Det pipler genuin verdensnysgjerrighet ut av sidene i Andrea Bruns svimlende hyttetur av en debut.

Hyttastemning

Høy himmel: Andrea Brun har skrevet en roman som tar seg selv på alvor. Foto: Jil Yngland

Noe av det jeg finner vanskeligst å beskrive, er romaners «stemning» eller «atmosfære». Alle lesere vet godt hva det er – som om en boble, en sfære eller et felt legger seg rundt deg mens du leser. Bobla vil sprekke, sfæren fordufte, men i et lite øyeblikk var lynnet ditt fullt og helt skapt av boken. Men hvor på arket finnes denne stemningen? Kan den spores tilbake til et ord, en setning, et avsnitt?

Bokmagasinet