Jo Røed Skårderud

Det er vanskelig å holde humøret oppe i en uke hvor demokratiet har fått grundig juling av den autoritære duoen Trump og Putin. Forsvarssjefer og eksperter prøver å berolige med at Norge og USA fortsatt har felles strategiske interesser. USA kommer når det kniper, mener de. Mon det?

Fakta er at sikkerhetsgarantiene stortingsflertallet har bygd vår nasjonale trygghet på, styres av dagsformen til moralens svar på navlelo. Trumps uttalelser om Ukraina er internasjonal politikks svar på folk som bevitner en overfallsvoldtekt og iler til for å kjefte på offeret for å være utfordrende kledd.

Det er ikke rart mange er redde og fortvila. Selv er jeg en «glasset er halvfullt»-person.
Her er en liste over positive sider ved de autoritære kreftenes frammarsj:

: Trengte du en unnskyldning til å utsette husarbeid? Prøve narkotika? Begynne med litt lett dagdrikking på jobb? Vær så god. Verden rakner. Alt er lov.

: De av oss som har brukt ungdomstida på å protestere mot Nato og USAs kriger, vi som synes Nato er et råttent konsept i utgangspunktet, kan unne oss et stille «hva var det vi sa». Var det kanskje ikke så lurt likevel å bygge hele Norges sikkerhet på godviljen til en brutal, imperialistisk supermakt i konstant fare for å bli tatt over av høyreekstreme og James Bond-skurkete tek-milliardærer?

 At Trump så til de grader kaster maska, gjør det tydelig for alle hva vi har med å gjøre. Langt inn på norsk høyreside har det inntil nylig vært hipt å flørte med trumpismen for å vinne velgere. I sommer syntes FpU-leder Simen Velle at det var kult og edgy å flagge at han ville stemt Trump. Støtta fra høyre til J.D. Vances forstyrra uttalelser om at den største trusselen i Europa kommer innenfra, var ikke begrensa til buskete brølaper med Berge Furre-fetisj.

Nå er det slutt. Tida for autoritær flørt er forbi. Ingen kan late som de ikke vet hvilke krefter Trump representerer. Støtter du Trump-­regimet nå, har du tatt side mot demokratiet.

På den lyse siden

#fff

Regjeringen har varslet ny datadelingslov. Det kan få store konsekvenser for offentlige institusjoner og selskaper hvor det offentlige har en eierandel.

Nå advarer Camilla Stoltenberg, sjef for forskningsinstituttet Norce, mot loven.

– Intensjonen om fri datadeling er god, men vi mener man undervurder konsekvensene av det man lovfester, sier Stoltenberg, som tidligere ledet Folkehelseinstituttet (FHI).

Det nye lovverket er basert på forslag fra den offentlige utredningen «Med lov skal data deles», som ble levert i fjor sommer.

Utvalget forslår to nye lover: en lov om datadeling for å gjennomføre EUs «åpne data-direktiv» og en lov om dataforvaltning for å gjennomføre EUs «dataforvaltningsforordning». På flere områder går utvalget lengre enn det EUs regler krever. Går lovforslaget gjennom, vil offentlige institusjoner og selskaper i langt større grad enn i dag lovpålegges å dele data gratis.

Det gjelder kartdata, værdata, statistikk, sanntidsdata, data om energisystemet og helsedata. Målet er at det skal bli enklere for næringsliv og forskere å få tilgang til data for å utvikle nye produkter og tjenester. Yr.no er et eksempel på en tjeneste som driftes med offentlig tilgjengelig data.

Forslaget får alarmen til å gå hos flere institusjoner med lang erfaring med datadeling.
I et lengre høringssvar til lovforslagene advarer Norce om alvorlige utfordringer i lovforslaget:

Arbeidet med utredningen ble påbegynt i 2021 og bygger på arbeid i EU som går enda lenger tilbake i tid. De sikkerhetspolitiske forutsetningene er dramatisk endret siden da. Hvor og hvem som skal gjøre løpende sikkerhetsvurdering, er ikke tydelig i lovforslagene.

Advarer mot ny lov

Full åpenhet. Jeg hater Elon Musk. Ikke sånn «misliker fordi han er en rik drittsekk som undergraver demokratiet» som dere andre. Nei, det jeg og Elon har, er ekte, reinere, mer personlig. Helt siden han sendte en bil ut i verdensrommet, har jeg fantasert om at han skal påkjøres av en selvkjørende Tesla.

Jeg vet ikke hva det er, noe med dra-til-trynet bringer fram det verste i meg. Det har gått så langt at jeg ble midlertidig utestengt fra KI-bilde-appen Midjouney fordi jeg ba den produsere stadig mer eksplisitte varianter over temaet «Elon Musk gråter mens han mishandles av sint mobb Tesla-ansatte». Helt sant.

 antipati kan ha gjort meg sårbar for forhåndsdømming. Så da Elon dro til med en stram høyrearm foran en jublende mengde ytre høyre-tilhengere, lot jeg meg lure. Full av agg kjøpte jeg forklaringen til woke-agenter som Eivind Trædal og Jonas Bals om at dette var i klassisk fascistoppførsel.

Heldigvis har kjøligere hoder satt skapet på plass.

 VG kunne forklare at Musk hadde et rykk i armen. Den medisinske termen er «Dr. Strangelove-arm» og beskriver en tilstand hvor armen spastisk og helt utilsiktet hyller Hitler.

Amerikanske Anti Defamation League, som har brukt tida siden 7. oktober til å stemple alle med palestinaskjerf eller som sier «plis ikke bomb barn» som jødehatere, kom også til unnsetning. Musk heilet bare ved et uhell. Det kan skje den beste.

Flere fra internetthøyre mener Musk ikke hadde kontroll over hva han gjorde fordi han er autist. Forklaringen appellerer siden jeg innerst inne synes autister er skumle. Dessverre er det ingen forskning som viser korrelasjon mellom autisme og fascistiske utbrudd. Dessuten er Musk bare «selvdiagnostisert» autist. Tulleautist, med andre ord.

 slik demokratiet dør? Med rungende applaus», sier prinsesse Amidala i klassikeren «Revenge of the Sith». Med rungende applaus og bortforklaringer, tenker jeg vi sier.

Heil på deg

KI-selskapene i USA juger så det renner av dem

Dette betyr at vi kan utvikle kunstig generell intelligens i USA», sa Sam Altman, sjef i selskapet Open AI denne uka. Løftet kom i anledningen Trumps lansering av Stargate, en kjempesatsing ment å pumpe opptil 5000 milliarder kroner inn i kunstig intelligens-industrien i USA. Altman varsler at utviklingen av kunstig generell intelligens (KGI) vil skape hundretusenvis av nye jobber i USA.

