Jo Røed Skårderud

#fff

#000

Fra sin første dag som digitaliseringsminister har Torgeir Micaelsen (Ap) vært under press fra opposisjonen. Høyre, Rødt, SV og Sp krever strengere regulering av datasentre, og at det kommer på plass raskt.

Nå sier Micaelsen at regjeringen jobber med ny datasenterpolitikk

– Jeg mener det er mulig å få til noe som er bra, samtidig som vi får mer kontroll enn vi har i dag, sier Micaelsen.

120 datasentre – i hovedsak eid fra utlandet – står i dag i kraftkø mens de venter på å etablere seg i Norge.

Om alle disse prosjektene skulle bli realisert, ville de beslaglagt 70 terawattimer kraft – mer enn halve Norges samlede kraftforbruk.

Regjeringen kommer neste år med en stortingsmelding som blant annet skal foreslå nye reguleringer for datasentre.

Men innen regjeringens veikart er på plass, kommer terrenget til å endre seg. Klassekampen meldte tidligere i høst at 32 datasentre, med et samlet kraftforbruk på 10 TWh, planlegger å kople seg på strømnettet innen utgangen av 2027. De vil i så fall beslaglegge 60 prosent av Norges samlede kraftoverskudd i et normalår.

Det vil kunne presse strømpriser oppover og slik sett skade kraftkrevende industri.

Varsler innstramming i datasenter-politikken

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

Hvorfor er 400 høystemte Nav-veiledere samlet under samme tak i Trondheim? De skal forsøke å endre måten Nav jobber på for å få unge i jobb. Løsningen kan til forveksling ligne borgerlønn, men inneholder et krav om aktivitet.

– I dag bruker vi altfor mye tid på å dokumentere sykdom og alt ungdommene ikke får til. Nå skal vi gå rett på hva de kan klare. Det gleder jeg meg veldig til, sier Nav-veileder Kristoffer Søylen Refvik.

Klassekampen møter ham og kollega Stine Olsen ved Nav Falkenborg, på stormøtet som kan bli et historisk vendepunkt for Nav.

– Lykkes vi, kuttes tida det tar å få en ungdom på trygg ytelse og i gang med arbeid for jobb eller utdanning til under en fjerdedel av i dag, sier Olsen.

Begge veilederne har vært med å utvikle forsøksprosjektet «Et enklere Nav.»

Det er en ny tilnærming til hvordan Nav skal jobbe med unge, mellom 18 og 30, som sliter med å komme i jobb og utdanning. Prosjektet skal gjennomføres i Trondheim fra 1. november og vare i fire år. Årsaken til at akkurat Trondheim velges ut, er at det var her ledere og veiledere i førstelinja for fem år siden begynte å grave i hvordan de kunne forenkle og gjøre tilbudet bedre for de unge.

Mandag var over 430 trønderske veiledere og toppsjefer samlet til kick-off.

– Dette er en helt ny måte å jobbe på. Det baner veien for noe som jeg håper skal bli en nasjonal modell, sier arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) fra scenen.

De skal lede en Nav-revolusjon

At Fremskrittspartiet er landets suverent største parti på meningsmålingene, er ikke noe nytt. Men i bakgrunnstallene for Klassekampens oktobermåling ligger det en aldri så liten nyhetsbombe:

Blant velgere under 30 år har Sylvi Listhaug & Co. en oppslutning på sensasjonelt høye 53 prosent. Med andre ord: Blant unge velgere er Frp ikke bare størst, men større enn alle andre partier til sammen.

I befolkningen som helhet lander Frps oppslutning på 33,2 prosent på målingen. Det er en framgang på 9,4 prosentpoeng sammenliknet med stortingsvalget i 2025.

– Dette er et utrolig høyt nivå for Fremskrittspartiet. Og vi ser flere målinger som viser samme tendens den siste tida, sier Johannes Bergh, leder ved valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning.

Tallene viser at Frp gjør det særlig bra blant menn: 43 prosent av alle menn i undersøkelsen sier de vil stemme Frp, mot 23 prosent av kvinnene.

