Dikt

Syngende, eksplosivt

Hawads raseriskrift kan gi leseren skjelven.

Morten Langeland1. feb.

I landskapet: Poeten Hawad lar Saharas natur og historie tre fram i diktene sine. Foto: Racim Amr/UnsplashI landskapet: Poeten Hawad lar Saharas natur og historie tre fram i diktene sine. Foto: Racim Amr/Unsplash

Hawad

Skumringspoesi: To langdikt

Gjendiktet av Erlend Wichne

H//O//F 2025, 114 sider

For lesere av samtidspoesien, norsk eller gjendiktet, er det ingen daglig hendelse å bli overrasket eller skjelven av ordvalg og stemmens kraft. Det blir man fort ved lesning av Hawad (f. 1950). Diktene lider, men ikke av D-vitaminmangel: «Nerver av glør / liksom ørkenen / landet ditt, / skjelver av feber, / du brenner, Azawad. / Blodåre flammesevje, / de forsteina arteriene dine har tørka ut, / flerra opp for å vanne forekomstene / av uran og flodhester med nese / for mineralsk trøffel.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Syngende, eksplosivt

Hawad

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.

Hawad

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.

At det føles ukomfortabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Litteraturen er i ferd med å skilles fra den menneskelige kroppen.