Jo Røed Skårderud

Christopher Olssøn

#fff

#000

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av tekstbaserte KI-modeller, som Chat GPT. Rapporten Artificial Intelligence Index report 2026, laget av forskere ved Stanford University, viser at nordmenn er på tredjeplass i verden i KI-bruk, kun slått av innbyggerne i Singapore og De forente arabiske emirater.

KI-iveren begynner å ­merkes godt i offentlige ­instanser. I Datatilsynet har de opplevd en enorm økning i antall klager de to siste årene.

– Vi har hatt en veldig stor økning i antall klager de siste årene. Vi ser at bruk av kunstig intelligens til klageskrivingen er en viktig årsak, sier Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

Datatilsynet skal sørge for at personvernlovgivningen etterleves, og ettergå klager der folk opplever at personvernet deres er krenket.

I 2023 mottok tilsynet totalt 552 klager fra privatpersoner. I 2024 økte det til 906. I 2025 fikk de inn 1853 klager. Det tilsvarer en økning på 236 prosent på to år. Veksten ser ut til å fortsette i år, viser tilsynets foreløpige tall.

Datatilsynet er ikke i tvil om at bruk av KI er en viktig driver for veksten. Tilsynet har gjort interne undersøkelser hvor de har gått igjennom alle klager for tre utvalgte måneder i 2025.

Undersøkelsene fant at minst en tredel av alle klager som hadde kommet inn i mai og september i stor grad, eller fullstendig, var skrevet med KI. I desember hadde antallet tydelig KI-skrevne klager økt til 48 prosent.

Laumann understreker at de ikke mener KI står bak hele veksten i klager. En del av veksten skyldes antakelig også at nordmenn lever mer digitaliserte liv, og at personvernet i økende grad blir utfordret når vi bruker digitale tjenester.

Kvaliteten på klagene hvor det er mye KI, er dårligere.

KI-lagde klager gir hodepine

Jeg har vært på foreldremøte, og det gikk bra. Klapp på skulderen til meg.

Ingenting å skryte av, tenker du kanskje, men jeg har faktisk flere alvorlige lidelser som gjør det vanskelig, og farlig, å delta på foreldremøte.

 er min UFS: «ufrivillig frivillig syndrom».

Med en gang en lærer sier «så trenger vi en foreldrekontakt» eller «hvem kan sitte i dugnadskomité for klasseturen på 10. trinn?», begynner det å rykke i armen.

Ikke av pliktfølelse eller ønske om å bidra. Kun fordi den klamme stillheten som senker seg når alle vi foreldrene kollektivt later som vi er usynlige, oppleves som så ubehagelig at å ta på seg ansvar for å organisere dorullsalgdugnader de neste tre årene, virker å foretrekke.

For å unngå uønskede tillitsverv prepper jeg nå før alle møter med å synge slageren «Vi sier nei, nei, nei» fra EU-kampen i 94, og sitter på høyrehånda under hele møtet.

De fleste foreldre sier kloke og fornuftige ting på foreldremøter. Men for noen er det en arena for å vise fram sin moralske og oppdragermessige fortreffelighet. Det takler jeg dårlig, og det synes.

Når en forelder tar ordet for å fortelle at ingen av hennes barn får smarttelefon før de er 15, og at vi alle bør følge hennes eksempel hvis vi bryr oss om barna våre, blir ansiktet mitt en geip av utilslørt agg og forakt, og jeg kan bryte ut i ukontrollerte, oppgitte stønn.

Foreldre

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd. Nå krever de svar på ytterligere 22 spørsmål, med svarfrist på to uker.

 konflikten med Esa at det er kommet inn klager på Norgespris fra organisasjoner som Naturvernforbundet, Varmepumpeforeningen og bedrifter i varmebransjen. I realiteten dreier den seg om at Esa mener at ordningen kan være ulovlig statsstøtte og bryte mot konkurransereglene i EUs indre marked. Regjeringen har hele veien insistert på at ordningen er lovlig og i tråd med EØS-reglene. Dersom Esa skulle konkludere med at de er uenige, kan Norge bli pålagt å endre ordningen. I ytterste konsekvens kan nordmenn bli fratatt Norgespris. Det vil være et uakseptabelt utfall.

 nødvendig grep fra regjeringen for å skjerme folk fra de verste herjingene i EUs ofte dysfunksjonelle kraftmarked. Esas masing kommer samtidig som utvikling i strømmarkedet viser behovet for ordningen. Uten prisbeskyttelse ville vanlige folk i kraftnasjonen Norge, som produserer langt mer strøm enn vi forbruker, måttet betale blodpris for strøm laget i våre egne kraftverk. Onsdag ville folk i Midt-Norge hatt Europas høyeste strømpris, over fire kroner kilowattimen, i perioder. Ikke fordi det er kaldt, ikke på grunn av kraftmangel, men fordi det er kaos i kraftmarkedene. Krafta er vår. Folk har krav på trygghet. Vi forventer at regjeringen ikke går med på skadelige kompromisser for å blidgjøre Brussels byråkrater.

Krafta er vår. Folk har krav på trygghet.

Norgespris er nødvendig

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skriver Nav i avslaget på uføresøknaden «Ove» fikk rett før påske.

De er optimistiske på at han kan bedre inntektsevnen sin: «Med videre behandling er det gode utsikter til bedring for deg.»

– Det er helt absurd. Jeg kommer aldri til å bli frisk av denne sykdommen, sier Ove til Klassekampen.

I to år har han levd med det som kan bli hans dødsdom. Han har bedt om å være anonym i avisa, fordi han har familie og venner som ennå ikke vet hvor alvorlig sykdommen hans er.

Det begynte på trening. Den snart 60 år gamle mannen har alltid vært i god form, men plutselig klarte han ikke joggeturen og ble sliten av å gå i trapper. Da han lekte med barnebarna, ble han andpusten.

Etter flere tester var diagnosen klar: idiopatisk lungefibrose. En farlig degenerativ sykdom som gradvis ødelegger lungene.

Etter 35 år i arbeidslivet ble Ove ufrivillig sykemeldt i fjor. Bakgrunnen var svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger fra medisinene han må ta for å overleve. Etter samtale med lege og i samråd med veilederen sin i Nav søkte han i januar om uføretrygd.

