Jo Røed Skårderud

#fff

Ine Eriksen Søreide har fått en tøff start på tilværelsen som Høyre-leder.

Mens Frp har etablert seg som landets desidert største parti, ligger Høyre langt bak på målingene.

Da Søreide ble leder i februar, hadde partiet i snitt 17,5 prosent på målingene for et stortingsvalg. Så langt i september ligger partiet på 14,4 prosent – et bunnivå i moderne tid.

Valgforsker Bernt Aardal ser likevel tegn til at Høyre kan snu situasjonen.

– Kommunevalget kan helt åpenbart gi et løft for Høyre, sier han.

Mens stortingsvalg-målingene er miserable, ser ting lysere ut på kommunenivå. 5. september publiserte Klassekampen en måling fra Sentio, som spurte hva folk vil stemme både i stortingsvalg og kommunevalg.

Stortingsmålingen gir Høyre 13,2 prosent. Når velgerne bli spurt om kommunevalget, er 23,7 prosent innstilt på å stemme Høyre. Det er bare litt svakere enn valgresultatet i 2023, som var Høyres beste lokalvalg noensinne.

For Frp er det omvendt: Partiet får 33,4 prosent i stortingsmålingen, mot 24,2 i kommunevalget. Målingen viser også at 15 prosent av de som vil stemme Frp i stortingsvalg, ville stemt på Høyre i kommunevalget.

Det vil helt klart være en boost for Høyre.

Tror neste år blir hennes år

Etter islendingenes nei til å åpne forhandlinger om EU-medlemskap, har norske EU-tilhengere prøvd å avdramatisere avslaget. Det er forståelig. Ingen liker å dyrke nederlag. Tausheten endrer ikke at valget på Island er et dramatisk tilbakeslag i kampen for norsk EU-medlemskap. Ikke bare fordi man ikke får «Islandssuget» tilhengerne har hausset opp som det store vendepunktet i norsk EU-debatt. Avstemningen spenner også bein på flere etablerte forestillinger på Ja-siden har om hvordan ny norsk EU-kamp vil se ut. Her er tre erfaringer fra folkeavstemningen på Island som bør bekymre norske EU-tilhengere:

 Blant mange EU-tilhengerne er det tatt for gitt at de representerer ungdommen, som brukes som moralsk begrunnelse for en ny EU-kamp. Fortellingen er at EU-motstand er bakstreversk nasjonalisme og frykt for forandring fra eldre. Hvis bare ungdommen blir hørt, vil vi bli med i EU. Valgkampen på Island så tilsynelatende ut til å støtte denne fortellingen. I juni støttet over 60 prosent av unge mellom 18 og 29 EU-forhandlinger. I løpet av valgkampen ble situasjonen snudd på hodet. Få dager før avstemningen viste meningsmålinger at 60 prosent av unge var imot. De store svingningene er gjenkjennelige fra Norge. I august viste en EU-måling her i Klassekampen at unge under 30 var den eneste gruppa velgere hvor det var flere som var for enn mot EU-medlemskap. Men i en måling fra mars i år var over 60 prosent av unge imot. Dette mønsteret har gjentatt seg flere ganger de siste årene. Lærdommen er tydelig: Unge er ikke til å stole på i EU-spørsmålet. Det er et utrygt fundament å bygge en ja-bevegelse på.

: Fasiten er ikke klar, men rapporter fra Island tyder på at en av grunnene til at Ja-siden tapte, var at sosiale medier ble viktig i valgkampen. Det tjente EU-motstanderne. Det er et varsko for norsk ja-side: Mens EU-tilhengerne dominerer de store redaktørstyrte mediene, er sosiale medier nei-sidas domene. Engasjementet er rett og slett mye større, både blant saklige og usaklige stemmer, fra de som er kritiske til EU-medlemskap. Og algoritmene spiller på lag med nei-siden, siden innlegg som skaper følelsesmessige reaksjoner belønnes på sosiale medier. Det gagner EU-motstanderne, for det er rett å slett enklere å skape følelsesmessige reaksjoner rundt en fortelling om at norsk demokrati, suverenitet og sjølråderett er truet av en overnasjonal union, enn det er å vekke sterke positive følelser for overnasjonalitet og EU-medlemskap. Det betyr ikke at nei-sidas argumenter nødvendigvis er bedre, men de bedre egnet for sosiale medier.

 En av grunnene til at ja-siden ivrer etter ny EU-kamp, til tross for at det er et stort flertall mot i folket, er et mantra om at flere vil bli for EU når debatten kommer ordentlig i gang. Slutningen virker å bygge på erfaringer forrige folkeavstemning. Ved starten av 1994 var det bare 27 prosent av befolkningen som ville inn i EU. Frem mot avstemningen økte andelen til 47,8 prosent. «Utgangspunktet for ja-siden er nå langt bedre enn det var den gang», sa Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen til Nettavisen i 2025. Men det stemmer bare hvis mønsteret gjentar seg. På Island skjedde det motsatte. I opptakten ledet EU-tilhengerne på alle meningsmålinger. I løpet av kampanjen snudde opinionen sakte. Uka før valget kom første måling som ga nei-siden flertall. Valgnatta var nederlaget et faktum. Norge og Island er forskjellige land, men det er altså ikke gitt at en ny EU-kamp vil styrke ja-sida.

 Island kan tvinge fram vanskelig diskusjoner hos unionistene. I dag virker målet å være å presse fram en ny folkeavstemning så raskt som mulig. Hvor lurt er det hvis mulighetene for å vinne er bygd på falske forutsetninger? Et tredje nei i en folkeavstemning vil parkere sjansene for EU-medlemskap i mange år. Et ydmykende nederlag der nei-sida feier gølvet med EU-tilhengerne, vil gjøre Norge EU-fritt enda lengre. Norsk EU-medlemskap er lenger unna enn på lenge.

Unge er ikke til å stole på i EU-spørsmålet

Lærdommer fra Island

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine.

kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida. Hvorfor? For å laste bilen full med tolv sett griselunger, med tilhørende hjerter. Så tok han med lunger og unger ut i naturen. Der ga han barna skarpe kniver, og ga dem i oppdrag å lære hvordan dyrene vi spiser ser ut på innsida. De fikk prøve hvordan lunger funker, ved å egenhendig skjære opp grisens pusterør og blåse opp lungene. De skar hjertet løs fra lunger. Dissekerte hjertet for å se på hjertekamrene. Det var blodig, det ble litt hvining og roping fra barna, men dyrene ble behandlet med respekt. Etter å ha skjært ut alt av læringsutbyttet, kuttet ungene opp hjertet i biter, krydret med krydder de hadde fått beskjed om å ta med hjemmefra, grillet bitene på engangsgrill og spiste dem.

 læring det er i en sånn formiddag. Tenk hvor mange sånne formiddager, i utallige ulike varianter, dyktige lærere over hele landet drar i gang. Og tenk hvor mange flere det kan bli hvis lærere får tid og ressurser til å gjøre jobben sin slik de mener den bør gjøres.

Skolen

«Rekordlave vannmagasiner: Dette er prisen for norgespris»,sto det på NRKs nettfront for halvannen uke sida.

I saken, som også fikk omfattende dekning på radio og tv, framstiller statskanalen det som om norgespris er hovedårsaken bak den lave vannstanden i landets kraftmagasiner:

«Nordmenns appetitt for billigere strøm er utømmelig. Det er ikke vannmagasinene.» NRK viser til egne analyser om at strømforbruket har økt med 8 prosent etter at norgespris er innført, og mest i kommuner hvor mange har norgespris.

Det får Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til å reagere.

– Det er direkte misvisende å legge skylda på norske familier. Folk sløser ikke nevneverdig med strøm. Det er kraft­selskapene som er ansvarlige, ikke folk flest, sier han i et intervju med Klassekampen torsdag forrige uke, før kong Haralds dødsfall.

Det er ikke bare i Rødt at saken møter harme. Også i Senterpartiet, SV og i LO-toppen tar flere til orde i sosiale medier for at saken er misvisende.

Ser man på husholdningenes kraftforbruk tilbake til 2020 er det nemlig ikke åpenbart at nordmenn bruker uvanlig mye strøm etter at norgespris ble innført:

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fra januar til og med juli i 2026 brukte husholdninger i de fire prisområdene hvor Norgespris er utbredt til sammen 23,43 terrawatttimer kraft. Det er mer enn tidligere år, men bare 0,4 prosent høyere enn i 2021. Begge årene var år med særlig kalde vintre.

De nevner ikke at kraftselskapene hadde rekord­eksport gjennom hele fjor­året og har tappet ned kraft­reservene våre for profitt.

Mener NRK framstiller kraftkrisa feil

Anne Kari Hinna

Brage Arctander Dingsøyr

En konge for hele folket

For å få pause fra kommentariatets EU-mas om avstemning og islandssug har jeg hoppet av nettaviser til fordel for en bok. Etter å ha hørt Nasjonalbibliotekets utmerkede podkast «Strid» om de norske borgerkrigene i sommer, har jeg blitt inspirert til å lese Snorres kongesagaer. Der oppdaget jeg at det ikke er første gang det er folkeavstemning om sjølstyre på Island.

det Norge, som var sentralmakta Island ble lokket til å tilslutte seg. I Olav den Helliges saga vil Olav legge Island under seg. Han vet at islendingene er sta og selvstendige, så han må bruke list.

 islendingene å bli hans menn, i bytte mot herlige gaver og mektig vennskap. Som en nærmest symbolsk markering av avtalen ber han om eierskap til den lille øya Grimsey på nordkysten av Island. Det er sterk ja-vind på øya. De fleste stormennene er for, og øya Olav vil ha, er jo knapt mer enn et skjær.

de spør Einar, som er regnet for å være den som ser klarest i de fleste ting. Einar sier: 

«Om folk i landet vil ha friheten som de har hatt siden landet her ble bygd, da er det eneste råd å ikke gi kongen tak oss i noen ting …

» Han minner om avgivelse av suverenitet er vanskelig å ta tilbake. 

«Det er en ufrihet som vi ikke bare vil føre over oss sjøl, men også over sønnene våre og all vår ætt som bygger og bor her til lands. Og den tvangen vil aldri minke eller bli borte her fra landet.»

«vendte straks hele allmuen seg til ham og ga sitt samtykke i at dette skulle aldri hende».

Einars nei

Kongen er blitt skikkelig syk, så dette er en god anledningen til å si noe fint om ham. Personlig er jeg i prinsipielt mot monarki som styreform. Ideen om at makt skal gå i arv er absurd og gammeldags. Men, kong Harald har fått meg til å fravike prinsippene mine, i hvert fall så lenge han er i live. Jeg kan ikke se for meg at noen stortingspresident eller president kunne gjort en bedre jobb som et samlende statsoverhode for Norge.

 han fortjener skryt for. De fleste av oss pensjonerer seg når vi er 67 år. Harald er snart 90, og humper fortsatt fra kommune til kommune for å gjøre kongelige plikter når helsa tillater. Jada, han velger til en viss grad egen arbeidstid, og får hjelp, men ingen kan nekte for at han er en arbeidshest.

 er en veldig god far. Uansett hvor mye rart og spetakkel ungene hans finner på, også av ting som sikkert oppleves vondt og sårende for kongeparet, har han aldri vist noe annet enn urokkelig lojalitet og kjærlighet til ungene sine. Her kan mange foreldre lære mye. Viktigst av alt er at han lykkes med å være hele Norges konge. Når kongens «Norge er oss» tale fra 2016, hvor han vakkert beskriver en inkluderende fortelling av hvem nordmenn er, har blitt legendarisk, er det ikke fordi han sier de rette ordene. Det er fordi det er helt åpenbart for alle at kongen mener det han sier fra dypet av sitt hjerte. Det gjør at selv en motstander av monarkiet som meg kan si: Lenge leve kongen.

Konge

Omtrent 1,5 millioner strømkunder har tegnet norgespris. Om Sosialistisk Venstreparti får viljen sin, kan tallet øke kraftig. Når de rødgrønne partiene skal reforhandle strømstøtta, krever SVs Kirsti Bergstø at grupper som i dag er utestengt fra ordningen, slipper til.

– Det er uakseptabelt at de mange av de med dårligst råd ikke er inkludert i norgespris. Det er ingen gode grunner til at studenter og mange i kommunale boliger ikke skal få samme strømstøtte som andre, sier SV-lederen.

Dermed tegner det til å bli en hard forhandlingsrunde om norgespris i høst. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) utelukker ikke at dagens norgespris på 50 øre per kilowattime kan øke. Miljøpartiet De Grønne vil forkaste hele ordningen. På motsatt side står SV, Senterpartiet og Rødt, som er kritiske til å øke prisen.

Nye krav fra SV kan gjøre forhandlingene enda vanskeligere.

Bergstø mener regjeringen bør tette «usosiale hull» i ordningen – helst før partene setter seg ved forhandlingsbordet. Etter at regjeringen lanserte norgespris i oktober i fjor, er det avdekket at flere grupper ikke har mulighet til å benytte seg av den:

Rundt 30.000 leietakere i kommunalbolig er utestengt fordi de mangler individuell strøm- eller energimåler. Dette gjelder 20 prosent av alle som leier kommunal bolig.

Regjeringen argumenterer med at EØS-reglene for statsstøtte gjør det vanskelig å lage en støtteordning som treffer alle grupper. Etter krav fra budsjettpartnerne ble studentsamskipnadene bevilget 65 millioner i midlertidig strømstøtte i statsbudsjettet. Nå vil SV ha på plass varige løsninger for begge grupper.

Vi skal ikke måtte reparere regjeringens feil.

SV vil la alle få norgespris

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har åpnet for at norgesprisen må opp ved årsskiftet, etter at støtteordningen har vist seg å være dyrere enn ventet. Budsjettpartner MDG vil ta skrittet helt ut og skrote ordningen.

I fjor forventet staten at norgespris ville koste 7 milliarder kroner i 2026. Da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i vår, ble det anslått at strømstøtte og norgespris ville få en samlet prislapp på 21,9 milliarder kroner.

Men ferske tall fra Fornybar Norge viser at staten likevel går i dundrende overskudd på strøm. Bransjeorganisasjonen anslår at statens inntekter fra kraftsektoren vil ligge på 55–60 milliarder kroner i år.

– Høyere strømpris gir staten mer i økte inntekter enn utgifter til norgespris. Regnestykket går uansett i pluss, sier direktør Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Organisasjonen har beregnet hvordan økt strømpris påvirker statens inntekter. Når prisen går opp, går 46 prosent prosent av prisøkningen til staten. Det er fordi staten både får økte skatteinntekter og utbytte fra eierskap i kraftselskaper. Samtidig øker statens utgifter med 26 prosent av den økte strømprisen, fordi utgiftene til norgespris og strømstøtte går opp.

Selv om norgespris er en stor utgift, sitter staten derfor igjen med store inntekter når strømregnskapet er gjort opp.

Beregningene fra Fornybar Norge har tre hovedkilder:

30 milliarder fra grunnrenteskatt på vannkraft.

Håver inn til tross for norgespris

Trondheim

Stadig færre unge står utenfor jobb eller utdanning, viser ferske tall fra Nav.

– Dette er veldig gledelige tall. Det tyder på at arbeidet vi og mange andre i kommuner og lokalt næringslivet virker, sier Charlotte Bollerud.

Hun er markedsrådgiver i Nav Sandefjord, og har jobbet i frontlinja med unge i utenforskap i ulike roller i 12 år. Hun gleder seg over nye tall som viser at arbeidet for å hjelpe unge inn i jobb og utdanning bærer frukter.

Tall fra Nav viser at antallet unge utenfor utdanning eller jobb i alderen 20–29 år, ble redusert med 4000 i fjor. Utviklingen føyer seg inn i en positiv trend som har vart i snart ti år: Siden Nav begynte å registrere ungt utenforskap i 2017, har både tallet på unge som står utenfor jobb og skole, falt betydelig.

Navs egne tall viser at det var 28.890 færre unge i utenforskap i 2025, enn i 2017. Det er en nedgang på 22 prosent.

I samme periode har andelen unge i utenforskap sunket fra 18,7 prosent til 14,8 prosent. Det er den laveste andelen en i utenforskap registrert siden Nav begynte å måle.

Ukrainske flyktninger er holdt utenfor i statistikken. Inkluderer man denne gruppa, var det totalt 110.000 unge utenfor jobb og utdanning i fjor. Rundt halvparten av dem mottok en eller annen form for stønad fra Nav.

Etaten viser til at «flyktninger fra Ukraina til Norge påvirker statistikken mye, uten at det nødvendigvis sier noe om den underliggende trenden i samfunnet som statistikken er ment å beskrive».

Mange av dem vi møter har ingen som heier på seg.

29.000 færre unge står utenfor

Jeg unner alle som har brukt den siste uka på å danse salongberuset rundt demokratiets dansegulv i Arendal alt godt. Det slår meg likevel at hvis Arendal plutselig ble sugd inn i et veldig lokalt sort hull midt i Arendalsuka, ville det oppstått et interessant naturlig eksperiment. Siden 99,8 prosent av kommunikasjonsbransjen er samlet der, ville Norge bli det eneste industrialiserte landet i verden uten kommunikasjonsrådgivere, lobbyister eller PR-byråer. Ingen kommunikasjonsavdelinger. Ikke noe McKinsey, Kruse Larsen, eller First House. Fullstendig «

 konsulenter ville utallige bedrifter stå uten hjelp til å finne sitt «purpose» eller sitt «why». De blir nødt til å fokusere på å tjene penger i stedet. Kommunene ville måtte levere skole, helse og velferdstjenester til innbyggerne, helt uten kjerneverdier, misjon eller workshoper for å utvikle visjonserklæring. Om de mot formodning skulle klare å hoste opp noe på egen hånd ville det ikke hjelpe. Ingen ville vært der til å utvikle den visuelle profilen. Ingen.

 Equinor. NSB har blitt Vy. De er bare noen av de mange selskaper som kaster av seg utdaterte navn og ikler seg et tidsriktig, framoverlent og innovativt 

. Det arbeidet kommer til å stoppe fullstendig uten kommunikasjonsbransjen. For å sette det i perspektiv: Statkraft kommer ikke til å bli «Flyt», «Novi», «Voltra» eller noe annet visjonært. Det kommer bare til å hete Statkraft. For alltid!

 likevel for politikerne. Ikke bare ville mange bukke under for presset av å måtte svare direkte på spørsmål fra oss journalister, uten en vegg av kommunikasjonsrådgivere til å trenere, avlede og sende copy-paste svar. Framtidsutsiktene deres ville blitt fullstendig ødelagt. Uten muligheter til å selge seg til First House eller Kruse Larsen etter politikerkarrieren ville mange måtte gjøre uhyrlige ting for å klare seg. Som å få seg en ordentlig jobb.

Slutt på Vy og Why

Da regjeringen innførte norgespris i oktober 2025 anslo de at ordningen skulle koste sju milliarder i løpet av 2026. I revidert statsbudsjett hadde det vokst til 21,5 milliarder. Den regningen burde vært mye høyere. På tross av at vi står i en strømpriskrise som bare ser ut til å bli verre, har en stor andel nordmenn ikke tegnet norgespris.

Tall fra Elhub, som samler data om kraftsituasjonen i Norge, viser situasjonen: I Nord-Norge, prisområde NO4, er det under én prosent som har norgespris. Det er naturlig. Strømprisene i nord er langt under norgespris. Nedover landet er situasjonen mye vanskeligere å forstå. I Midt-Norge (NO3) er det, per august i år, bare 32 prosent som har valgt norgespris. Mindre enn en tredel har altså sagt ja, til tross for at den har vært økonomisk lønnsom for strømkundene i ti av elleve måneder siden den ble kom. En vanlig trønderfamilie som fikk norgespris da det ble innført, har spart mellom 3500 og 4000 på strømregningen sammenliknet med ordinær strømstøtte.

 i Sør-Vest-Norge (NO2), 35 prosent på Vestlandet (NO5) og 35 prosent på Østlandet (NO1). De betaler en mye høyere pris for å si nei enn trønderne. Sør for Dovre har familier med vanlig forbruk (20.000 kWt i året) spart omtrent 8000 kroner på norgespris.

Nettavisen, som har god og grundig dekning av norgespris, slår fast at over en million nordmenn som hadde tjent på norges­pris, sier «nei til gratis penger fra staten». Det er en formulering jeg selv har brukt, men det blir upresist. Det er riktigere å si at en million nordmenn sier nei til å ta imot penger staten skylder dem. Norgespris er ikke noe regjeringen ønsket å innføre av ren godhet. Det er en kompensasjonsordning de ble presset til å innføre for å gi tilbake en liten del av (strøm)prisen folk har måttet betale for stadig tettere, politisk styrt, integrering i det europeiske kraftmarkedet.

 at så mange sier nei til å få tilbake pengene sine? I Midt-Norge, hvor jeg bor, er det til en viss grad forståelig at folk nøler. Gjennom strømpriskrisa som slo inn over landet i 2021, har vi stort sett vært skjermet fra den verste prissmitten fra Europa. Strømprisene har ligget under nivået på norgespris. Nå gjør en ny kabel over Sognefjorden, som kobler oss rett på europeiske priser, at den tida er forbi. Tørr vinter og lav vannstand i magasinene gjør situasjonen enda verre. Nostalgi for bedre tider, og et forgjeves håp om at situasjonen skal tilbake til normalen kan likevel forklare at mange av oss har ventet for lenge. Selv fikk jeg ikke norgespris før i april.

Sør for Dovre framstår imidlertid det å ikke ha norgespris som åpenbar økonomisk selvskading. Der har folk levd i en tilstand av nær konstant strømpriskrise i fem år. Da norgespris ble innført i fjor, fantes det ikke noe realistisk scenario hvor det ikke ville lønne seg å si ja. Likevel står omtrent én av tre utenfor ordningen.

kunne vært at strømprisen rett og slett ikke er så viktig for folk som vi har fått inntrykk av. Da er det at mange står utenfor bare bra. De med nok penger til å ikke bry seg kan få betale dyrt for strømmen, mens vi andre får lavere pris.

Dessverre er det mye som tyder på at det er det stikk motsatte som skjer. Tall fra Oslo, gjengitt i Aftenposten, viser at det er et stort klasseskille i hvem som har norgespris. Folk i de rikeste bydelene, og de med høy utdanning, er overrepresentert blant de som har norgespris. Folk med lav utdanning og i bydeler med lavere medianinntekt står i større grad uten. Det er ikke de med for mye penger som betaler for dyrt for strømmen. Det er de med lite. Dette er ikke et nytt fenomen. I alle frivillige ordninger er det en inngangsbillett. Folk med høy økonomisk kapital og utdanning belønnes for å kjenne systemet godt og er flinke til å søke på og benytte seg av ordninger. De som blir stående utenfor er ofte de som trenger det mest.

I høst skal politikerne på rødgrønn side samles for å vedta nytt nivå på norgespris, som skal gjelde fra 1. januar 2027. Da bør de også diskutere hvordan de kan sikre at flere får strømstøtta politikerne skylder dem.

Det er et stort klasseskille i hvem som har norgespris

Norgespris-mysteriet

Veldig få som lever på sosialhjelp eller lav trygd tør å snakke offentlig om sine erfaringer. Jeg skjønner hvorfor. Gina Skårdal, som lever på minstesats uføretrygd grunnet sykdom, skrev nylig et leserinnlegg om å leve i fattigdom i Telemarksavisa. Hun har en hverdag hvor hun ofte må hoppe over middag for å spare penger. En nødvendig tannlegetime skyves stadig fordi hun ikke har råd. Hun har måtte selge ting hun er glad i, som bunaden sin, for å dekke uventa utgifter.

mange positive reaksjoner, men også blitt møtt med mobbing. I kommentarfeltene mener folk at man kommer langt med tomatsuppe og nudler, og at hun ikke prøver hardt nok. Verst er det likevel at hun har latt seg avbilde med hunden sin. «Hvis du har råd til hund er du ikke fattig», er en gjentakende tilbakemelding. Ikke fra flertallet, men fra mange nok til at Skårdal har måttet rykke ut for å oppklare. Hun har ikke råd til hund. Hun har tatt over hunden fra en tidligere eier, med avtale om at forrige eier betaler for mat og stell.

holdningene mot trygda i kommentarfeltene oppstår ikke av seg selv. De dyrket fram av både politikere og media gjennom stadig mistenkeliggjøring. Ofte på tynt grunnlag. Dagbladets intervju 6. august med en «anonym saksbehandler i Nav» kommer med helt udokumenterte påstander om at systemet er «ute av kontroll» og at Nav deler ut enorme summer uten dokumentasjon. Prisen er det uskyldige folk som Gina Skårdal som betaler.

Hundeliv

Over halvparten av boligene i Sør-Norge er skjermet fra høye strømpriser gjennom norgespris. De betaler en fast pris på 50 øre per kilowattime, men til høsten må de rødgrønne partiene bli enige om hvilket prisnivå som skal gjelde fra 1. januar 2027.

Klassekampen har kontaktet samtlige av de rødgrønne partiene – og funnet at det er betydelig strekk i laget:

Ap har lovet at norgespris skal gjelde ut 2029, men vil ikke ut med hvilket nivå den skal ligge på.

Rødt vil ha makspris på 35 øre per kilowattime, eventuelt en billigere norgespris enn i dag.

Sp vil beholde dagens støttenivå, men vil at ordningen også skal gjelde bedrifter.

MDG vil avvikle ordningen og erstatte den med en støtteordning for områder med spesielt høye priser.