– Det er helt klart slik at Frp har lyktes blant de unge. Hadde tallene vært brutt ned på unge menn, hadde de nok vært enda høyere, sier Bergh.

Valgforskeren understreker at tallene for unge må tolkes varsomt fordi feilmarginene øker når målingen brytes ned på grupper. 147 av de i alt 1000 personene som er spurt, er under 30 år.

Selv om utvalget er lite, føyer målingen seg inn i en lang rekke av undersøkelser som viser at Frp har festet grepet om de unge.

Frp får 53 prosent blant nordmenn under 30 år

I dag, tre år etter det Hamas-ledede terrorangrepet som drepte 800 sivile israelere, markerer en gruppe organisasjoner «støtte for den palestinske motstandskampen» på Jernbanetorget i Oslo.

Det skjer uten deltakelse fra Oslo Rød Ungdom.

Tirsdag formiddag annonserte ungdomspartiet at det trekker seg fra markeringen. Demonstrasjonen er organisert av «Solidaritetsnettverket», hvor partiet Fred og rettferdighet (FOR) har en ledende rolle. RU opplyser at nettverket ikke har etterkommet en rekke krav ungdomsorganisasjonen har stilt: Det skal ikke flagges med iranske flagg, det skal ikke markeres støtte til organisasjoner som Hamas, og det skal ikke vises støtte til vold mot sivile.

Ifølge Rød Ungdom har FOR nektet å gå med på kravene.

«Etter mye om og men har ikke et rabiat FOR villet imøtekomme våre krav. De har som eneste mål å splitte og ta over enhver bevegelse. Å bruke Palestinabevegelsen for å uttrykke støtte til det iranske regimet som henretter demonstranter, er forkastelig og noe Oslo Rød Ungdom ikke kan stille seg bak. Derfor har vi valgt å trekke vår tilslutning», skriver de på Facebook.

Oslo Rød Ungdom har fått kritikk fra både Sosialistisk Ungdom, Rødt og ledende palestinaaktivister for å ikke trekke seg fra markeringen som FOR tidlig annonserte var ment som støtte til Hamas og det iranske regimet. Heller enn å følge oppfordringer om å trekke seg valgte de å stille krav til arrangørene. Forrige uke sa leder Katia Marie Wik at kravene «ble godt tatt imot» av arrangørene.

RU vil ikke utdype hvorfor de trekker tilslutningen. Gårsdagens oppdatering levner imidlertid liten tvil om at forholdet til FOR er dårlig.

«Vi har vært tilsluttet denne demonstrasjonen i alle år, men i år har mikropartiet FOR satt kjepper i hjula for å vise legitim støtte til den palestinske motstandskampen», heter det i meldingen fra RU.

Etter mye om og men har ikke et rabiat FOR villet imøtekomme våre krav.

Rød Ungdom trekker seg fra Hamas-demo

Emma Tollersrud

Ved akuttpsykiatrisk avdeling ved St. Olavs i Trondheim ser de nå en klar tendens til at flere kommer inn med psykose som følge av at de har begynt på ADHD-medisiner.

– Nå har vi nesten til enhver tid akuttinnlagte som har psykosesymptomer som har kommet som en helt klar respons på oppstart av sentralstimulerende. Dette er nærmest en ny pasientgruppe, sier Andreas Jarlalein Knutsen, overlege i psykiatri.

Knutsen og hans kollega på akuttmottaket Astri Vetlesen ser det som en tydelig parallell til det raskt voksende antallet nordmenn som bruker ADHD-medisiner.

Første halvår i 2026 var det totalt 119.000 nordmenn som hentet ut sentralstimulerende ADHD-legemidler på apoteket. Til sammenligning var antallet 47.500 i første halvår i 2020. Det tilsvarer en økning på 150 prosent på seks år.

Noen av pasientene som kommer inn på akuttposten etter inntak av ADHD-medisin, er uten kjente lidelser fra før og har sin første psykotiske episode.

Andre har kjente lidelser, både fysiske og psykiske. De har likevel fått utskrevet ADHD-midler.

