Jo Røed Skårderud

I kveld er kvelden. Den største idrettshendelsen i norsk historie. Uansett hva som skjer i kveld, kommer navnene til landslagsheltene, Solbakken, Nyland, Bobb, Berg, Haaland og resten av laget, til å runge ned gjennom norsk historie i århundrer. Men midt i festen er det noen som har blitt glemt. Det er på tide at vi løfter fram ofrene for VM-eventyret.

Nei, jeg tenker ikke på elitistiske VG-kommentatorer og akademikere som sliter med akutte assosiasjoner til giftig maskulinitet og nazisme hver gang de ser runefonten på landslagsdraktene. Ei heller gruppa «selverklært fotball-uinteresserte politiske redaktører i Aftenposten som må rømme til skogs for å unngå ‘mykpornografisk’ feiring av Haalands heite hår». Selv om de har det tøft for tida.

historiene til fedre som må kaste om på ferieplanene på kort varsel grunnet VM som må belyses. La oss løfte fram et tilfeldig offer: meg selv.

Jeg har for lenge siden planlagt en hyggelig feriehelg i London med eldste datter. Vi skal på konsert og musikal. Billetter ble ordnet i februar. Så kommer plutselig landslaget til kvartfinalen i VM, attpåtil mot England. Hvem kunne forutsett det? Nøye planlagt ferie er plutselig et organisatorisk mareritt.

Den siste uka har jeg jobbet febrilsk for å oppfylle min plikt, som nordmann og far, om å finne trygt sted å se kampen i fiendtlig territorium. Den norske ambassaden har avslått å gi politisk asyl til å se kampen hos dem. Kirkeasyl utgår, siden Sjømanns­kirken ikke var sterke nok i trua til å satse på at Norge ville nå helt til kvartfinale, og derfor viser de ikke kampen.

og kirke svikter, stiller Ola Nordmann opp. Jeg har søkt råd i ulike kanaler i sosiale medier, og siden VM har gjort oss til verdens mest inkluderende folk, har det rent inn med tips og tilbud. Fremmede bosatt i byen eller i sammen situasjon inviterer til å se kampen sammen. Minst tre puber hvor det jobber nordmenn, tilbyr rom i herberget. Nå sliter jeg med akutt beslutningsvegring. Det blir kamp, men jeg vet ennå ikke hvor.

Vi er de småstressa familiefedrene på ferie under VM, og vår tid er nå. Heia oss, og heia Norge!

VMs ofre

Charlotte Skomsøy

#fff

#000

Marie kan gå tur – derfor vil ikke Nav gi henne ufør-tillegg

– Der stopper det. Nå gjør det vondt.

Johanne Marie Hemnes presser fram et smil til fysioterapeut Morten Eriksen-Hagenes mens hun strekker ut armen. Tre ganger i uka må hun møte opp her for at kroppen skal klare å fungere. Men det er ikke bare venstrearmen som ikke fungerer som den skal.

27-åringen fikk nylig beskjed om av Nav nekter henne ung ufør-tillegg – selv om hun ble ufør allerede som 18-åring. Nå sitter hun igjen og føler seg sviktet av velferdsstaten hun trodde hun kunne stole på.

Avslaget har livslange økonomiske konsekvenser.

– Jeg blir straffet for å ha gjort alt jeg kan for å ta utdannelse og komme i jobb, sier hun.

Denne historien starter i 2017. Hemnes var 18 år gammel og skulle ha en av sine siste skoledager på videregående skole. En mandag morgen, helt ut av det blå, ble hun rammet av et massivt hjerneslag.

– Det kom bare plutselig. Heldigvis var mamma og pappa hjemme, det reddet livet mitt, sier Hemnes.

Foreldrene reagerte raskt. Hun ble hastet til sykehus, der hun ble plassert i kunstig koma. Hun måtte gjennom flere livreddende operasjoner før hun ble vekket etter en måned. Da var hun fullstendig lam i halve kroppen og hadde alvorlig svekkede kognitive funksjoner.

Jeg blir straffet for å ha gjort alt jeg kan for å ta utdannelse og komme i jobb.

Straffes av Nav for innsatsen

Kutt i uføretrygda under rusbehandling tvinger mange uføre til å avslutte behandlingen før den er ferdig, meldte NRK i helga. Kanalen intervjuet uføre Kjell Robin (36), som to ganger har gått i behandling for å få kontroll over alkoholproblemene. Begge ganger har han avsluttet behandlingen på grunn av økonomiske problemer. Årsaken er at Nav kutter uføretrygda til pasienter i rusbehandling til en brøkdel når behandling på institusjon trekker ut i tid. Måneden pasientene legges inn, og de tre påfølgende månedene, får de full uføretrygd. Deretter kuttes trygda med svimlende 86 prosent. For Kjell Robin innebærer det at han har en månedsinntekt på 3800 kroner. Regjeringen forsvarer ordningen med at pasienter får kost og losji på institusjon, og at utgiftene dermed er redusert til et minimum.

 dagens praksis er dokumentert destruktive. Rusbehandling er krevende og varer ofte i minst ni måneder. Rusbehandlingsinstitusjonen Blå Kors sier til NRK at kutt i uføretrygd er årsak til mange avbrutte behandlingsløp. Problemet omfatter flere enn dem som faller fra. Ifølge organisasjonen Rio gjør kuttpolitikken at folk lar være å søke hjelp for rusproblemer. Det er ingen hemmelighet at rusproblemer og økonomiske utfordringer ofte går hånd i hånd. At 80 prosent av inntekten forsvinner når du skal få hjelp, avskjærer i praksis den muligheten for mange.

at regjeringen vil bevare en praksis som hindrer uføre å komme seg ut av rusproblemer. Samfunnsøkonomisk henger det iallfall ikke på greip. Når det offentlige betaler store summer for rusbehandling, har vi ingenting å tjene på å sabotere den. Den mest nærliggende forklaringen på de uverdige kuttene er den nær maniske frykten for at trygdede skal få én krone mer enn de trenger. Vi kjenner ingen angst ved tanken på at en ufør person kommer ut av rusbehandling med noen tusenlapper på konto. Det er langt bedre enn dagens politikk, som fanger folk i rusproblemer de forsøker å kjempe seg ut av.

Praksisen hindrer ­uføre å komme seg ut av rus­problemer.

