Jo Røed Skårderud

Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset.

Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine. Og bilen går på diesel. Men når det kommer til praktiske ting i huset, som å vite hva et skyvelære er eller legge spotter i taket, er det kona som er handymanen. Jeg sier ikke at jeg er ubrukelig, men vi har tre svære skuffer med verktøy i boden, og ikke ett av dem er mitt. Jeg er ikke ubrukelig, men da vi skulle bygge platting i hagen, ble kona og ingeniørvennene hennes enige om at mitt viktigste bidrag var å ta med ungene og kjøpe is.

at kona er handy; jeg er stolt av henne. Men det kan være krevende når håndverkere kommer på besøk. For selv om 

 vet at ideen om at mannen skal ha kontroll på de praktiske manneoppgavene, er en utdatert og giftig stereotyp, er det ikke alltid håndverkeren har fått det med seg. Praktiske spørsmål rettes gjerne til meg.

Heller enn å skolere i moderne kjønnsroller, eller henvise til kona, har jeg valgt strategien mange uhandy menn tar i møte med fagarbeidere: Jeg nikker som om jeg vet hva de snakker om. Gjentar ordene de sier: «bærevegg», «stender», «pakning», med litt mørkere stemme enn vanlig og sier meg ukritisk enig deres faglige vurderinger. Uansett hva den er.

men kan gi uheldige utslag. Nylig var jeg én centimeter unna å nikke meg til en splitter ny porselenstrone. Rørleggeren hadde glemt reservedelen han skulle bytte. Hans faglige vurdering var at det var mindre stress om jeg kjøpte en helt ny dass han hadde bak i bilen til 7000 kro’ner, enn at han måtte kjøre 20 minutter for å hente en reservedel til 250 kroner.

I siste sekund slo heldigvis overlevelsesinstinktet inn og ba meg informere kona om at jeg hadde bestemt meg for å skylle sparepengene våre ned i ny dass. Svaret var tre bokstaver: «NEI.»

Mann

#fff

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Arbeiderpartiet har fått en knalltøff start på sin nye regjeringsperiode. I Klassekampen og Nationens nye måling mister de 4,7 prosentpoeng og ender på 24,3 prosents oppslutning.

Målingens store vinner er Fremskrittspartiet, som fosser fram til 27,3 prosent. Det er den beste Frp-oppslutningen siden målingene startet i 2009.

– Det er ikke overraskende at vi faller nå. Etter budsjettprosessen med bråket om ferjer og studiefinansiering, er det naturlig at vi får en smell, sier Trond Giske (Ap), nyvalgt stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag.

Målingen bekrefter tendensen man har sett i andre målinger etter at Ap la fram et statsbudsjett som droppet støtta til gratis ferjebilletter og billigere studielån i flere distriktskommuner. Samtidig som Ap faller bratt, vokser Frp videre fra et allerede sterkt valgresultat.

Giske mener det er verdt å merke seg at det er Frp som vokser på Aps misere.

– Det er interessant at det er Frp og ikke Senterpartiet som vokser etter bråket. Det forteller oss at dette ikke handler om distriktspolitikk, men om den generelle skepsisen mange føler mot det etablerte politiske systemet, sier Giske.

Han mener utviklingen bekrefter at Ap må se Frp som sin hovedkonkurrent.

– Det er der kampen står. Ikke mellom oss og Høyre, men mellom oss og Frp. Skal vi bli et 35-prosentparti igjen, må vi være partiet for nærvelgerne, vanlige arbeidstakere i arbeiderklassen og middelklassen, sier han.

Ap stuper på ny måling

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

– Økonomien er krevende. Alt med situasjonen er veldig usikkert, sier Anette Barreng, økonomiansvarlig i Stiftelsen Renåvangen.

På rusinstitusjonen omringet av trær i Rendalen kommune har de 30 døgnplasser til ruspasienter.

De er, sammen med tilbud som Arken Kvinnekollektiv, Valdresklinikken og Behandlingstunet, en av tolv ideelle behandlingsinstitusjoner som lå an til å måtte legge ned etter å ha tapt i anbudsprosessen i Helse Sør-Øst i 2024. Institusjonene er ryggraden i det ideelle rusbehandlingstilbudet sør for Dovre.

Etter store protester, rettssaker og avdekking av feil i anbudsprosessen ble anbudet annullert og trukket tilbake. De nedleggingstruede institusjonene fikk et pusterom og en ny sjanse.

Men nå gjør den langdryge prosessen at mange sakte kveles økonomisk mens de venter på ny avklaring fra helseforetaket.

– Vi føler at vi ikke kan senke skuldrene. Vi må hele tida tenke økonomi. Dette handler ikke om manglende pasientgrunnlag, men om rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene ved å drive forsvarlig døgntilbud, sier Barreng.

I påvente av nytt anbud har Helse Sør-Øst forlenget de gamle kontraktene med institusjonene til nytt anbud er klart. Det betyr at de fortsetter å få betaling etter avtaler som opprinnelig ble inngått i 2012. Prisene i disse avtalene justeres etter fast sats fra Helsedepartementet, men økningen er ikke i nærheten av å dekke prisøkning og kostnadsutgifter.