Snakker han sant, innebærer det en teknologisk revolusjon menneskeheten ikke har sett maken til. Kunstig generell intelligens er termen for en kunstig intelligens som har evnen til å forstå, lære og utføre intellektuelle oppgaver på menneskelig nivå. Vi snakker rett og slett om å gjenskape en form for menneskelig intelligens i en maskin.

i Klassekampen i fjor skrev Aksel Braanen Sterri og Jacob Wold fra tankesmia Langsikt om konsekvensene det vil kunne ha. «Siden KGI per definisjon kan utføre alle oppgaver like bra som mennesker, vil det kunne gi tilnærmet ubegrenset arbeidskraft. Sett denne arbeidskrafta i jobb med problemer som klimaendringene, sykdommer eller fattigdom, så blir det enkelt å se for seg KGI som løsningen på alle problemene våre», skriver forfatterne. Mulighetene kunstig generell intelligens åpner, er nesten uendelige.

Det er bare ett problem. Alt tyder på at Altman juger så det renner av ham.

Mange ble entusiastiske da Open AI lanserte ChatGPT i slutten av 2022. I skriftlig form framstår programmet, på sitt beste, nesten menneskelig – såpass at forskere har oppdaget at mange ungdommer foretrekker å få skriftlig veiledning om psykiske problemer fra ChatGPT heller enn ekte fagfolk. ChatGPT ga enorm 

 og ny tro på snarlige gjennombrudd innen kunstig intelligens. Det har betydd hundrevis av milliarder i investeringer for Altman og selskaper som gjør «et eller annet med AI».

har imidlertid lite med kunstig generell intelligens å gjøre. Under panseret er det ingen tegn til intelligent liv. Den resonnerer ikke, den vet ikke hva den svarer, den bare spyr tekst tilbake basert på innlærte mønstre. En fancy, mekanisk papegøye. Flere i OpenAI og en del KI-forskere virker å ha trodd at hvis de bare kastet mer datakraft og data inn i modellene, ville en eller annen form for ekte, menneskelignende intelligens spontant vokse fram fra ChatGPT. Den ideen er nærmere religion enn vitenskap, og har ikke fungert i virkeligheten. Tvert imot har nye versjoner av ChatGPT gitt skuffende få forbedringer i retur for enorme investeringer av data og kraft.

ingen vet om en farbar vei for å lage kunstig generell intelligens. Vi vet ikke engang om det i det hele tatt er, eller vil bli, mulig, fordi vi mangler en god modell for å forstå og gjenskape menneskelig intelligens.

Hvorfor fortsetter da Altman å snakke som om det er rett rundt hjørnet? Har selskapet hans i hemmelighet knekt koden til det største teknologiske gjennombruddet i menneskehetens historie? Neppe.

Langt mer sannsynlig er det at han juger så det renner fordi selskapet hans, og store deler av tekindustrien i USA, er avhengig av at KI-bobla fortsetter å mates med kapital.

KI-løftene er en bløff

SVs Marian Hussein har fått nok av at ledere i helsebyråkratiet tjener mer enn helse­ministeren selv.

Ferske tall over lønnsutviklingen i 2024 viser at det er mer lukrativt enn noen gang å være helsebyråkrat. Alle direktørene i de regionale helseforetakene tjener nå godt over to millioner kroner, ifølge en gjennomgang gjort av bransjebladet Dagens Medisin.

Terje Rotweelt, direktør i Helse Sør-Øst tjente 2.840.400.

Inger Cathrine Bryne, direktør i Helse Vest: 2.472.400.

Marit Lind, direktør i Helse Nord: 2.450.000.

Til sammenligning tjente statsminister Jonas Gahr Støre to millioner kroner i fjor. Helseminister Jan Christian Vestre, helsedirektørenes sjef, måtte klare seg med 1,67 millioner i lønn og godtgjørelse.

Det betyr at alle toppsjefene i helseforetakene tjener langt mer enn makslønna regulert under statens lederlønnssystem. Det setter et lønnstak for ledere i staten på maksimalt to millioner kroner.

– Lønningene til direktøradelen i helseforetakene har gått helt amok. Det er uakseptabelt når disse direktørene forslår å legge ned sykehus og kutte i helsepersonell på grunn av økonomi, sier Marian Hussein, helsepolitisk talsperson i SV.

Lønningene til direktør­adelen i helse­foretakene har gått helt amok.

Krever stans i lønnsfesten

Tiktok har gått i svart i USA. Videodelingsappen, som har 170 millioner brukere i USA kunne fortsatt med å fungere en god stund til. Loven innebærer ikke tvangsstenging, bare at det blir forbudt for leverandører i USA å tilby ny nedlasting. Likevel har selskapet valgt full nedstenging, kombinert med sjarmoffensiv til påtroppende president Donald Trump.

 at president Trump har indikert at han vil jobbe med oss for å finne en løsning når han tiltrer» står det i meldingen amerikanske brukere får når de prøver å åpne appen.

 for å forby Tiktok er at det utgjør en sikkerhetspolitisk risiko at et kinesiskeid selskap har tilgang på så mange amerikaneres data. Unge amerikanere er ikke imponert.
73 prosent av amerikanere under 40 støtter ikke Tiktok-forbudet, viser ferske meningsmålinger. I et land hvor moguler som Zuckerberg og Elon Musk får gjøre som de vil med folks personopplysninger, opplever mange forbudet som hyklersk og et angrep på ytringsfriheten.

 bli en gavepakke for Trump. I første omgang har varslet en tre måneders utsettelse av nedstengingen når han går på som president. Ender han med å fjerne loven, vil han bli en helt for millioner av unge amerikanere.

 Biden-­administrasjonen gitt anti-demokraten Trump muligheten til å framstille seg som forsvarer av ytringsfriheten til USAs ungdom.

Tik-stopp

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

– Mark Zuckerberg varsler at Meta vil fjerne uavhengige faktasjekker og kutte ned på moderering, særlig rundt spørsmål om innvandring, kjønn og kjønnsidentitet. Målet er mer ytringsfrihet. De skal også jobbe sammen med Trump-administrasjonen for å hindre forsøk på «sensur» fra vestlige regjeringer. Du er minister med ansvar for ytringsfrihet. Hva tenker du om signalene?

– Jeg mener dette er veldig alvorlig. Foreløpig gjelder dette i USA og ikke her. Men det vil være alvorlig for den offentlige samtalen der og hos oss hvis det skulle komme hit. Resultatet vil være at desinformasjon og falske nyheter får spre seg i enda større grad. Å legge til rette for spredning av falske nyheter, desinformasjon og hets har ingenting å gjøre med å fremme ytringsfrihet. Det gjør det motsatte.

– Er det egentlig så farlig? Folk er jo blitt vant til å se mye rart på internett.

– Ja, det er det. Flere og flere har sosiale medier som en nyhetskilde. Det gjør at vi trenger strengere krav for å sikre at informasjon om viktige temaer som for eksempel vaksiner og konflikter, er riktige. Hvis ikke får vi en situasjon, som vi allerede ser tegn til, hvor tillit til nyheter forsvinner. En flom av desinformasjon og falske nyheter gjør at det blir vanskelig å skille mellom hva som er sant og falskt.

– Undersøkelser fra Kantar viser at særlig unge bruker sosiale medier som primær nyhetskilde. Er unge særlig utsatt?