Ove kommer ikke til å bli frisk. Uten god behandling ender denne sykdommen med død etter to til fem år i snitt. Med medisiner kan forløpet ofte bremses, men det finnes ingen kur.

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

 jubler hovedpersonen i Forbrukerrådets nye engelskspråklige og humoristiske kortfilm: «A day in the life of an enshittificator».

Han kommer fra en stolt familie «drittifiserere», som i generasjoner har viet livet til å gjøre livet kjipere for andre. Det går trått, en ristet brus her, et avsagd bordbein der. Så kommer internett og åpner en verden av muligheter.

Vår antihelt kaster seg inn i teknologibransjen. Lokker folk inn med gode tjenester og gjør dem avhengig. Når de er fanget, starter marerittet. Sosiale medier fylles med reklame. Persondata stjeles. Bilder låses bak betalingsmur. Tjenester som før var for alle, blir for dem som har råd. Bilradioen, varmeovnen, minnene du og familien har skapt: tilgjengelig mot et lite månedlig avdrag. «Fremtiden ser lys ut», gliser drittifisereren, før bilen hans krasjer. Bremser er blitt «premium feature».

Filmen har blitt en verdenssuksess. På noen få uker er den sett av over fire millioner på ulike plattformer, og delt videre utallige ganger.

– Responsen har vært overveldende, sier Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Den er morsom fordi den er sann. Forbrukerrådet dokumenterer en reell utvikling hvor de store teknologiplattformene som Meta, Google og Amazon gradvis gjør tjenestene vi har gjort oss avhengige av, dyrere og dårligere.

Forfatter og digital rettighetsaktivist Cory Doctorow i organisasjonen Electronic Frontiers Foundation har døpt fenomenet «enshittification». Eller på norsk: drittifisering.

Den eneste ­måten vi virkelig kan ­påvirke disse ­selskapene på, er hvis det får konsekvenser for dem.

Alt som er bra, blir dritt

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Denne uka ble det klart at regjeringen og Rødt har feilinformert landets uføre om en viktig sak – øking av fribeløpet for uføre. Beskjeden fra politikerne etter budsjettforhandlingene var at fribeløpet, summen uføre kan tjene uten å få kutta trygd, ville heves fra 1. oktober i år. Nå har Nav sendt ut brev med kontrabeskjed. Fribeløpet økes for hele 2026!

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre. De kan nå tjene over 130.000 kroner ved siden av trygd, uten å få kutt i trygda eller risikere å fanges i en papirmølle hos Nav. Men når jeg kontakter uføre for kommentar om gladnyheten, er reaksjonen skepsis og mistro, heller enn glede. Brevet fra Nav, med tittelen «Lovendringer uføretrygd 2026», kan være med å forklare hvorfor:

blir klart når man leser, er at vi må tilgi at politikerne har slitt med å forstå reglene. Det er ikke plass til å gjengi hele brevet, men her er noen eksempler:

Først informeres de uføre om at flere ord i Navs vokabular skal endres. «Inntektsgrense» som forteller hvor mye du kan tjene før du får redusert utbetaling, bytter navn til «bunnfradrag». Men først etter 1. juli. «Kompensasjonsgrad», prosentsatsen trygd som skal reduseres hvis du tjener over inntektsgrense/bunnfradrag, bytter navn til «reduksjonsprosent (etter 1. juli)». Hvorfor de endres, får man ingen forklaring på. Henger du med? På tide å annonsere gladnyheten:

«Alle som fikk innvilget uføretrygd før 1. januar 2024 får et bunnfradrag på 1G (130.160 kroner) i hele 2026. Loven trer i kraft 1. oktober 2026, men har virkning fra 1. januar 2026. Det betyr at uføretrygden blir redusert etter bunnfradraget på 0,4G frem til 1. oktober 2026.»

Ja. Et hjelpsomt eksempel hvor man bruker hypotetisk uføre Kim, forklarer at dette betyr at du kan tjene mer:

 «Frem til første oktober i år, vil vi redusere uføretrygden til Kim når Kim har inntekt over 0,4G. I etteroppgjøret for 2026 vil Kim få tilbake det vi eventuelt har trukket for mye.»

 alt klart? Nei. Etteroppgjøret for 2026 utbetales i løpet av høsten 2027. Det står ingenting i brevet om hvorvidt penger man tjente i 2026, som man får etterbetalt i 2027, vil telles som inntekt for 2026 eller for 2027. Dette kan ha stor betydning for uføre som mottar ytelser som bostøtte eller barnetillegg, fordi disse ytelsene kan reduseres eller bortfalle helt, basert på inntekt i løpet av året.

Reglene som omtales her, gjelder kun for 100 prosent uføre og som har vært det i minst to år. For folk med lavere uføregrad opplyses det at det gjelder andre regler som kommer i et annet brev. For de som har vært uføre i mindre enn to år, gjelder andre regler. De er enda ikke ferdige. Selv ikke de som føler de har skjønt alt, er trygge. «Denne loven er fortsatt under arbeid, og det kan komme endringer», står det midt i brevet.

Krøkketheten i byråkratspråket kan virke nesten komisk. Men ingen uføre ler

Snakker du Nav?

,
Charlotte Førde Skomsøy

 Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten. 

– Nav setter meg i en situasjon hvor jeg må velge mellom inntekt eller å ta vare på dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

Hun er en av flere foreldre med barn med pleiebehov som har mistet Nav-støtte over natta. Årsaken er Navs nye tolkning av reglene for pleiepenger.

I to år har Edvardsen hatt permisjon fra jobben som hjelpepleier for å ta vare på tenåringsdattera. Ikke fordi hun ønsker det, men fordi hun er nødt. Dattera har store utfordringer med å fungere i hverdagen grunnet blant annet nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD.

Edvardsen har jevnlig sendt inn og fått godkjent søknad om pleiepenger fra Nav, men i januar var det plutselig stopp. Nå har hun vært uten inntekt siden 10. desember.

Avslaget kom som et sjokk. Det er ingenting i datteras helsesituasjon som har endret seg. Lege og behandlingsapparat er enige om at behovet for oppfølging er uendret. I tillegg har hun legeerklæring på pleiebehov fra spesialisthelsetjenesten.

