De greiene som kommer ut nå snart er … så svært som du kan forestille deg. Bare bruk fantasien din – så svært er det, sier en hemmelighetsfull Alan Maman.
Vi er i en platesjappe i Oslo, august 2023, og det er ikke fritt for at man lurer på hva han har i ermet. For mange rapfans er Maman bedre kjent som The Alchemist. Den 46 år gamle produsenten har bare de siste par årene jobbet med superstjerner som Travis Scott, Dr. Dre og Kendrick Lamar. Han har også vært turné-DJ for Eminem, og sammen spilte de for eksempel for 55 000 publikummere på Voldsløkka i Oslo i 2018. Hvordan blir det særlig større enn det?
Man kan anta at svaret kom i november, da The Alchemist produserte låta «Wick Man», et bonusspor på Drakes album «For All the Dogs» – kanadierens trettende skive som toppet Billboards amerikanske albumliste. Svært nok, ja.
Når vi møter The Alchemist i august har han vært på vinbar og boltret seg i naturvin kvelden før. Om relativt få timer skal han opptre på den nest største scenen på Øyafestivalen, sammen med Detroit-rapperen Boldy James, som han har gitt ut to album med.
Norsk meny i platekjelleren
Vinkveld til tross, Alkymisten troppet opp på slaget da bruktsjappa Råkk og Rålls åpnet klokka ti, for å klokke inn noen timer med plateshopping. Musikkmagasinet fikk vite av bekjente som jobber her at han alltid tar turen innom når han er i Oslo. Alchemist jobber mest med samplingsbasert rap, og bruker turnévirksomheten verden over til slike platesjapperunder.
– I nesten hver eneste by jeg er i, finner jeg det som er de gode sjappene akkurat nå. Neste gang kan de ha blitt lagt ned, og du må finne den nye. Men dette stedet har vært her lenge, sier The Alchemist.
Han virker regelrett husvarm, småprater med betjeningen om platemesser rundt om i Europa, og peker på de norske progrockklassikerne som henger på veggen. Han ramser opp hvilke han har fra før – det er de fleste av dem! – med artistnavnene smått komisk uttalt i karakteristisk Los Angeles-aksent.
– Når jeg er i Norge sjekker jeg først ut de norske skivene, for du kan finne greier som du neppe finner andre steder. Jeg sjekker stort sett de lokale greiene først, uansett hvor jeg er. Akkurat som man prøver ut den lokale maten når man kommer et sted, og blir kjent med den. En platesjappe er som en restaurant, slår han fast.
The Alchemist blir gjenkjent av en kunde i tjueårene mens han blar gjennom hylleradene med norsk musikk. Han poserer brukbart villig for en kjapp selfie med fyren, men er merkbart litt motvillig til ethvert forslag til skiver å plukke med seg.
Produsent i front
Alchemist leter etter en spesifikk artist – han tror han er norsk, en komponist som har gjort noen rare elektroniske greier? Vi prøver å hjelpe ham litt, kaster ut navn som Arne Nordheim, Bjørn Fongaard – til det viser seg at det er den potte eksentriske svensken Ralph Lundsten (en fyr jeg for øvrig har møtt til en reportasje i Musikkmagasinet). Lundsten døde bare måneder før, 86 år gammel, så det faller på meg å videreformidle dødsbudskapet til Alchemist.
– Så synd. He was incredible! En legende.
Noen timer seinere står han sammen med Boldy James på Øyafestivalen. Uvanlig nok for en rapper/DJ-konstellasjon på scenen, er det The Alchemist som er den klart mest profilerte av de to. Konserten innledes med en imponerende DJ-parade av de beste av hans seks-sju hundre utgitte bidrag på rapskiver gjennom årene, og på et tidspunkt går Alchemist frem på mikken for å rappe litt selv. Han fremfører «Slipping Into Darkness», en låt som kom ut i mars, der han og produsentkollega Hit-Boy rappet over hverandres beats.
The Alchemist har lagt et rapvers her og der i mange år, men i 2023 har han også utenfor denne låta fremstått klar til å steppe opp karrieren «som rapper». På ep-en «Flying High: Part Two» fra oktober rappet han på samtlige fem låter, med vers side om side med respekterte rapnavn (og gamle samarbeidspartnere) som Curren$y, Conway the Machine og Action Bronson.
– Jeg har alltid opptrådt. Jeg turnerte med Cypress Hill lenge før jeg begynte å lage beats. Jeg har rappa, DJ-et, alle de greiene, sier The Alchemist.
Kuriøs fortid
Han platedebuterte allerede som 17-åring, så vidt det var. Det ble nemlig med én singel med duoen The Whooliganz i 1993, og et ferdig innspilt album for selskapet Tommy Boy kom aldri ut. Det var et kuriøst prosjekt, de var unge og hvite (mer presist jødiskættede) og de kom fra en bydel i Los Angeles lite kjent for rapmusikk: Beverly Hills. Rapmakkeren til Alchemist i Whooliganz var Scott Caan, sønn av skuespillerlegende James Caan, som spilte Sonny Corleone i «Gudfaren».
Men denne tidlige parentesen ble likevel viktig for den nå tretti år lange karrieren for 46-åringen. For The Whooliganz ble tatt under vingene til rapkollektivet The Soul Assassins, anført av Cypress Hill. Og denne gruppas DJ og produsent, DJ Muggs, ble en sentral mentor for The Alchemist.
– Jeg skjønte at jeg ikke kunne lage DJ Muggs-aktige beats, jeg måtte finne min egen stemme fra begynnelsen av, forteller han mens han blar i platebunka.