– Det er et nyansert bilde. Mange av de redaktørstyrte mediene er til stede på sosiale medier og driver god nyhetsformidling der. VG er for eksempel store på nyheter på Snapchat. Problemene oppstår når det blir vanskelig å skille hva som er kvalitetssikrede nyheter, hva som bare er meninger og hva som er falskt. Så er unges mediekonsum ganske annerledes enn det man hadde for 20–30 år siden. Innhold fra meningsdannere man får et personlig forhold, kan tillegges stor verdi, på godt og vondt.

– Dette rulles først ut i USA, men Zuckerberg går langt i å antyde at Europa står for tur. Han lover å jobbe med Trump for å slå tilbake mot et voksende antall lover som «institusjonaliserer sensur» i Europa. Vil du tillate at disse endringene gjøres for brukere i Norge?

– På ingen måte. Jeg kommer til å kjempe veldig hardt hvis det forsøkes å innføre disse endringene her.

– Hvilket handlingsrom har Stortinget hvis aktører som Meta bestemmer seg for å endre plattformene sine?

Lover Facebook hard kamp om ytringsklima

Tom Henning Bratlie

#000

Meta-sjef Mark Zuckerberg lanserte mandag en sjarmoffensiv ovenfor den påtroppende administrasjonen til Donald Trump. Meta, som kontrollerer både Instagram og Facebook, avslutter samarbeidet de har hatt med med internasjonale faktasjekkorganisasjoner siden 2018.

Årsaken er i følge Zuckerberg at faktasjekkerne har vist seg å være partiske og i for stor grad har politisk slagside.

Meta vil også justere algoritmene sine for å øke terskelen for å slå ned på hatprat og hets, særlig i spørsmål om innvandring, kjønn og kjønnsidentitet. Endringene rulles først ut i USA, men det antydes at Europa står for tur. Zuckerberg lover at Meta vil samarbeide med Trump-administrasjonen for å slå tilbake mot «evig økende mengde lover» i Europa som «institusjonaliserer sensur».

– At de avslutter faktasjekkene er ikke veldig overraskende. Zuckerberg har nærmet seg Trump-administrasjonen på ulike måter den siste tida. Det er en er kjent sak at Trump og i hvert fall den konservative delen av høyresida i USA er skeptisk til faktasjekker i sosiale medier, sier Morten Langfeldt Dahlback, teknisk leder i Faktisk.no.

I Norge er Faktisk den eneste aktøren som samarbeider med Facebooks faktasjekkprogram. Siden 2018 har de mottatt rundt to millioner gjennom samarbeidet. Dahlback er likevel ikke bekymret for de økonomiske konsekvensene hvis Metas nye linje rulles ut i Norge.

– Dette vil ha forsvinnende små økonomiske konsekvenser for Faktisk.no. Det har vært usikkerhet rundt faktasjekkprogrammets framtid lenge, sier Dahlback.

Han forteller at samarbeidet med Facebook har hanglet de siste par årene etter at Meta faset ut Crowdtangle, et verktøy som ga faktasjekkerne og journalister viktig oversikt over spredning av feilinformasjon på Facebook. 

Facebook faser ut faktasjekk

Er 2025 året det endelig blir fred i Ukraina? Ting kan tyde på det. Ifølge Institute for the Study of War (ISW) har Russland har okkupert over 4168 kvadratkilometer nytt territorium i Ukraina i løpet av 2024. Det er en klar framgang, men har kostet dyrt. ISW anslår slår at russerne har hatt vanvittige 427.000 drepte og sårede soldater i løpet av året (de fleste såret). Det betyr over 100 drepte og sårede per kvadratkilometer de har tatt.

 penger fra høyrekrefter og våpenindustrien i USA, så ta tall med en klype salt, men det er ingen tvil om at hovedbildet stemmer. Ukraina er på defensiven, mens russerne taper menn og materiell på et nivå som ikke er bærekraftig på lengre sikt.

Samtidig er alle, muligens med unntak av Guri Melby og Venstre, enige om at det er urealistisk at Ukraina militært kan vinne tilbake områdene Russland har okkupert, i overskuelig framtid. Rapporter om store interne utfordringer i det ukrainske militæret forsterker bildet. Mandag skrev Aftenposten om Zelenskyjs nye elitebrigade som gikk i oppløsning før den fikk løsnet et skudd mot russerne, grunnet massedesertering, inkompetanse og intern maktkamp.

 situasjonen, økende krigstrøtthet i Europa, og Donald Trumps ønske om å være presidenten som lager en deal, gjør at fred er nærmere enn på lenge. Riktignok en bedriten fred hvor Russland okkuperer store deler av Ukraina. Men fred.

Fred 2025

NHOs stormløp mot sykelønnsordningen ser ut til å ende i knall og fall. En viktig del av årsaken er at Erna Solberg gjør en dårlig jobb som partileder i Høyre.

skravler seg hese om Jonas Gahr Støres feil og mangler. Det skrives bokstavelig talt bøker om det. Til gjengjeld snakkes det altfor lite om at Erna Solberg kjører Høyre i grøfta. Våren 2023 lå Høyre over 30 i snitt på målingene i måned etter måned. Ved inngangen av 2025 nærmer partiet seg 20 prosent. I opposisjon mot en upopulær og kontinuerlig kriserammet regjering har Solberg somlet bort en tredel av partiets oppslutning. Hun har også fomlet bort Høyres posisjon som største parti på borgerlig side. Vinner de borgerlige valget, er det vel så sannsynlig at statsministeren heter Listhaug.

 viktig for å forstå hvorfor Erna Solberg avviser kutt i sykelønna de neste fire årene. Veldig få på venstresida eller i fagbevegelsen kjøper at det handler om noen reell bekymring for urettferdige konsekvenser av kutt. Solberg-regjeringen prøvde tross alt å kutte i sykelønna i 2015 for de med aller lavest inntekt. Når Solberg nå tilsynelatende freder sykelønna, er det fordi Høyre ikke er klar for sykelønnskamp. Om Høyre åpent støtter kutt i sykelønn, vil det for mange velgere være et godt argument til å stemme Ap heller enn Høyre. Et Høyre på defensiven, med en partileder solid over «best før»-datoen, har ikke råd til å vise sitt sanne ansikt i sykelønnssaken.

Erna

Valgnatta i USA sto jeg foran et fullstappet valgvors på Litteraturhuset i Trondheim og mansplainet publikum med den unike selvsikkerheten til en hvit mann, (snart) 40. «Slapp av, kvinnene og abortsaken vinner dette for oss. Trump taper med god margin.» Det var den foreløpig siste i en lang rekke av lysende spådommer jeg har kommet med. Alle har de til felles at de har vært spektakulært feil.

Det var apropos ingenting. Her er mine skråsikre spådommer for 2025:

 innfører makspris på strøm på 50 øre kilowattimen for å få slutt på mas om strømprisene. Fordi alt lykkes for denne regjering, blir strømpriskrisa øyeblikkelig erstattet av en kaffepriskrise. Rasende koffeinknarkere fra kultureliten omringer Stortinget med krav om makspris på kaffebønner. Voldelige opptøyer bryter ut etter at Terje Aasland forklarer demonstrantene at kaffemarkedet har tjent Norge godt i tiår.

 lykkes med avrusning og bytter ut kriminelle kompiser, konebank og kokain med stillferdige studier. Se og Hør legges ned grunnet massivt opplagsfall og manglende eksistensberettigelse.

 går av som partileder etter at Ap får 18,5 prosent i valget. Han oppsummerer selv at han har gjort «en god jobb som partileder i en krevende tid» og drar hjem til Ris for å skrive selvbiografi: «Jonas – på den ene siden og den andre siden.» Forfatterne av boka «Partiet» følger opp med sin egen bestselgende biografi «Tåkedotten» bygd på samtaler med 100 anonyme kilder. 70 av dem er Trond Giske.

 blir statsminister for ny blåblå regjering etter å ha truet Erna med å avsløre at Sindre fortsatt dealer aksjer fra mancaven. Frps oppslutning faller nær sperregrensa når det viser seg at massive skattekutt til de aller rikeste betyr at velferden til vanlige folk går i dass. Stortingsrepresentant og nyutnevnt mannemannpolitisk-ansvarlig i Frp, Simen Velle, legger skylda for fallet på likestillinga som gjør at noen partier får alle stemmene, mens de andre ikke får seg noe.

Nytt år

«Forslaget om å droppe postkassene gjør meg overraskende forbanna»

I over tre hundre år har Posten jobbet etter mottoet «Posten skal fram.» Nå vil byråkrater og politikere erstatte det med: «Posten skal fram til et butikkhentepunkt halvannen kilometer unna der du bor så du kan hente den selv.» Det er min tolkning, men en ganske konsis oppsummering av forslaget fra flertallet i regjeringens hurtigarbeidende Postutvalg, som leverte sin innstilling mandag. Post skal som hovedregel ikke lenger leveres i postkassene, men til hentepunkt i butikker.

Forslaget gjør meg overraskende forbanna. For flertallet i utvalget har noen gode argumenter. Antallet brev har sunket fra 1700 millioner i året på slutten av 1990-tallet til 200 millioner i år. Brev i postkassa er blitt et underskuddsforetak som i fjor kostet Staten 1,2 milliarder kroner. Jeg er heller ikke en storforbruker av postkassa. Familien får kanskje 5–10 brev i uka. Mange går rett i søpla.

mindretallet i utvalget, har også gode poeng. En nedbygging av posttjenesten vil svekke beredskapen. Kommunikasjonen med de over 600.000 digitalt inkompetente innbyggerne, som nå skal få beskjed via sms om at de må komme seg til på hentepunkt for post, vil bli usikker. 3000 postbud blir arbeidsledige. For en som jobber i en avis mange liker å lese på papir, er det også et minus at forslaget er enda en spiker i kista for papiravisa. Riktignok sier utvalget at postkassene fortsatt skal kunne brukes til distribuering av avis, men det varer neppe lenge.

Kjernen i mitt raseri mot forslaget er likevel ikke sinne over at brev flyttes, aviser blir tvangsdigitale, eller at de digitalt demente overlates til seg selv. Det er opplevelsen av at framtida politikerne gir oss blir et verre og kjipere sted enn der vi kommer fra.

er et symptom på noe større. Alle som bor utenfor de største byene har merket det. Staten trekker seg tilbake. Felles arenaer og institusjoner bygges ned. Postkontoret er borte. Politistasjonen er borte. Sykehuset er sentralisert eller i ferd med å bli det. De siste ti årene har det blitt lagt ned 45 skoler hvert år. Flere skal vekk. Alltid er begrunnelsen at man er på lag med framtida. Når politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet gikk inn for massive skolenedleggelser på Innlandet var det ikke fordi man har for få elever nå, men at man i byråkratenes framskrivninger kommer til å ha for få elever i framtida. Under Erna Solberg forsvant 74 kommuner. Det var økonomisk rasjonelt, men sammen med kommunen forsvant rådhus, jobber og identiteten i mange lokalsamfunn.

Å sutre over nedleggelser og sentralisering kan virke nostalgisk og bakstreversk. Poenget er ikke å være imot all forandring. Poenget er at når venstresidas politikere bare er opptatt av hva er økonomisk rasjonelt for samfunnet, går samfunnet tapt på veien. Skolene, møteplassene og fellesskapene som politikerne våre avvikler i framtidas og fornuftens navn er limet som skaper samfunnet vårt. De er mål i seg selv. Når de blir borte, står folk aleine igjen.

«There’s no such thing as society. There are individual men and women, and there are families»,sa Maggie Thatcher, norsk høyresides ideologiske gudmor.

seg selv passer høyresiden godt. Hvorfor bidra med skatt til å betale for gode helsetjenester til alle, når du har karra deg opp i en jobb som gir privat helseforsikring? Hvorfor stemme på politikere som snakker om fellesskap når du er ensom? Når fellesskapene rakner, går tilliten med i dragsuget. Det blir lettere å legge skylda på innvandring og folk på trygd. Igjen er det høyresida som leverer løsningene.

Grovt forenklet vinner høyresida når samfunnet blir verre. Venstresida kan bare vinne valg hvis vi klarer å gjøre samfunnet bedre for folkene som lever i det.

Møteplassene som politikerne avvikler,er limet som skaper samfunnet vårt

Posten skal hvor?

Nå banner jeg i kjerka, men noen juletradisjoner kan vi bare droppe. Jeg er for eksempel glad julebukk dør ut til fordel for halloween. Hvem vil ha en gjeng sjenerte nisser, som mumler seg gjennom julesanger for godteri, når man kan få zombier og ninjagoer på døra? Forrige halloween kom det en toåring kledd ut som en kjempebanan på døra. Slå den, nisser!

 er en annen skikk vi foreldre kollektivt bør ta livet av. Her i Trondheim er det dokumentert unger som presser foreldra sine til å gi dem sykt dyre kalendergaver. Deretter selger de små kremmerne gavene fortløpende til medelever eller på Finn. Her er det behov for en reset. Neste år bør vi kollektivt kjøre julekalender Skomaker Andersen-style. Når ungene har lært seg å være takknemlig for å få pirke en nellik ut av en appelsin hver morgen, kan de kanskje få lov å oppgraderes til sjokoladekalender.

 bra er egentlig «Tre nøtter til Askepott»? Som ung voksen gikk det greit å se, for jeg var alltid sliten etter den tradisjonelle julekula lille julaften. Etter å ha måttet se den med ungene skjerpa og klink edru, nærmer jeg meg et metningspunkt. Hvor bra står egentlig moralen om at slanke, heite folk er snille, mens tjukke, upene folk er slemme, seg i dagens samfunn? Kanskje vi etablert en ny morgenfilm? Frodo og Ringens brorskap starter faktisk reisa mot Mordor julemorgen, så teknisk sett er «Ringenes Herre» jule­filmer. Bare nevner det.

Strømpriser på over 13 kroner i Sør-Norge forrige uke har skapt sjokkbølger som har nådd hele veien inn på Stortinget. Fredag vedtok et enstemmig storting at det skal settes inn ekstraordinære tiltak for å hjelpe områdene som rammes hardest av pris­smitten fra utenlandskablene.

Vedtaket kom kort tid etter at Ingvild Kjerkol, leder programkomiteen i Ap, innrømte at regjeringen har mistet kontroll over strømmarkedet.

Signalene gir håp om en bedre kraftpolitikk framover, mener Isak Lekve. Han er utreder i Defacto – et kunnskapssenter for fagbevegelsen – og skrev nylig rapporten «Strøm som fellesgode eller markedsvare?»

– Politikerne har handlingsrom til å ta langt større kontroll over kraftmarkedet, hvis de ønsker. Også uten at det bryter med EØS-avtalen, sier Lekve.

Han kommer med tre konkrete forslag til politikere som ser etter måter å dempe de negative effektene av det europeiske kraftmarkedet, innafor EØS-avtalen:

Si nei til å erstatte de to kablene til Danmark som nærmer seg slutten av levetida si.

Starte reforhandling om kabelen til Storbritannia. Kabelen har en kapasitet på 1400 megawatt, nesten tre ganger så mye som de to danmarkskablene til sammen.

Endre Statnett sitt mandat for å hindre interessekonflikter og gjenopprette tilliten til energipolitikken. ​​​​

Nå begynner kanskje snøballen å rulle.

Mener han har oppskriften på billigere strøm

Jeg har en gratisbillett til Vixen Influencer Awards jeg ikke vet om jeg får brukt.
Det er helt sant. Til min store overraskelse har mitt pågående prosjekt med å brøle frustrert på Tiktok, for å vinne unge menn til venstresida, blitt kronet med en plass som semifinalist i konkurransen om å bli «årets influenser» på Vixen Awards. Attpåtil i kategorien «Kunnskap», et bevis på at folka bak konkurransen er en raus gjeng.

Det er naturligvis stas. Jeg har kontaktet arrangørene og bedt om å få nominasjonen i diplomsform. Planen er å henge det på veggen og peke på det hver gang jeg havner i krangel med mine snart tenåringsdøtre. 

«Jeg hører hva du sier, men har du vært semifinalist til Vixen Awards? Ikke det nei, da gjør vi som semifinalisten sier, tenker jeg!»

 også med noen utfordringer. Tross iherdig mobilisering i folket gikk jeg ikke videre til finalerunden. Som semifinalist får jeg gratisbillett til prisutdeling og fest, men bare finalistene får +1. Hvis jeg drar, må jeg altså møte Influenser-Norge alene.

Stort sett virker de som flotte folk. Og så har du folk som Oscar Westerlin. Han fikk nylig satt opp en 700 kilos marmorstatue av seg selv med gigantisk penis i Frognerparken. Jeg tenker alle som bruker 50.000 på statue for å overbevise damer om at du har stor tiss, kompenserer for noe, men nok om det.

 Kevin Lauren. En snart 40 år gammel, ekstremt hvit mann med cornrowes, som høster likes ved å lage sanger om at 19-åringer er heite. Vet ikke om jeg orker det uten kona som forsterkning.

 er jeg fortsatt moderat ung mann i samfunnets øyne, men i influenserår er jeg Joe Biden. Skal jeg dra, er jeg nødt til å lære meg ungdommens språk. Her er hva jeg har fått til så langt: 

«Greetings fellow kids, ganske slay fest. Valid riz her. Må stikke på skibidi toilet, hvis ikke blir dette cringe. W.»

Litt usikker på om jeg har knekt koden ennå. Da jeg prøvde det på 12-åringen, begynte hun å gråte. Hun har ikke snakket til meg på tre dager. Mulig jeg blir hjemme …

Har du lyst på billetten min, send meg en e-post. Slay så lenge.

Vixen

LO-lederen om bruddet med NHO: – De gikk bak ryggen på oss

– LO har brutt samarbeidet med NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene etter bitter uenighet om sykelønna under forhandlingene om ny IA-avtale. Hvor alvorlig er dette?

– Vi opplever denne situasjonen som veldig alvorlig.

– Nei. Vi har sagt at vi fortsetter å møte i trepartssamarbeid, der det er regjering eller statsråder som innkaller. Trepartssamarbeidet er viktig for oss, og selvfølgelig skal vi bidra der vi blir invitert til bordet. Vi møter også og deltar på partssamarbeidet som er en del av hovedavtalen. Det vi har brutt, er alt samarbeid med NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene ut over det som er avtalefestet. Det er typisk den norske modellen at LO og arbeidsgiversida samarbeider om hvordan løse utfordringer i arbeidsliv, næringsutvikling og andre samfunnsområder, som Kraftløftet. Det er viktig samarbeid, men vi trekker oss ut av det. Vi kan ikke ha et tillitsfullt forhold til NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene etter sånn vi opplever at de har oppført seg de siste ukene.

– Hvorfor er dere så forbanna egentlig?

– De gikk bak ryggen på oss og forsøkte å forhandle bort rettighetene til LO sine medlemmer. Så presenterte de en ferdig avtale for statsråden på det avsluttende møtet som åpner for å svekke sykelønna. Vi var ikke informert, vi var ikke invitert, og det var ingen som tok kontakt med oss og fortalte at dette arbeidet pågikk. Det provoserer oss kraftig.

– NHO, Akademikerne og flere i hovedstadskommentariatet mener dere har skylda for at forhandlingene kollapset. De sier LO tøffet seg og var altfor rigide i forhandlingene.

– Det er ikke første gang det er avstand mellom holdningene til kommentatorer i oslogryta og folk flest. Jeg tenker de og NHO ikke har skjønt hva som er utgangspunktet. Jeg har vært krystallklar hele veien, også før forhandlingene. Det er ikke aktuelt for LO å gi noe på dagens sykelønnsordning. Da er det veldig rart at arbeidsgiverne trodde at de skulle komme noen vei med dette. Sykelønna er noe av det aller viktigste for våre medlemmer.

– På sosiale medier ser jeg tillitsvalgte i LO fyre seg opp på en måte jeg ikke har sett på lenge. «Vi gir oss aldri på sykelønna!!» «Du skal IKKE betale sykedagene selv! Lik og del» Hvorfor blir det så høy temperatur?

De gikk bak ryggen på oss og forsøkte å forhandle bort rettighetene til LO sine medlemmer.