Arbeiderpartiet har forpliktet seg til at det skal være norges­pris fram til 31.12.2029. Prisen skal justeres årlig i tråd med prisbildet for strøm, og ta hensyn til behovet for stabile strømpriser. Hvor partiet lander, er foreløpig i det blå.

­Prisen må ned, og ordningen må utvides.

Rødgrønn splid om norgespris

Ida Wangberg

Tom Henning Bratlie

SV krever å endre de politiske spillereglene på strømområdet. Denne høsten skal de rødgrønne partiene bli enige hva nordmenn må betale i Norgespris fra 1. januar 2027.

Planen er at ordningen diskuteres i forhandlingene om statsbudsjettet i oktober. Men nå tar SV-leder Kirsti Bergstø til orde for ekstraordinære kraftforhandlinger, helt på siden av budsjettprosessen.

– Vi mener Norgespris bør fortsette på dagens nivå, men det holder ikke lenger å diskutere Norgesprisen isolert. Vi trenger egne forhandlinger på rødgrønn side for å finne løsninger på de økende utfordringene knyttet til krafta, Bergstø.

Dagens Norgespris sikrer forbrukerne strøm til 50 øre kilowatt-timen. Bergstø møter Klassekampen ved Stortinget, sammen med partifelle Lars Haltbrekken. De trekker fram flere forhold som taler for et rødgrønt krafttak: Rekordlite vann i magasinene, utsikter til høye priser i høst og vinter, samt kraftig pågang fra datasenteraktører.

– Samtidig trengs det mer kraftproduksjon, og Norgesprisen går ut ved nyttår. Vi rødgrønne må ta større grep som kan sikre forutsigbarhet både for nok kraft og for pris for folk og bedrifter, sier Haltbrekken.

Kraft og strøm er et splittende politikkområde for de rødgrønne. De er uenige om alt fra havvind og vindkraft på land til Acer og regulering av utenlandskabler.

Bergstø understreker at hun ikke vil ikke reforhandle hele energipolitikken. I stedet vil SV avgrense forhandlingene til temaer hvor de rødgrønne kan sikre større stabilitet, som datasentre, forsyningssikkerhet og Norgespris (se faktaboks for fullstendig liste).

Fredag varslet regjeringens varsla tiltak for raskere kraft- og nettutbygging. Også deler av denne planen bør opp til drøftelser blant de rødgrønne, mener SV.

Det holder ikke lenger å diskutere Norgesprisen isolert.

SV vil ha ekstra­ordinære forhandlinger om krafta

Maria Høy Hansen

– Abdul El-Sayed har vunnet nominasjonsvalget i Michigan. Han er bare én av mange venstresidekandidater som vinner fram i det Det demokratiske partiet. Zohran Mamdani ble ordfører i New York. Hva er som skjer i Det demokratiske partiet?

– Det er et opprør, med den radikale venstresida i lederrollen. Demokratenes velgere er frustrerte over hvordan partieliten skjulte at Joe Biden var uegnet i forkant av forrige presidentvalg. De er misfornøyde med hvordan partiets ledelse sliter med å stå opp mot Trump og det er stor en frustrasjon over at Demokratene i liten grad har egne politiske prosjekter. De kritiserer Trump på autopilot når han gjør noe de mener er galt, men de mangler løsninger for å bedre folks liv.

– På hvilke saker er det venstresida mobiliserer, og eliten i Demokratene kommer til kort?

– Medicare For All, hverdagsøkonomi og motstand mot Ice og Israels folkemord er sentralt. En annen sak er skattlegging av milliardærene og motstand mot pengemakt i politikken. Det går igjen hos de fleste kandidatene. Men en ny sak som virkelig har vokst fram, handler om motstand mot datasentre. Den er viktig både for Abdul El-Sayed i Michigan og mange andre. Bernie Sanders og Alexandria Ocasio-Cortez har også gjort motstand mot datasentre til en nasjonal sak med konfliktlinjer rundt natur, strømpris og vannkvalitet.

– Så venstresida leder an i USAs datasenteropprør?

– Ja. Det er også interessant fordi mange spør hva den radikale venstresidas muligheter er i rurale områder. Det man ser flere steder, er at venstresida flere steder bygger allianser med lokale motstandere av datasentre.

– Hvor står den nye generasjonen venstresidepolitikere hvis du skulle plassert dem på en norsk høyre-venstre-akse?

– Det finnes ulike svar på det, men for meg handler det om synet på arbeid og kapital. På den aksen ligger den radikale amerikanske venstresida ganske nær Rødt og SV i Norge. Ser du på konkrete forslag, som Medicare For All, som i praksis er offentlig helseforsikring, er de riktignok ikke veldig radikale med norske øyne. Mange av kandidatene sier også at de ønsker et system som ligner det norske. Noen vil derfor mene de tilsvarer Arbeiderpartiet. Men ser du på maktanalysen og retorikken, med milliardærer og eliten som motstanderne, ligner de mer på den norske venstresida. Til sammenligning er nok partiledelsen i Demokratene Høyre.

– De er for Palestina og kritiske til Israel. Det har ikke pleid å være et populært standpunkt i USA?

Den naturlige kandidaten er Alexandria Ocasio-Cortez.

Tror venstresida kan få presidenten

Iran-krigen, hetebølge, lite gass på lager i EU, datasentre sultne på strøm, snøfattig vinter og stor krafteksport på tross av rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene.

Alt dette bidrar til at kraftanalytikere nå advarer om at strømprisene kan bli skyhøye. Det kan få dramatiske konsekvenser for kommuneøkonomien og næringslivet, som ikke kan benytte seg av norgespris-ordningen.

– Uten politisk handling vil nye økninger i strømprisen bety en forverring av velferdskrisa i kommunene, sier Isak Lekve.

Han er utreder i forskningsstiftelsen De Facto og har skrevet flere rapporter om konsekvensene av strømpriskrisa som slo inn over Norge i 2021. Strømprisen rammer kommuneøkonomien på flere måter enn de fleste har fått med seg, mener Lekve.

Siden oktober i fjor har husholdningene hatt mulighet til å beskytte seg mot store svingninger i strømprisen ved å tegne subsidiert norgespris. Ordningen låser strømprisen på 50 øre kilowattimen, inkludert moms.

Kommuner og bedrifter har ingen slik subsidiert beskyttelse.

– Økte strømpriser innebærer naturligvis at de direkte strømutgiftene til kommunen øker. Det har vi allerede sett, og den situasjonen vil bli forverret hvis spådommene om strømprisene slår til, sier Lekve.

Tall fra kommunene Oslo og Bergen viser at strømutgiftene er mer enn doblet siden strømprisen skjøt i været i 2021.

