– Ingenting ville gjøre ytre høyre i Israel gladere enn om alle palestinerne dro, slik som i 1948, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Klassekampen møter ham på et bakrom på NTNU i Trondheim, hvor han snart skal innlede for på Responskonferansen. På scenen skal han snakke om klimasamarbeid, men på bakrommet er det krigen i Gaza som gjelder. Den akutte oppgaven er å få ut de 251 nordmennene som er fanget i krigssonen. Norge jobber også for å få Israel til å stanse folkerettsstridige angrep på sivile.
Ekstremister i regjering
Eide er klar på at arbeidet er vanskelig, blant annet fordi sterke krefter i Israel ønsker å fordrive alle palestinerne. Flere av dem sitter i Israels regjering.
– Regjeringen i Israel ønsker ikke det, men det har jo vært statsråder i Nethanyahus regjering, sier Eide og fortsetter:
– Det er 37 statsråder i Nethanyahus regjering, og det virker som de har én politikk hver. De mener veldig mye rart. Den ene foreslo for eksempel å bruke atomvåpen mot Gaza, sier Eide med henvisning til kulturarvminister Amihai Eliyahu.
Eliyahu uttalte tidligere i november at atomvåpenangrep var et tenkelig alternativ i Israels krig mot Gaza. Han ble siden suspendert fra regjeringsmøter. I tillegg til de katastrofale humanitære og moralske konsekvensene, påpeker Eide at det ville vært selvskading.
– Israel ville blitt radioaktivt i tusenvis av år. Det sier noe om hvor borti natta det er.
Mens Klassekampen intervjuer Eide, foregår arbeidet med å evakuere de første 51 nordmennene fra krigssonen. Eide blir løpende oppdatert og informerer arrangørene av konferansen at han kan måtte dra tidlig hvis han trengs i forbindelse med å få nordmennene ut.
– Hjelpeteamet står klar på grensa. Vi er spent på tilstanden deres. Vi vet noen er skadet, sier han.
Til tross for at andre utlendinger har sluppet ut tidligere, har norske statsborgere måttet vente lenge på grønt lys. Flere har spekulert i om Israel straffer Norge for å fordømme blokaden og maktbruken i Gaza. Norge er et av få vestlige land som har støttet FNs krav om våpenhvile og har vært tydelig i sin fordømmelse av israelske brudd på folkeretten.
– Er dette Israels straff mot Norge?
– Vi har faktisk ikke noe hjemmel for å si det. Det er fortsatt langt under halvparten av de utenlandske statsborgerne i Gaza som har sluppet ut, sier Eide.
Dobbeltstandard
Eide mener det er viktig at vestlige land engasjerer seg i palestinernes situasjon. I en kronikk i Dagens Næringsliv advarer han mot at store deler av verden, blant annet blant land i Afrika og Midtøsten, sitter med et inntrykk av at Vesten lar Israel slippe unna med handlinger land som Russland fordømmes hardt for.
– Det blir veldig lett sett derfra, med rette, som pussig at hvis russerne bomber Kherson og dreper babyer, så protesteres det for all verden, mens hvis Israel gjør det, er det ingen som sier noe. Krise. Veldig dårlig, sier Eide.
– Tar vestlige ledere innover seg alvoret i at mange, også her i Europa, opplever Vesten som hyklere?
– De tar det ikke innover seg. Det er veldig alvorlig. Det får konsekvenser i internasjonal politikk. Troverdigheten Vesten har fått for sin riktige respons på Ukraina, står i fare, sier Eide.
Han mener opplevelsen av en dobbeltstandard kan få konsekvenser også i europeiske land.
– Mange av våre egne innbyggere, for eksempel i Storbritannia og Tyskland, opplever at det regjeringen sier, er det stikk motsatte av den virkeligheten de ser på Al Jazeera eller i sosiale medier. Det skaper en opplevelse av dissonans og at «denne staten er ikke til for meg.»
Eide tror opplevelsen av dobbeltstandard er mindre i Norge. Det mener han delvis er fordi regjeringen i Norge har snakket mye om Palestinas situasjon.
Sier nei nå
Palestina dominerer den politiske agendaen også på Stortinget.
I dag skal de folkevalgte votere over et forslag fra Rødt om at Norge så fort som mulig skal bli det 139. landet som anerkjenner Palestina som stat. Titusenvis har underskrevet til støtte for forslaget og tusenvis av demonstranter møtte opp utenfor Stortinget under debatten om forslaget tirsdag.
Regjeringen sa i utgangspunktet nei, men på tampen av debatten varslet de et kompromissforslag. De har ber Stortinget vedta at Norge vil anerkjenne Palestina når det vil gagne en fredsprosess.
– Er det noen sjanse for at dere snur og stemmer for å anerkjenne Palestina nå?
– Slik jeg tolket debatten i Stortinget ligger det an til et bredt flertall for regjeringens forslag, sier Eide.
– Er kompromissforslag et resultat av det store folkelige engasjementet for Palestina?
– Siden dette nå ble satt på spissen, var det naturlig å gi uttrykk for det vi var for. Vi er jo veldig for å anerkjenne Palestina. Nå er jeg veldig glad for at vi får vedtatt dette. Det er jo et signal til palestinere og venner av Palestina om at vi faktisk mener dette, sier Eide.
LO støtter Rødt
Fellesforbundet og LO er ikke fornøyd med regjeringens kompromissforslag. De ber regjeringen stemme for anerkjennelse nå.
– Det er på tide å anerkjenne Palestina, og det oppfordrer vi også Ap til å gjøre, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Han sier at regjeringen har vært tydelig i kritikken av Israels krigføring, men mener man bør gå lenger enn det, ifølge ham, «litt vasne» kompromisset som ligger an til å bli resultatet av Stortingets behandling.
Torsdag var det over 80.000 som hadde underskrevet et opprop til Stortinget til støtte for Rødt-forslaget.
– Å stemme mot anerkjennelse av Palestina som stat nå er å motarbeide palestinernes rett til selvbestemmelse. Jeg tror ikke regjeringspartiene har tatt innover seg det trykket som med god grunn nå har bygd seg opp i denne saken, sier Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt.