Jo Røed Skårderud

#fff

#000

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demokratisk problem, sier Unio-sjef. 

De politiske partiene samler inn mer penger fra donorer enn noen gang. Det er bra for valgkampapparatene, men ikke for demokratiet. Det sier Unio-leder Steffen Handal.

– Det er viktig at vi begrenser pengegaver til partiene for demokratiets skyld, sier Handal.

Som Unio-leder med 400.000 fagorganiserte i ryggen representerer han LOs største konkurrent på arbeidstakersida.

Nettopp LO vedtok å støtte de rødgrønne partiene med nær 30 millioner kroner på sin kongress i vår. Nå tar Handal til orde for ny og strengere regulering av donasjoner til partiene.

– Jeg er urolig for at vi nå ser konturene av en utvikling der stadig flere gir stadig større pengegaver til politiske partier. Det skaper en tvil om hvem som egentlig har innflytelse, sier Handal.

De siste dagene har pengegaver havnet på toppen av den politiske dagsorden. Det skjer etter at det kom fram at milliardær Atle Berge sponset en omfattende plakatkampanje for partiet Fred og Rettferdighet (For). Berge er bosatt i Russland og har uttrykt sympati for Russlands krigføring i Ukraina.

Aksjonen krever at Norge skal kutte våpenstøtta til Ukraina og har møtt sterke reaksjoner. Handal mener milliardærstøtta til For er problematisk.

– Jeg kan ikke si at dette nødvendigvis er en del av russiske myndigheters påvirkning, men tvilen er der. Og den tvilen i seg selv, er skadelig for tilliten til demokratiet, sier han.

Vil bremse pengeracet

Bjørn S. Kristiansen

Samme dag som FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher advarte om at 14.000 palestinske barn kan dø i løpet av de neste 48 timene, sendte statsministrene i Storbritannia, Frankrike og Canada ut en felles uttalelse.

For første gang åpnet store, vestlige land for straffesanksjoner mot Israel på grunn av krigføringen i Gaza. I den skarpe uttalelsen fordømmes Israels «ekstreme handlinger».

«Hvis Israel ikke stanser den fornyede militæroffensiven og opphever sine restriksjoner på humanitær bistand, vil vi svare med konkrete handlinger», heter det i uttalelsen som er sendt fra kontoret til den britiske statsministeren Keir Starmer.

I et avsnitt som kritiserer de ulovlige, israelske bosettingene på Vestbredden heter det: «Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner».

Overfor VG tirsdag åpnet statsminister Jonas Gahr Støre for at også Norge kan være med på Israel-sanksjoner.

– Norge er åpne for å innføre strengere tiltak og sanksjoner som er koordinert med andre land. Norge vil derfor fortsette vår kontakt med disse og andre land med sikte på å enes om effektive tiltak som kan motvirke israelske folkerettsbrudd, herunder økonomiske sanksjoner, sa Støre.

For få dager siden, overfor NTB 16. mai, avviste imidlertid Støre at sanksjoner mot Israel «vil være særlig virksomt». Fellesuttalelsen fra Storbritannia, Canada og Frankrike legger dermed press på den norske statsministeren.

Nå settes Støre under press også på hjemmebane. Klassekampen har vært i kontakt med samtlige partier i utenrikskomiteen på Stortinget. Venstre, SV og Rødt kommer med tydelig beskjed om at Norge må ta del i sanksjoner mot Israel.

Støre åpner for å følge Starmer

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av. 

– Vi vil bemanningsbransjen til livs, sier Ørjan Antonsen, leder for avdeling 762 i Fellesforbundet.

Klassekampen møter ham og kolleger i byggebransjens fagforeninger ved en av de mange byggeplassene i Trondheim sentrum. De har møtt mannsterkt opp for å drøfte kamp mot bemanningsbyråene med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Sammen med Fellesforbundets fagforeninger i bygg- og anleggsbransjen i Bergen, Stavanger og Sandnes har trønderne gått i bresjen for å jage bemanningsbyråer ut av byggebransjen for godt.

Siden juli 2023 har innleie fra bemanningsbyrå vært forbudt i byggebransjen i Oslo, Viken, Østfold og Vestfold.

Samtidig som de innførte forbudet, strammet regjeringen inn på innleie i resten av landet. Der må innleiebedriften ha tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett. Innleie for å dekke opp fravær ved permisjon, sykdom og ferie er tillatt uten tariffavtale, med unntak av i Oslo-området.

Som Fri fagbevegelse var først ute med å omtale, har fagforeningene i storbyene nå vedtatt at de strenge innleiereglene i Oslo må utvides til å gjelde nasjonalt.

– De klarer ikke å forholde seg til regelverket. De utnytter alle smutthull de kommer over. Da er det på tide å stikke finger’n i jorda og si at nok er nok, sier Antonsen.

– Vil ikke det bety at bedrifter står uten arbeidskraft når behovet er stort?

Det er på tide å stikke finger’n i jorda og si at nok er nok.

Krever forbud i hele landet

Frida Holsten Gullestad

Redd for å bli ufør

– Jeg kommer ikke til å vare i denne jobben til jeg er 68 år. Det er det veldig få i dette yrket som kan, sier Heidi Schanke Rødset.

Hun har vært fast ansatt som reinholder på Levanger sykehus siden 2020 og er en av rundt 30 reinholdere ved sykehuset.

Nå frykter hun at det rett og slett ikke er fysisk mulig å stå i jobben til hun blir 68 – som er hvor lenge det nye forslaget fra regjeringen legger opp til at hun må stå i jobb.

– Det er et fint, men krevende yrke. Jeg kjenner det i korsryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem. Og jeg er bare 35, sier Rødset.