– Døgnprisen vi får, har i praksis bare økt med rundt tusen kroner siden 2012, mens utgiftene til blant annet lønn, mat og energi har økt langt mer. Det skaper en ubalanse mellom inntektene og de reelle kostnadene ved å drive forsvarlig behandling, sier Barreng.

Rustilbud kveles av anbudsrot

#000

«Vi har ingenting å frykte.» Det skreiv daværende samferdselsminister for Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, i Dagbladet i 2018. Bakteppet var diskusjonen om innføringen av EUs fjerde jernbanepakke.

Dale forsøkte å berolige de som var redde for at EU var i ferd med å ta førersetet i norsk jernbanepolitikk. «Vi skal fremdeles ha kontroll på jernbanen», skrev han. EUs fjerde jernbanepakke endte med å bli innført av Solberg-regjeringen i 2021.

I 2025 er det helt i det blå hvem som bestemmer over norsk jernbane, etter at Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, nylig åpnet sak mot Norge.

Esa mener regjeringen brøt EØS-avtalens konkurranseregler da de ga Vy midlertidig direktetildeling på å kjøre togene på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen uten anbud.

Før Jernbanepakka ble innført, garanterte Solberg-­regjeringen at det fortsatt ville være mulig å direktetildele kontrakter, uten innblanding fra EU.

«I de tilfellene man ønsker å direkte tildele en kontrakt om offentlig kjøp av persontogtransport fordi det kan gi bedre kvalitet på tjenesten, er det ikke noe ‘EU-organ’ som skal prøve avgjørelsen. Det skal være et uavhengig organ som skal vurdere disse vilkårene», forsikret Dale kritikerne i innlegget i Dagbladet.

Han henviste til Statens jernbanetilsyn som aktuelt organ.

I dag er Dale ikke lenger politiker, men direktør i PR-byrået First House. Han vil ikke svare på om Solberg-regjeringen villedet velgerne om Jernbanepakkas betydning.

Svarer ikke om togløfte

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at uføre ikke har det bra i Norge. I SSBs livskvalitetsundersøkelse blir nordmenn bedt om å oppgi hvor tilfredse de er med livet sitt. Blant folk i jobb er de fleste fornøyd, mens 22 prosent rapporterer lav tilfredshet med livet. Blant de over 380.000 uføre er situasjonen dramatisk annerledes. 53,3 prosent av uføre har lav tilfredshet med livene sine.

 svarer ikke på hvorfor så mange uføre har lav livskvalitet, men vi kan spekulere. Dårlig fysisk eller psykisk helse er åpenbart en del av bildet for mange. Uførhet forutsetter at helsa er så dårlig at man ikke fungerer i arbeid. Men det forklarer ikke alt. Den eneste gruppa som er mindre tilfreds med livene sine enn de uføre, er de arbeidsledige. Her er 53,6 prosent lite fornøyd med livet. Det kan tyde på at utenforskapet – det å ikke være i jobb – er en viktig faktor. Arbeid og yrke er en så viktig del av folks identitet i Norge at de som står utenfor, betaler dyrt i form av tapt livskvalitet.

 særlig de uten synlige lidelser, opplever belastningen dobbelt ved at det settes spørsmålstegn ved om de egentlig er syke nok til å ikke jobbe. Mange kvier seg for å gå tur eller legge ut bilder av at de gjør noe fysisk fordi de er redde for å bli mistenkt for trygdesnylt. Tallene bør være en vekker. Mens arbeidsledige kan få seg en jobb, kan de færreste uføre slutte å være uføre. Folk må kunne leve fullverdige liv, også på trygd.

Uføre

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbaneregler strengere enn EU selv

EØS-overvåkingsorganet Esa varslet mandag at de åpner sak mot Norge. De mener regjeringen brøt anbudsreglene i EØS-avtalen da de bestemte at Vy skulle overta togtrafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra 2027, uten å holde ny anbudskonkurranse.

Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO og EØS-ekspert er sterkt kritisk til at Esa åpner sak mot Norge.

– Når Esa praktiserer reglene strengere enn EU selv, diskrediterer det EØS-avtalen, sier han.

Regjeringen begrunnet vedtaket om å tildele Vy rutene med behovet for å sikre kontinuitet mens myndighetene vurderer hvordan framtidas togtilbud skal organiseres.

Esa mener anbudsreglene trumfer slike hensyn.

Reegård mener Esa er mer katolsk enn paven ved å tolke reglene mer rigid enn i mange av EUs medlemsland.

– Det er godt kjent at for eksempel Tyskland og Frankrike har valgt løsninger som ikke akkurat overoppfyller EUs krav, selv om det ville være mye lettere å legge til rette for konkurranse der. EU må nødvendigvis avfinne seg med visse avvik, sier Reegård.

I 2024 ga han ut boka «Under radaren?», hvor han utforsker handlingsrommet i EØS-avtalen. Han mener det er betydelig rom for skjønn innenfor tolkning av EØS-avtalen, særlig på viktige samfunnsmessige områder. Jernbane er et område hvor slikt skjønn kan og bør utnyttes, mener Reegård.

Norge er kanskje det landet i Europa som egner seg minst for overdreven konkurranse på tog.