Det er helt ødeleggende for kommuneøkonomien.

Ser mørkt på strøm­prisene i kommunene

Maria Høgetveit Jølle

#000

Det er duket for mer debatt om EU og EØS-saker framover på Stortinget.

Før sommeren leverte en arbeidsgruppe bestående av stortingspolitikere fra alle partiene, med unntak av Miljøpartiet De Grønne, en rapport med forslag til en til ny innretning for Stortingets Europautvalg.

Arbeidsgruppa ­foreslår ­enstemmig å innføre ­strengere krav til regjeringen om å ­informere og ­konsultere Europautvalget. Det betyr at opposisjonen vil måtte ­involveres i EU og EØS-saker på et mye tidligere tidspunkt.

I mars 2025 tok Rødt initiativ til at en arbeidsgruppe skulle utforme nye retningslinjer for Europautvalget. Utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes er godt fornøyd med resultatet.

– Stortingets Europautvalg har vært et supperåd. Nå blir det andre boller, sier han.

Europautvalget skal være et konsulterende organ for regjeringen i EU-og EØS-saker, men arbeidsgruppa er klare på det ikke fungerer slik i praksis.

Ifølge utvalgets rapport er det lite systematikk i hvilke saker utvalget informeres om, og informasjonen kommer gjerne etter at vedtak allerede er fattet i EU.

Europautvalget har for eksempel ikke blitt konsultert, eller informert om regjeringens syn, på den kontroversielle diskusjonen om EUs nye nettpakke, som er av stor betydning for nordiske land. Det på tross av at det har vært heftig debatt om pakka internt i EU i lang tid. Arbeidsgruppa foreslår enstemmig flere endringer for at Stortinget skal koples på EU-saker tidligere.

– Har vært et supperåd

I kveld er kvelden. Den største idrettshendelsen i norsk historie. Uansett hva som skjer i kveld, kommer navnene til landslagsheltene, Solbakken, Nyland, Bobb, Berg, Haaland og resten av laget, til å runge ned gjennom norsk historie i århundrer. Men midt i festen er det noen som har blitt glemt. Det er på tide at vi løfter fram ofrene for VM-eventyret.

Nei, jeg tenker ikke på elitistiske VG-kommentatorer og akademikere som sliter med akutte assosiasjoner til giftig maskulinitet og nazisme hver gang de ser runefonten på landslagsdraktene. Ei heller gruppa «selverklært fotball-uinteresserte politiske redaktører i Aftenposten som må rømme til skogs for å unngå ‘mykpornografisk’ feiring av Haalands heite hår». Selv om de har det tøft for tida.

historiene til fedre som må kaste om på ferieplanene på kort varsel grunnet VM som må belyses. La oss løfte fram et tilfeldig offer: meg selv.

Jeg har for lenge siden planlagt en hyggelig feriehelg i London med eldste datter. Vi skal på konsert og musikal. Billetter ble ordnet i februar. Så kommer plutselig landslaget til kvartfinalen i VM, attpåtil mot England. Hvem kunne forutsett det? Nøye planlagt ferie er plutselig et organisatorisk mareritt.

Den siste uka har jeg jobbet febrilsk for å oppfylle min plikt, som nordmann og far, om å finne trygt sted å se kampen i fiendtlig territorium. Den norske ambassaden har avslått å gi politisk asyl til å se kampen hos dem. Kirkeasyl utgår, siden Sjømanns­kirken ikke var sterke nok i trua til å satse på at Norge ville nå helt til kvartfinale, og derfor viser de ikke kampen.

og kirke svikter, stiller Ola Nordmann opp. Jeg har søkt råd i ulike kanaler i sosiale medier, og siden VM har gjort oss til verdens mest inkluderende folk, har det rent inn med tips og tilbud. Fremmede bosatt i byen eller i sammen situasjon inviterer til å se kampen sammen. Minst tre puber hvor det jobber nordmenn, tilbyr rom i herberget. Nå sliter jeg med akutt beslutningsvegring. Det blir kamp, men jeg vet ennå ikke hvor.

Vi er de småstressa familiefedrene på ferie under VM, og vår tid er nå. Heia oss, og heia Norge!

VMs ofre

Charlotte Skomsøy

Marie kan gå tur – derfor vil ikke Nav gi henne ufør-tillegg

– Der stopper det. Nå gjør det vondt.

Johanne Marie Hemnes presser fram et smil til fysioterapeut Morten Eriksen-Hagenes mens hun strekker ut armen. Tre ganger i uka må hun møte opp her for at kroppen skal klare å fungere. Men det er ikke bare venstrearmen som ikke fungerer som den skal.

27-åringen fikk nylig beskjed om av Nav nekter henne ung ufør-tillegg – selv om hun ble ufør allerede som 18-åring. Nå sitter hun igjen og føler seg sviktet av velferdsstaten hun trodde hun kunne stole på.

Avslaget har livslange økonomiske konsekvenser.

– Jeg blir straffet for å ha gjort alt jeg kan for å ta utdannelse og komme i jobb, sier hun.

Denne historien starter i 2017. Hemnes var 18 år gammel og skulle ha en av sine siste skoledager på videregående skole. En mandag morgen, helt ut av det blå, ble hun rammet av et massivt hjerneslag.

– Det kom bare plutselig. Heldigvis var mamma og pappa hjemme, det reddet livet mitt, sier Hemnes.

Foreldrene reagerte raskt. Hun ble hastet til sykehus, der hun ble plassert i kunstig koma. Hun måtte gjennom flere livreddende operasjoner før hun ble vekket etter en måned. Da var hun fullstendig lam i halve kroppen og hadde alvorlig svekkede kognitive funksjoner.

Jeg blir straffet for å ha gjort alt jeg kan for å ta utdannelse og komme i jobb.

Straffes av Nav for innsatsen

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent. For Kjell Robin innebærer det at han har en månedsinntekt på 3800 kroner. Regjeringen forsvarer ordningen med at pasienter får kost og losji på institusjon, og at utgiftene dermed er redusert til et minimum.

 dagens praksis er dokumentert destruktive. Rusbehandling er krevende og varer ofte i minst ni måneder. Rusbehandlingsinstitusjonen Blå Kors sier til NRK at kutt i uføretrygd er årsak til mange avbrutte behandlingsløp. Problemet omfatter flere enn dem som faller fra. Ifølge organisasjonen Rio gjør kuttpolitikken at folk lar være å søke hjelp for rusproblemer. Det er ingen hemmelighet at rusproblemer og økonomiske utfordringer ofte går hånd i hånd. At 80 prosent av inntekten forsvinner når du skal få hjelp, avskjærer i praksis den muligheten for mange.

at regjeringen vil bevare en praksis som hindrer uføre å komme seg ut av rusproblemer. Samfunnsøkonomisk henger det iallfall ikke på greip. Når det offentlige betaler store summer for rusbehandling, har vi ingenting å tjene på å sabotere den. Den mest nærliggende forklaringen på de uverdige kuttene er den nær maniske frykten for at trygdede skal få én krone mer enn de trenger. Vi kjenner ingen angst ved tanken på at en ufør person kommer ut av rusbehandling med noen tusenlapper på konto. Det er langt bedre enn dagens politikk, som fanger folk i rusproblemer de forsøker å kjempe seg ut av.