Reinholdere i offentlig sektor er blant de rundt 30 prosent av offentlig ansatte som er omfattet av særaldersgrenser, altså tidligere pensjonsavgang fordi yrket er fysisk eller psykisk belastende.

Særaldersgrenser gjelder blant annet for politi, forsvarsansatte, brannkonstabler og sykepleiere.

I skyggen av innbitt strid om avtalefestet pensjon (AFP) på LO-kongressen er Stortinget nå i ferd med å vedta nye regler for særaldersgrenser i offentlig sektor. Høringsfristen på et forslag fra regjeringen, velsignet av partene i arbeidslivet, gikk ut i slutten av april og skal snart til komitébehandling.

Heidi Schanke Rødset er blant dem som risikerer å komme tapende ut hvis forslaget til nye regler vedtas.

Jeg kjenner det i kors­ryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem.

Redd for å havne i uførhet

Det vakte stor entusiasme i næringslivet og miljøbevegelsen da regjeringen i 2023 fikk flertall for et ambisiøst solkraftmål. Innen 2030 skulle solkraftproduksjonen mangedobles fra 0,4 til 8 terawatt-time (TWh) i året.

Sammen med målet om 10 TWh strømsparing fra bygg innen 2030, er solkraftmålet en viktig del av regjeringens strategi for å sikre nok kraft i framtida.

Den krafta kan vi måtte klare oss uten, viser en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publisert i april.

«Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet», skriver NVE på sine nettsider om analysen «Kraftsituasjonen 2025».

NVE skriver også at regjeringens ambisjon om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030 ryker: «Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået,» står det i samme sak.

– Dette går altfor sakte, sier Trine Kopstad Berentsen, som leder NHO-organisasjonen Fornybar Norge sin satsing på solenergi og energisystemer.

På de 22 månedene siden solkraftmålet ble vedtatt er mindre enn 0,2 TWh ny solkraft i produksjon. For å være i rute til å nå 2030-målet skulle det vært ti ganger så mye ny solkraft i denne perioden, anslår Fornybar Norge.

Ser mørkt ut for mål om solkraft

Regn og skittvær til tross, stemningen er på topp når Vegard Tillerflaten viser gjesten sin rundt på bussdepotet til ATB på Heimdal i Trondheim. Ingen ringere enn Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum har tatt turen for å markere en historisk hendelse: En Sp-politiker overtar vervet som LO-leder i Trondheim.

– Så langt vi har klart å finne ut fra gamle protokoller, er jeg den første fra Senterpartiet som leder LO i Trondheim og omegn, sier Tillerflaten.

Han er bussjåfør og ­4.-kandidat til Stortinget for Sp i Sør-Trøndelag. I begynnelsen av april ble han valgt enstemmig og ved akklamasjon av årsmøtet i den lokale LO-organisasjonen.

– Vi er veldig glad for at Senterpartiet har aktive tillitsvalgte som Vegard i fagbevegelsen. Den norske modellen er viktig for oss. Vi trenger sterke fagforeninger, sier Vedum.

Det er ingen liten ære Tillerflaten får. LO i Trondheim, som organiserer rundt 40.000 medlemmer i over 40 fagforeninger, er kjent for å være blant de mest ­aktive, politiske og radikale ­LO-avdelingene i landet. Den sporer sine aktivistiske røtter til Martin Tranmæl og fagopposisjonen av 1911. ­Tradisjonelt har det vært tett mellom ­LO-ledere som ­ligger langt til venstre politisk. ­Trondheimskonferansen, den største møteplassen for grasrota i LO ble stifta av ­radikale LO-medlemmer her i 1988 og avholdes hvert år.

At organisasjonen nå skal ledes av en Senterparti-mann, markerer ikke et brudd med måten LO i Trondheim skal jobbe på, forsikrer Tillerflaten.

– Det å være en aktiv ­politisk aktør, delta i markeringer og si tydelig ifra når vi er uenige med makta, er ­grunnmuren i arbeidet vårt. Jeg ønsker å bygge videre på det, sier han.

At han ble valgt, handler også om at han har stor tillit i fagrørsla i Trondheim. Han har kjørt buss i tolv år, og har i flere år vært en aktiv ­tillitsvalgt i Buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim.

Vi må lukke døra kraftig for Solberg, Guri Melby og ja-sida.

Vegard er historisk

Tom Henning Bratlie

Drømmen om å bo på egen hånd i storbyen førte Obah Warzame Henriksen fra Gjøvik til Trondheim i 2021. Hun tok fag, fikk jobb som assistent på en barneskole og brukte fritida på musikken.

Det tok imidlertid ikke lang tid før hverdagen ble preget av en kamp mot kommunen.

Henriksen har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Bare den ene armen hennes har full funksjon. I tillegg har hun cerebral synshemming, som påvirker hvordan hjernen hennes tolker synssignaler.

For å fungere i et fritt og aktivt liv er hun avhengig av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Rundt 4500 personer får slik hjelp i Norge. Ansvaret for ordningen ligger hos den enkelte kommune. Hvor mange timer hjelp man får, settes etter en individuell vurdering av hjelpebehovet. Måten Trondheim kommune praktiserte tildeling av BPA-timer på, fikk ødeleggende konsekvenser for Henriksen.

– Jeg ble sittende fanget, aleine i leiligheten. Det opplevdes ikke som et verdig liv, sier hun.

Etter tre år fikk hun nok og så seg nødt til å flytte hjem til Gjøvik.

I Gjøvik hadde kommunen god oversikt over behovene hennes, og det ble gjort en årlig evaluering av BPA-timene. I Trondheim var det et annet regime, med hyppige evalueringer.