Når det likevel ble nei, skyldes det en justering av hvordan pleiepengesøknader tolkes hos Nav, er beskjeden hun har fått fra saksbehandler. To rettssaker i trygderetten slo i fjor fast at Nav har rett til å avvise pleiepenger hvis barnet ikke er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Dattera til Edvardsen har nylig blitt skrevet ut fra oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Ikke fordi hun er frisk, men fordi utfordringene hennes ikke lar seg kurere. Det er standard prosedyre at spesialisthelsetjenesten henviser videre i slike tilfeller. Dattera får nå oppfølging i kommunen.

Tilbake sitter Edvardsen – med et like pleietrengende barn, men uten inntekt.

Det er de som har mest behov for det, som skal få pleie­penger.

Nav kutter støtte for syke barn

Det er ikke ofte politikere underselger sine egne gjennomslag, men det er akkurat det Mímir Kristjánsson i Rødt har gjort.

– Vi og regjeringen trodde økningen i fribeløpet for uføre først ville gjelde fra 1. oktober 2026, men nå er det klart at det vil gjelde hele 2026. Det er en veldig god nyhet, sier Kristjánsson.

Da regjeringen og Rødt la fram sitt første budsjettforlik i november, var et av de største gjennomslagene for Rødt økning i fribeløpet for uføre. Altså beløpet en person med 100 prosent uføretrygd kan jobbe ved siden av trygda uten å få kutt i trygd. Fribeløpet ble hevet fra 0,4 G i året (52.065 kroner) til 1 G (130.161 kroner).

Da vedtaket ble annonsert, var beskjeden at endringen i fribeløpet, grunnet behov for omlegging i Navs systemer, først ville gjelde fra 1. oktober 2026.

Nå har Nav sendt ut brev som gir kontrabeskjed. Lovendringen trer i kraft 1. oktober 2026, men har virkning fra 1. januar 2026. Det betyr at uføre kan tjene fulle 1 G i 2026 ved siden av trygda uten å få redusert ytelsene sine.

Det er kanskje ikke så rart både Kristjánsson og regjeringen bommet, for dette er krøkkete.

Gladnyhet for uføre

I 2023 dreit regjeringen seg ut ved å ta makt fra seg selv og gi den til folk. Kommunestyrene fikk rett og slett makta til å selv bestemme om de vil ha nye vindkraftanlegg i sin egen kommune. Tabbe.

Gir du folk makt, har de en lei tendens til å bruke den. I dette tilfellet til å si nei til hvert eneste vindkraftanlegg som foreslås og kjeppjage profittkåte utbyggere tilbake over kommunegrensa før de har rukket å starte Powerpoint-foredraget sitt. Det var jo ikke meningen. Nå klør regjeringen og et samlet fornybarindustrielt kompleks seg i huet for å finne ut hvordan de kan få en slutt på at folk bruker demokrati til å ta feil valg.

som tannkrem. Når det først er ute av tuben, er det grisete å putte tilbake. Så NHO har foreslått en mellomløsning – «utredningsplikt». Kommunene skal fortsatt få bestemme, men bare etter å ha gjennomført omfattende utredninger hvor de blir fortalt igjen og igjen at de er idioter hvis de sier nei.

Jeg er begeistret for ideen og ser flere områder i samfunnet utredningsplikt bør innføres øyeblikkelig:

For mange stemmer Frp. Fra nå av slipper ingen inn i et valglokale før dere har hørt et halvtimes lydklipp av stemmen til Sylvi Listhaug, mens KI-genererte bilder av Terje Søviknes med manbunen til Simen Velle flimrer over en diger skjerm.

Stortingsrepresentanter som ønsker å stemme for innstramninger i trygdeytelser, må utrede ved å leve på ytelsen de skal kutte i. Hver måned må de ringe saksbehandler Hilde hos Nav og begrunne hvorfor de fortjener å få penger å leve for denne måneden også. Avdelingen til Hilde innførte nylig free seating etter at Stortinget kuttet i budsjettene til Nav.

Alle journalister og kommentatorer som vurderer å skrive om kronprinsesse Mette-Marit, må utrede ved å først spørre seg selv: «Trenger verden virkelig enda en artikkel om Mette-Marit? Var det dette jeg ville bli da jeg drømte om å bli journalist? Skal jeg være en person som bruker opp den lille tilmålte tida jeg har fått her på jorda, til å skrive enda en grafsete artikkel som sparker løs på en syk dame som allerede ligger nede? Hva faen er det jeg driver med?

Idiotkrati

Antikrigsaktivist John Y. Jones har hatt travle dager på Facebook etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran.

Nylig skrev han i et innlegg: «Fra gode kilder får vi vite at Tel Aviv likner Gaza etter at 50 kraftig iranske bomber traff i går»

Jones, som er journalist i avisa Ny Tid og fylkesleder for Akershus i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) vil vite hvor det blir av NRKs allestedsnærværende korrespondent:

«Hvor er Yama Wolasmal? Du er i Tel Aviv!»

På Facebook forteller Jones en ganske annen historie om Iran-krigen enn den du får høre fra korrespondent Wolasmal og hans kolleger i de store mediene.

Følger du redaktørstyrte medier, er historien om den nå tre uker lange Iran-krigen omtrent denne: Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. Samtidig som det iranske regimet leker gjemsel med amerikanske bombefly og israelske droner, er det hverdag i Israel: Folk lever livene sine som vanlig.

Denne «NRK-versjonen» av krigen er basert på en løgn, skal vi tro Jones.

– Iranske raketter som beveger seg fem til ti kilometer i sekundet, slår ned før alarmene går. Ødeleggelsene er omfattende. Bildene folk får se, viser ett og annet treff. Men deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene, sier Jones.

Han er en viktig skikkelse i det lille miljøet som utgjør norsk antikrigsbevegelse. Da tidligere Labour-leder i Storbritannia Jeremy Corbyn gjestet Norge i 2023, var det på initiativ fra Jones. I tillegg til å skrive for Ny Tid, sitter Jones i styret og redaksjonsrådet til avisa. Han leder den skandinaviske fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, ved siden av vervet i FOR. FOR er eneste parti i Norge som har hatt møter med den iranske ambassadøren i Norge for å uttrykke støtte til presteregimet i krigen mot USA og Israel.

Selv om Jones representerer et meget radikalt miljø, når «alternative fakta» om krigen ut til millioner av mennesker på nettet. I Norge er Jones og andre aktivister i antikrigsbevegelsen omkring FOR ivrige formidlere av slike fakta.