Uverdige kutt for uføre

EU-regler kan skape ny strid om vindkraft

Utbyggingen av ny vindkraft på land i Norge har stått i stampe i flere år på grunn av lokal motstand, urfolksinteresser og naturhensyn. Nå kan vinden snu, og vindkraftutbyggerne få overnasjonal drahjelp fra Brussel.

Torsdag skrev nettavisen Energi og Klima at EU-parlamentets industri- og energikomité går inn for at utbygging av kraftnett og fornybar energi «oftere skal kunne overkjøre andre hensyn». Et overveldende flertall har avklart sin posisjon til EUs nye nettpakke, som skal sikre raskere utbygging av fornybar energi som vindkraft i tillegg til nettutbygging.

De nye reglene er regnet som EØS-relevante, og vil i utgangspunktet derfor gjelde for Norge også. Det uroer Gaute Grøtta Grav, informasjonssjef i Motvind.

– Dette bekrefter en utvikling vi i har advart mot i flere år. Bit for bit foreslår EU regler som gir kraftutbygging en stadig sterkere juridisk særstilling når den kommer i konflikt med andre samfunnshensyn, sier Grav.

Nettpakka inneholder flere krav som skremmer vindkraftmotstanderne:

Utbygging av fornybar energi og kraftnett skal i større grad klassifiseres som «tvingende allmenn interesse». Det innebærer at prosjekter skal veie tyngre enn hensyn til ting som natur, bevaring av kulturminner eller arealkonflikt hos myndigheter og i juridiske konflikter.

Det skal bli mindre rom for nasjonale unntak fra EUs felles energiregler. Energikomiteen mener det bare skal gis i spesielle tilfeller hvor det er nødvendig for å beskytte viktig kulturarv.

Tiden det er lov å bruke på å behandle søknader, skal kortes ned. I deler av saksbehandlingen skal det innføres stilltiende godkjenning. Det betyr at søknader regnes som godkjent hvis søknader ikke behandles innen fristen.

Det vi har sett så langt, blir bare blåbær i forhold til konfliktene vi kan 	få framover.

EU puster liv i vindstriden

Hva er vitsen med strømsalgselskapene? Spørsmålet trenger seg på etter et vedtak fra Forbrukertilsynet denne uka. De konkluderer med at flere av landets største strømsalgselskaper har ranet kundene sine på kynisk vis.

år sidenble kundene tilbudt såkalte «variable strømavtaler» hvor prisen skulle justeres månedlig basert på prisene i kraftmarkedet. Avtalene var litt dyrere enn spotprisavtaler, men ga mer forutsigbarhet og mindre av de ville svingningene som følger å være del av et dysfunksjonelt europeisk kraftmarked. De siste årene har selskapene i stor grad sluttet å tilby avtalene, fordi store prissvingninger betyr risiko for selskapene. Ved avvikling av avtalene har flere selskap valgt å la avtalene fortsette for eksisterende kunder, men låst prisen langt over markedspris. Kunder har måttet betale opptil 2 kroner kilowattimen.

 kunder som har trodd at de var skjermet fra strømmarkedets herjinger, har isteden fått fast, vanvittig høy pris. Selvfølgelig burde kundene reagert, men når mange ikke har gjort det er det antakelig fordi mange er eldre eller sliter med å følge med på strømregningen av ulike grunner. De har trodd de har kjøpt seg trygghet og stabilitet, men i stedet blitt ranet av kyniske aktører. Forbrukertilsynet anslår at kundene er svindlet for 1,6 milliarder kroner. Hver eneste krone må betales tilbake. Så må vi diskutere om strømsalgselskapene har livets rett.

Prissjokk

Dette kommer til å forandre Norge for alltid, jeg føler en ‘togetherness’, det er noe som binder oss litt ekstra sammen», sa Erling Braut Haaland rett etter å ha vært med å sikre Norge seier i 16.-delsfinalen i VM. Etter en nesten traumatisk spennende kamp er det lett å tilgi at han sleit med å finne det norske ordet han lette etter: «samhold». Har Haaland rett? Vil VM-eventyret forandre Norge til det bedre?

Effekten av at land gjør det bra i fotball-VM, er forsket på, og svaret er et ganske entydig ja. I hvert fall for en stund. Her er noen av de positive effektene forskningen mener VM-suksessen gir oss som samfunn:

 Vi trenger egentlig ikke forskningsartikler for å forklare dette. Vi ser det i praksis. Norges seire i VM har blitt møtt med kollektive jubelrop fra alle lag av samfunnet så rungende at det har slått ut på jordskjelvmålinger i Oslo og Bergen. Over hele landet samles tusenvis av folk som ikke kjenner hverandre, for å heie sammen og ro laget fram til seier. Her skal det nevnes at både akademikere og kommentatorer har forsøkt å stemple feiringen som ekskluderende. Særlig vikingestetikken til landslaget og supporterne, med tilhørende roing, provoserer. I kommentaren «Få vikingene ut av fotballen» forklarer VGs Hans Petter Sjølie at vikingestetikken er fæl og dum og minner oss om at nazistene syntes vikinger var stas. Morgenbladets Markus Slettholm mener det er «griseharry, sjåvinistisk og ekskluderende». Religionsprofessor Janne Skjoldli mener de norrøne draktene til landslaget oser hypermaskulinitet og høyreekstremisme. Imens prøver ytre høye – i Document.no – litt desperat å ta folkefesten til inntekt for sitt ekskluderende prosjekt.

De tar feil, alle sammen. Forskning viser at å gjøre det bra i VM øker samholdet i et samfunn. Det styrker fellesskap og nasjonalfølelsen, på en ikke-ekskluderende måte. Graden av polarisering mellom ulike etniske og politiske grupper i samfunnet går midlertidig ned. En god parallell kan være å tenke på det som en flere uker lang 17. mai-feiring. En inkluderende feiring av Norge hvor alle er velkommen. Naturlig nok er landslaget alle i Norges landslag.

Vi kan også regne med gode tider for barneidretten framover. VM-eventyret gjør landslaget til nasjonalhelter. Forskning viser at økt interesse for og identifikasjon med lands­lag øker interessen for å drive med fotball blant unge. Flere barn vil ha lyst til å begynne å spille, og de som spiller, vil spille mer fotball enn før. VM-effekten på rekruttering er riktignok mindre i land som Norge, hvor fotball allerede er ekstremt utbredt, men alle monner drar. Også for barna som allerede er aktive, kan effekten av store mesterskap ha effekt i lang tid. I idrettsforskningen snakker man om «nostalgieffekten», hvor store idrettsøyeblikk blir til kjerneminner som øker kjærligheten til sporten og øker sjansen for at de som detter av, kommer tilbake til sporten seinere i livet.

 Selv om deler av akademia og kommentariat er misfornøyd med estetikken, er det ingen tvil om at Norge er en hit i mesterskapet. Og det gjelder ikke bare spillernes prestasjoner. Roingen er overalt. Videoer som viser landslagstrener Ståle Solbakken storme tribunen for å kysse kona etter seier i gruppespillet, tar internett med storm. Innsatsen fra spillere og supportere er naturligvis strålende reklame for Norge. Det setter oss på kartet. På kort sikt viser forskningen at vi kan regne med økt interesse og turisme. Attpåtil vil hundrevis av millioner verden rundt sitte igjen med et litt mer positivt inntrykk av Norge. Det er kanskje ikke viktig, men hyggelig er det.

Alt dette er naturligvis bare positive bieffekter av VM-eventyret. VM handler om å vinne fotballkamper. Nå er det bare å gruglede seg til søndag mot Brasil. Men Haaland har altså rett. VM forandrer Norge. Lite grann.

Ror til et (litt) bedre Norge

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer.

flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning. Utryggheten de Nav-ansatte føler på, må ses i sammenheng med at vi de siste årene har hatt flere angrep og alvorlige trusler mot Nav-kontorer. Det er bare fem år siden en Nav-ansatt ble drept på jobb. Seinest i mars ble ansatte på et Nav-kontor i Bodø truet av en rasende bruker med en pistollignende gjenstand. Heldigvis viser Navs interne tall en liten nedgang i det totale antallet volds- og trusselhendelser mot Nav-ansatte i fjor, men hets via sms og telefon har økt.

situasjon er det forståelig at de ansattes fagforening ser på muligheter for å skjerme Navs ansatte. Vi er enige i at det trengs flere tiltak som sikrer dem en trygg og god hverdag, men vil likevel advare mot anonymiserte saksbehandlere. Navs ansatte er i det store samvittighetsfulle, hardtarbeidende og engasjerte fagfolk som fortjener stor takk for innsatsen de gjør i førstelinja i velferdsstaten. Når de likevel utsettes for store mengder hets og trusler fra frustrerte brukere, er det sjelden på grunn av personlige feil. Det handler heller om at de er satt til å jobbe innenfor et regelverk og system som for andre enn de mest innvidde fagfolk ofte oppfattes kafkask innviklet og umenneskelig firkantet. Å dehumanisere Nav ytterligere ved at brukere skal få vedtak som kan ha store konsekvenser, signert av en anonymisert tallrekke heller enn et menneske av kjøtt og blod, er feil vei å gå. Det finnes allerede rom for unntak fra signatur i særtilfeller hvor det anses nødvendig. Generell anonymisering vil ikke gi mer trygghet, men økt mistillit. Det vil ikke gi et bedre Nav, verken for ansatte eller for brukerne som er avhengig av det viktige arbeidet de gjør.

Ikke gjem Nav-ansatte

Israel-venner gjør norske jøder en bjørnetjeneste

Det er viktig og gledelig at regjeringen forrige uke varslet et historisk forbud mot handel med Israels folkerettsstridige bosettinger. De ulovlige bosettingene på palestinsk jord huser over 600.000 bosettere, etter år med politisk drevet ekspansjon. At Norge vedtar et slikt forbud, sender et sterkt signal og vil kunne inspirere andre land til å følge etter. Mens det er grunn til å feire vedtaket, gir reaksjonene fra Israels støttespillere i Norge grunn til bekymring. Klarest i kritikken blant stortingspartiene er Fremskrittspartiet, som mener det er feil med forbud siden Israel er «Midtøstens eneste demokrati». Det er kuriøs argumentasjon. Å være et demokrati fritar selvfølgelig ingen fra ansvar for grove, vedvarende folkerettsbrudd.

av vedtaket er langt mer problematisk. Organisasjonen Med Israel for fred omtaler på sine nettsider og i sosiale medier forslaget som et «forbud mot handel med jøder» og kaller det antisemittisk. Ervin Kohn, ivrig Israel-venn og nyvalgt leder for Nasjonalt samarbeidsråd for de jødiske samfunn i Norge, rører i samme vann når han i Klassekampen kopler forbudet til hat og antisemittisme mot norske jøder. Det er uklokt. Norske jøder er en liten og utsatt minoritet, som opplever økende antisemittisme. Det er noe det overveldende flertallet av oss finner avskyelig og vil bekjempe på vegne av og sammen med våre jødiske naboer. Som medmennesker reagerer de fleste av oss også på de ufattelige forbrytelsene en stadig mer ekstrem regjering i Israel begår mot palestinerne. Det er ingen motsetning mellom disse to standpunktene.

 taktikken til israelske myndigheter ved å bruke anklager om jødehat som våpen mot legitime reaksjoner på Israels forbrytelser, gjør de stor skade. De frarøver anklager om antisemittisme sin injurierende kraft ved å vanne det ut til det blir meningsløst. De løper dessuten antisemittenes ærend ved å skape et usant inntrykk av at jøder og Israels myndigheter ikke kan ses separat fra hverandre. De er kanskje gode venner for den israelske regjeringen, men de gjør norske jøder en bjørnetjeneste.

Norske jøder er en liten og utsatt ­minoritet.

Ukloke anklager

Energidepartementet har forklaringsproblemer etter å ha gitt EØS-regelverket skylda for at kommunalboliger ikke får Norgespris på strøm.

Departementet mener statsstøtteregelverket i EØS-avtalen er grunnen til at omtrent 25 prosent av beboerne i disse boligene ikke får utbytte av strømstøtteordningen.

Det stiller kommunikasjonssjef i Eftas overvåkingsorgan (Esa) Jarle Hetland seg uforstående til:

– Det er ingenting i statsstøtteregelverket som hindrer en stat, inkludert Norge, fra å gi penger eller støtte til forbrukere. Statsstøtteregelverket omfatter næringslivet, ikke forbrukere, sier han.

Esas jobb er blant annet å håndheve statsstøtteregelverket i EØS-avtalen.

Energidepartementet frykter å havne i trøbbel med statsstøtteregelverket dersom man gir støtte til kommunalboliger med felles energimåler.

Dette begrunner de med at kommunen som utleier kan havne i konkurranse med private aktører eller stiftelser. Brudd på regelverket kan medføre konflikt med Esa og i verste fall bøter og at støtte må tilbakebetales.

Departementet avviser derfor å endre regelverket og oppfordrer heller kommunene til å få bygget individuelle målere til hver enkelt boenhet. Da vil hver beboer kunne få Norgespris uten at man utfordrer regelverket.

Her har staten frihet til å lage ordninger som bringer støtta fram til målgruppa.

Regjeringen får kjeft for å skylde på EØS

I dag er det fire år siden Zaniar Matapour skjøt og drepte flere i et terrorangrep i Oslo under feiringen av pride. Det hadde vært flott å markere dagen med å si at vi som samfunn svarte på angrepet, med en mer anstendig debatt om skeives rettigheter. Det ville vært en løgn. Heller enn at uenigheter rundt prideflagg og kjønns­identitet tas med inne­stemme, har debatten blitt mer aggressiv. Som alltid finnes det idioter og brønnpissere på alle sider, men hovedansvaret for et stadig mer hatsk debattklima ligger hos høyresida.

 kant, som hos Document.no, dyrkes alle kontroverser rundt pride og transpersoner til det punkt at det nærmer seg en besettelse. Tidvis blir det komisk. En av Documents Tiktok-profiler, mislykka gründer, nå høyreaktivist Jannicke Almenning, har lansert et eget klesmerke for folk som har som viktigste sak i livet at det bare finnes to kjønn. De brunsvidde delene av høyresida er ikke aleine. KrF har gjort import av kulturkrig og konflikt rundt kjønn til en av sine viktigste saker. Som respons på at Rød Ungdom for første gang valgte en transkvinne til å lede et politisk ungdomsparti, gikk FpUs leder ut i mediene med krav om at transkvinner må bruke herretoaletter, og at det er greit å kalle dem menn. Sånn kunne jeg fortsatt.

med uenigheter om pridefeiring, skeives rettigheter og trans, men høyresida må klare å diskutere uenighetene med mer folkeskikk og grunnleggende anstendighet framover.

Terror

Hva får du hvis du fyller en sprøyte med halvparten rein woke, halvparten amerikansk kulturkrig henta fra Tiktok og injiserer det rett i øyeeplet? Omtrent det som foregår på Blitzhuset i Oslo i disse dager.

Her er det viktig å understreke at det som følger, ikke er tull eller parodi. Dette skjer på ekte.

Mens ytre høyre stormer fram på alle fronter, har unge aktivister på Blitz funnet en ny fiende å bekjempe. Nei, det er ikke Maga-bevegelsen, ikke Fremskrittspartiet eller Norgesdemokratene. Vi snakker om «hvite folk med dreadlocks».

det rasistiske uvesenet, har de hengt opp informasjonsplakater om hvorfor det er «kulturell appropriasjon» og rasisme mot svarte når hvite folk har håret i dreadlocks. Plakatene oppfordrer hvite å klippe av seg dreadsene og slutte å strutte det privilegerte håret sitt i ansiktet på svarte og påføre dem «ubehag».

Personlig er jeg fargeblind når det kommer til dreads. Jeg synes det ser like teit ut på alle, uavhengig av hudfarge, men kampen mot hvite i dreads står åpenbart høyt på agendaen i anarkistenes antirasistiske høyborg. Så alvorlig har problemet blitt, at det er innført hår- og hudfargesjekk i døra.

«Alle som sier eller gjør rasistisk dritt, det inkluderer folk du 

er hvite og har dreads eller andre åpenbare kulturelle appropriasjoner», skal nektes i døra, lyder instruksen (oversatt fra engelsk) i infoskrivet til dørvaktene som passer på under konsertene.

litt synd på de hudvaktene, for her er det vanskelige vurderinger som skal tas. Har de et hudfargekart? Hva hvis personen er hvit i huden, men tilhører et bleikt undertrykt urfolk. Gjelder forbudet dreadsamer? Er det rasistisk hvis en person med bakgrunn fra Midtøsten har dreads? Hvor går egentlig grensa mellom dreads og bare være stygg på håret?

Jeg tror det er lærdommer til alle unge antirasister her: Hvis du ikke bruker huet, er det plutselig du som innfører rasesjekk i døra i antirasismens navn. Og: Slett Tiktok, for faen!

Slett Tiktok

– Hvis ikke regjeringen gjør jobben, kommer SV til å presse fram en løsning i Stortinget, sier Anne Lise Fredlund, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson i SV.

Siden innføringen av norgespris på strøm i fjor, har flere kommuner klaget over at mange av beboerne i kommunale boliger i praksis ikke får ta del i ordningen. Norsk kommunalteknisk forening anslår (NKS) anslår at 30.000 kommunale boliger ikke får benyttet seg av ordningen. Det er beboerne som har felles strøm- eller fjernvarmemåler som rammes.

Fredag avdekket Klassekampen at årsaken til at regjeringen ekskluderer mange av de fattigste i Norge fra ordningen, er frykt for EU-trøbbel.

«Slik våre folk i Energidepartementet vurderer det, kan vi komme inn i noen statsstøtterettslige problemstillinger med EØS-regelverket,» sa statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap) i Energidepartementet.

De avviser blankt å endre regelverket slik at de som nå faller utenfor blir inkludert. Den ekstra strømregningen havner dermed hos beboerne, eller i noen tilfeller kommunene, som bruker av kommunalbolig-budsjett for å skjerme dem fra skyhøye strømpriser.

Regjeringens budsjettpartnere aksepterer ikke at regjeringen toer sine hender og skylder på EU.

– Regjeringen har funnet milliarder til norgespris, men klarer finne en løsning for å sikre at mange av dem som trenger det mest får støtta. Problemet her er ikke EØS, det er manglende politisk vilje, fortsetter Fredlund.

EØS-avtalen var aldri ment å detalj­s­tyre norsk politikk på denne måten.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norges­pris – regjeringen skylder på EU

I oktober innførte Jonas Gahr Støres regjering Norgespris på strøm for å skjerme husholdningene fra ustabile og skyhøye strømpriser.

Så langt har nordmenn spart 15 milliarder i redusert strømregning, ifølge energiminister Terje Aasland. Samtidig har mange av de som trenger støtta mest, ikke fått ta del i ordningen.

I flere saker har Klassekampen dokumentert at beboere i kommunale boliger, som har felles energimåler, ikke får Norgespris. En energimåler måler forbruk av enten strøm eller fjernvarme. Mange kommunale boliger har felles strøm eller oppvarmingssystem og derfor felles energimåler.

Norsk kommunalteknisk forening (NKF) anslår at omtrent 30.000 kommunalboliger i praksis blir utestengt. Det tilsvarer 25 prosent av alle kommunalboliger. Beboerne det er snakk om er i stor grad folk med hjelpebehov og dårlig økonomi.

Årsaken er at regjeringen frykter at det bryter med EØS-regler.

Statssekretær i Energidepartementet Marte Haabeth Grindaker (Ap) er klar på at det aldri var intensjonen at mange i kommunale boliger skulle utestenges. Likevel vil ikke regjeringen endre regelverket slik at også disse får full støtte.

– Strøm er noe folk trenger til oppvarming i Norge og forbruket varierer med behovet. Det er en nødvendighet, ikke luksus. Det betyr at de som har dårlig økonomi er de som trenger Norgespris mest.

EU hindrer Norgespris til fattige

Kronprinsesse Mette-Marit har fått nye lunger. Operasjonen hun har vært igjennom er farlig og alvorlig. Det må en lengre rekonvalesensperiode til før man vet om den har ønsket effekt. Likevel er det klart at Mette-Marit har vært heldig. Hun måtte bare vente 12 dager i kø for å få nye lunger, der andre pasienter har opplevd å vente i måneder, og i verste fall år.

 har utløst en flom av spekulasjoner på sosiale medier om at prinsessa har fått snike i organkøen, fordi hun er kongelig. Ryktene er nedrige og grunnløse. Akkurat som ryktene i vår om at hun overdrev symptomene av at lungene hennes sakte ble ødelagt innenifra, og begynte å bruke oksygentank til pustehjelp, for å avlede oppmerksomhet fra Epstein-saken. Donorlunger tildeles etter en nøye medisinsk prosess, hvor organer vurderes opp mot blodtype, kroppsstørrelse, medisinsk egnethet, hvor godt organet passer mottakeren og hvor alvorlig syk pasienten er. Dette er ikke en prosess det går an å snike i. Hun har rett og slett vært heldig.

Kongefamilien har hatt et knalltøft år, med Epstein-sak, Høiby-sak og livstruende sykdom. Vel har hun selv gjort feil, men de aller fleste av oss unner familien denne oppturen etter en vanskelig tid. Uavhengig av om man støtter monarkiet som institusjon eller ei er det bare å ønske prinsessa god bedring, og bedre tider for kongefamilien framover.

God bedring

150 demonstranter i Trondheim ga «Maga-cruiset» på skipet Silver Dawn en kald velkomst da det kom til Trondheim mandag.

I etterkant av demonstrasjonene, som var i regi av LO Trondheim, gikk det hett for seg i kommentarfeltene på sosiale medier.

– Vi har måttet anmelde en trussel så langt, sier Nisrin Morabit, leder i Trondheim SV.

Etter at de la ut bilder fra demonstrasjonen på lokalpartiets Facebook-konto, har kommentarfeltet eksplodert. På under ett døgn kom det over 650 kommentarer, de aller fleste kritiske.

En del av kritikken er uskyldig og går på at det er uhøflig å protestere mot turister fra utlandet. Men mye er rein hets og hatkommentarer, særlig rettet mot pride og muslimer.

«Bare vent. Er det en ting historien burder lært dere er det hva skjer når mennesker som dere hisser opp nok mennesker som meg. Er det vold og frykt dere vil ha skal dere faen meg få lære det på den harde måten», 

Et søk på internett viser at mannen er tidligere leder for borgervernsgruppa Soldiers of Odin og dømt for blant annet ran og ulovlig bæring av skytevåpen og kniv på offentlig sted. Han er nå anmeldt.

Morabit tror det store engasjementet er resultat av mobilisering i ytre høyre-fora på internett.

Møtt med hets

Jonas Gahr Støres budsjettpartner SV finner seg ikke i at en stor del av Norges fattigste husholdninger holdes utenfor Norgespris på strøm.

– Dette er urettferdig. Det må fikses, sier stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund i SV.

Norgesprisen kom på plass i 2025 for å sikre at husholdningene skjermes mot høye strømpriser. Onsdag kunne Klassekampen melde at mange av landets fattigste husholdninger er utestengt fra ordningen fordi de bor i kommunal bolig.

Norsk Kommunalteknisk forening anslår at det gjelder 30.000 husholdninger, omtrent en firedel av alle de kommunale boligene.

De kommunale boligene som rammes, er leiligheter som deler strøm- eller fjernvarmemåler. Borettslag og andre privateide felles boformer får Norgespris. Men fordi kommunale boliger er eid av kommunen, faller de utenfor lovens definisjon av boligselskap.

SV og Fredlund har nå fremmet forslag i Stortinget om å endre reglene. SV ber regjeringen sikre at de kommunale boligene som faller utenfor dagens regelverk, får Norgespris på strøm- og fjernvarme på linje med andre husholdninger. Eventuelt vil SV få på plass en ny ordning som gir tilsvarende støtte.

– Norgespris ble innført for å trygge alle husholdningene. Da er det uakseptabelt at mange av husholdningene til de med minst, holdes utenfor, sier Fredlund.

Dette er rett og slett å nekte strømstøtte til de svakeste.

Ap-Aasland får SV på nakken

Fotball-VM er i gang. Mange land som sliter med konseptet grunnleggende menneskerettigheter og frynsete internasjonalt renommé, bruker store idrettsarrangement til «sportsvasking». Spennende sport er den perfekte anledning til å få folk til å glemme kjedelig kvinneundertrykkelse, partering av opposisjonelle i ambassader, lett etnisk rensing og total mangel på demokrati – og heller vise fram et glansbilde av nasjonen.

USA har en annen, ærligere innfallsvinkel: «Sportssøling». De bruker VM til å vise hele verden hvor bedritent USA har blitt. Komplett med:

Alle vet at Fifa er så korrupte og grådige at det får en gjennomsnittlig mafiaboss til å rødme. Men når Fifa-grådighet kombineres med rovkapitalisme à la USA, blir det ordentlig sving på sakene. Mens andre land setter opp gratis buss til kampene, har amerikanske kollektivselskaper mangedoblet prisene på kampdag fordi … profitt. Noen steder koster en vanlig rutebusstur til stadion over tusen kroner. Det er heldigvis ikke så farlig. Kombinasjonen av dynamisk prising (aka skvis ut alt du kan) og liberale amerikanske videresalgsregler (skvis enda mer), gjør at folk med vanlig årslønn uansett ikke har råd til å gå på kamp.

Irans VM-tropp har måttet varme opp til mesterskapet med å løpe sikksakk mellom amerikanske bomber. Som om ikke krig var usportslig nok, nektes nå Iran-supporterne å komme til VM. De iranske spillerne må pendle fram og tilbake fra medarrangør Mexico mellom kampene i USA grunnet stadige trusler fra Trump-regimet.

Omar Artan er regnet som den beste fotballdommeren på hele det afrikanske kontinentet, og ble naturlig nok invitert som dommer til VM. Dessverre har immigrasjonsmyndighetene oppdaget at han er brun, fra Somalia og heter «Omar». Garantert terrorist, med andre ord. Ikke noe VM på ham. Den irakiske spilleren Aymen Hussein fikk til slutt være med, etter sju timer med kryssforhør på grensa. Til USAs forsvar er det ikke lenger bare Omarer og Husseiner som blir stoppet i døra. Til og med hvite vestlige supportere blir behandlet som søppel og blir nektes innreise i siste sekund. Helt uten forklaring. Vi er alle muslimer nå.

Ball in the USA

Tom Henning Bratlie

Da regjeringen innførte norgespris på strøm i fjor, var det for å skjerme husholdningene i Norge fra høye og uforutsigbare strømregninger.

Nå viser det seg at mange av de fattigste husholdningene i praksis er stengt ute fra ordningen.

– Det er veldig uheldig at en ordning som skal sikre folk mot høye strømpriser, utestenger mange av de mest økonomisk sårbare, sier Lene Hollseter, energirådgiver og markedssjef i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Foreningen legger til rette for norske kommuner på ulike områder, blant annet energi. Gjennom arbeidet gjorde flere av medlemskommunene foreningen oppmerksom på et felles problem: Store deler av beboerne i kommunale boliger er i praksis utestengt fra å få norgespris.

Nå mobiliserer de og flere andre kommuner for å få endret regelverket.

Klassekampen møter Hollseter og Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune Eiendom, utenfor en av de største kommunale boligblokkene i Bærum.

Blokka har 136 kommunale leiligheter, og beboerne bruker til sammen oppimot en million kilowatt-timer (kWt) på oppvarming i løpet av et år. Med dagens regelverk får man kun norgespris på 4500 kWt i måneden per strømmåler, og avlesningen i kommunale boligblokker fungerer på en annen måte enn for eksempel et borettslag.

– Det sier seg selv at det ikke hjelper noe særlig på å holde energikostnadene nede når støtta dekker en så liten del av forbruket, sier Sørensen.

Dette må være en utilsiktet skeivhet i ­regelverket.

Fattige får ikke norgespris

En glisende partileder i venstresidepartiet Enhedslisten møtte dansk presse tirsdag.

«Vi kommer til å gjøre tannlegen gratis for alle dansker», annonserte Pelle Dragstedt.

For å få parlamentarisk støtte fra Enhedslisten har Mette Frederiksens nye regjeringen bestående av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre (venstreliberalt sentrumsparti. journ.anm.), forpliktet seg til å innføre gratis tannhelsebehandling for alle.

Førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper skal få fri tannlegehjelp fra neste år. Deretter skal tilbudet utvides gradvis. I løpet av 2035 skal gratis tannhelse være en universell rettighet for alle dansker.

Den danske tannhelseforeningen er, ifølge danske Tanlægebladet, begeistret over signalene fra den påtroppende regjeringen, og omtaler enigheten som et «historisk og tiltrengt løft for dansk tannhelse».

De danske sosialistene håper på en nordisk dominoeffekt.

– Vi ser gratis tannhelse som et konkret og stort skritt for å gjøre Danmark til et likere land. Vi har fulgt debatten om gratis tannhelse i både Norge og Sverige. Vårt håp er at Danmarks nye framskritt kan være en brekkstang og inspirasjon i begge land, sier Peder Hvelplund, folketingsmedlem og helsepolitisk talsperson i Enhedslisten, til Klassekampen.

Det ønsket får han raskt oppfylt. Norske tilhengere av tannreform er definitivt inspirert.

Snøballen har begynt å rulle i flere nordiske land.

Norsk jubel for dansk tannløfte

Jon Helgheim, justispolitisk talsperson i Frp, har fått mye kjeft etter at han la ut usladdet bilde av fire unge melaninrike menn i dress som tilsynelatende feirer nasjonaldagen med å banke blåruss i Bergen.

Samfunnsengasjerte folk fra grupper som «Patriot Bergen» og «Bevar Norge» har fulgt opp Helgeims initiativ. Plakater med navn og bilde på de anklagede er spredd over hele byen og hele internett.

 kritikere til å anklage Helgheim for ta loven i egne hender og oppmuntre til borgervern. Snork. Jada, helt legitim kritikk, men også veldig woke, venstreorientert og kjedelig. Selv ser jeg Helgheim som en framoverlent justispolitisk gründer. Vi har allerede en utøvende, lovgivende og dømmende makt i Norge. Hvorfor ikke utvide med «uthengende» og «forhåndsdømmende»?

Så ble han nok litt overivrig. Unge brune menn har den effekten på mange Frp-ere. Alvorlige forbrytelser som vold bør politiet få ta seg av på egen hånd. Men, det er flere grupper som kunne hatt godt av litt gapestokk og borgervern heiet fram fra Stortinget.