Klassekampen har sett dokumentasjon på flere endringer i vedtakene. Fra en evaluering til en annen gikk hun fra å få 101 timer med brukerstyrt personlig assistent i uka til 62,5 timer.

Jeg vil ikke bruke livet mitt på å skrive klager til Statsforvalteren for å få rettighetene jeg har krav på.

Obah føler seg jaget fra Trondheim

Krig i øst. Handelskrig fra vest. Bomberom som i tiår har blitt brukt som lager, ryddes klare til å ta imot folk. Autoritære krefter styrker seg. Sjelden har behovet for kloke politikere som viser vei, vært sterkere.

Heldigvis har Kristelig Folkeparti landsmøte denne helga. Dag-Inge Ulstein – utpekt av, om ikke Gud, så Herrens jordiske representanter i KrFs landsstyre til å frelse partiet fra evig subbing under sperregrensa – vet hva Norge trenger nå:

Temu-Jesus har rett! Altfor lenge har den kravstore pronomensalat LHBTQITZ++-­gjengen fått wokifisere ungene våre fra toppen av landets flaggstenger.

Så er det noen som klager på signaleffekt og timing. Det er bare noen få år siden skeive ble skutt i terrorangrep på åpen gate i Oslo under pride. «Homo» er fortsatt det mest brukte skjellsordet i skolen. Ungarn har forbudt pride og vedtok nylig at de ikke anerkjenner ikke-binære personer. Trump har tatt historiske skritt for å utradere transpersoner som gruppe ved å frata dem deres juridiske kjønn. Nå sparkes de fra jobber i det offentlige og utestenges fra militæret.

Vektige poeng, vil noen si, men bare hvis man glemmer hvor irriterende de skeive er. De klarer ikke engang bestemme seg for hvor mange farger det skal være i regnbueflagget. Noen av flaggene har trekanter med enda flere farger. Hva slags legning skal brun representere, liksom? Jeg skjønner ikke noe av det, og det gjør meg sint.

at vi hetero­normative kjernefamilier ligger våkne om natta av frykt for krig og dyrtid? Skal vi måtte være redde for at ungene våre får kjønnsdysfori hvis de løfter blikket i skolegården? Nei takk.

Flaggene skaper konflikt og splittelse. I Trondheim gikk kommunen tom for prideflagg til skolene for et par år siden fordi så mange flagg ble revet ned, ødelagt og brent. Dette må ta slutt. Vi må forenes. Gi bøllene det de vil ha, så slutter de. Er det en ting historien har lært oss, så er det at den beste medisinen mot hat mot minoriteter, er ettergivelse.

Pride­flagg

Pål Hellesnes

Norge styrer mot en massiv datasenterboom i årene som kommer. Både Klimastiftelsen Zero og De Facto advarer om at det kan undergrave støtte til ny kraftproduksjon.

I 2024 brukte norske datasentre omtrent 2,2 terawattimer kraft, viser en ny rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det tallet kan potensielt tidobles på få år.

Statnetts oversikt over aktører som har fått løfter om ny kraft i nettet, viser at det er reservert 20,7 TWh kraft til nye datasentre.

I tillegg viser oversikten, først omtalt i E24, at andre datasenterprosjekter står i kø med ønske om ytterligere 32 TWh kraft. Norges samla kraftproduksjon var i fjor på 157 TWh.

– Det er snakk om en kjempestor økning. I norsk målestokk er dette enorme tall, sier Stig Schjølset, daglig leder i klimastiftelsen Zero.

For å sette databransjens kraftbehov i perspektiv: Skulle datasentrenes behov dekkes gjennom ny vindkraft, ville man måtte bygge ut over tre ganger Norges samlede vindkraftkapasitet.

– Vi tror det blir vanskeligere å få aksept for utbygging for nødvendige, nye kraftutbygginger hvis for mye av krafta går til datasentre, sier Schjølset.

Hvorfor skal du akseptere et vindkraftverk i nærområdet hvis krafta går til å produsere Tiktok-videoer.

Datasentre truer støtte til ny kraft

«Norge går ikke mot et kraftunderskudd de nærmeste årene» konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en ny rapport.

Det er det stikk motsatte av hva nordmenn har blitt fortalt i flere år.

De siste årene har energidebatten vært preget av dystre spådommer om et nært forestående kraftunderskudd i kraftnasjonen Norge.

I 2023 spådde Statnett at Norge ville ha kraftunderskudd i løpet av fire år.

Regjeringens energikommisjon mener Norge må bygge ut minst 40 TWh ny kraft for å unngå kraftunderskudd i 2030.

I 2024 inngikk NHO og LO et samarbeid med Energidepartementet kalt «Kraftløftet». På nettsidene til samarbeidet, hvor man får månedlige oppdateringer om kraftbehov, hevder de at Norge vil ha et kraftunderskudd allerede i 2027. Underskuddet vil være på massive 20 TWh i 2029, ifølge Kraftløftets statistikk.

I rapporten «Tilstanden i kraftsystem 2024-2029» som kom tirsdag, tegner NVE imidlertid et helt annet bilde.

De konkluderer med at Norge vil ha et mindre kraftoverskudd på 11 TWh i 2029. Mindre enn i dag, men fortsatt solid. Norge hadde et kraftoverskudd på 18 TWh i 2024.

Det har vært en kampanje i flere år for å lage et skremme­bilde.

Strid om kraftunderskudd

Anna Krokene

På kort tid har Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet snudd i synet på generell bevæpning av politiet. Etter helgas landsmøte i Ap er det for første gang flertall på Stortinget for bevæpning.