Det er viktig­­ å forstå hvor ­kaotisk informasjons­miljøet er nå, og hvor ­dårlig algoritme­styrte sosiale ­medier er til å gi pålitelig informasjon.

FOR-po­li­ti­ker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigsdekning

– Jeg mener at ingen norske politikere skal bidra til å gjøre verden til et mer utrygt og ustabilt sted, sier Abdullah Alsabeehg (Ap).

Alsabeehg er nestleder i Oslo Arbeiderparti og var varaordfører i hovedstaden fra oktober 2021 til oktober 2024. For tida er Ap-toppen i pappaperm, men han tar seg likevel tid til å komme med hard kritikk av stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelser om krigen i Iran.

I VG i forrige gikk stortingspresidenten, som har bakgrunn fra Iran, langt i å støtte USAs krig. Han antydet også at Reza Pahlavi, sønnen til den styrtede sjaen av Iran, har størst støtte i folket og bør få makta hvis prestestyret faller.

Uttalelsene har møtt kritikk fra blant annet kurdiske og antimonarkistiske eksiliranske grupper samt MDG og Rødt. Alsabeehg mener likevel at det er viktig at noen fra stortings­presidentens eget parti, Arbeiderpartiet, taler krigsstøtten imot.

– Jeg har fått mange meldinger fra folk som reagerer på at han støtter en krig som allerede har ført til enorme lidelser. Det finnes mange i Arbeiderpartiet som er uenige med Gharahkhani og som mener norske politikere skal være tydelig imot krigen, sier Alsabeehg.

I et lengre innlegg på Facebook kritiserer han Gharahkhani for å være en politiker «som ikke tar et tydelig oppgjør med Trumps og Israels krig, men i praksis legitimerer den». Alsabeehg har selv bakgrunn fra og familie i Bahrain, et av landene som er rammet av krigen. Han frykter krigen vil gi enorme menneskelige lidelser i hele regionen.

– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i intervjuet han ga til VG, som jeg har lest flere ganger, argumenterer han for at krig er nødvendig. Jeg støtter regjeringens linje om at krigen strider mot folkeretten, sier han.

Når man snakker om ­eksiliranere som én gruppe, er det misvisende.

Får refs for å støtte krigen

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

«Tross alt – alle kan jobbe, alle. Kan du skrive her inne, så kan du jobbe.»

Kommentaren sto under et innlegg i Facebook-gruppa «AAP-­aksjonen» i desember i fjor. Avsenderen var den anonyme brukeren «Kalle-Navn123». Tonen i kommentaren fikk administrator Elisabeth Thoresen til å stusse. Den var annerledes enn det som var vanlig i gruppa.

Facebookgruppa, som har over 42.000 medlemmer, er eid og drevet av den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til Nav-brukere. Over tid har gruppa vokst til å bli den viktigste rettighets- og hjelpegruppa for folk som sliter i møte med systemet. Her kan brukere søke om råd i Nav-saker eller hjelp til å tolke vedtak. Noen lufter også frustrasjon over lange ventetider eller manglende svar.

Kalle-Navn123 var ute i annet ærend, og var i ferd med å skrive seg varm:

«Kan du skrive her inne så kan du jobbe – så snart noen vil betale deg for det nettopp du får til. Noen har uføre for vondt i en fot, andre er multihandikappet og i full jobb. Så egentlig kan kun de som ligger i koma, eller annen aktiv sykdom, få uføre. For alle andre har potensialet for inntekt. Og hva skal være gjeldende – lysten til å slippe den inntekten, eller lysten til å hvile og være i fred?»

Også andre steder delte den anonyme brukeren friske meninger. En lengre kommentar argumenterte for at uføre må tåle at naboen sender lange blikk når de ser uføre «svinse» rundt i hagen.

« … de som jobber er også slitne. De har også lån, lite penger – og vet at de hundretusen som forsvant i skatt går til naboen som steller blomsterhagen.»

Holdningen, og at den anonyme i andre innlegg problematiserte at folk ba om råd i gruppa heller enn hos Nav, ga Thoresen en uggen mistanke. Tilgangen hun hadde som administrator, ga henne mulighet til å sjekke hvem som sto bak pseudonymet. Mistanken ble bekreftet.

Altfor mange kjenner seg igjen i slike holdninger hos Nav-­ansatte. Det skaper stor utrygghet.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Nylig kom Nav med de årlige tallene på hvor mange de anmeldte for trygdesvindel i 2025. Tallene er oppsiktsvekkende. La oss ta litt bakgrunn først. 700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid. Blant disse er en betydelig andel mottakere av diverse trygdeytelser. Folk som er avhengige av trygd, særlig sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er blant de mest uglesette gruppene i Norge. Med unntak av asylsøkere er det ingen grupper som utsettes for så åpen mistenkeliggjøring som trygda. Det knyttes til en evig anklage, både fra politikere og kommentariat, om at de er personer med arbeidsevne, men som urettmessig grafser til seg ytelser de egentlig ikke har krav på. Stemmer dette, så burde vi kunne forvente at trygdesvindel var et problem av epidemiske proporsjoner.

 Navs juksetall? I hele 2025 ble 314 personer anmeldt for trygdesvindel fra Nav, en halvering siden 2023. For å sette det i perspektiv: det tilsvarer at 0,0004 prosent av de 700.000 som står utenfor arbeidslivet, ble anmeldt for trygdejuks i fjor. Av de cirka 300 milliardene i trygdeytelser Nav utbetalte i fjor (pensjon holdt utenfor) har de anmeldt juks for til sammen 86 millioner. Det tilsvarer 0,0002 prosent av utbetalingene. Det vil naturligvis være mørketall, men Nav har rigide kontrollsystemer, så summene vil være begrensa. Selv om tallene ikke gir oss et fullstendig bilde, gjør de en ting klart: Trygdejuks er et helt marginalt problem i dagens Norge.