Praksisen hindrer ­uføre å komme seg ut av rus­problemer.

Uverdige kutt for uføre

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Utbyggingen av ny vindkraft på land i Norge har stått i stampe i flere år på grunn av lokal motstand, urfolksinteresser og naturhensyn. Nå kan vinden snu, og vindkraftutbyggerne få overnasjonal drahjelp fra Brussel.

Torsdag skrev nettavisen Energi og Klima at EU-parlamentets industri- og energikomité går inn for at utbygging av kraftnett og fornybar energi «oftere skal kunne overkjøre andre hensyn». Et overveldende flertall har avklart sin posisjon til EUs nye nettpakke, som skal sikre raskere utbygging av fornybar energi som vindkraft i tillegg til nettutbygging.

De nye reglene er regnet som EØS-relevante, og vil i utgangspunktet derfor gjelde for Norge også. Det uroer Gaute Grøtta Grav, informasjonssjef i Motvind.

– Dette bekrefter en utvikling vi i har advart mot i flere år. Bit for bit foreslår EU regler som gir kraftutbygging en stadig sterkere juridisk særstilling når den kommer i konflikt med andre samfunnshensyn, sier Grav.

Nettpakka inneholder flere krav som skremmer vindkraftmotstanderne:

Utbygging av fornybar energi og kraftnett skal i større grad klassifiseres som «tvingende allmenn interesse». Det innebærer at prosjekter skal veie tyngre enn hensyn til ting som natur, bevaring av kulturminner eller arealkonflikt hos myndigheter og i juridiske konflikter.

Det skal bli mindre rom for nasjonale unntak fra EUs felles energiregler. Energikomiteen mener det bare skal gis i spesielle tilfeller hvor det er nødvendig for å beskytte viktig kulturarv.

Tiden det er lov å bruke på å behandle søknader, skal kortes ned. I deler av saksbehandlingen skal det innføres stilltiende godkjenning. Det betyr at søknader regnes som godkjent hvis søknader ikke behandles innen fristen.

Det vi har sett så langt, blir bare blåbær i forhold til konfliktene vi kan 	få framover.

EU puster liv i vindstriden

Hva er vitsen med strømsalgselskapene? Spørsmålet trenger seg på etter et vedtak fra Forbrukertilsynet denne uka. De konkluderer med at flere av landets største strømsalgselskaper har ranet kundene sine på kynisk vis.

år sidenble kundene tilbudt såkalte «variable strømavtaler» hvor prisen skulle justeres månedlig basert på prisene i kraftmarkedet. Avtalene var litt dyrere enn spotprisavtaler, men ga mer forutsigbarhet og mindre av de ville svingningene som følger å være del av et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked. De siste årene har selskapene i stor grad sluttet å tilby avtalene, fordi store prissvingninger betyr risiko for selskapene. Ved avvikling av avtalene har flere selskap valgt å la avtalene fortsette for eksisterende kunder, men låst prisen langt over markedspris. Kunder har måttet betale opptil 2 kroner kilowattimen.

 kunder som har trodd at de var skjermet fra strømmarkedets herjinger, har isteden fått fast, vanvittig høy pris. Selvfølgelig burde kundene reagert, men når mange ikke har gjort det er det antakelig fordi mange er eldre eller sliter med å følge med på strømregningen av ulike grunner. De har trodd de har kjøpt seg trygghet og stabilitet, men i stedet blitt ranet av kyniske aktører. Forbrukertilsynet anslår at kundene er svindlet for 1,6 milliarder kroner. Hver eneste krone må betales tilbake. Så må vi diskutere om strømsalgselskapene har livets rett.

Prissjokk

Dette kommer til å forandre Norge for alltid, jeg føler en ‘togetherness’, det er noe som binder oss litt ekstra sammen», sa Erling Braut Haaland rett etter å ha vært med å sikre Norge seier i 16.-delsfinalen i VM. Etter en nesten traumatisk spennende kamp er det lett å tilgi at han sleit med å finne det norske ordet han lette etter: «samhold». Har Haaland rett? Vil VM-eventyret forandre Norge til det bedre?

Effekten av at land gjør det bra i fotball-VM, er forsket på, og svaret er et ganske entydig ja. I hvert fall for en stund. Her er noen av de positive effektene forskningen mener VM-suksessen gir oss som samfunn:

 Vi trenger egentlig ikke forskningsartikler for å forklare dette. Vi ser det i praksis. Norges seire i VM har blitt møtt med kollektive jubelrop fra alle lag av samfunnet så rungende at det har slått ut på jordskjelvmålinger i Oslo og Bergen. Over hele landet samles tusenvis av folk som ikke kjenner hverandre, for å heie sammen og ro laget fram til seier. Her skal det nevnes at både akademikere og kommentatorer har forsøkt å stemple feiringen som ekskluderende. Særlig vikingestetikken til landslaget og supporterne, med tilhørende roing, provoserer. I kommentaren «Få vikingene ut av fotballen» forklarer VGs Hans Petter Sjølie at vikingestetikken er fæl og dum og minner oss om at nazistene syntes vikinger var stas. Morgenbladets Markus Slettholm mener det er «griseharry, sjåvinistisk og ekskluderende». Religionsprofessor Janne Skjoldli mener de norrøne draktene til landslaget oser hypermaskulinitet og høyreekstremisme. Imens prøver ytre høye – i Document.no – litt desperat å ta folkefesten til inntekt for sitt ekskluderende prosjekt.

De tar feil, alle sammen. Forskning viser at å gjøre det bra i VM øker samholdet i et samfunn. Det styrker fellesskap og nasjonalfølelsen, på en ikke-ekskluderende måte. Graden av polarisering mellom ulike etniske og politiske grupper i samfunnet går midlertidig ned. En god parallell kan være å tenke på det som en flere uker lang 17. mai-feiring. En inkluderende feiring av Norge hvor alle er velkommen. Naturlig nok er landslaget alle i Norges landslag.