Det skaper sterke reaksjoner på rusfeltet.

– Enkelte miljøer i politiet hevder dette vil gi trygghet. Vi mener resultatet kan bli det stikk motsatte. Vi etterlyser kunnskapsgrunnlaget som tilsier at folk blir tryggere, sier Farid Shariati, generalsekretær i Preventio.

Organisasjonen er paraplyorganisasjon for 19 organisasjoner på justis- og rusfeltet. Han advarer særlig på vegne av grupper som har mye kontakt med politiet – unge, rus­avhengige og psykisk syke.

– Vi er bekymret for at utilsiktede konsekvenser av generell bevæpning vil ramme dem mest, sier han.

Shariati frykter at våpen på hofta vil senke terskelen for at politiet bruker dem i en presset situasjon.

På litt over 20 år har antallet døgnplasser i psykisk helsevern blitt mer enn halvert. Ett av argumentene som har gått igjen for å bevæpne politiet, er at det er flere alvorlig psykisk syke i samfunnet enn før. Det var blant annet oppe da Høyre snudde i spørsmålet om bevæpning, ifølge avisa Vårt Land.

– Når det er behov for helsehjelp, må svaret være behandling, ikke å møte dem med dødelige våpen, sier Shariati.

Jeg registrerer at det er noe voldsomt hastverk.

Advarer mot våpen på hofta

I 2008, da jeg og kona kjøpte vår første bolig, var snittprisen førstegangskjøpere betalte for å komme seg inn på boligmarkedet 1,7 millioner kroner. En fersk sak i Dagens Næringsliv viser at inngangsbilletten til boligmarkedet har økt stivt i pris. I fjor betalte førstegangskjøperne i snitt over 3,6 millioner for sin første bolig. Dette er nasjonale tall. I storbyene er det verre. I Oslo betaler førstegangskjøperen nær fem millioner.

Det er en enorm økning, også om man tar høyde for den generelle inflasjonen i perioden. Mens prisveksten i samfunnet generelt har vært mellom 50 og 60 prosent siden 2008, har prisen for å komme inn på boligmarkedet mer enn doblet seg i samme periode.

 unge voksne ta på seg en mye større gjeld enn vi måtte. Og gjelda må betjenes til en rente som er flere ganger høyere enn den var for bare noen år siden. Alt tyder på at den vil holde seg høy lenge. Gamle folk liker å avfeie de unges problemer med å vise til rentesjokket på 80-tallet, da renta i perioder var rundt 15 prosent. Det bør de slutte med. Går man inn i talla, blir det raskt klart at gjeldsbyrden for dagens førstegangskjøpere er langt større enn den var selv under det verste rentesjokket på 80- og 90-tallet.

Dagens unge boligeiere er, i større grad enn noen generasjon i moderne tid, gjeldsslaver for bankene. Dropp meningsløse termer som generasjon Z og generasjon prestasjon. De er «generasjon gjeld». De neste tiårene av livene deres vil defineres av en knusende gjeldsbyrde. Én ting er at de får mindre penger å bruke på reise og forbruk. Det kan man leve godt uten. Mer alvorlig er det at de får mindre frihet. Gjelda vil påvirke friheten de har til å ta risiko. Faren ved å droppe en trygg jobb du er lei, til fordel for en usikker jobb du har lyst på, eller muligheten til å ta sjansen på etablere noe eget, øker proporsjonalt med størrelsen på boliglånet. Det vil påvirke om de får barn, og hvor mange barn de får. For noen vil det avgjøre om man blir eller forlater en partner man ikke lenger vil tilbringe livet med.

Disse miserable gjeldsslavene er de heldige. De klarte i hvert fall å komme seg inn på boligmarkedet – heller enn å bli fanget i et utrygt leiemarked, tvunget til å betale ågerleie for å betale ned boliglånet til en bolighai.

som følger fagarbeideres muligheter i boligmarkedet, ser en alvorlig utvikling. Siden 2015 har det vært et dramatisk fall i antallet boliger arbeidsfolk kan kjøpe, fordi boligprisveksten øker så mye raskere enn lønningene. Særlig i byene.

Eldrebølgen kommer. I årene framover kommer vi til å trenge mange tusen, om ikke titusenvis av helsefagarbeidere. Jeg har dyp respekt for dem. De bærer velferdsstaten på sine skuldre, og jeg vil aldri anbefale mine egne døtre det yrket. Så vondt vil jeg dem ikke. Fagarbeiderindeksen viser at en enslig helsefagarbeider, med fagutdannelse og i full jobb, har råd til å kjøpe under én prosent av boliger som legges ut for salg i Oslo, Bergen og Trondheim.

I store deler av landet er nå vanlige arbeidsfolk økonomisk ekskludert fra å eie bolig i byene de bor og jobber i.

 i februar viser hvordan dette rammer. Kristin Lilletvedt Roti (30) har full, fast jobb på Ikea. Eier ikke bil. Bruker ingenting på luksus. Har bare én strømmetjeneste – Spotify – og har spart seg opp en egenkapital på 800.000 kroner. Hvis hun skal kjøpe leilighet hvor både hun og dattera skal ha hvert sitt soverom, var det i februar fire leiligheter i Bergen hun i teorien kunne by på med maksimumsbeløpet hun får låne av banken. Tre er oppussingsobjekt. Den siste i gokk. Dropper hun ønsket om at dattera skal ha eget rom, stiger det teoretiske antallet leiligheter hun kan by på til ti, men hun har lite å stille opp med hvis det blir budrunde.

