og krigføring over hele kloden.
Nå har dette selvbildet nok en gang blitt gjort til skamme, denne gangen av Sør-Afrika.
Mens de aller fleste vestlige land fortsetter å støtte Israel verbalt og militært, har Sør-Afrika – med støtte fra flere land i det globale sør – brakt Israel inn for den internasjonale domstolen i Haag (ICJ), FNs øverste juridiske organ. Sør-Afrikas målsetting er å få umiddelbar slutt på de pågående massakrene i Gaza. Samtidig har landet også utfordret Vestens moralske høyborg og avslørt dens dobbeltmoral.
Det er symbolsk betydningsfullt at det er Sør-Afrika, av alle FNs 193 medlemsland, som tar dette initiativet. Sør-Afrika bærer selv på en smertefull erfaring av apartheid og mange sørafrikanere forstår altfor godt hva Nelson Mandela mente da han sa at «vår frihet er ufullstendig uten palestinernes frihet».
Til tross for mer enn hundre dager med uavbrutte bombeangrep og drap av uskyldige sivile – delvis strømmet i sanntid via sosiale medier – har vestlige stormakter stått fast ved Israels side. Biden og Trudeau, Sunak og Macron, Borrell og von der Leyen fortsetter også å omtale Israel som «det eneste demokratiet i Midtøsten» og det israelske forsvaret som «den mest moralske hæren i verden». Således legitimerer de grusomhetene Israel begår med deres hjelp.
«Ved å strekke ut våre hender til folket i Palestina, gjør vi det med full visshet om at vi er en del av en felles menneskehet.» Med dette sitatet fra Nelson Mandela, åpnet den sørafrikanske justisministeren Ronald Lamola sin innledende prosedyre i Haag. For det som virkelig gjorde at Sør-Afrika skilte seg ut i den internasjonale domstolen, var nettopp deres klokkeklare uttrykk for medmenneskelighet. Hver eneste representant fra det sørafrikanske juridiske teamet strakte seg lenger enn å bare representere juridiske argumenter. De uttrykte også genuin sympati med palestinernes lidelser og solidaritet med deres kamp for frihet og rettigheter.
Mens domstoler gjerne begrenser rommet for historisk og politisk kontekstualisering og diskusjon om grunnleggende årsaker, benyttet Sør-Afrika også anledningen til å understreke viktigheten av å plassere dagens hendelser i et historisk lys. Denne historien, minnet de om, har vært preget av pågående okkupasjon og fordrivelse av palestinere, samt fornektelse av deres rett til selvbestemmelse og retur i henhold til folkeretten. I sum har alle disse folkerettsstridige handlingene ført til en sakte, men likevel aggressiv, kvelning av palestinere, og forberedt grunnlaget for folkemord. De sørafrikanske representantene påpekte også at mange år med straffrihet har oppmuntret Israel til å bli stadig mer brutale og ubarmhjertige.
Sør-Afrika sto ikke alene. Da Tyskland erklærte at de ville støtte Israel i retten, oppfordret Namibia, som på begynnelsen av 1900-tallet selv ble utsatt for folkemord av tyske kolonimyndigheter, Tyskland til å revurdere sin avgjørelse. «Ingen fredselskende mennesker kan ignorere blodbadet i Gaza», erklærte det namibiske presidentskapet.
I 1961 avsluttet Franz Fanon sitt berømte verk, «Jordens fordømte», med følgende oppfordring: «Hvis vi ønsker å møte våre folks forventninger, må vi se forbi Europa». Denne uttalelsen kan leses som en spådom om Sør-Afrikas rolle i Haag i dag. Fanons oppfordring om å «se andre steder» i søken etter en sann humanisme, der bekymring for menneskeheten ikke lenger overskygges av interessene til dominerende nasjoner, gjenspeiles i Sør-Afrikas utstrakte hånd til palestinerne.
I Haag har Sør-Afrika gitt Vesten en leksjon som går langt utover de juridiske aspektene i FNs folkemordkonvensjon. Vestlig dobbeltmoral og hykleri vil ikke lenger bli ignorert og akseptert. Mange av verdens tidligere koloniserte land er i dag voksende eller allerede fremtredende aktører i verdenssamfunnet som utfordrer vestlig retorikk om moralsk overlegenhet.
Vi lever i en usikker verden. Globale maktrelasjoner er i endring og freden er truet i flere deler av verden. Men utfordringene som venter oss krever et nytt tankesett, ikke bare reaktive handlinger og oppreisninger.
På tvers av Europa avholdes det nå politiske demonstrasjoner i solidaritet med befolkningen i Gaza. Likevel virker de fleste europeiske ledere å være uberørt av ropene fra tusenvis av uskyldige sivile. Det er både viktig og på tide at vår europeiske samvittighet vekkes til live.
Inspirert av Sør-Afrika, må vi beskytte vår felles menneskelighet – før det er for sent.