Vi kan også regne med gode tider for barneidretten framover. VM-eventyret gjør landslaget til nasjonalhelter. Forskning viser at økt interesse for og identifikasjon med lands­lag øker interessen for å drive med fotball blant unge. Flere barn vil ha lyst til å begynne å spille, og de som spiller, vil spille mer fotball enn før. VM-effekten på rekruttering er riktignok mindre i land som Norge, hvor fotball allerede er ekstremt utbredt, men alle monner drar. Også for barna som allerede er aktive, kan effekten av store mesterskap ha effekt i lang tid. I idrettsforskningen snakker man om «nostalgieffekten», hvor store idrettsøyeblikk blir til kjerneminner som øker kjærligheten til sporten og øker sjansen for at de som detter av, kommer tilbake til sporten seinere i livet.

 Selv om deler av akademia og kommentariat er misfornøyd med estetikken, er det ingen tvil om at Norge er en hit i mesterskapet. Og det gjelder ikke bare spillernes prestasjoner. Roingen er overalt. Videoer som viser landslagstrener Ståle Solbakken storme tribunen for å kysse kona etter seier i gruppespillet, tar internett med storm. Innsatsen fra spillere og supportere er naturligvis strålende reklame for Norge. Det setter oss på kartet. På kort sikt viser forskningen at vi kan regne med økt interesse og turisme. Attpåtil vil hundrevis av millioner verden rundt sitte igjen med et litt mer positivt inntrykk av Norge. Det er kanskje ikke viktig, men hyggelig er det.

Alt dette er naturligvis bare positive bieffekter av VM-eventyret. VM handler om å vinne fotballkamper. Nå er det bare å gruglede seg til søndag mot Brasil. Men Haaland har altså rett. VM forandrer Norge. Lite grann.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Valgforskere tror kommunevalget 2027 kan snu et kriserammet Høyre.

EU-avstemningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Skolen

Mener NRK framstiller kraftkrisa feil

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

Einars nei

Konge

SV vil la alle få norgespris

Staten tjener milliarder på høye strømpriser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55–60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt utenforskap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

Det hadde vært trist om Arendalsuka ble sugd inn i et svart hull, men...

Norgespris-mysteriet

Hundeliv

Mens MDG vil forkaste norgespris, vil både Rødt, SV og Sp frede ordningen. Nå går de rødgrønne partiene i gang med forhandlinger om strømprisordningen.

Strømpolitikken er blitt for vanskelig til å forhandle om i statsbudsjettet, mener SV. Nå ber de Støre stille i ekstraordinære kraftforhandlinger i høst.

Tror venstresida kan få presidenten

En ny strømpriskrise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber politikerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Et bredt flertall vil innføre nye krav som gjør at Stortinget får en hånd på rattet tidligere i EU- og EØS-saker. Både Rødts Bjørnar Moxnes og Høyres Nikolai Astrup gleder seg.

Vi må snakke om de som betaler prisen for fotballeventyret.

Straffes av Nav for innsatsen

Uverdige kutt for uføre

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Prissjokk

Ror til et (litt) bedre Norge

Ikke gjem Nav-ansatte

Israel-venner gjør norske jøder en bjørnetjeneste

Verken Esa eller Norsk kommunalteknisk forening er enige i at EØS-regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strømstøtte.

Valgfors­kere tror kommune­valget 2027 kan snu et krise­ram­met Høyre.

EU-av­stem­ningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Skolen

Mener NRK fram­stil­ler kraftkrisa feil

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant re­pub­li­ka­nere. Vi spurte folk på venstre­sida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant repub­li­ka­nere og venstre­ra­di­kale?

Einars nei

Konge

SV vil la alle få norgespris

Staten tjener milliarder på høye strøm­pri­ser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55–60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt uten­for­skap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

Det hadde vært trist om Arendal­suka ble sugd inn i et svart hull, men...

Norgespris-mysteriet

Hundeliv

Mens MDG vil forkaste norgespris, vil både Rødt, SV og Sp frede ordningen. Nå går de rødgrønne partiene i gang med forhand­linger om strøm­pris­ord­ningen.

Strøm­po­li­tikken er blitt for vanskelig til å forhandle om i stats­bud­sjettet, mener SV. Nå ber de Støre stille i ekstra­or­di­nære kraft­for­hand­linger i høst.

Tror venstre­sida kan få presi­denten

En ny strøm­pris­krise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber poli­ti­kerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Et bredt flertall vil innføre nye krav som gjør at Stortinget får en hånd på rattet tidligere i EU- og EØS-saker. Både Rødts Bjørnar Moxnes og Høyres Nikolai Astrup gleder seg.

Vi må snakke om de som betaler prisen for fotball­even­tyret.

Straffes av Nav for innsatsen

Uverdige kutt for uføre

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Prissjokk

Ror til et (litt) bedre Norge

Ikke gjem Nav-ansatte

Israel-venner gjør norske jøder en bjørne­tje­neste

Verken Esa eller Norsk kommunal­teknisk forening er enige i at EØS-­regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strøm­støt­te.

Valgforskere tror kommunevalget 2027 kan snu et kriserammet Høyre.

EU-avstemningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Mener NRK framstiller kraftkrisa feil

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant republikanere. Vi spurte folk på venstresida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant republikanere og venstreradikale?

Staten tjener milliarder på høye strømpriser, også når norgespris er betalt. Inntektene kan være på 55–60 milliarder i år, ifølge Fornybar Norge.

Ferske Nav-tall viser at kampen mot ungt utenforskap fungerer: Antall unge utenfor jobb og utdanning har falt med 22 prosent siden 2017.

Det hadde vært trist om Arendalsuka ble sugd inn i et svart hull, men...

Mens MDG vil forkaste norgespris, vil både Rødt, SV og Sp frede ordningen. Nå går de rødgrønne partiene i gang med forhandlinger om strømprisordningen.

Strømpolitikken er blitt for vanskelig til å forhandle om i statsbudsjettet, mener SV. Nå ber de Støre stille i ekstraordinære kraftforhandlinger i høst.

Tror venstresida kan få presidenten

En ny strømpriskrise kan koste milliarder. Isak Lekve i De Facto ber politikerne utvide norgespris-ordningen til å gjelde for kommuner og næringsliv.

Vi må snakke om de som betaler prisen for fotballeventyret.

Israel-venner gjør norske jøder en bjørnetjeneste

Verken Esa eller Norsk kommunalteknisk forening er enige i at EØS-regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strømstøtte.