Ofrer samarbeid for sykelønna

Blå-blå vind gjør at NHO ser sitt snitt til å bli svekke sykelønna. Det er ingenting å glede seg over, men åpner muligheter for et Ap i krise. Kollapsen i forhandlingene om IA-avtalen viser at NHO for første gang på mange år tror det er håp om å frata norske arbeidsfolk verdens beste sykelønnsordning. Ved å si nei til en avtale som ville fredet sykelønna i fire nye år, gir de en potensiell mørkeblå regjering mulighet til å svekke avtalen. Og NHO har god grunn til å håpe at de vil bruke muligheten hvis de får den. På papiret er det bare Venstre som har vedtatt å kutte, men både Høyre og Frp sikler ganske åpenlyst etter å stramme inn.

 blir en kamp om sykelønna. Det gir venstresida gode kort. Alle undersøkelser viser at kutt i sykelønna er upopulært. Det er et tiltak som rammer de mest hardtarbeidende og lavtlønte gruppene med kirurgisk presisjon. Svekkelsene som er foreslått, vil lavtlønte kvinner i offentlig sektor ramme hardest, særlig kvinner i helse- og omsorgssektoren. Blant menn er det særlig menn i bygg- og anleggsnæringa som vil få et spark rett i (penge-)pungen.

 av kutt, det være seg NHO-sjefene, blå stortingspolitikere eller aviskommentatorer, er skjermet fra konsekvenser av kuttene gjennom egne avtaler, gjør frontene enda steilere. Konfliktens tydelige klasseprofil gjør at den kan mobilisere en skuffet og desillusjonert fagbevegelse til å kaste seg inn i valgkampen. Mye står på spill.

Gode kort

Reaksjonene på drapet av direktøren i Unitedhealthcare, et av USAs mest hensynsløse helseforsikringsselskaper, er fascinerende og skremmende. Klipp fra spontane gatefester som feirer drapet, spres på sosiale medier. Den antatte drapsmannen, nylig arrestert, feires som en rockestjerne. Han sammenlignes med actionhelter som John Wick og den ikoniske fascistknuseren «V» i filmen V for Vendetta. Unge kvinner lager videoer om hvor mye de vil ligge med ham og får millioner av likes.

 i USA fjerner nå informasjon om toppsjefer fra nettsidene i frykt. Unge datakyndige amerikanere finner den sletta informasjonen og sprer den, med forslag om hvilken toppleder som bør bli neste. Ungdommen har talt. De er for drap på toppledere. Skadefryden begrunnes med et sinne mot det urettferdige helsesystemet og selskapene som profitterer på det. Men også milliardærer som Elon Musk og Jeff Bezos får plass på ungdommens dødslister. Logikken virker å være at milliardærene og topplederne er hevet over lov og dom i det ødelagte amerikanske demokratiet. Det enkleste er pistol.

 grunn til å være redde? Godt mulig. USA er et voldelig land. I 2023 var det opptil 600 ensom ulv-skytinger i USA. Hvis sinte unge menn opplever at veien til heltestatus går gjennom å myrde milliardærer, kan det bli skummelt å være superrik.

Skyt de rike?

Christopher Olssøn

SV-lederen avviser at hun flørter med rikinghat på den nå verdenskjente «skammens vegg».

– Vi intervjuer deg foran verdens, for tida, mest berømte og beryktede kontorvegg. Hvordan havner man på «skammens vegg»?

– Veggen er jo eksempler på medieoppslag fra norske aviser og medier hvor rike, privilegerte mennesker og deres politiske støttespillere kommer med ganske ytterliggående påstander. Du har noen av de mest privilegerte menneskene i Norge som påstår at i Norge lønner det seg å være «dum og fattig» eller at Norge er en sovjetstat. Det er et bilde av Norge som rett og slett ikke er riktig.

– Veggen har hissa på seg den norske, norsk-sveitsiske og globale finanseliten. Selveste Elon Musk mener du er «crazy». Hva tenker du om reaksjonene?

–Reaksjonene er jo delte. Noen går i de vante skyttergravene og tar det som angrep på enkeltpersoner. Det er de ikke. Andre er glad for at jeg løfter forskjellsdebatten, og viser hvor ytterliggående disse folkene er. Så er det er også en del tilbakemeldinger fra bedriftsledere som er glad for å bidra, og er lei av sutringen fra de aller rikeste, som ikke de føler seg representert av.

– La oss se litt på veggen. «Lønner seg å være dum og fattig», «Norge kan framstå som en bananrepublikk», «Demokratiet har gått for langt i Norge». Det er ikke noe hyggelig bilde som tegnes.

– Nei, det er et veldig uriktig bilde av Norge og det er også et bilde av Norge som aldri skal bli riktig. Det er derfor jeg vil ta et oppgjør med det. Noen av landets rikeste og mektigste bruker harde ord og en falsk fortelling for å fremme sin egne interesser. Som å presse fram kutt i formuesskatt og hindre innblanding i kommersiell virksomhet i velferden. Det er rein interessekamp.

– Er fortellingen bare politisk strategi, eller tror du de mener det de sier?

– Hver for seg kan det jo se ut som folk har slengt litt med leppa og dratt litt til. Men poenget mitt med å vise det i sammenheng er jo at det aktivt jobbes for å skape en parallell virkelighetsframstilling. Det er greit med debatt om statlig innblanding i lederlønn, skattenivå eller kommersielles rolle i velferden. Men, Norge er ikke på vei mot diktatur fordi vi setter ned et offentlig utvalg for å se på kommersielles rolle i velferden, slik en på veggen hevder. Dette er viktig å ta tak i, for det er disse folkene som dominerer debatten i dag.

Jeg registrerer at de som har mest, lar seg krenke fortest.

Kryper ikke for krenka kapitalister

Kommentariat. Det er tøffe tider. 30 år har gått siden flertallet i folkedypet sa nei takk til vår kollektive visdom. Tomsingene trakk nisselua enda noen centimeter ned over øya og viste fingeren til lyset fra Brussel.

 det gått nedover. Bare en sjelden gang klarer vi på ja-siden å kare oss over 30 prosent på meningsmålingene. Og det på tross av at folkepartiene Venstre og Miljøpartiet de Grønne har sluttet seg til vår sak.

 det håp. Vi, kommentariatet i hovedstadspressa, jobber sammen med noen av de største hodene på høyresida langs flere spor for å få folket til å slutte å drøvtygge sitt eget navlelo og slutte opp om unionen.

 takke Hanne Skartveit i VG for hennes arbeid for å skremme fram EU-engasjement. Hvis vi får folk til å tro at Ursula Von Der Leyen, og hennes hær av tyske byråkrater, er det eneste som står mellom oss og russisk invasjon, har vi dem i vår hule hånd. Kan vi gjøre det enda skumlere, Hanne? Dra inn Kina? Nord-Korea? «Ondskapens akse» funket bra da vi heia fram Irak-krigen.

 Lars West Johnsen fra Dagsavisen. Bra dere hamrer løs på «bare EU kan redde klimaet»-sporet. Men ikke bli helt religiøs. «EU er lyset» er kanskje litt i overkant selv for oss…?

, den hånlige tonen du og Aftenposten bruker for å få alle som er mot EU til å framstå som nasjonalistiske bygdetullinger… Lovin’ it. Folk elsker å bli snakket ned til. Særlig takk for den utrettelige framstillingen av finansminister Vedum som helt idiot. Føkk Senterpartiet.

 alle enige om strategien framover. Husk. Ingen født etter 1976 har fått si sin mening om Norges tilknytning til EU. Jo da, jeg vet 47 prosent av de unge mennene heier på Donald Trump, men det viser jo bare at man kan få dem med på hva som helst. La oss si det i kor: «Det er på tide at også de som skal bære samfunnet vårt videre, får si sitt.»