Mener Esa har sporet av

Kan Norge ha en statsminister som oppfører seg slik Nikolai Astrup gjorde overfor Avisa Oslos politiske redaktør på Lorry forrige uke? spør Eirik Hoff Lysholm, redaktør i Avisa Oslo, i en kommentar. Han drar paralleller fra Astrups beduggede hytting med neven mot politisk redaktør Eirik Mosveen til Donald Trump og nazistenes manglende respekt for fri presse. Han går langt i å erklære Astrup uegnet både som Høyre-leder og framtidig statsminister.

 Hvis alle som har vært dumme i fylla diskvalifiseres fra makt, blir det ingen igjen til å styre landet. Astrup slo ikke. Han sa unnskyld samme kveld, og igjen dagen etter. Mosveen og han har skværet opp. Ferdig med den. Nestenslaget på Lorry viser likevel en alvorlig utfordring for Astrups ambisjoner om å bli Høyre-leder. Det som fikk ham til å klikke, var en flere måneder gammel kommentar fra Mosveen om hvor mye Astrup, Stortingets suverent rikeste politiker, selv ville tjene på Høyres foreslåtte kutt i formuesskatten.

 Aftenposten klager han over alle spørsmålene om pengene sine. Han nekter å svare VG på om han har vinkjeller. Han blir rett og slett ordentlig sur. Da blir det tøft å lede Høyre. Hver eneste gang et Astrup-ledet Høyre legger fram et økonomisk forslag, vil vi i pressa undersøke hvordan det påvirker partilederens formue. Vi kommer til å mase høl i huet på ham om de pengene. Det er et løfte.

Lorry

«Ved å tildele den offentlige tjenestekontrakten direkte uten tilstrekkelig begrunnelse, mener Esa at Norge har brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen», skriver Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, i et brev sendt til regjeringen mandag.

Vedtaket gjelder regjeringens direktetildeling av drift for toglinjer til Vy og er et første skritt i å ta Norge til Efta-domstolen for brudd på EØS-avtalen.

– Vi er uenige i Esas tolkning. Dette er ikke ting Norge skal være bundet av, sier Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivførerforbund.

Han er bekymret, men ikke overrasket over vedtaket.

Konflikten startet da regjeringen i oktober 2024 bestemte at Vy skal overta togtrafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra 2027, uten å holde ny anbudskonkurranse.

I 2025 ble det formalisert gjennom en toårig kontrakt til Vy, med mulighet for forlengelse. Britiske Go-Ahead, som vant kontrakten i 2018, mister dermed drifta.

Samferdselsdepartementet begrunnet beslutningen med behovet for å sikre kontinuitet mens myndighetene vurderer hvordan framtidas togtilbud skal organiseres.

EU vil ha mer tog på anbud

Det har vært en tøff uke. Mandag dro kona på en flere dagers jobbreise. Før hun dro, spurte hun pent om jeg kunne rydde og vaske huset før hun kom hjem.

– Rent og ryddig skal det være, lovet jeg, vel vitende om at i tidsbudsjettet for konefri dager var rydding og vasking for lengst kuttet til fordel for mer Playstation.

Men det ble veldig god stemning da jeg sa det. Stemningen ble dårligere da hun kom hjem til et hus som verken var reint eller ryddig.

 Aldri innrøm løgn. Forglemmelser, feil, uenigheter, og misforståelser går fort over, men l-ordet henger i. Innrømt løgn vil kunne svekke forhandlingsposisjonen din i samlivet i tre, kanskje opptil fire år. Heldigvis er jeg en dreven kommunikator. Vi snakker statsministernivå:

– Jeg har ikke bevisst løyet, du har bare hørt et budskap som ikke stemte overens med tidsbudsjettet. Og det ber jeg om å bli trodd på, forsøkte jeg.

Det fungerte ikke like formildende som håpet. Nytt forsøk.

– Det jeg sa, ble feil, og det ber jeg om unnskyldning for. Jeg burde heller sagt at det viktigste for meg, er å spille Playstation, ettersom det var det som var planen i tidsbudsjettet.

– Så du visste at du ikke hadde tenkt til å vaske hele tida?

Husvask

De siste månedene har de store KI-selskapene satset hardt på sex for å vinne kunder. Grok, Elon Musk sitt alternativ til ChatGPT, lanserte nylig digitale kompanjonger til alle sine brukere. Liker du kvinner, tilbys «Ani», en barmfager 

kompanjong med korte skjørt og barnslig stemme. De som vil ha menn, får Valentine, en KI variant av Christian Grey i Fifty Shades of Grey. Begge kompanjongene merket 18+, kan skreddersys til dine (sær)egne behov og er villig til å gjøre hva som helst.

 får også tjenesten Imagine, et program som kan lage korte videosnutter og endre bilder med utgangspunkt i foto du mater den med. Den kommer med en «spicy» mode som gjør det mulig å lage deepfake videosnutter av hvem som helst. Som et eksperiment testet jeg tjenesten. Det tok under to minutter å produsere videoer av kvinnelige partiledere som kaster skjorta og kler av seg til bh-en på Stortingets talerstol.

Videoene er behørig slettet, men jeg har sett nok til å slå fast at potensialet for mobbing og netthets nå er endeløst.