Svindel

USA, har sammen med Israel, gått til krig for å bombe fram regimeendring og demokrati i Iran. Krigen møtes med jubel hos ytre høyre i Inyheter og Document. Også deler av kristenhøyre har kastet seg på. På Facebook er Vebjørn Selbekk, redaktør i avisa Dagen, så i fyr og flamme over krigen at han ber «God bless» både USA og Israel. Mulig gud er dårlig i norsk.

 jeg avskyr presteregimet, klarer jeg ikke dele begeistringen. La oss se hvordan det gikk de tre siste gangene USA gikk til krig for demokrati.

 førte 20 år med krig til mellom 180.000 og 200.000 drepte. Flertallet sivile og afghanske sikkerhetsstyrker. Dødsfallene som følge av sult, sykdom og andre ringvirkninger av krig er umulig å tallfeste, men antakelig snakk om flere hundre tusen. Nå er Taliban tilbake og ikke noe demokrati i sikte.

 drepte hundretusenvis av sivile og ga verden IS og deres terrorstat. IS fortsetter å utgjøre en trussel, særlig i flere afrikanske land. Irak er i dag demokratisk på papiret, men ikke i praksis. Ulike sekteriske og væpna grupper kontrollerer den politiske prosessen.

 vi var med å slippe over Libya ødela landet og skapte langvarig borgerkrig. Makta er nå i hendene på to ulike regjeringer og lokale væpna grupper. Ikke demokrati.

Historie

Marius Borg Høiby er etter eget utsagn Norges mest hata mann. Rart med det. Folk flest er visst ikke så glad i bortskjemte, kokainsniffende, narkosmuglende, snikfilmende, mammasponsa (angivelig) sinnatagger fra overklassen.

Når store medier nå gir minutt for minutt-oppdatering om alt fra hvilken porno han ser på, til hvordan han griner som en unge i retten, får jeg likevel litt sympati med ham. Han fikk tross alt aldri velge å bli en offentlig person. Det valget ble tatt for ham da han var to år gammel. Uten det kan det fortsatt hende han hadde endt opp som kriminell. Men da hadde han kunnet dømmes og avtjene sin straff uten hundre tusen artikler som brennmerker ham for alltid.

Det ekleste er måten pressa krenker og grafser i alle deler av Høibys privatliv, for så å late som det er ekte nyheter. For å strø salt i såret legges det inn faktabokser med «derfor skriver vi om saken», hver gang man vet at man egentlig går for langt. Der får utallige svulstigheter om «offentlig interesse» fungere som omskrivning for «vi er sprengkåte på klikk».

Noe av problemet er at vi som jobber i mediene, er drittsekker. Vi er ute av stand til å sette oss inn i hvordan det er å være på feil side av medietrykket. Her er noen forslag til eksponeringsterapi for empatien:

Journalistene som forfulgte Høiby på privat ferie i Italia, blir fotfulgt og tatt bilde av når de går på byen. De styggeste bildene av dem blir publisert i landets største medier.

VG-redaktør Gard Steiros ­Pornhub-logg deles åpent på Facebook. Etterfulgt av åpen diskusjon av om det han ser på, er normalt eller om han er en liten pervo. Faktaboks forklarer at dette må deles fordi Steiro er en viktig offentlig person, som har stor definisjonsmakt over norsk samfunnsdebatt.

Alle ekskjærester av kommentatorer som dekker Høiby-saken, blir invitert til å komme med all dritten de har på dem i mediene. Kommentatorene får kun gi tilsvar via advokat John Christian Elden.

Jeg mener selvfølgelig ikke disse forslagene på alvor. Ingen fortjener å behandles på denne måten.

Team Marius

Vi er ett minutt inne i intervjuet, og én ting er allerede klart: Jeg har aldri møtt noen som er så gira på kunstig intelligens (KI) som Nicolai Tangen.

Det burde ikke komme som en overraskelse. I norsk og internasjonal presse kan man lese flere artikler om at Tangen siden 2022 har løpt rundt i gangene på Oljefondet som en «maniac» og mast på at alle ansatte må bruke kunstig intelligens. Til alt.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning, sier Tangen entusiastisk.

Da folk som Sam Altman og Bill Gates begynte å snakke om KI, ble det klart for oljefondssjefen at vi «sto overfor en ufattelig revolusjon». Dette er jo blant de «mest intelligente menneskene i verden», påpeker han.

– De sammenligner det med de største teknologiske gjennombruddene i verdenshistorien. Da jeg møtte dem i Davos, snakket de om ytterligere akselerasjon. Dette er ikke en jevn, flat utvikling, det er en akselererende kurve. Det er bakgrunnen for at jeg mener det er ekstremt viktig å snakke om dette, sier Tangen.

Sam Altman er direktør for Open AI – selskapet som står bak KI-språkmodellen ChatGPT og leder an i investeringskappløpet for kunstig intelligens.

Altman er en kontroversiell figur. Mens noen ser på ham som et visjonært geni som leder an i en ny industriell revolusjon drevet av KI-teknologi, mener andre at han er en bløffmaker, som sprer absurde overdrivelser om potensialet i generativ KI-teknologi for å snakke opp aksjekursen til sitt eget selskap.

Dette er jo blant de mest intelligente menneskene i verden.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Nobelinstituttet har gjort det klart at de ikke vil gi etter for krav om innsyn i hva som gitt av gaver, fordeler eller andre ytelser til medlemmer av Nobelkomiteen. Medlemmer av komiteen, som Asle Toje og tidligere minister Kristin Clemet, vil ikke svare på spørsmål om hva de (kanskje) har fått av gaver i kraft av vervet når mediene spør. Det på tross av at et flertall på Stortinget nå ber komiteen spille med åpne kort og åpne registrene.

Mangelen på åpenhet framstår som uforståelig uklokt i tillitskrisa komiteen står i etter avsløringene av Epstein-dokumentene. Formelt har nok komiteen sitt på det reine. Til E24 sier Erik Aasheim, kommunikasjonssjef for Nobelinstituttet, at de ikke underlagt offentlighetsloven og derfor ikke har plikt til å gi innsyn i gaver, reiser eller andre ytelser som er protokollført.

 betyr likevel ikke at det er rett. La oss se litt på situasjonen komiteen befinner seg i. Det er avslørt at Thorbjørn Jagland, som var medlem av komiteen i elleve år fra 2009 til 2020 og ledet den i seks år, angivelig har tatt imot gaver og tjenester for hundretusenvis av kroner. Attpåtil fra en overgripermilliardær som mistenkes for bånd til utenlandsk etterretning.