– Vi ser et sammenfall mellom dem som kommer hit med psykosetilstander og hvordan utredningen og foreskrivingen av ADHD-medisiner har foregått. Det handler om rask diagnostikk og at pasienter i liten grad har fått grundig informasjon om bivirkninger, sier Vetlesen.

Bivirkningene kan være både fysiske og psykiske. For eksempel kan sentralstimulerende midler være svært belastende for hjertet.

Overleger roper varsko: Kopler psykoser til ADHD-medisin

Onsdag 7. oktober går den omstridte demonstrasjonen til støtte for den palestinske motstandskampen av stabelen. Demonstrasjonen splitter palestinabevegelsen. Oslo Rød Ungdom (RU) har stilt en rekke krav for å delta i demonstrasjonen. Kort tid før demonstrasjonen svarer de ikke på om kravene har blitt oppfylt.

Oslo RU har fått kritikk fra eget moderparti, palestinabevegelsen og Sosialistisk Ungdom for å tilslutte seg markeringen. Markeringen er omstridt fordi den er lagt til dagen for det Hamas-ledede angrepet som tok livet av hundrevis av sivile israelere, inkludert barn.

I forkant av arrangementet har en av arrangørene – partiet Fred og ettferdighet (FOR), gjort det klart at demonstrasjonen handler om å vise støtte til Hamas, Hizbollah og det iranske regimet.

Heller enn å trekke seg har Oslo Rød Ungdom stilt tre krav til arrangørene for å kunne være tilsluttet:

Ingen støtte til spesifikke organisasjoner som Hamas.

Ingen støtte til vold mot sivile under demonstrasjonen.

Klassekampen har siden forrige uke spurt Oslo RU om kravene er oppfylt, og om de skal delta på markeringen. De har ikke besvart vår henvendelse. Telefonen blir lagt på med en gang når Klassekampen ringer.

Lokallag i Rød Ungdom vil ikke svare om demo-krav

Trøndelag var lenge skjermet fra strømpriskrisa som har herjet sør for Dovre siden 2021.

Men den tida er forbi. En snøfattig vinter og en ny kraftkabel som kobler Midt-Norge tettere på det europeiske kraftmarkedet, er blant årsakene til at strømprisen har skutt i været det siste året. Det rammer kommunene hardt.

– Det er uakseptabelt at høye og uforutsigbare strømpriser svekker kommunens mulighet til å levere gode tjenester, sier Kai-Helge Nilsen, organisasjonstillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Trondheim kommune.

Sammen med Marthe Line Klefstad, som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Trondheim, har han troppet opp på Hjorten Omsorgssenter i Trondheim. De frykter at det er nettopp slike kommunale tilbud som vil merke at strøm spiser mer av kommuneøkonomien.

Regnskapet hittil i år tyder på at de kan få rett: Allerede i slutten av august i år hadde helsesenter, skoler og ­barnehager i Trondheim brukt mer på strøm enn i hele 2025.

Det er Utdanningsforbundet som har hentet inn tallene fra kommuner i Trøndelag, og delt disse med Klassekampen. Konservative anslag fra kommunen viser at strømutgiftene til Trondheims velferdstjenester ligger an til å øke med 35 millioner kroner fra i fjor – en vekst på 55 prosent.

Private husholdninger kan sikre seg mot høye ­strømpriser med norgespris. ­Bruker man ikke norgespris, kan man i stedet få strømstøtte. Men for kommuner gjelder ingen av disse ordningene. Dermed slår økte strøm­utgifter rett inn på bunnlinja.

Anslag fra en rekke kommuner i Trøndelag bekrefter at problemet er enda større i andre kommuner i landsdelen:

Vi har knapt ressurser til å dusje de eldre jevnlig.

Frykter strømsjokk vil ramme eldreomsorgen

Regjeringen varslet denne uka at de jobber med en stortingsmelding som skal skjerpe kravene til nye datasentre i Norge.

Bakgrunnen er en stadig økende uro for at datasenterprosjekt legger beslag på store mengder av tilgjengelige kraftressurser. Dermed tar de ressurser som kunne gått til annen industri og ny næring. Stortingsmeldingen skal være klar i slutten av 2027.