OpenAI, moderselskapet til ChatGPT, har dyrket imaget som de voksne og ansvarlige i KI-verdenen. De svarer nå på Musks seksualisering av KI med å lempe på sine egne restriksjoner mot nakenhet og erotisk innhold. Under slagordet «vi behandler voksne som voksne» vil betalende brukere fra desember kunne lage sin egen AI-porno.

KI-selskapenes satsing på sex handler naturligvis ikke om å behandle voksne som voksne. Det er et tegn på desperasjon fra en bransje i dype problemer

Alle de store KI-selskapene taper penger i et vanvittig tempo, og de har ingen realistiske utsikter til å snu utviklingen. Problemet er helt grunnleggende. Tjenestene de leverer, er ekstremt dyre å drifte, men ikke nyttige nok til at kunder er villige til å betale det som det faktisk koster.

 har det blitt investert hundrevis av milliarder i datasentre, KI-trening, energi og kostbare spesialiserte prosessorer. OpenAI aleine skal bruke rundt 1200 milliarder i investeringer fram mot 2030. De planlegger å gå med overskudd ved å selge stadig mer avanserte digitale assistenter og ChatGPT til næringsliv og privatpersoner.

Det skal holde hardt. Ja, ChatGPT er litt arbeidsbesparende og nyttig på ulikt vis, men ikke nok til at det er verdt å betale mange tusen i året. I dag har ChatGPT 800 millioner brukere i uka. Av disse er 95 prosent gratisbrukere. Hver gang en av oss spør ChatGPT et spørsmål, taper OpenAI penger. De fem prosentene, omtrent 40 millioner, er bedrifter og betalende privatpersoner som har tilgang på mer datakraft og avanserte tjenester. 40 millioner er mye, men mye mindre enn OpenAI hadde regnet med. Kanskje like greit, for også her taper de penger på mange av brukerne fordi datakrafta det krever å utføre de mer avanserte oppgavene, koster mye mer i energi og datakraft enn det kundene betaler.

for alle som vil se. Når KI-bobla likevel ikke sprekker, skyldes det en nesten religiøs KI-hype, også her i Norge. Forrige uke kunne Anders Indset, selverklært teknologiekspert som jobber i Silicon Valley, fortelle i Nettavisen at kunstig intelligens og «kvanteteknologi» gjør at det første «KI-mennesket» er nær. Det er tullprat uten dekning i virkeligheten.

Digitale halliker

Han blir jaktet på for å pushe spill

«If you want to win like him. Use my link on Casinobet.» Det skriver Cristian Brennhovd til sine følgere på det sosiale mediet Snapchat.

Både der, og på andre plattformer, spiller og promoterer han pengespill fra det utenlandske spillnettstedet Casinobet. Brennhovd er et kjent fjes for mange fra tv-programmer som «Ex on the Beach», «Farmen» og «Norges Dummeste». I tillegg er han en av landets mest kjente influensere.

Siden 25. september i år har han fått 15.000 kroner i bot fra Lotteritilsynet hver dag for å drive ulovlig promotering av pengespill overfor unge.

– Tiltak mot influensere som bruker sin posisjon for å nå publikum i Norge med reklame for ulovlig pengespill, er noe vi prioriterer høyt, sier Hedvig Inderhaug, jurist og rådgiver i Lotteritilsynet.

Tilsynet anser utenlandske spillselskapers bruk av influensere i markedsføring for ulovlige pengespill som et økende problem. Spillene det reklameres for, er såkalte kasinospill, som blackjack, poker, rulett og spilleautomater. Disse har særlig høy risiko for avhengighet.

Antallet unge norske menn som spiller pengespill på nett, har eksplodert de siste åra. Nordmenn er sammen med sørafrikanere på verdenstoppen i pengespill på nett, og ingen spiller mer enn unge menn.

Nordmenn mellom 18 og 25 år spiller over tre ganger så mye som snittet i befolkningen. 20 prosent av mennene i denne gruppa er definert som risiko- og problemspillere, ifølge Norsk Tipping. Det var NRK som omtalte tallene først.

Lotteritilsynet ser at økningen kan ha sammenheng med reklamering fra influensere for ulovlige spillselskaper rettet mot unge.

Bruken av influensere når målrettet en ofte ung følgerskare.

Refses for å lokke unge til pengespill

Irritasjonen er stor i de fire rødgrønne samarbeidspartiene til regjeringen etter det de mener er et brutt løfte til landets uføre.

– Vi forventer ikke at Ap skal være enig med oss i alt, men vi forventer at de i det minste er enig i sin egen vedtatte politikk, sier Marie ­Sneve Martinussen, partileder i Rødt og medlem av arbeids- og sosialkomiteen.

Fribeløpet er summen uføre kan tjene ved siden av trygd uten at trygda blir avkortet. Det har vært brei enighet på Stortinget om at fribeløpet for uføre skal økes.

I mai stemte alle partiene på Stortinget, med unntak av Høyre, for et anmodningsforslag til regjeringen som lød: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre».

Forslaget ble formulert og fremmet av Arbeiderpartiet.