Jaglands rolle i Nobelkomiteen var en viktig del av relasjonen. Jeffrey Epstein har aktivt brukt vennskapet med «the Nobel-guy» som døråpner og til å øke egen status. Jaglands bilde hang på skryteveggen til Epstein, som han, ifølge en tidligere assistent og overgrepsofre, brukte når han lokket til seg kvinner han ville forgripe seg på. For mange var det vanskelig å mistenke at en mann med så nobel omgangskrets kunne være overgriper. Filene avslører også at Epstein skal ha organisert et møte mellom «Nobel-mannen» Jagland og Bill Gates. Det er en mann som ifølge amerikanske medier ganske åpenlyst trakter etter å få Nobelprisen for sitt filantropiske arbeid.

Gates har ikke fått Nobelprisen, og vi vet ikke hva de snakket om. Likevel illustrerer sakene at innflytelsen medlemmene har over Nobelprisen, gjør dem til mål for krefter som ønsker å påvirke prisen. Nettopp derfor bør komiteen og dens medlemmer være de første til å ønske full åpenhet velkommen.

 Jeg tror ikke en åpning av gaveregisteret vil vise noe dramatisk eller spennende. De av medlemmene som har valgt å være åpne, har ikke mye å melde. Noen har ikke fått noe som helst. Andre har rapportert inn et slips.

Jeg blir overrasket om medlemmene som nekter hemmelighold, har verre svin på skogen. Kristin Clemet har et brokete politisk rulleblad med innføring av skadelige testregimer og teoritung skole for de minste i skolen, men jeg har aldri møtt noen som mistenker henne for korrupsjon.

Asle Toje liker å skrive dystre spådommer om innvandrerpåført sivilisasjonskollaps, for så å rømme inn i offerrollen og sutre sin nød til Wolfgang Wee når han møter motbør. Men han virker ikke som typen til å la seg smøre. Hemmeligholdet skaper likevel skadelig tvil.

 Jaglands fadese en god anledning til å ta en større debatt om hele Nobelkomiteen. I dag oppnevnes medlemmene av Stortinget, og plassene gis gjerne som påskjønnelse eller plaster på såret til politikere over middagshøyden. Denne formen for utnevning bidrar til å skape et utydelig skille mellom pris og politikk.

Vi kan ikke lenger la tvilen komme elitene til gode

Lite nobelt

Den mest hjerteskjærende delen av jobben min er når jeg møter slitne og sjuke Nav-brukere, som har havna på kant med Nav økonomisk. Noen ganger har de gjort feil og er fortvila fordi Nav krever tilbake penger de ikke har. Ikke sjelden er det Nav som har skylda. Som når 

, som tre ganger hadde fått bekreftelse fra Nav på at hun har gjort alt rett, fikk krav om tilbakebetaling av urettmessig utbetalt støtte.

som har skylda er resultatet det samme. Himmel og jord settes i bevegelse for å drive inn pengene. Ingen skal slippe unna med å få en krone mer enn de har krav på.

 og ansatte i Utenriksdepartementet gjelder andre regler. I 2021 avdekket Riksrevisjonen at Utenriksdepartementet i perioden 2007 til 2012 hadde delt ut 58 millioner til Terje Rød-Larsens tenketank. Det var tegn på brudd på habilitetsregler, og de hadde ikke fulgt prosedyre. De hadde rett og slett ikke peiling på hva skattepengene våre ble brukt til. I kjølvannet av rapporten ble det ikke tatt noen initiativ for å få pengene våre tilbake. Ingen fikk sparken. Ingen fikk en offisiell reaksjon. De gadd ikke engang å granske hva som hadde skjedd med de nye 57 millionene man hadde bevilget etter 2012. Mange illusjoner om Norge går opp i røyk om dagen. En av dem bør være ideen om at vi er et land med små forskjeller. Det er stor forskjell på eliten og Nav-brukeren.

Forskjells-Norge

At Norge stiller med celebert stjernelag i Epstein-filene, har blitt møtt med ensidig negativ dekning i norske medier. Vanlige folk er som vanlig ikke det spor bedre. På sosiale medier er språkbruken mot politisk og rojal elite direkte ufin. Akkurat den nisseluende jante­lovmentaliteten man kan forvente fra folk som aldri har fått låne privatfly og ikke har en eneste kompis med egen øy. Typisk norsk å være sur. I all sytingen fra kritikerne av at en betydelig andel norsk elite er smurt, og kjørt, av en pedomilliardær, er det lett å glemme alle de positive sidene. Her er noen av dem:

Epstein-filene er store nyheter over hele verden. Vi snakker større enn langrenn. I forhold til folketall er det ingen som er så godt representert i filene som oss nordmenn. Med andre ord – «Gull i Epstein»! Dette vil sette Norge på kartet i lang tid framover.

 do you have a silent week with yoga and 

?» Thorbjørn Jagland nevner «knekkebrød» 39 ganger i Epstein-filene. Kan vi utelukke at framsnakkingen vil ha positive ringvirkninger i form av økt knekkebrødeksport til yoga eller/og overgripermiljøer verden rundt?

 voksne har gitt opp drømmen om å kjøpe egen bolig i Oslo sentrum. Vanvittige priser har gjort situasjonen så ille at flere vurderer å etablere seg i Drammen. Nå har Terje og Tobben vist at det finnes en tredje vei. Drit i ­Drammen. Skaff deg en pedo-sugerdaddy som kan choke boligeier sakte til han aksepterer halv pris i stedet.

 statsminister, leder av Nobelkomiteen og sjef for Europarådet. Børge Brende har vært utenriksminister og er sjef for verdens mest fancy eliteklubb i Davos. Men når mediene ringer, har Thorbjørn glemt en årelang nær relasjon med Jeffrey. Stakkars Børge har glemt alle de 23 ­gangene han har maila og tekstet med Jeff (Miss you sir!). Hvis disse to åpenbart tungt kognitivt utfordra tomsingene kan kare seg til topps i eliten, er det håp for oss alle.

Gull i Epstein

Alle stolene blir fylt. Så trappene og galleriet. Folk står langs veggene. Bare hardhendt bruk av journalistakkreditering sikrer meg en plass nær scenen. I alt 290 studenter har presset seg inn i en av de mindre salene på Samfundet i Trondheim for å høre digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og politikere fra Rødt og Frp debattere «Kunstig intelligens for en bedre verden?».

