Enkle forklaringer

I Klassekampen 30. november skriver Bjørn Vassnes om den industrielle revolusjonen, med utgangspunkt i Terje Tvedts nye bok («Historiens hjul og vannets makt») og later som om han kjenner den historiske fagdebatten. Retorisk heter det at de som ser slaveri og kolonialisme som årsaken, vanskelig kan svare på hvorfor det da er slik at Spania og Portugal ikke var først ute. Kan Vassnes opplyse oss om hvilke historikere i vår tid som mener av slaveri og kolonialisme er eneste årsak? Og kan han opplyse oss hvilke faghistorikere av internasjonal betydning i nyere tid som ikke er opptatt av sammensatte forklaringer, der et sammenvevd atlantisk system for transport, råvareproduksjon, kapital og handel inngår som et element ved sida av teknologi, jordbruksrevolusjon, miljø og ressurser, geografisk plassering, kriger og stat som fremmer kapitalisme og så videre? Bare på norsk har vi nå fått to strålende eksempler, som det er vel verdt å kjenne til om man ønsker å veilede oss om emnet under vignetten «Vitenskap»: Kristine Bruland, «Den industrielle revolusjon. Kapitalisme, industri og teknologi» (2022) og Arnljot Løseth, «Den industrielle revolusjonen. Storbritannia i eit europeisk og globalt perspektiv» (2023). Det er også verdt å merke seg at de to av de aller fremste britiske fagpersonene på dette feltet, Maxine Berg og Pat Hudson, nå har revidert sine tidligere perspektiver og gitt oss et nytt standardverk: «Slavery, Capitalism and the Industrial Revolution» (2023). Tida for enkle forklaringer er for lengst ute, sjøl om noen tydeligvis ikke har rukket å få det med seg.