– Men jeg kommer fra det stamtreet, og det betydde alt for meg. Jeg lærte ved å henge i studio og observere DJ Muggs og de andre folka rundt oss, som T-Ray, DJ Lethal, Ralph M.
Ralph M, med tilnavnet Tha Funky Mexican, er en i dag totalt obskur DJ og produsent fra den Soul Assassins-tilknytta gruppa Funkdoobiest. Jeg sier det til Alchemist, at det er ikke et navn man hører spesielt ofte lenger!
– Jeg nevner han hele tida! Det er veldig viktig for meg – om jeg kan få gi litt oppmerksomhet til de som inspirerte meg og hjalp meg frem til der jeg er i dag. Hell yeah! Det er det du skal gjøre, det er liksom ditt ansvar. Unless you’re an asshole, sier The Alchemist i en lakonisk tone.
Minimalist i motvind
Bare fire års tid etter en tidlig avbrutt rapkarriere, dukket navnet The Alchemist opp på en rad uavhengig utgitte raptolvtommere: alt fra Dilated Peoples (gruppa til barndomskompisen Evidence) og andre halvkjente skikkelser fra det sene nittitallets indierap-bølge, som Buc Fifty og The High and Mighty
Mot slutten av nittitallet tok The Alchemist steget opp til et slags mellomnivå, som en sentral og lojal musikalsk samarbeidspartner for New York-rapduoen Mobb Deep, fra og med fjerdealbumet «Murda Muzik» (1999). Og et høydepunkt i det innledende DJ-settet på Øya, er da The Alchemist dropper det enkle pianoriffet til «Keep It Thoro», en solosingel fra år 2000 for den avdøde Mobb Deep-rapperen Prodigy (1974–2017) etter en innledende hyllest til det som var en annen sentral tidlig mentor for Alchemist.
Produksjonen på denne låta er klassisk rap-minimalisme, et enkelt pianoriff over harde trommer og en liten snutt av en dramatisk horn-fanfare som effektivt bryter opp innimellom: karakteristisk for stilen til The Alchemist fra starten av. Men det er også en produksjonsstil som gikk helt av moten få år seinere. På det tidspunktet hadde Alchemist fått seg en særs trygg og lukrativ jobb som DJ for Eminem, og kunne nok livnært seg trygt bak de platespillerne mens rapmusikken beveget seg videre. Men det gjorde han ikke.
– Jeg bare ga meg aldri, jeg holdt på i lang tid, og jeg holder fortsatt på – kanskje det virkelig store året for meg blir neste år, eller året etterpå. Det fortsetter så lenge du vil, det er opp til deg. Så lenge du ikke dør – fortsett å gjøre det.
Sene karrierehøyder
Senkarrieren til The Alchemist har vært noe av et mirakel. Som han sier det, han har bare fortsatt å kjøre på, og langsomt har flere blitt oppmerksomme på hva han driver med, i sitt helt egendefinerte hjørne. Gradvis begynte han å dukke opp på uventede steder, innimellom overraskende langt inne i mainstreamen:
I 2013 bidro han til filmmusikken til det gigantiske videospillet «Grand Theft Auto 5», sammen med blant andre de tyske synthlegendene Tangerine Dream, apropos (obskure) europeiske platefunn. I 2017 bidro han til Kendrick Lamar-mesterverket «Damn». I fjor bidro han nok en gang til «GTA»-serien, med en soundtrack-låt han produserte for selveste Dr. Dre.
Men viktigst av alt, selve grunnmuren, er de uavhengige utgivelsene The Alchemist har puslet med på sitt eget plateselskap ALC (Artists Living Comfortably). Han ga ut de første tolvtommerne sine der så tidlig som i 2001.
Selskapet ble virkelig profilert i løpet av forrige tiår, med instrumentalskiver med utgitte og uutgitte beats – men fremfor alt med en lang rekke samarbeid med noen av de mest interessante navnene i 2010-tallets bølge av nye uavhengige undergrunnsrappere. Boldy James er bare en av disse. Alchemist har gitt ut strålende fullengders samarbeid med profilerte, særegne og dermed også vidt stilistisk forskjellige undergrunnsstemmer som Freddie Gibbs, duoen Armand Hammer og Roc Marciano.
Kompromissløs kontroll
I løpet av 2023 har Alchemist også gitt ut to solo-ep-er og fullengdere med sentrale og respekterte rappere som Larry June, Mike, Wiki og Earl Sweatshirt. Noen av tingene som er på vei, er en ny serie med instrumentalalbum, og et samarbeid med Yasiin Bey (tidligere Mos Def).
Fyren har tatt nær full kontroll over egen karriere, og samtidig blitt et stadig større navn, i en oftest ungdomsorientert rapbransje. Det vil si, The Alchemist har tidligere uttalt at han ikke føler seg som en del av noen platebransje. («Det har jeg allerede sagt i offentligheten», sier han da vi bringer det på bane, «så det er ikke noen vits i å gjenta seg»). Men han kan røpe hvem som er det viktigste forbildet når det gjelder å finne sin plass på siden av plateindustrien, en notorisk uavhengig og fri sjel fra et ganske annet hjørne av musikkverden:
– Trent Reznor fra Nine Inch Nails. Jeg har aldri møtt ham, selv om vi jobber i samme by. Men jeg har vært fan siden nittitallet, fra avstand. Jeg har alltid likt innstillingen hans til platebransjen, sier The Alchemist.