Disse miserable gjelds­slavene er de heldige

Generasjon gjeld

Etter å ha brukt 3,5 år på å sitte musestille i båten, knaskende på popkorn, mens Jonas kjørte regjeringen og Aps oppslutning i dass, er det nye tider i Høyre. Jens, eller som Hanne Skartveit i VG kaller ham (av grunner ingen vil vite), «Big-Papa» er tilbake! Enda verre: Uro i verden gjør at Jonas får leke utenriksminister!

Nå er det slutt på at de blå kan ligge på sofaen å høste politikertrygd/stortingslønn på skattebetalernes regning. #Ståoppommorran.

Høyre markerer sin tilbakekomst til arbeidslivets med en offensiv ny kampanje. Det nye slagordet er: «Ingen slagord». Landets reklamemontre er fylt med plakater fra Høyre «Ingen slagord – bare mindre skatt», «Ingen slagord – bare mer læring i skolen» etc.

Kampanjen blir hyllet som «smått genial» i borgerlige Adresseavisen. Enig. Velgerne trenger ikke mer politikerprat. Vi trenger ingen slagord – bare politikere som sier rett ut hva vi får hvis vi stemmer på dem. Her er mine forslag til neste runde av Høyres kampanje:

 – bare Erna som partileder til evig tid, fordi hun har sittet på Stortinget siden før Sovjetunionen falt og får panikk ved tanken på å skulle få seg en ordentlig jobb.»

 – bare forvirrende nytale om hva som kommer til å skje med EU-avstemning neste valgperiode hvis du stemmer på oss. #schrødingersfolkeavstemning»

 – bare døgnkontinuerlig overvåking av Sindre for å hindre at han logger på www.insidehandel.no hver gang han lokker statshemmeligheter ut av Erna.»



 – bare Erna i turndrakt som gjør retorisk gymnastikk til olympisk gullmedalje om hvorfor det å gjøre milliardærklassen til kollektive nullskattytere er avgjørende for Ukraina og den nasjonale forsvarsevnen. #slavaUkraini.»

 – bare fire år med gulldusj over våre uselviske bidragsytere i Sveits som helt uten baktanker fylte valgkampkassa vår med så mange millioner at vi har råd til denne tullekampanjen.»

Herlig ærlig

Fisk gjør meg rasende. Ikke selve fisken, men prisen vi må betale for den i butikken. Fiskesinnet har begynt å bli et problem. Det har kommet til det punktet at jeg ikke klarer gå forbi fiskeavdelingen på butikken uten mishagsytringer av typen høylytt okking, banning og fysjing.

 akkurat fiskeprisen disse sterke følelsene? Ja, prisen på fisk har økt med over 40 prosent på bare noen få år. Det er provoserende, men prisen på (for meg) langt mer essensielle varer som kaffe og sjokolade, har økt mye mer. Når det likevel er fisken som får meg til å gå i fistel, tror jeg det handler om at økte fiskepriser straffer folk for å følge myndighetenes råd.

 sier at vi må kutte ut rødt kjøtt og ferdigprosessert mat til fordel for mer fisk og grønnsaker. Det er økonomisk vanskelig for mange. For matvarekjedene, som har tjent milliarder på eksplosjonen i matvarepriser de siste årene, virker helt uinteressert i å skaffe folk sunne matvarer til en levelig pris.

 ferske fattigdomsbarometer sliter 20 prosent av nordmenn økonomisk. For barnefamilier er tallet 25 prosent. 45 prosent av foreldre svarer i undersøkelsen at de av økonomiske årsaker må kutte ut sunn mat til fordel for billigere, usunn mat.

Min lokale matbutikk lanserte nylig påskekampanjene sine. Nå kan du få en kilo smågodt til 100 kroner. Vil du spise et sunt fiskemåltid i stedet? 300 kroner kiloen for laksefileter. Fysj!

Fisk

Erik Selle mener Trump er et håp for mange. Nå puster han KrF i nakken. 

Seks måneder før stortingsvalget lever KrF meget farlig, viser Klassekampens måling som ble tatt opp 4. og 5. mars. Bare 2,6 prosent av velgerne ville stemt KrF om det var valg i dag.

Avstanden opp til sperregrensa på 4 prosent er illevarslende for partileder Dag Inge Ulstein. Ifølge målingen ligger han an til å få inn ett mandat på Stortinget.

Men de dårlige nyhetene stopper ikke der. Målingen viser at KrF bare ligger 1,2 prosentpoeng foran utfordreren Konservativt. Det lille, kristne partiet er del av kategorien «andre» på valggrafikken, men Konservativt får 1,4 prosent.

Det er den høyeste noteringen noensinne på Klassekampens målinger.

Sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen har fulgt Konservativt tett gjennom flere år og deler inntrykket av at partiet er i støtet.

– Det er veldig interessant, og det er en trend, sier Selbekk.

Konservativt ble etablert i 2011 under navnet Partiet De Kristne og fikk dagens navn i 2021. Foruten kristendom og tradisjonelle familieverdier profilerer partiet seg på motstand mot LHBTQ-politikk og andre uttrykk for «woke», EØS og abort. Partiet er tilhengere av Israel og Donald Trump.

Selbekk gikk i vinter ut i VG og advarte konservative, Trump-vennlige kristne i Norge om å vende om. Han er urolig over det han opplever som en potent trumpistisk strømning i en flere kristne miljøer.

Trump-tilhenger truer KrF

Utbyggingen av ny solkraft på hus og hytter falt med 75 prosent i fjor. Næringslivet har gitt den norske strømstøtteordningen skylda for kollapsen. Nå frykter både solcellebedrifter og NHO Elektro at den varslede «Norgesprisen» på strøm vil gjøre vondt verre og sabotere det grønne skiftet.