Det er i tråd med partiprogrammet for 2025 til 2029, som Ap gikk til valg på. Der vil de «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda.»

I statsbudsjettet øker likevel ikke Arbeiderpartiet fribeløpet med en krone. Nå argumenterer de i stedet for at beløpet ikke bør økes.

«Det er et uttrykk for at vi mener dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå», sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Klassekampen torsdag.

Dagens grense er et monument over Erna Solbergs usosiale ­politikk mot uføre.

Anklages for løftebrudd

Stillheten da First House mandag annonserte at tidligere helseminister Ingvild Kjerkol er hyra inn som helselobbyist, var øredøvende. Jo da, Vedum knirket litt om at det er trist. Mímir Kristjánsson leverte noen saftige gloser. SV vil ha lobbyregister i løpet av de neste fire årene. Men med unntak proforma kritikk, ble det fort stille fra makt og media. Noe har skjedd.

 Ap-rådgivere gikk til i First House i 2014, reagerte partileder Støre sterkt: «Disse menneskene påtar seg verv og får innsikt, kunnskap og bekjente. Jeg reagerer på at de bare setter en strek og tar med seg den kunnskapen de har fått på vegne av fellesskapet til andre miljøer hvor de selger den samme kunnskapen.» Han anklaget overløperne for å bryte uskrevne lojalitetsbånd og å gå i tjeneste hos kreftene i samfunnet med mest makt.

, en av Aps mest betrodde som for halvannet år siden var Norges helseminister, blir helselobbyist med hemmelige kundelister og som oppdrag å lobbe mot regjeringen hun selv var helseminister i, er Støres eneste reaksjon: «Jeg ønsker Ingvild Kjerkol lykke til i ny jobb.» Mangelen på reaksjon er et klart tegn på PR-bransjens seier. Hopping mellom PR og politikk er nærmest blitt normen. Nesten alle partier forsyner PR-bransjen med folk som er villig til å selge nettverkene de har fått i folkets tjeneste for fete lønninger. Det innebærer en enorm flytting av makt fra folket til de med mest penger og makt fra før.

PR-seier

– Kunsten trimmer forestillingsevnen vår, og å bruke kunsten er en naturlig brubygger. Derfor er det fint å kunne bidra med støtte til et folk som lider så inderlig, sier Elisabeth Egseth Hansen, teatersjef ved Trøndelag Teater.

Lørdag åpner de hovedscenen for en stor solidaritetskonsert for Gaza.

På scenen stiller TrondheimSolistene, teaterensemblene fra forestillingene «Rent» og «Itj’ no knussel», samt en lang rekke artister. Teateret stiller med all teknisk støtte, og mange av de ansatte og skuespillere deltar frivillig. Teatersjefen forteller at det har vært stor iver fra ansatte i alle deler av teateret for å bidra.

Konserten arrangeres for å samle inn penger til på Gaza og arrangeres i samarbeid med Palestinakomiteen.

– Er dere redd for at dere kan politisere kunsten og støte noen vekk fra teateret?

– Nei. Det er ikke snakk om politikk. Dette er snakk om humanisme, sier Hansen.

Hun opplever at mange ønsker seg ulike arenaer å kunne bidra og vise støtte på.

– Det er ikke alle som føler seg komfortable med å demonstrere på torget. Å møtes i et rom for en felles kunstopplevelse blir for mange en mulighet til å bidra, i tillegg til å gi penger, sier Hansen.

Åpner scenen for Palestina

Christopher Olssøn

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

I mai påla et flertall på Stortinget regjeringen om å øke summen uføre kan tjene ved siden av trygd, uten å bli straffet med kutt i trygda.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre», lød vedtaket, som også Arbeiderpartiet stemte for.

Det ga håp hos mange uføre. Nå blir de skuffet. Regjeringen øker ikke fribeløpet i statsbudsjettet.

– Dette er et tillitsbrudd mot uføre fra regjeringen. Dette budsjettet gjør det ikke lettere for folk å prøve å jobbe, sier Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til folk på arbeidsavklaringspenger og uføre.

Fribeløpet er i dag på 0,4 G, litt over 53.000 kroner. Tjener man over det beløpet, avkortes trygda. Thoresen forklarer at det ikke bare er avkortingen som er problemet, men at det utløser omfattende Nav-byråkrati og økonomisk baksmell langt fram i tid, hvis man krysser grensa.

– Systemet er ødeleggende for folk. Mange tør ikke å gjøre småjobber eller ta på seg mindre verv av frykt for å krysse grensa, med alt det utløser, forklarer Thoresen.

Kravet fra partiene som er mest engasjert i uføres rettigheter, Rødt, SV og Senterpartiet, har vært at det fribeløpet økes til 1G, nivået det var på før Solberg-regjeringen reduserte det til 0,4 G i 2015. 1G tilsvarer i dag 130.160 kroner.

Skuffer de uføre

Regjeringen har sendt ut et forslag på høring om en ny integreringserklæring som alle flyktninger må underskrive. Kontrakten skal gi informasjon om hva som forventes og kreves på områder som norskkunnskaper, likestilling, kunnskap om samfunnsliv og arbeid. Gjennom signatur skal de forpliktes til å følge kravene.