Ja til EU

Skoleappen Vigilo spyr ut beskjeder fra lærere, SFO, korps og idrettslag i et rasende tempo. Går du glipp av en eneste melding, er plutselig dattera di den eneste som ikke har foreldre til stede på skoleavslutningen. Alle foreldre hater Vigilo.

Derfor er det lett ironisk at den ene gangen foreldre faktisk ønsker å bruke Vigilo, får de ikke lov. Da FAU ved flere skoler i Trondheim ville bruke appen til å kalle inn til demonstrasjon mot høyrebyrådets kutt i skolen, kom det hurtigvedtak fra rådhuset. Protester mot kutt i skolen er «brudd på retningslinjene», var beskjeden.

 hundrevis av foreldrene, barn og lærere i fakkeltog i protest mot høyrebyrådet mandag kveld. Fra scenen på torget dundret årets BlimE-låt «Ferdig snakka», Trond Giskes Nidaros-lag hadde møtt med egen flaggborg, og venstresida var godt representert. Men det er ingen tvil om at protestene er uttrykk for et ekte grasrotopprør. Erfarne demonstranter ville aldri prøvd å få mengden med på å rope slagordet «Stopp underfinansieringen av trondheimsskolen». Prøv selv, så skjønner du hvorfor.

Situasjonen i trondheimsskolen er blitt så dramatisk at protestene ikke lar seg kneble av Vigilo-nekt. Det gjør heller ikke rektorene. «Strikken har allerede vært tøyd for langt», sa rektor Lars Petter Eggesbø ved Lade skole i Trondheim til Adresseavisen i midten av november. Siden 2021 har skolen måttet kutte stillinger for både pedagoger og assistenter, mens antallet elever har økt med mellom 40 til 50. I samme periode er antallet elever med autisme eller alvorlige helseutfordringer nidoblet, uten at skolen har fått ekstra finansiering for å ivareta dem.

Detaljene vil variere mellom ulike skoler, men erfaringen er gyldig for den breie utviklingen i trondheimsskolen. I 2023 var det 20 av 55 skoler som ikke oppfylte den lovpålagte lærernormen, viste en gjennomgang gjort av avisa Nidaros. Fasit for 2024 blir verre, hviskes det i rådhusgangene.

Her er det på sin plass å innrømme at jeg er dundrende inhabil. Jeg har to unger som går på skole i Trondheim. Det er deres hverdag som blir påvirket av kutt, innsparing og sparekniv.

med store ord og valgflesk», var reaksjonen til rektor Lars Kvendbø ved Hoeggen skole etter å ha fått servert skolebudsjettet til høyrebyrådet. Høyres Kent Ranum ble valgt til ordfører med løfter om 250 friske millioner til skolene. Ranum ga  raskt den reelle makta i Trondheim til tidligere Frp-topp Kristian Dahlberg Hauge. Selv er han nå byens gallionsfigur/påfugl i en nyoppstått, reint seremoniell ordførerrolle. Rolla som gallionsfigur er mye lettere å kombinere med å være en av Trondheims største eiendomsmoguler. Ansvaret for å følge opp skoleløftene ga han fra seg, sammen med makta.

 byrådet snaue 36 millioner til «skole, mestring og inkludering», men det er øremerka midler fra staten til kjernetid i SFO. Byrådets egen styrking av skolebudsjettet, på 10 millioner, er ikke engang nok til å dekke prisvekst og lønnsutvikling. Foreldre og lærere som stemte for skoleløft, får i realiteten en underfinansiering.

Mange øynet håp da regjeringen kom med en ekstraordinær  bevilgning, på 5 milliarder, til dyrtidsherjede kommuner. Men selv ikke ekstra midler er nok til å avverge den pågående krisa i skolen i Trondheim. Den bare avbøter. Der hver skole i snitt lå an til å kutte to stillinger i det opprinnelige budsjettet, må de etter nødhjelpa bare kutte en stilling hver.

Fakkeltog mot dyster framtid

Palestinere i Norge nektes å sende penger hjem.

Nabil Abusharekh klarte å hente kone og barn ut av Gaza etter at krigen brøt ut i fjor. Nå hindres han og andre palestinere i Norge å sende hjelp til de som er fanget i krigssonen.

– Bankene bidrar til kollektiv avstraffelse av kvinner og barn. Alt vi ønsker, er å hjelpe, sier Abusharekh.

Han er fysioterapeut i Bindal kommune i Nordland og palestiner fra Gaza. Helt siden Israel startet krigen mot befolkningen på Gaza etter terrorangrepet 7. oktober, har han jobbet for å hjelpe folk i hjemlandet.

Abusharekh har flere titalls slektninger som bor i Jabila-leiren, Nord-Gazas største flyktningleir. Familie, venner og gamle kolleger er drept. Moren døde av sykdom i juli. Mange sulter. Klassekampen har sett bilder av familiens hjem, som er bombet til småstein. Abusharekh, som i flere år jobbet som koordinator for norske organisasjoner i Palestina, har sendt penger direkte til slektninger, men ønsker å hjelpe flere.

I februar gikk han og andre norskpalestinere sammen om å etablere organisasjonen Gazacare. Formålet er å samle inn penger og bruke kompetansen og nettverkene de har i Nord-Gaza til å sikre effektiv hjelp. De skal særlig støtte til medisinsk hjelp på bakken, hjelpe fattige familier og foreldreløse barn. Infrastrukturen er på plass, men de hindres i å få hjelpa fram. Norske banker vil ikke la dem åpne bankkonto.

Klassekampen har fått dokumentasjon på at Gazacare har blitt nektet å opprette konto i DNB, Sparebank1 Østlandet og BN Bank.

«DNB har besluttet å avslå søknaden fordi kundetiltak i henhold til hvitvaskingsloven ikke har latt seg gjennomføre. Det er strenge krav overfor bankene når det gjelder transaksjoner til Gaza», skriver DNB i sitt avslag.

Alle bankene avslår med varianter over samme begrunnelse. Organisasjonen kan ikke tilstrekkelig dokumentere at pengene ikke vil gå til hvitvasking eller terrorfinansiering, regulert i hvitvaskingsloven.

Vi er ­vanlige folk, med vanlige jobber, som ønsker å ­hjelpe.

Terrorfrykt stopper pengehjelp til Gaza

På onsdagens bikkjeslagsmål av et møte i Trondheim Ap sikret Trond Giske og hans støttespillere seg alle delegatene til nominasjonsmøtet i Trøndelag. Nær samtlige medier har gitt samme framstilling av møtet: Maktkåt Giske misbruker flertallsmakt til å overkjøre demokratiet. Skurken Giske mot heltene i historien – AUF og det lenge lidende mindretallet.

 sant i den fortellingen. Det har ikke vært gøy å være i Trondheim Ap hvis du er i opposisjon til Giske de siste åra. AUF har blitt ribbet for makt og innflytelse i partiet. Mange opplever det som rein hevn for at de vendte seg mot ham i metoo-oppgjøret. Giske og flertallet av medlemmene skyr ikke unna rå maktkamp for å få ham på Stortinget.

når konflikten har blitt så bitter, er det fordi saken har to sider.