De får lite forståelse hos Mani Hussaini, stortingsrepresentant i Arbeiderpartiet.

– Skremselspropaganda. Hvis du er avhengig av at folk opplever ville prissvingninger og utrygghet for å selge varene dine, har du en dårlig forretningsmodell, sier Hussaini.

Han sier Norgesprisen, som gjør det mulig å binde strømprisen på 50 øre kilowattimen, er et svar utallige tilbakemeldinger fra folk i hele landet.

– Renteøkning, krig, økte matpriser og internasjonal uro skaper stor uro blant folk. Folks økonomiske trygghet skal ikke være avhengig av om det blåser i Tyskland, sier han.

Både i Klassekampen og i et møte med Energidepartementet mandag, har NHO Elektro advart om at Norgespris setter viktige grønne energimål i fare. De mener mangedobling av norsk solkraftproduksjon til åtte terawattimer (TWh) innen 2030 og energieffektiviseringsmålet om ti TWh i norske bygg samme år, kan ryke.

De ber om endringer i Norgesprisen slik at de som bruker mindre strøm og investerer i grønn teknologi, i større grad belønnes økonomisk.

Folks økonomiske trygghet skal ikke være avhengig av om det blåser i Tyskland.

Nekter å prute

Videoen av fredagens møte mellom den amerikanske og den ukrainske presidenten gjør én ting veldig klart – Trump er ikke en mann vi kan stole på. Sikkerhetsgarantien stortingsflertallet har bygd forsvarsevnen rundt, er ikke verdt en dritt. Skyggevisepresident Elon Musk kjører en kampanje for å trekke USA ut av både Nato og FN. Det høres sinnssykt ut, men hvem vet.

Alt dette oppleves naturligvis skummelt, men det er ingen grunn til å bli hysteriske. En fersk undersøkelse viser at 1 av 6 nordmenn mener det er sannsynlig at det blir krig i Norge i løpet av de neste fem årene, en tredobling på ett år.

heldigvis veldig lite sannsynlig. Med mindre noe veldig dramatisk skulle skje, er Russland det eneste landet som kan tenkes å ha grunn til å invadere Norge de nærmeste årene. Selv om Russland er en autokratisk imperialiststat, har de liten grunn til å gjøre det. Norge er ikke Ukraina. Vi har delt grense med russerne i hundrevis av år uten krig, og er ikke en del av deres interessesfære. Putin er en kynisk diktator, ikke en gal hund.

-kommentator Astrid Meland påpeker i en sober kommentar, er russerne mindre rustet for krig mot Norge nå enn på lenge. Ukrainsk motstand har desimert det russiske militæret. Soldatene som pleide å stå på grensa vår, ligger døde i en ukrainsk åker. Tanksene er sprengt. Russland er på felgen økonomisk.

Vi skal ikke være naive. Vi må være forberedt. Men vi blir ikke invadert med det første.

Krig?

Regjeringen har satt seg ambisiøse mål på både solkraft og energieffektivisering. Innen 2030 skal solkraftproduksjonen i Norge mangedobles til 8 terawattimer (TWh). Energieffektivisering skal kutte 10 TWh kraftforbruk sammenliknet i dag. For å lykkes er man avhengig av at nordmenn omfavner solceller med batterilagring og grønne strømsparingsteknologier i stor skala.

Nå advarer både NHO Elektro og bedrifter i solcellebransjen om at regjeringens forslag om «Norgespris» spenner bein på ambisjonene. Norgespris innebærer muligheten til å få en flat fastpris på strøm på 50 øre i alle private hjem og hytter, uavhengig av prissvingningene i det ustabile europeiske strømmarkedet.

– Det foregår en batterirevolusjon i Europa. Med Norgespris er vi redd ingen får økonomiske motiver til å ta teknologien i bruk i Norge, sier Andreas Strømsheim-Aamodt, fagsjef for næringspolitikk i NHO Elektro.

De siste tre årene har markedet for batterier i Europa doblet seg årlig, og veksten forventes å fortsette med 30–40 prosent årlig i de neste årene. I 2023 fikk 1,7 millioner europeiske hjem batterilagring sammen med solcelleanlegg. Batteriene bidrar til å spare strømmen fra solcellene, slik at den kan brukes når det er mest behov, og ikke bare når sola skinner. I Tyskland selges nå 90 prosent av solcelleanlegg med batteriløsninger.

I Norge går utviklingen motsatt vei. Etter en periode med sterk vekst falt det private markedet for solkraft med 75 prosent i fjor. Bare rundt 10 prosent av anleggene blir solgt med batteriløsning. Solcellebransjen har gitt Norges relativt rause strømstøtteordning mye av skylda for nedgangen. Nå frykter de at en Norgespris vil bety full stopp for nye teknologier i norske hjem.

– Vi i bransjen ser to alvorlige konsekvenser, sier Andreas Thorsheim i Otovo. Selskapet er Norges største leverandør av solceller og batteriløsninger til private hjem.

– Nordmenn vil over tid bli sittende med gammeldagse hus og ikke kjøpe de smarte teknologiene som brer om seg i andre land. Den andre konsekvensen er at Norge vil sløse bort masse energi, og nettkapasitet, helt unødvendig, sier Thorsheim.

Han ber regjeringen endre Norgesprisen, slik at forbrukerne belønnes for å investere i strømsparing og grønne teknologier i langt større grad enn i dag.