Tung, som har stilt krav om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI innen utgangen av 2025 og 100 prosent innen 2030, er ikke i tvil om svaret. Hun forteller entusiastisk om hvordan kunstig intelligens skal strømlinjeforme organisering, effektivisere rapportskriving og ta over tidkrevende saksbehandling. Det skal frigjøre ansatte i offentlig sektor til å fokusere på det viktige arbeidet.

Politiet bruker allerede teknologien til å referere avhør. Et sykehjem i Trondheim bruker KI til å sette opp turnus på en mer effektiv måte. Vi er i gang.

– Dette er det som virkelig vil bidra til at velferdsstaten overlever, sier Tung.

Den fullpakka entusiastiske salen på Samfundet er et tegn i tida. KI er den store snakkisen i media og næringsliv. Kunstig intelligens er en brei betegnelse, men det er først og fremst generativ KI, teknologien bak store språkmodeller som Chat GPT, man ser potensialet i.

Og det er angivelig enormt. I en rapport for NHO anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI kan firedoble forventet produktivitetsvekst i Norge innen 2030. McKinsey hevder halvparten av jobbene i Norge kan bli 50 prosent automatisert med generativ KI. I rapporten «KI – betydning for arbeidsstyrken» anslår analysebyrået Menon at eksisterende jobber i snitt kan effektiviseres med 17 prosent og frigjøre arbeidskraft tilsvarende 155.000 årsverk bare i offentlig sektor.

Hvor blir det av KI-­effekten?

Det blir et skjebneår for demokratiet i USA, sier Espen Moe, professor i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU om 2026.

Han står foran et tettpakket publikum på Litteraturhuset i Trondheim. På kort varsel er det kalt inn til møte om Donald Trumps trusler om å ta Grønland med makt. Jeg er der for å lede samtalen. Stemningen er rar. Publikum ler av Trumps absurde, KI-genererte bilder av hundesleder på vei mot Russland, men latteren er litt for høy. Nervøs. Det er en følelse av at det som skjer nå, er noe nytt, og farligere.

Stemningen blir ikke mindre spent av at Moe mener det er langt mer enn Grønlands skjebne som står på spill.

– Jeg tror ikke lenger det er et spørsmål om han ønsker å sette demokratiet til side. Spørsmålet nå er om han lykkes, sier Moe da jeg intervjuet ham etter møtet.

Han er en av stadig flere fagfolk som mener Trumps vedvarende angrep på demokratiske normer, institusjoner og spilleregler ikke bør forstås som innfallene til en bølle. Snarere er de del av en bevisst strategi fra en organisert bevegelse som forsøker å avvikle demokratiet i USA.

«USA har fått en gal keiser», skrev Eivind Trædal i MDG på NRK tirsdag. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Trump er i ferd med å gjøre USA til en «fascistisk bananrepublikk». Millioner av amerikanere tok nylig til gatene i protester mot Trump under slagordet «No kings».

Ordene smeller godt. Likevel er trusselen neppe at USA er på vei mot et klassisk diktatur, med Trump som verken fører, keiser eller konge.

– Får Trump det som han vil blir USA et land hvor det avholdes «frie og rettferdige» valg, men bare ett parti har sjansen til å vinne, sier Moe.

Tåler USA tre år til?

Når barna er små, skal det ingenting til for å få dem til å like deg. Som forelder er du personen de aller helst vil tilbringe tid med. Du vet alt, er supersterk og leverer attpåtil godteri til fastsatte tider hver helg. Kort sagt: en helt.

På toppen av den vanlige heltedyrkelsen som er alle foreldre forunt, skaffet jeg meg litt ekstra status ved å utnytte at barn er veldig godtroende. Dine barn trodde på julenissen når de var små. Mine trodde på julenissen 

at jeg var en ekte jediridder som hadde søkt tilflukt på jorda for å unngå forfølgelse fra imperiet. Det funket veldig bra i «pappaen min er sterkere enn pappaen din»-konkurransene i barnehagen. Det er vanskelig å slå «pappaen min kan hogge hodet av pappaen din med en lyssabel».

datter ble tenåring, har jeg fått en snikende mistanke om at helteglorien min er i ferd med å falme. Det er subtile hint som at hun midt i en samtale kan skrike: «Jeg er så lei av deg!» og løpe sin vei. Jeg utsettes også ganske jevnlig for «blikking», i betydningen blikk som sier «verden hadde vært et bedre sted hvis du ble påkjørt av en lastebil». Det skjer særlig når jeg forteller objektivt morsomme historier foran vennene hennes eller prøver å snakke ungdommens språk.

Nå har jeg lagt om strategien. Heller enn å prøve å få henne med på ting jeg synes er spennende, skal jeg engasjere meg i det hun synes er gøy. Det er først og fremst musikk.
Her er et interessant faktum: Hva som er kul musikk, går i bølger, så mange unge synes artister som holdt på for 20–30 år siden, er det store. Britney Spears er kult for mange. For min tenåring er det det legendariske emo-bandet «My Chemical Romance».

i arbeidet med å sette sammen emo-uniformen jeg skal ha på når vi ser bandet live i sommer. Foreløpig er det svarte jeans som er så stramme at jeg knapt kan bevege meg – og naglebelte.

Jeg har gått med på at hun kan sminke meg med svart eyeliner og dyster sminke rundt øynene, men lagt ned (foreløpig) veto mot å pierce leppa min for anledningen. Det hele toppes med en uanstendig stram svart T-skjorte med påskriften «I’m not okay». Men, det er jeg. Det blir kjempegøy!