Flertallet føler seg også utsatt for skittent spill. I månedsvis har mindretallet gjort alt de kan for å undergrave Giske som stortingskandidat. Nesten alt som kan krype og gå av Ap-topper i Trondheim har gått offentlig ut i media for å ta avstand fra Giske. Det har vært grisete. Da er det ikke så rart at flertallet, som ser seg selv som det «ekte» Arbeiderpartiet, føler seg utsatt for kuppforsøk ovenfra.

Å kaste opposisjonen av nominasjonslista er brutalt. Det er også en konsekvens av at mindretallet er tydelige på at de vil motarbeide flertallet hvis de får dra på møtet. Det aksepterer ikke flertallet. De er drittlei. De vil ha Giske.

Giske 2

Frontlinja i velferden er også de første som rammes når sykelønna skal kuttes

Ansatte handler mat til pasienter av egen lomme,» skriver Frifagbevegelse.no. Ny forskning, også omtalt av Forskning.no, viser at ansatte i hjemmetjenesten strekker seg farlig langt for å hjelpe pasienter. I stor skala bryter de regler og retningslinjer for å gjøre livet bedre for de pleietrengende de har ansvar for.

Et vanlig regelbrudd er at de gjør mer enn de er satt til å gjøre. En hjelpepleier som bare har i oppdrag å hjelpe en gammel dame med støttestrømper, tar gjerne søpla, rydder eller hjelper pasienten å ta en dusj. Selv om det ikke er satt av tid til det. Mange legger ut for matinnkjøp til pasienter i sosial nød av egen lomme. «Noen ganger får de pengene tilbake, andre ganger ikke,» forteller forsker Cecilie Hertzberg, ved senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

på meg. Hjelpepleierne er velferdens frontlinje. På tross av hektisk hverdag og lav lønn, løper de enda litt fortere, gir av den for lave lønna, for at pasientene skal få omsorgen de trenger. Frontlinja i velferden er også de første som rammes når sykelønna skal kuttes.

Råkjøret mot sykelønna er i full gang. Ulike varianter av sykelønnskutt har brei støtte i hovedstadskommentariatet, NHO, Frp, Venstre og langt inn i Høyres rekker. Det mest konkrete forslaget som ligger på bordet er Venstres forslag om å kutte sykelønna med 20 prosent etter seks måneder.

Tilhengerne av kutt liker å peke på økningen i antall unge sykemeldte med «lette psykiske plager» når de skal begrunne behovet for kutt i sykelønna. Underteksten er at Norges sykelønnsordning, med full lønnskompensasjon i ett år, belønner unge med vondt i viljen for å gå hjemme og synes synd på seg selv. Økningen i unge som blir psyke er reell og må tas alvorlig, men den er en avsporing i en debatt om å kutte sykelønna for alle.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Demokratiet er truet. Fascistene står ved porten. Hurra!

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stoltenberg er sterkt kritisk.

La hen som ikke har heilet Hitler ved et uhell, kaste første sten.

KI-løftene er en bløff

SVs Marian Hussein har fått nok av at ledere i helsebyråkratiet tjener mer enn helseministeren selv.

Tik-stopp

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

Facebook faser ut faktasjekk

Fred 2025

Erna

2024 var ganske dritt, men ting kan alltid bli verre. Vi ser inn i spåkula for 2025.

Posten skal hvor?

Jul

Statnett må reformeres hvis man vil ha kontroll over strømprisen, mener kraftekspert Isak Lekve i Defacto.

Vil du ha billetten min?

Ofrer samarbeid for sykelønna

Gode kort

Skyt de rike?

SV-lederen avviser at hun flørter med rikinghat på den nå verdenskjente «skammens vegg».

Ja til EU

Den ene gangen foreldre faktisk ville bruke Vigilo-appen, satte kommunen foten ned. Det knebler ikke skoleopprøret.

Palestinere i Norge nektes å sende penger hjem.

Giske 2

Velferdens frontlinje

Tross mitt stygge rulleblad spår jeg: Trond Giske kommer til å vinne nominasjonskampen

Rødt og Pensjonistforbundet har planen klar for å tette hull i tannhelsetilbudet det neste året.

Lock him up

Demo­kra­tiet er truet. Fascistene står ved porten. Hurra!

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stol­ten­berg er sterkt kritisk.

La hen som ikke har heilet Hitler ved et uhell, kaste første sten.

KI-løftene er en bløff

SVs Marian Hussein har fått nok av at ledere i helse­by­rå­kra­tiet tjener mer enn helse­ministeren selv.

Tik-stopp

Facebook kan bare glemme å innføre sensur­reg­lene sine i Norge, sier kultur­mi­nister Lubna Jaffery.

Facebook faser ut faktasjekk

Fred 2025

Erna

2024 var ganske dritt, men ting kan alltid bli verre. Vi ser inn i spåkula for 2025.

Posten skal hvor?

Jul

Statnett må reformeres hvis man vil ha kontroll over strøm­pri­sen, mener kraft­eks­pert Isak Lekve i Defacto.

Vil du ha billetten min?

Ofrer samarbeid for sykelønna

Gode kort

Skyt de rike?

SV-lederen avviser at hun flørter med rikinghat på den nå verdens­kjente «skammens vegg».

Ja til EU

Den ene gangen foreldre faktisk ville bruke Vigilo-appen, satte kommunen foten ned. Det knebler ikke skole­opp­røret.

Pale­sti­nere i Norge nektes å sende penger hjem.

Giske 2

Velferdens frontlinje

Tross mitt stygge rulleblad spår jeg: Trond Giske kommer til å vinne nomi­na­sjons­kampen

Rødt og Pensjo­nist­for­bundet har planen klar for å tette hull i tannhelse­til­budet det neste året.

Lock him up

Demokratiet er truet. Fascistene står ved porten. Hurra!

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stoltenberg er sterkt kritisk.

SVs Marian Hussein har fått nok av at ledere i helsebyråkratiet tjener mer enn helseministeren selv.

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

Statnett må reformeres hvis man vil ha kontroll over strømprisen, mener kraftekspert Isak Lekve i Defacto.

SV-lederen avviser at hun flørter med rikinghat på den nå verdenskjente «skammens vegg».

Den ene gangen foreldre faktisk ville bruke Vigilo-appen, satte kommunen foten ned. Det knebler ikke skoleopprøret.

Palestinere i Norge nektes å sende penger hjem.

Tross mitt stygge rulleblad spår jeg: Trond Giske kommer til å vinne nominasjonskampen

Rødt og Pensjonistforbundet har planen klar for å tette hull i tannhelsetilbudet det neste året.