NHO ber Støre snu om fastpris på strøm

Norge er sårbare aleine», sier Guri Melby, leder i Venstre, som svar på Donald Trumps varslede handels­krig mot EU. Hun får følge av partifelle Abid Raja som krever at stortingsvalget blir et EU-valg. «Norge har ikke lenger råd til å stå utenfor vårt viktigste samarbeid.» Sitatene er fra høyresidepartiet Venstre, men argumentene er de samme fra EU-tilhengere på venstresida.

Ja-sida har gitt opp å overbevise et flertall i folket om å bli med i EU fordi det er noe man vil være med i. Nå er argumentet at vi må bli med fordi vi ikke har noe valg.

Vladimir Putin går til krig? Bli med i EU. Donald Trump blir valgt? Bli med i EU. EUs strømmarked er dysfunksjonelt? Bli med i EU. Høyreekstreme partier stormer fram i EU? Bli med i EU. USA varsler straffetoll mot EU? Bli med i EU.

 med å skremme fram et ja, kastet lite av seg. I Dagsavisens siste EU-måling, tatt opp delvis etter J.D Vances München-tale, sier 53 prosent nei og bare 33 prosent ja til EU-medlemskap.

Likevel er det godt mulig at strategien vil ha effekt på sikt. Vi er redde. Det føles utrygt å være et lite land når det er uro, krig og ting endres raskt. Da kan uhåndgripelige ting som selvråderett og demokratiske rettigheter føles som en liten pris å betale for løfter om trygghet. Og når store deler av den økonomiske og politiske eliten hamrer inn det samme budskapet igjen og igjen, godt hjulpet av et nær samla kommentariat, vil det være rart om det ikke har en effekt.

Skremselsstrategien har likevel baksider. I iveren etter å skremme folk med utenforskapets farer kommer EUs mørke side fram. EU-tilhengerne har begynt å snakke om EU som folk i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste. Hun som skryter av hvor snill han er, men forteller sannheten etter noen glass vin.

er alt skryt og solskinn. EU er det liberale demokratiets forsvarer og siste skanse. EU er klimafrelseren. EU skal beskytte oss mot Trump, Putin og Kina.

Neste øyeblikk er EU en ustabil drittsekk som vil gjøre fæle ting med oss om de ikke får viljen sin i ett og alt.

Ett eksempel er Ap. De ofret regjeringen med Sp fordi man var redd hva EU kunne finne på hvis Norge ikke viste symbolsk underkastelse ved å forte seg å vedta noen ubetydelige direktiver.

Neste øyeblikk er EU en ustabil drittsekk som vil gjøre fæle ting med oss

Skremt inn i EU?

Det er vanskelig å holde humøret oppe i en uke hvor demokratiet har fått grundig juling av den autoritære duoen Trump og Putin. Forsvarssjefer og eksperter prøver å berolige med at Norge og USA fortsatt har felles strategiske interesser. USA kommer når det kniper, mener de. Mon det?

Fakta er at sikkerhetsgarantiene stortingsflertallet har bygd vår nasjonale trygghet på, styres av dagsformen til moralens svar på navlelo. Trumps uttalelser om Ukraina er internasjonal politikks svar på folk som bevitner en overfallsvoldtekt og iler til for å kjefte på offeret for å være utfordrende kledd.

Det er ikke rart mange er redde og fortvila. Selv er jeg en «glasset er halvfullt»-person.
Her er en liste over positive sider ved de autoritære kreftenes frammarsj:

: Trengte du en unnskyldning til å utsette husarbeid? Prøve narkotika? Begynne med litt lett dagdrikking på jobb? Vær så god. Verden rakner. Alt er lov.

: De av oss som har brukt ungdomstida på å protestere mot Nato og USAs kriger, vi som synes Nato er et råttent konsept i utgangspunktet, kan unne oss et stille «hva var det vi sa». Var det kanskje ikke så lurt likevel å bygge hele Norges sikkerhet på godviljen til en brutal, imperialistisk supermakt i konstant fare for å bli tatt over av høyreekstreme og James Bond-skurkete tek-milliardærer?

 At Trump så til de grader kaster maska, gjør det tydelig for alle hva vi har med å gjøre. Langt inn på norsk høyreside har det inntil nylig vært hipt å flørte med trumpismen for å vinne velgere. I sommer syntes FpU-leder Simen Velle at det var kult og edgy å flagge at han ville stemt Trump. Støtta fra høyre til J.D. Vances forstyrra uttalelser om at den største trusselen i Europa kommer innenfra, var ikke begrensa til buskete brølaper med Berge Furre-fetisj.

Nå er det slutt. Tida for autoritær flørt er forbi. Ingen kan late som de ikke vet hvilke krefter Trump representerer. Støtter du Trump-­regimet nå, har du tatt side mot demokratiet.

På den lyse siden

Regjeringen har varslet ny datadelingslov. Det kan få store konsekvenser for offentlige institusjoner og selskaper hvor det offentlige har en eierandel.

Nå advarer Camilla Stoltenberg, sjef for forskningsinstituttet Norce, mot loven.

– Intensjonen om fri datadeling er god, men vi mener man undervurder konsekvensene av det man lovfester, sier Stoltenberg, som tidligere ledet Folkehelseinstituttet (FHI).

Det nye lovverket er basert på forslag fra den offentlige utredningen «Med lov skal data deles», som ble levert i fjor sommer.

Utvalget forslår to nye lover: en lov om datadeling for å gjennomføre EUs «åpne data-direktiv» og en lov om dataforvaltning for å gjennomføre EUs «dataforvaltningsforordning». På flere områder går utvalget lengre enn det EUs regler krever. Går lovforslaget gjennom, vil offentlige institusjoner og selskaper i langt større grad enn i dag lovpålegges å dele data gratis.