Hvor mye kraft som er igjen å fordele når regjeringen er ferdig, gjenstår å se.

Mens regjeringen utreder, vil store deler av Norges tilgjengelige kraftreserver bli slukt av nye datasentre, viser tall fra Statnett.

32 nye datasentre er planlagt koplet på strømnettet innen utgangen av 2027.

De siste fem årene har Norge i snitt hatt et årlig kraftoverskudd på litt under 18 terawatt-timer.

Det er anslått at de 32 datasentrene vil bruke 10,7 terawatt-timer strøm i året. Det tilsvarer 60 prosent av hele Norges kraftoverskudd.

Partileder i Rødt Marie Sneve Martinussen er utålmodig.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

Bjørn Kristiansen

Ingen regimeflagg, ingen støtte til spesifikke organisasjoner som Hamas eller støtte til vold mot sivile under demonstrasjonen.

Det er kravene Oslo Rød Ungdom har satt for å delta i en demonstrasjon til støtte for «den palestinske motstandskampen» 7. oktober.

Demonstrasjonen foregår på dagen tre år etter det Hamas-ledede terrorangrepet der hundrevis av israelere ble drept. Rød Ungdom (RU) har fått kritikk for å delta og blitt oppfordret til å trekke seg fra markeringen i regi av organisasjonen Solidaritetsnettverket.

Foreløpig vet RU verken om kravene vil bli imøtegått eller hvem Solidaritetsnettverket er.

«Dersom vi skal fortsette å være tilsluttet, må kravene innfris», skriver Katia Maria Wik, leder i Oslo Rød Ungdom, til Klassekampen.

Hun forteller at de foreløpig ikke har fått en bekreftelse fra arrangørene, men sier kravene er «blitt godt tatt imot».

Kravene er ikke hentet ut av det blå. Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) er en av initiativtakerne til demonstrasjonen, og partileder Marielle Leraand sa til Klassekampen forrige uke at 

målet er å rette søkelyset mot folkemordet i Gaza «og den legitime motstandskampen som både Hamas, Hizbollah, houthiene og Iran står bak».

Tidligere demonstrasjoner i regi av nettverket har vært preget av støtte til militante islamistgrupper og autoritære regimer. Da Solidaritetsnettverket arrangerte demonstrasjon mot «USA og Israels krig og folkemord» på Grønland i Oslo 3. juli i år, ble det veivet med iranske regimeflagg og flagget til den militante gruppa Hizbollah.

Solidaritetsnettverket består av flere organisasjoner som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet.

Arrangøren svarer ikke på krav om å utelate Hamas

I dag leste jeg to viktige nyhetssaker. Den første var et intervju med uføre Malin Øvreland i Nettavisen. Hun er 34 og ble ufør i samråd med lege og Nav i midten av 20-åra som følge av sykdom som ga henne så store smerter at hun flere ganger besvimte på jobb. Malin forteller en historie mange uføre vil kjenne seg igjen i. Om skam over å stå utenfor arbeidslivet. Mistenkeliggjøring og stigma i sosiale sammenhenger når man forteller at man er ufør. «Du er for ung til å ikke jobbe» og «du ser ikke syk ut» har hun blitt fortalt av folk som ikke vet noe om helsa hennes.

 er var en sak om boka «Velferdsstaten og 20 år med Nav» i Morgenbladet. Forskere tilknyttet Nav, mener at tabloide overskrifter og politikernes evige mas om «700.000 nordmenn utenfor arbeid» og «eksplosjon» av unge uføre brukes til å skape en falsk fortelling om at folk velger å være på trygd heller enn arbeid. Det er ikke sant. De aller fleste som står utenfor, prøver hardt å komme inn. Mange får beskjed av arbeidslivet om at det ikke er plass til dem.

 sammen. Hetsen og skammen Malin påføres, er et resultat av politikernes og medias tabloide og løgnaktige framstillinger. «Jeg blir opprørt når pekefingeren rettes mot den svake part, at utenforskapet er de uføretrygdedes egen skyld. Men mange av de som er utenfor, har prøvd i årevis å få seg jobb, og så gir de opp,» sier professor Kalle Moene i Morgenbladet. Amen. Pekefingeren bør rettes mot de ansvarlige. Oppover.

