Fotografiets sannhetsverdi – dets funksjon som øyeblikksarkiv, dokumentarisk bevis – har i mange perioder blitt utfordret av teknologiens utvikling. Det kan nesten virke som om blikkene våre ikke klarer å holde tritt med endringene. Men de justeres gjerne over tid, slik at vi oppfatter virkeligheten i billedflaten. I dag vil tilskueren lettere kunne oppdage forfalskningen i et svarthvitbilde retusjert på gammel manér. Eller irritere seg over teksturfiltre i et selvportrett eller overmettede farger i en landskapsskildring.
Hva kan Gregory Crewdsons bilder fortelle oss om fotografiet i den kunstige intelligensens tidsalder?
Åsteder for minnene