Det gjelder kartdata, værdata, statistikk, sanntidsdata, data om energisystemet og helsedata. Målet er at det skal bli enklere for næringsliv og forskere å få tilgang til data for å utvikle nye produkter og tjenester. Yr.no er et eksempel på en tjeneste som driftes med offentlig tilgjengelig data.

Forslaget får alarmen til å gå hos flere institusjoner med lang erfaring med datadeling.
I et lengre høringssvar til lovforslagene advarer Norce om alvorlige utfordringer i lovforslaget:

Jo Røed Skårderud

Artikler

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demokratisk problem, sier Unio-sjef.

Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffesanksjoner. Regjeringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Redd for å bli ufør

Regjeringens 2030-mål for ny solkraft ligger an til å ryke med stor margin, ifølge NVE. NHO og Naturvernforbundet krever handling.

For første gang skal en Senterparti-mann lede LO i Trondheim. Bussjåfør Vegard Tillerflaten lover beinhard kamp mot EU.

Obah Warzame Henriksen måtte flytte fra Trondheim fordi hun ikke fikk nok timer med brukerstyrt personlig assistent av kommunen.

Prideflagg

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraftutbygginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Mens NHO og LO mener kraftmangel er rett rundt hjørnet, tegner NVE et helt annet bilde. – Skremmebilde, mener Naturvernforbundet.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusorganisasjonen Preventio tror det kan skape farlige situasjoner på gata.

Generasjon gjeld

Ingen slagord, bare fakta.

Fisk

Erik Selle mener Trump er et håp for mange. Nå puster han KrF i nakken.

Nekter å prute

Krig?

«Norgespris» setter både batterirevolusjon og ambisjonene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regjeringen endre planene sine før det er for sent.

EU-tilhengerne snakker om EU slik venner i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste.

På den lyse siden

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stoltenberg er sterkt kritisk.

La hen som ikke har heilet Hitler ved et uhell, kaste første sten.

KI-selskapene i USA juger så det renner av dem

Krever stans i lønnsfesten

Tik-stopp

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

Metas kutt i faktasjekk vil ha små økonomiske konsekvenser for Faktisk.no, men signaleffekten skaper stor bekymring.

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demo­kratisk problem, sier Unio-sjef.

Storbri­tannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffe­sank­sjoner. Regje­ringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagfor­enin­gene i bygge­bran­sjen og Rødt vil beman­nings­bransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Redd for å bli ufør

Regje­ringens 2030-mål for ny solkraft ligger an til å ryke med stor margin, ifølge NVE. NHO og Natur­vern­for­bundet krever handling.

For første gang skal en Senter­par­ti-mann lede LO i Trondheim. Bussjåfør Vegard Tiller­flaten lover beinhard kamp mot EU.

Obah Warzame Henriksen måtte flytte fra Trondheim fordi hun ikke fikk nok timer med bru­ker­styrt personlig assistent av kommunen.

Pride­flagg

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraft­ut­byg­ginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Mens NHO og LO mener kraft­man­gel er rett rundt hjørnet, tegner NVE et helt annet bilde. – Skrem­me­bilde, mener Natur­vern­for­bundet.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusor­ga­ni­sa­sjonen Preventio tror det kan skape farlige situa­sjoner på gata.

Generasjon gjeld

Ingen slagord, bare fakta.

Fisk

Erik Selle mener Trump er et håp for mange. Nå puster han KrF i nakken.

Nekter å prute

Krig?

«Nor­ges­pris» setter både batteri­re­vo­lusjon og ambi­sjo­nene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regje­ringen endre planene sine før det er for sent.

EU-til­hen­gerne snakker om EU slik venner i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste.

På den lyse siden

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stol­ten­berg er sterkt kritisk.

La hen som ikke har heilet Hitler ved et uhell, kaste første sten.

KI-selskapene i USA juger så det renner av dem

Krever stans i lønns­fes­ten

Tik-stopp

Facebook kan bare glemme å innføre sensur­reg­lene sine i Norge, sier kultur­mi­nister Lubna Jaffery.

Metas kutt i faktasjekk vil ha små økonomiske konse­kvenser for Faktisk.no, men signal­ef­fekten skaper stor bekymring.

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demokratisk problem, sier Unio-sjef.

Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffesanksjoner. Regjeringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Regjeringens 2030-mål for ny solkraft ligger an til å ryke med stor margin, ifølge NVE. NHO og Naturvernforbundet krever handling.

For første gang skal en Senterparti-mann lede LO i Trondheim. Bussjåfør Vegard Tillerflaten lover beinhard kamp mot EU.

Obah Warzame Henriksen måtte flytte fra Trondheim fordi hun ikke fikk nok timer med brukerstyrt personlig assistent av kommunen.

Prideflagg

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraftutbygginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Mens NHO og LO mener kraftmangel er rett rundt hjørnet, tegner NVE et helt annet bilde. – Skremmebilde, mener Naturvernforbundet.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusorganisasjonen Preventio tror det kan skape farlige situasjoner på gata.

«Norgespris» setter både batterirevolusjon og ambisjonene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regjeringen endre planene sine før det er for sent.

EU-tilhengerne snakker om EU slik venner i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste.

En ny lov vil pålegge offentlige aktører å dele data gratis. Norce-sjef Camilla Stoltenberg er sterkt kritisk.

Krever stans i lønnsfesten

Facebook kan bare glemme å innføre sensurreglene sine i Norge, sier kulturminister Lubna Jaffery.

Metas kutt i faktasjekk vil ha små økonomiske konsekvenser for Faktisk.no, men signaleffekten skaper stor bekymring.