Ungdom

Flere nye partier stilte til stortingsvalg for første gang i 2025. De største nykommerne var Generasjonspartiet, Industri- og næringspartiet og Fred- og Rettferdighetspartiet. Spørsmålet er om de fortsatt vil være en del av partifloraen ved stortingsvalget i 2029. For flere av dem kan svaret fort bli nei.

et smell for den største av nykommerne. Generasjonspartiet (0,7 prosent), stiftet av folkets selverklærte stemme, Gyda Oddekalv, vant velgere ved å love direkte demokrati. Nå anklages Oddekalv for å drive partiet som et diktatur. Det krangles om penger. Partiet kom ikke i nærheten av en stortingsplass, men stemmene sikrer likevel 2,6 millioner kroner i årlig partistøtte. Ifølge Bergens Tidende har flere tillitsvalgte reagert på at 1,2 millioner av disse midlene er tildelt Oddekalv og hennes mor. Mer alvorlig enn pengebruken er anklagene om at partiet er grunnleggende udemokratisk. Ifølge vedtektene skal partiledelsen utnevnes etter forslag fra et «råd» på fire personer. Dette rådet, som blant annet består av Oddekalv og hennes mor, er valgt på livstid for å vokte partiets grunnprinsipper. Partiet pålegger også mange medlemmer å signere omfattende taushetserklæringer og truer med rettslige skritt mot spredning av informasjon som kan skade partiets omdømme. Kevin Laursen, tidligere fylkeslederen i Innlandet, som først kritiserte partidemokratiet, ble ekskludert på livstid etter en kort prosess.

 (0,6 prosent) var på vei inn i en dødsspiral lenge før valgdagen. Det er lett å glemme at partiet rundt årsskiftet 2024 hadde over 5 prosent oppslutning på flere nasjonale meningsmålinger og mer enn 11.000 medlemmer. I november 2023 var de større enn Senterpartiet i en måling for Nettavisen. Dette var mens partiet ble ledet av den karismatiske Owe Ingemann Waltherzøe.

Den tidligere Statoil-hovedtillitsvalgte ønsket å bygge et populistisk arbeiderparti for folk med hjerte for både velferdsstat og oljeindustrien. En kombinasjon av tøff lederstil og opportunister fra mørkeblå høyreside, som ønsket å utnytte partiets popularitet, ødela for ambisjonene. Waltherzøe ble presset til å gå av, eller trakk seg, avhengig av hvem du spør. Med ham forsvant også oppslutningen. INP er nå på sin tredje leder siden han gikk av og har forsvunnet helt fra både medienes og velgernes oppmerksomhet.

Rettferdighetspartiet gjorde et svakt valg med 0,3 prosent av stemmene. Til tross for massiv nasjonal oppmerksomhet rundt plakatkampanjen 17. mai, der de angrep Norges støtte til Ukraina, ble de aldri populære blant velgerne. At partiet i stor grad finansieres av en milliardær med prorussiske holdninger, har trolig skremt bort mange potensielle velgere. Det hjelper nok heller ikke med avsløringer om at flere tillitsvalgte er ivrige konspirasjonsteoretikere.

Så hvem er fortsatt her i 2029? Personlig blir jeg overrasket om INP overlever fire nye år. Partiet har vært i kontinuerlig oppløsning over lang tid. Oppslutningen er borte, medlemmene likeså. De mangler populære profiler, et tydelig prosjekt og en troverdig strategi for å snu utviklingen. De vil sannsynligvis følge Bompengepartiet til historiens skraphaug. Generasjonspartiet er i svært stor grad bygget opp rundt partistifter og frontfigur Oddekalv. Deres videre eksistens avhenger i stor grad av hvor lenge hun selv ønsker å holde det gående. Årlige 2,6 millioner i partistøtte tilsier at partiet overlever ut valgperioden, men neppe mer enn det. Magefølelsen tilsier at appetitten for et parti som lover demokrati, men styres av fryktkultur og livstidsvalgt vokterråd, er begrenset i den norske befolkningen.

er minst av nykommerne, er det antakelig FOR som har størst sjanse til å vare over flere valg. Partiet har tillitsvalgte med lang erfaring fra politisk arbeid i partier som AKP, SV, Rødt og fra fagbevegelsen. Mens de andre småpartiene er opptatt av lønnede verv og posisjoner, virker FOR helt uinteressert i å vinne makt. Partiet er på mange måter mer en protestaksjon mot norsk utenrikspolitikk. De kan holde det gående lenge, også uten velgere.

2026 startet med et smell for Generasjonspartiet

Jo Røed Skårderud

Artikler

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Jeg overlevde foreldremøte.

Norgespris er nødvendig

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Gladnyhet for uføre

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Svindel

Historie

Det er like før jeg heier på Marius Borg Høiby.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Det er uakseptabelt at Nobelkomiteen insisterer på hemmelighold, midt i en tillitskrise.

Forskjells-Norge

Det er typisk norsk å være sur på de som får det til.

Hvor blir det av KI-effekten?

Professorer er usikre på om demokratiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvordan få tenåringen til å orke deg?

Hvor mange av de nye partiene som stilte til valg i 2025, er her neste stortingsvalg?

Spåkula

Denne saken er til å gråte av.

Vi styrer mot den største kollapsen i menneskehetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Martin Bech Holte gjør stor suksess med å fortelle veike rikinger at de er tøffe vikinger.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatil­synet

Jeg overlevde for­eldre­møte.

Norgespris er nødvendig

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

Teknologi­selskaper jobber sys­te­matisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot dritti­fi­se­ringen tapt, eller kan vi ­fortsatt gjøre opprør?

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Gladnyhet for uføre

Folk bruker demo­kra­tiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk freds­be­ve­gelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortel­lingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer parti­ka­merat og stortings­president Masud Ghara­hk­hani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Svindel

Historie

Det er like før jeg heier på Marius Borg Høiby.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Det er uaksep­tabelt at Nobel­ko­mi­teen insisterer på hemme­lig­hold, midt i en tillits­krise.

Forskjells-Norge

Det er typisk norsk å være sur på de som får det til.

Hvor blir det av KI-­effekten?

Profes­sorer er usikre på om demo­kra­tiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvordan få tenåringen til å orke deg?

Hvor mange av de nye partiene som stilte til valg i 2025, er her neste stor­tings­valg?

Spåkula

Denne saken er til å gråte av.

Vi styrer mot den største kollapsen i mennes­ke­hetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Martin Bech Holte gjør stor suksess med å fortelle veike rikinger at de er tøffe vikinger.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Jeg overlevde foreldremøte.

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Det er uakseptabelt at Nobelkomiteen insisterer på hemmelighold, midt i en tillitskrise.

Hvor blir det av KI-effekten?

Professorer er usikre på om demokratiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvor mange av de nye partiene som stilte til valg i 2025, er her neste stortingsvalg?

Vi styrer mot den største kollapsen i menneskehetens historie, mener forfatter Luke Kemp.