«Mange nyankomne har liten kjennskap til det norske samfunnet og hvilke verdier vi ønsker å hegne om», skriver arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng i en pressemelding.

I regjeringens forslag vil det ikke komme sanksjoner dersom noen velger å ikke underskrive eller følge opp forpliktelsene i erklæringen. Den er ikke juridisk bindende.

Organisasjoner som jobber med integreringspolitikk og flyktninger, tror forslaget vil ha lite å si for god integrering.

– Mitt førsteinntrykk er at man har gode intensjoner. Så er jeg redd dette ender som symbolpolitikk, sier Sara Gaulin, leder i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold.

Hun er ikke imot at man skal ha en kontrakt, men påpeker mangelen på konsekvenser hvis man bryter kontrakten.

– Uten tydelige konsekvenser ender det fort som fine ord på et papir og lite mer, sier Gaulin.

Hun mener de viktigste grepene som bør tas på integreringsfeltet, er å få flere folk til å lære språket og komme i jobb. Hun mener også at regjeringen bør se på måter å redusere byråkratiet på, så det blir lettere for flyktninger i integreringsfasen å etablere egne bedrifter.

Hensikten er ikke å straffe, men å forplikte.

Ikke imponert over kontrakt for flyktninger

Før Nobels Fredsprisen ble annonsert fredag, skrøyt Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes av at de ikke lar seg påvirke av Trumps kampanje for å få prisen. Etter å ha fått fasit, framstår det som tullball.

Tvert imot virker det som Trumps høylytte sikling etter prisen har fått legge sterke føringer.
All ære til prisvinner María Corina Machado for stort personlig mot og (den fredelige delen av) hennes kamp for demokrati i et stadig mer autoritært Venezuela. Gratulerer. Når det er sagt, virker det rett og slett litt for tilfeldig at prisen går til en kandidat med tette bånd til Trump-regimet, nominert av Trumps egen utenriksminister, akkurat i år.

Antakelig føler komiteen, med kjente høyresideprofiler som Asle Toje og Kristin Clemet, seg veldig lure. Av åpenbare grunner kunne de ikke gi prisen til Trump. Ved å gi prisen til en nær alliert av ham reduserer de faren for at Trump drar en «Liu Xiaobo.» Altså straffer Norge for å at han ikke vant.

Bra for Norge, potensielt veldig dårlig for Nobelprisen. For det første fordi komiteen har vist at de lar seg påvirke av press. Uheldig presedens. For det andre kan dette vise seg å bli en veldig dårlig pris for freden. Det er godt kjent at fredsprisvinneren lobber tungt for Trumps hjelp til å styrte regimet i sitt eget land. Hun har dedisert prisen til Trump. Hun ber ikke rett ut om militær intervensjon ennå, men det er så vidt.

Hvis prisen brukes for å senke terskelen for at USA angriper Venezuela, har komiteen gjort fredsprisen til et verktøy for krig.

Nobel

– Dette viser klart at regjeringen ikke har støtte til å åpne for gruvedrift på havbunnen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

I fjor sikret den daværende Ap og Sp-regjeringen flertall med Frp og Høyre for å åpne for leting og utvinning av ettertraktede mineraler på dyphavsbunnen på norsk sokkel. Nå viser en meningsmåling at støtta til gruvedrift på havets bunn, er helt på bunn i folket.

Meningsmålingen er tatt opp av Respons analyse på oppdrag fra WWF:

På spørsmålet «Mener du Norge bør åpne for gruvedrift på havbunnen» svarer kun 20 prosent ja.

49 prosent sier nei til gruvedrift, mens 31 prosent ikke vet hva de mener om saken.

Heller ikke i egne rekker har regjeringen støtte for planene. I undersøkelsen vil 14 prosent av Aps velgere ha gruvedrift på havbunnen, mens 50 prosent sier nei. Ser man på velgerne til de fem rødgrønne partiene som danner regjeringens budsjettflertall er det hele 63 prosent som er mot gruvedrift på havbunnen.

– Prosessen har vært forhastet og feilslått. Folk ønsker det ikke, sier Andaur, om Stortingets vedtak om å åpne for leting og utvinning.

Planene om gruvedrift på havbunnen har møtt sterkt motstand både i og utenfor Norge. Motstanden bunner i frykt for konsekvensene mineralutvinning vil kunne ha for urørte og sårbare økosystemer på havdypet.

Bare 2 av 10 vil åpne for gruver på havbunnen

Christoffer Olssøn

– Hvis vi ikke handler raskt, kan vi få en voldsom vekst i ungdomskriminaliteten de neste årene, sier Nimrah Ramzan, fungerende ­leder i AUF.

De siste ukene har det vært to granatangrep på Østlandet. Gjerningspersonene er unge, i ett tilfelle barn. Ifølge politiet tyder det meste på at de jobber på oppdrag fra svenske gjengkriminelle.

Bombeangrep er en utbredt taktikk for å skremme og drepe i kriminelle miljøer i Sverige. Så langt i år har det vært over 150 eksplosjoner i Sverige.

Ramzan mener utviklingen i Norge tvinger fram et behov for nye tiltak fra politikerne.