Alle som er ute av stand til å snakke i telefonen som normale mennesker, men holder telefonen foran ansiktet og har høylytte videosamtaler i offentlig rom. Særlig de som tenker overfylte kollektivtransport er rett arena for veldig private samtaler og holder hele bussen gissel.

Teknisk sett bryter de kanskje ikke noen lov, men vi vet alle at det er veldig, veldig galt.

Alle som deler KI-genererte bilder på Facebook fortjener å vanæres offentlig. Hvis jeg må se en eneste KI-karikatur til av Jonas Gahr Støre, kommer jeg til å skrike.

 I forgårs ble jeg liggende bak en mann i 40-årene som hadde bestemt seg for å ha midtlivskrisa si på sykkel midt i bilveien. I flere kilometer. Hvis vi ville ha sykler i bilveien, hadde vi kalt det sykkelvei.

Heng dem ut

Vant knusende seier mot Nav 

Linn-Therese Edvardsen var en av mange foreldre med syke barn som over natta mistet pleiepengene i vinter. Bakgrunnen var at Nav ble strengere i sin tolkning av pleiepengereglene.

Etter å ha klaget på kuttet fikk Edvardsen denne uka omgjort vedtaket. Det betyr at hun får tilbakebetalt pengene hun måtte klare seg uten det siste halvåret.

– Det har vært en veldig tøff periode. For meg, familien min, men aller mest for dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

skrev første gang om hennes konflikt med Nav i mars.

Pleiepenger er en støtteordning til foreldre som har så syke barn at de trenger omsorg hele tida. Pengene erstatter inntekten du vanligvis har.

I to år har Edvardsen vært helt avhengig av pleiepenger for å ta vare på tenåringsdattera. Dattera har flere komplekse lidelser som innebærer nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD. Helsepersonell som hjelper dattera, er klare på i at hun har stort pleiebehov. Derfor kom det som et sjokk da Nav varslet kutt i pleiepengene fra januar, selv om dattera ikke har blitt bedre.

Edvardsen har prøvd å kombinere jobb med å være med dattera, men merket at det forverret helsetilstanden hennes. Siden desember har familien i hovedsak levd kun på ektemannens inntekt.

Nå er det over. Tirsdag fikk Edvardsen beskjeden hun har ventet på: Navs klagenemnd har gjort om på vedtaket fra i januar. Nemnda konkluderer med at hun har hatt rett på pleiepenger hele tida, og hun får etterbetalt støtte for hele perioden.

Vant stor seier etter Nav-kutt

Hans Christian Holte er Nav-sjefen som i fjor måtte gå av etter at det ble avdekket manglende loggføring i deler av Navs databaser. Nå er han tilbake i ny toppstilling i det offentlige, som landets nye KI-general.

I august tiltrer Holte som sjef for det nye statlige organet KI-Norge. Organisasjonen, som fortsatt er under etablering, skal bli spydspissen i arbeidet med å gjennomføre regjeringens nasjonale KI-satsing.

– Norges ivrigste KI-fan, oljefondssjef Nicolai Tangen, mener vi trenger ledere som er «gærne etter KI» for å få utnyttet potensialet i teknologien. Er du en KI-gærning?

– Jeg vil heller kalle meg KI-interessert. Hvis det er ett område jeg er en gærning, så er jeg nok mer en «forvaltningsgærning», sier Holte.

Han tror brei kompetanse med digitalisering og offentlig forvaltning fra Nav, Skatteetaten og Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) var det som skaffet ham jobben, heller en hans egne KI-vaner.

– Foreløpig er nok bruken ganske gjennomsnittlig. Jeg bruker språkmodeller som Chat GPT og Copilot til å finne og sammenstille informasjon, sier Holte.

Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi slår fast at 100 prosent av virksomheter i offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens til å utvikle og løse oppgaver innen 2030.

­Vi trenger trygge, ­tydelige ­rammer for å kunne rulle ut KI i større skala.

– Man må hele tida vurdere ­risikoen for feil

er dyr», kunne en smilende, litt oppgitt Ole Robert Reitan fortelle i VG onsdag. Reitan er sjef og arving til Reitan-retail, som kontrollerer Rema 1000 og flere store bedrifter innenfor norsk matvarebransje. Til sammen har de kontroll over nær 25 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Det betyr at de utgjør en drøy tredel av 

, den lille klikken selskaper som til sammen kontrollerer 95 prosent av norsk dagligvarehandel. Cirka 45 prosent er i hendene på Norgesgruppen, eid av Johannson-familien. 30 prosent er hos Coop, som fortsatt er et kooperativ i navnet, men oppfører seg som en helkommersiell profittdrevet aktør, inkludert direktørlønninger på over ti millioner i året.

I intervjuet retter Reitan kritikk mot Trygve Slagsvold Vedum og andre norske politikere han mener fremmer et falskt narrativ om at maten i Norge er for dyr. Kronargumentet er at nordmenn i snitt bruker en lavere andel av inntekten en i mange andre land. Han har et poeng, men det er ikke like overbevisende som han ser ut til å tro.

viser helt riktig at nordmenn i snitt bruker omtrent 12 prosent av inntekten sin på mat. Det er marginalt mindre enn EU-snittet, som er på rundt 13 prosent, men mer enn i land som Irland, Sveits og Luxemburg. Gjennomsnittsberegninger sier imidlertid lite om livene til folk. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at en vanlig barnefamilie må bruke 21,3 prosent av sin disponible inntekt på mat hvis de skal spise i tråd med Sifos referansebudsjett. For de 10 prosent av familier med minst inntekt koster anbefalt kosthold 39 prosent av inntekten. Tallene er fra 2023. Maten er ikke blitt billigere siden det. Uroa rundt matprisene i Norge de siste årene har heller ikke handlet om prosentandel inntekt til mat i Norge versus EU. Det handler om at folk opplever at prisene skyter i været.

. Siden 2022 har matprisene økt langt mer enn lønnsveksten. Det merkes for alle. Jeg er neppe aleine i å føle at handleturen har blitt en utrivelig opplevelse. Jeg tar meg selv i å skvette til og sette varer tilbake i avsky etter å ha dobbeltsjekket prisene på helt vanlige basisvarer. Det kan da ikke stemme at Norvegia koster 150 kroner kiloen? At kaffeprisen er opp 35 prosent på ett år, når jeg vet råvareprisen har falt som en stein?

