I Silje Linge Haalands andre diktsamling står sivilisasjonen nærmest under vann. Noen holmer og skogholt stikker opp. Mennesket, som individ og art, crawler omkring i vannspeilet og prøver å stake ut kursen for både en nær framtid og en fjernere. «Den løseste delen av verden» er ingen håndfast dystopifortelling, snarere et tekstlandskap hvor vippepunkter i kjærlighets- og familieliv og global økologi føres sammen til en elegi over en verden hvor mindre og mindre er til å kjenne igjen. Noe må gjøres, men hva – og av hvem?
Silje Linge Haalands økokritiske dikt er breddfulle av friske bilder, med en prøvende, uærbødig språksans.
Klodens minus