Pekefinger

Document-redaktør Hans Rustad har fått mye kjeft etter at Filter Nyheter gjorde det ingen andre journalister har orket å gjøre – høre podkasten hans. Der har han i årevis servert konspirasjoner om dypstat, den store utskiftningen, og at Arbeiderpartiet snikinnfører sharia. Nå er folk sure, men de er sure for feil ting. Jeg kan tilgi rasisme. Jeg kan tilgi muslimhat, politikerhets, egentlig alle former for sjikane, så lenge den ikke retter seg mot hvite menn på 40 pluss med lett hørselshemming og tungt hårtap. Det jeg ikke kan tilgi, er uoriginalitet. «Ap vil snikinnføre sharia?» Kjeeedelig! Hørt det før. Hvem gidder å falle ned i konspi-kaninhull hvis alt man finner der nede, er 

 anno 2011? Har det ikke skjedd noe i konspiraNorge siden Fjotolf jazzet med gutta i kommentarfeltene til Document? Konspirasjonsteoretikerne fortjener noe bedre. Her er noen forslag:

 av slektningene til sentralbanksjef Ida Wolden Bache som gissel i kjelleren på en Peppes Pizza på Østlandet. De bruker makta til å presse opp renta og dermed egen oppslutning. Plant ordet «ostepizza» på en naturlig måte i neste pressekonferanse hvis jeg har rett, Ida. Jeg skal redde deg. Er det ikke litt for godt til å være sant at Oskar Westerlin, influenseren som har bygd seg opp på giftig maskulinitet og mobbing i sosiale medier, plutselig bruker all sin tid og innflytelse på å få unge menn til å lese bøker? Akkurat når Pisa-tallene viser at fire av ti gutter er funksjonelle analfabeter? Jo. Oskar Westerlin finnes ikke. Han er undercover bibliotekar, plantet på some av Bibliotekarforbundet. De har brukt år, og den kondenserte kunnskapen og superkonsentrasjonsevnen man får av å lese lange bøker, til å skape den perfekte influenser for å nå unge ulesende menn. Pisa-krisa var den utløsende faktoren. Nå har de aktivert ham.

 Rettferdighet er åpenbart styrt av Mossad. Arrangere demonstrasjon, som man eksplisitt sier er for å støtte Hamas på årsdagen for Hamas’ massedrap på sivile jøder? Det er så innlysende til enorm skade for palestinernes sak at man er nødt være på lønningslista til Mossad for å komme på ideen.

Konspirer bedre

SU ut mot RU: – Dette er i realiteten en støttedemo for terrororganisasjonen Hamas

– Jeg vil oppfordre Rød Ungdom til å trekke seg. Dette er i realiteten en støtte­demo for terrororganisasjonen Hamas, sier Sara Ude Hasle, leder i Sosialistisk Ungdom (SU).

En planlagt demonstrasjon i regi av smågrupper på den radikale venstresida «til støtte for den palestinske motstandskampen» 7. oktober skaper splittelse i palestina­bevegelsen.

Oslo Rød Ungdom, et av lokallagene til Rødts ungdomsparti, er blant dem som er tilsluttet demonstrasjonen.

Den avholdes på dagen tre år etter terrorangrepet hvor Hamas drepte over 800 sivile israelere. På plakaten til demonstrasjonen er et bilde fra angrepet, som angivelig skal vise to Hamas-soldater som veiver med et palestinsk flagg på toppen av en israelsk stridsvogn.

Mikropartiet Fred og Rettferdighet (FOR), som er en av arrangørene, er tydelig på at markeringen er ment som støtte til Hamas, Hizbollah og Iran.

Nå oppfordres RU til å trekke seg fra flere hold.

– Bildet og datoen gjør at signalet ikke er til å ta feil av. Det er ekstremt problematisk at Rød Ungdom ikke trekker seg, men heller står helhjerta for dette opplegget, sier Hasle.

Både Oslo Rød Ungdom og lederen for Rød Ungdom nasjonalt, Alexandra Øhrn-Fredwall, har forsvart deltakelsen.