Fra Frp har det kommet krav om å senke den kriminelle lav­alderen til 14 år. De vil også øke maksimumsstraffen for alvorlige forbrytelser til 50 år. Det er helt feil ende å starte i, mener Ramzan.

– Fellesnevneren for mange som havner i kriminalitet, er fattigdom. De vokser opp i familier med lite penger, lite oppfølging og få muligheter. Det er det som driver utviklingen i ungdomskriminalitet, sier hun.

En milliard kroner til å forbedre og bygge nye idrettsanlegg.

Klart folk blir redde og sinte når kriminelle ­kaster håndgranater. Det gjør jeg også.

Vil gi hjelp, ikke økt straff

Pernille Ekornrud Grøndal

Anniken C. Mohr

Flere jødiske organisasjoner velger å markere 7. oktober i stillhet

Jødiske organisasjoner markerer Hamas’ terrorangrep på Israel 7. oktober i stillhet.

For Norges største jødiske menighet, Det mosaiske trossamfunn (DMT), blir det ingen offentlig markering. De velger å holde en intern markering for sine medlemmer litt seinere i oktober.

– Den 16. oktober inviteres menigheten til en stille markering for de som mistet livet i terrorangrepet, sier Marius Gaarder, styreleder i DMT.

Der vil Gaarder og rabbineren si noen minneord om ofrene.

Markeringen er lagt til seinere i oktober fordi menigheten markerer høytida sukkot. DMT har bevisst valgt ikke å invitere sentrale politikere eller medier, etter erfaringer fra tidligere arrangementer.

– Vår erfaring er at åpne arrangementer for å minnes de døde blir til debatt og politisk uro, som da kongehuset deltok for et år siden. Det tar fokus vekk fra formålet. Dette er en sorgmarkering, ikke et politisk arrangement, sier han og understreker at menigheten ikke er en politisk organisasjon.

Over 1200 israelere ble drept, 5400 skadet og rundt 250 personer ble tatt som gisler da Hamas gikk til angrep for to år siden.

Sikkerhetssituasjonen for jøder i Europa er forverret etter 7. oktober. Torsdag forrige uke angrep en terrorist tilfeldige jøder utenfor en synagoge i Manchester i England med kniv. Angrepet skjedde i forbindelse med jom kippur-feiringen, og flere mennesker mistet livet.

Markerer i stillhet

Frida Holsten Gullestad

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

I ly av store trær sitter femåringene i Fjæraskogen barnehage og blir lest høyt for. De henger med på hvert ord som sies, og spør og peker på bildene. Snart skal de benke seg i lavvoen til uteavdelingen Rogna, for å spise et varmt måltid.

Barnehagenæringen har et sykefravær som ligger nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet for alle næringer, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2025 er sykefraværet i barnehager på 10,4 prosent, mot 6,1 for arbeidslivet totalt.

I Fjæraskogen barnehage er fraværet 7,7 prosent, vesentlig lavere enn bransjesnittet. Hovedgrunnen til at prosenttallet er relativt lavt, er stabilitet, skal vi tro barnehagesjef Lasse Gerhardsen Vollen. Rundt to tredeler av de ansatte har jobbet i barnehagen siden tidlig på 1990-tallet. Det gjør at de ansatte føler eierskap og trives på jobb, tror han.

I tillegg til at de ansatte har jobbet der lenge, mener Vollen at suksessen skyldes tre nøkkelgrep:

Barnehagen setter inn vikar fra dag én, slik at fravær ikke går ut over de andre ansatte.

Faste vikarer kjøres inn i perioder med normal bemanning for å lære seg jobben skikkelig.

Ekstra bemanning på de mest krevende avdelingene.

I år er det treåringene som har fått en halv stilling ekstra, for å lette overgangen fra småbarns- til storbarnsavdeling.

Når du får brukt deg selv og får litt tillit, så trives du jo også.

Knekker fraværs­koden

Rikke Løe Hovdal

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

– Forrige uke fortalte Trump FN at «alle mener han bør få Nobels fredspris». Jeg sjekket og fant minst åtte ganger han har tatt opp at han bør få prisen i møte med statsledere og på internasjonale møter. Hvorfor er han så opptatt av prisen?

– Det reflekterer fredsprisens status som kanskje verdens mest prestisjetunge pris. For Trump tror jeg det handler det om hans enorme ego og ambisjoner. Å få prisen vil være et bevis på egen storhet og en anerkjennelse av ham som en stor statsleder.

– Hvilken funksjon har egentlig Nobels fredspris i dagens verden?

– Den er fenomenalt betydningsfull, på samme måte som en Oscar i filmverdenen. Mange politiske ledere higer etter prisen. Hele verden får høre om vinneren. Samtidig er jeg usikker på om den alltid har reell innvirkning. For noen prisvinnere har den betydd mye, for andre mindre. Noen priser har vært problematiske. Etiopias statsminister Abiy Ahmed fikk for eksempel prisen tidlig i sin periode, blant annet for å innlemme flere kvinner i regjeringen og for fredsforhandlinger med Eritrea. Kort tid etter brøt det ut en alvorlig borgerkrig med enorme tapstall hvor hans regime begikk forferdelige forbrytelser. Prisen var derfor forhastet og fikk ikke ønsket virkning.