Med inntekt litt over snittet er jeg likevel blant de heldige. For igjen rammes de med minst mest. Både fordi mat spiser en større del av inntekten deres i utgangspunktet, men også fordi prisen på de billigste matvarene øker mer. Enn SSB rapport omtalt i VG forrige uke fant at mellom 2022 og 2024 var prisøkningen på de billigste varene, for eksempel billigmerker som First Price, nesten 60 prosent høyere enn prisveksten på andre varer. Halvparten av aleineforeldre sliter med å ha råd til nok sunn mat, blant annet grunnet økt matpriser, viste Sifo-tall i fjor.

 borte i Reitans gjennomsnittsanalyse, men folk er smertelig klar over det. Og de er i økende grad klar over at de som sitter på toppen tjener godt på situasjonen. Folk får med seg at Reitan-familien nå disponerer ikke ett, men to privatfly. At Johannson-familien, som eier Norgesgruppen, er god for over 60–80 milliarder kroner. Konfrontert med at de tre store kjedene nylig har blitt idømt en bot på 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid, som har drevet opp prisene for kundene, svarer Reitan: «Helt ærlig tror jeg ikke folk bryr seg.»

Jeg tror han tar feil. Jeg tror folk bryr seg, og at mange er lei kjedenes kvelertak på dagligvarehandelen. At dagligvarebaronene er blinde for konsekvensene av prisøkningene de er medskyldige i, kan bare bidra til å framskynde oppgjøret.

Halvparten av aleneforeldre sliter med å ha råd til nok sunn mat

Hurra! Maten var ikke dyr likevel

– Folk skal ikke behandles på denne måten, sier «Ove» på telefon fra sykehuset.

Der får han behandling for lungesykdommen som er årsaken til både uføresøknaden og konflikt med Nav.

Ove er ikke hans virkelige navn, men han ønsker å være anonym fordi flere i hans omgangskrets ikke er klar over hvor alvorlig sykdommen hans er. Klassekampen kjenner hans egentlige identitet.

Det er likevel en gledens dag for Ove. Nylig fikk han vedtak fra Nav om at han har fått innvilget uføretrygd. Men i stedet for å juble, er Ove opptatt av at andre ikke skal oppleve det samme som han.

 ble han for to år siden diagnostisert med den uhelbredelige alvorlige lungesykdommen idiopatisk lungefibrose. Han måtte slutte i fulltidsjobben grunnet svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger av medisinene. Legenes dom er klar: Ove blir aldri frisk.

I samråd med Nav-veileder ved sitt lokale Nav-kontor søkte han derfor om uføretrygd.

Svaret han fikk, var som et slag i ansiktet. Nav mente at Ove ikke hadde forsøkt alt for å komme i jobb.

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skrev Nav i avslaget på uføresøknaden.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende? 

Hva har mobiltelefoner, vindturbiner, bruer og luftvernraketter til felles? Svaret ligger i nevene til verkssjef Sondre Valle Hestvik ved Elkem Thamshavn. Ved første øyekast ser de ut som gråstein. Men i virkeligheten er de sølvskimrende klumpene selve livsblodet i det moderne samfunnet.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Vi må snakke om de som betaler prisen for fotballeventyret.

Marie kan gå tur – derfor vil ikke Nav gi henne ufør-tillegg

Uverdige kutt for uføre

EU puster liv i vindstriden

Prissjokk

VM-eventyret gjør Norge til et bedre samfunn. I hvert fall for en stund.

Ikke gjem Nav-ansatte

Ukloke anklager

Verken Esa eller Norsk kommunalteknisk forening er enige i at EØS-regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strømstøtte.

Terror

Unge antirasister har funnet en ny fiende.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norgespris – regjeringen skylder på EU

God bedring

Protestene mot Maga-cruiset langs Norskekysten blir møtt med hets i sosiale medier. SV har anmeldt en voldstrussel fra ytre høyre-aktivist.

Ap-Aasland får SV på nakken

Vi er alle muslimer nå.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regjeringen vil ikke endre regelverket.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

Heng dem ut

Vant knusende seier mot Nav

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Dagligvarebaronene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende?

Åpent brev til en sykkeltyv.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intelligens.

Vi må snakke om de som betaler prisen for fotball­even­tyret.

Marie kan gå tur – derfor vil ikke Nav gi henne ufør-tillegg

Uverdige kutt for uføre

EU puster liv i vind­stri­den

Prissjokk

VM-eventyret gjør Norge til et bedre samfunn. I hvert fall for en stund.

Ikke gjem Nav-ansatte

Ukloke anklager

Verken Esa eller Norsk kommunal­teknisk forening er enige i at EØS-­regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strøm­støt­te.

Terror

Unge antira­sister har funnet en ny fiende.

Nekter å la EU blokkere støtte

Mange fattige får ikke Norges­pris – regje­ringen skylder på EU

God bedring

Protestene mot Maga-cruiset langs Norske­kysten blir møtt med hets i sosiale medier. SV har anmeldt en volds­trus­sel fra ytre høyre-aktivist.

Ap-Aasland får SV på nakken

Vi er alle muslimer nå.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regje­ringen vil ikke endre regel­verket.

Den nye danske regje­ringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhen­gerne av norsk tannhelse­reform blir inspirert.

Heng dem ut

Vant knusende seier mot Nav

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig for­valt­ning enn på kunstig intel­li­gens.

Daglig­vare­baro­nene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende?

Åpent brev til en sykkeltyv.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intel­li­gens.

Vi må snakke om de som betaler prisen for fotballeventyret.

EU puster liv i vindstriden

Verken Esa eller Norsk kommunalteknisk forening er enige i at EØS-regler står i veien for at mange av de fattigste skal få strømstøtte.

Unge antirasister har funnet en ny fiende.

Mange fattige får ikke Norgespris – regjeringen skylder på EU

Protestene mot Maga-cruiset langs Norskekysten blir møtt med hets i sosiale medier. SV har anmeldt en voldstrussel fra ytre høyre-aktivist.

Rigide regler gjør at 30.000 kommunale boliger går glipp av norgespris på strøm. Regjeringen vil ikke endre regelverket.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Dagligvarebaronene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intelligens.