– Det er en sånn aura av mystikk rundt tildelingen av prisen. Komiteen er pålagt å holde hemmelig hvem som nominerer, og hvem som blir nominert, til Nobels fredspris i 50 år.

– Det er det gode grunner til. Det er for at komiteen skal kunne jobbe mest mulig uavhengig fra ytre press. Ingen får heller vite om hvem som får prisen før den annonseres. Tidligere fikk det norske utenriksdepartementet beskjed en time før, men den varslingen mener jeg er fjernet nå.

– Hvilken betydning har det for Norge at vi får gi ut prisen?

– Det gir Norge enorm oppmerksomhet og høy profil internasjonalt. Den fremmer Norges diplomatiske posisjon og gir store muligheter til å holde møter og delta på viktige arenaer. Når den utnyttes riktig, er den en stor fordel diplomatisk.

– Medaljen har også en bakside. Trump sa i FN at «det vil være en nasjonal fornærmelse mot USA» hvis han ikke får prisen. Kan han finne på å straffe Norge hvis han ikke får den?

Jo Røed Skårderud

Artikler

Jeg er mannen i huset. Bare ikke spør meg om verktøy.

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Svarer ikke om togløfte

Uføre

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbaneregler strengere enn EU selv

Lorry

EU vil ha mer tog på anbud

Hun fikk et budskap som ikke stemte med tidsbudsjettet.

KI-selskapenes satsing på sex og porno er et tegn på at bransjen er i alvorlig trøbbel.

Han blir jaktet på for å pushe spill

Anklages for løftebrudd

PR-seier

Lørdag inviterer Trøndelag Teater til solidaritetskonsert for Gaza. – Ansatte og publikum har ønsket flere måter å bidra på, sier teatersjefen.

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Ikke imponert over kontrakt for flyktninger

Nobel

Flertallet er klart imot gruvedrift på havbunnen, viser en undersøkelse. Blant Aps egne velgere er det enda mindre populært.

Mer penger til idretten og Kriminalomsorgen må til for å strupe rekrutteringen til ungdomskriminalitet, mener fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan.

Markerer i stillhet

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Urett

Spår strid om EU-saker

Tannhelseløft til tross: I Oslo får unge kun billig tannlege på én eneste klinikk. Behandlingskøen i hovedstaden er inntil seks måneder lang.

Ane gikk 94 dager uten foreldrepenger.

Høst

Jeg er mannen i huset. Bare ikke spør meg om verktøy.

Arbei­der­par­tiet raser på målingene. Trond Giske gir stats­bud­sjettet skylda

Rus­in­sti­tu­sjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Svarer ikke om togløfte

Uføre

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbane­regler strengere enn EU selv

Lorry

EU vil ha mer tog på anbud

Hun fikk et budskap som ikke stemte med tidsbud­sjettet.

KI-sel­ska­penes satsing på sex og porno er et tegn på at bransjen er i alvorlig trøbbel.

Han blir jaktet på for å pushe spill

Anklages for løftebrudd

PR-seier

Lørdag inviterer Trøndelag Teater til soli­da­ri­tets­konsert for Gaza. – Ansatte og publikum har ønsket flere måter å bidra på, sier teater­sjefen.

Regje­ringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Til­lits­brudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Ikke imponert over kontrakt for flykt­nin­ger

Nobel

Flertallet er klart imot gruvedrift på havbunnen, viser en under­sø­kelse. Blant Aps egne velgere er det enda mindre populært.

Mer penger til idretten og Krimi­nal­om­sorgen må til for å strupe rekrut­te­ringen til ungdoms­kri­mi­na­litet, mener fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan.

Markerer i stillhet

Norske barnehager er rammet av sykefra­vær­s­krise, men i Fjæra­sko­gen har de knekt koden

Nobels Fredspris: Tror Trumps ego kan straffe Norge

Urett

Spår strid om EU-saker

Tann­helse­løft til tross: I Oslo får unge kun billig tannlege på én eneste klinikk. Behand­lingskøen i hoved­staden er inntil seks måneder lang.

Ane gikk 94 dager uten foreldre­penger.

Høst

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbaneregler strengere enn EU selv

Hun fikk et budskap som ikke stemte med tidsbudsjettet.

KI-selskapenes satsing på sex og porno er et tegn på at bransjen er i alvorlig trøbbel.

Lørdag inviterer Trøndelag Teater til solidaritetskonsert for Gaza. – Ansatte og publikum har ønsket flere måter å bidra på, sier teatersjefen.

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Ikke imponert over kontrakt for flyktninger

Flertallet er klart imot gruvedrift på havbunnen, viser en undersøkelse. Blant Aps egne velgere er det enda mindre populært.

Mer penger til idretten og Kriminalomsorgen må til for å strupe rekrutteringen til ungdomskriminalitet, mener fungerende AUF-leder Nimrah Ramzan.

Norske barnehager er rammet av sykefraværskrise, men i Fjæraskogen har de knekt koden

Tannhelseløft til tross: I Oslo får unge kun billig tannlege på én eneste klinikk. Behandlingskøen i hovedstaden er inntil seks måneder lang.

Ane gikk 94 dager uten foreldrepenger.