Ber RU snu om Palestina-demo

– Jeg er glad prisen retter oppmerksomhet mot nedrustning. Det er et felt med store utfordringer som trenger mer oppmerksomhet, sier Målfrid Braut-Hegghammer.

Hun er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og i War Studies ved Kings College i London. I tillegg er hun nå vinner av Ingrid Aunes minnepris.

Braut-Hegghammer tildeles prisen for mange år med forskning og formidling på kjernefysisk strategi, ikke-spredning og nedrustning.

I begrunnelsen skriver styret at professoren har «en sjelden kombinasjon av dyp vitenskapelig innsikt og en brennende relevans for vår tids mest skjebnesvangre sikkerhetspolitiske spørsmål».

Prisen gis til minne om Ingrid Aune, tidligere ordfører i Malvik kommune og en stigende stjerne i Arbeiderpartiet, som døde i 201, 33 år gammel. Prisen tildeles for arbeid innen felt Aune var særlig engasjert i: nedrustning, fredsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter i konflikt.

Braut-Hegghammer forteller at det er en stor ære å få prisen. Hun mener utviklingen viser at nedrustningsarbeid er viktigere enn noen gang.

– Kjernevåpen er dessverre ikke lenger et gammeldags våpen, sier hun.

5. februar i år utløp New Start-avtalen mellom USA og Russland. Det betyr at for første gang siden 1972 finnes det ingen bindende avtale som begrenser de to landenes atomvåpenarsenaler. Samtidig er atomvåpen høyt på agendaen i Europa. Det diskuteres nå etablering av en franskledet europeisk atomvåpenparaply, som også Norge kan bli del av.

Kjerne­våpen er dessverre ikke lenger et gammel­dags ­våpen.

Forsker hedres for arbeid mot atomkrig – og advarer mot opprustning

Regjeringen lar de fattigste ta regningen 

Strømprisen sør for Dovre vil trolig ligge over to kroner kilowatt-timen gjennom vinteren, ifølge nye analyser fra strømleverandøren Fortum.

Det vil ramme mange beboere i kommunalbolig hardt.

Omtrent 20 prosent av dem som bor i kommunalbolig, omfattes nemlig ikke av norgesprisordningen.

Energiminister Terje Aasland (Ap) vil ikke endre regelverket for å inkludere dem.

– Det er helt utrolig at statsråden ikke er villig til å gi norgespris til dem som sliter aller mest med økonomien i Norge, sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV.

Dagens regelverk for norges­pris gir ikke full støtte til kommunalboliger med felles energimåler på strøm eller fjernvarme. Omtrent 23.000 kommunale boliger er rammet, 

I etterkant fremmet SV forslag om at regjeringen må endre regelverket, slik at de som faller utenfor ordningen, inkluderes i statsbudsjettet for 2027.

Alternativt ber de regjeringen utrede kostnadene og komme med alternative løsninger som vil gi fullgod kompensasjon til dem som rammes.

Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen står så hardt på dette.

Regjeringen lar de fattige ta regningen

Er du opptatt av at barna dine skal bli noe annet enn amøber som tisser på seg på det der gutterommet, gamingrommet, må du stenge internettet, kaste Playstation», sa rikskjeftesmelle Sanna Sarromaa på «Debatten» om lesing og Pisa-resultater forrige uke. Ranten har gått viralt fordi det er mye sant i det hun sier. Mye av fallet i leseforståelse blant ungdom de siste årene skyldes at vi foreldre ikke har gått i krigen. Skal barna ha sjanse til å utvikle kjærlighet til lesing, trenger de at vi setter strenge grenser på sosiale medier og spill, så det blir plass til boka. Det er ikke lett, og få av oss får det til.

 hun stygt når hun skriker at foreldre må kaste spillkonsollene. Det viser at hun ikke vet noe om spillmediet. Der leveres nå fortellerkunst helt på høyde med mye av det beste man får i film og bøker. Mine barn har brukt utallige timer på å spille «Zelda». Utrolig vakre spill, hvor de utforsker nydelige landskap, mens de lærer engelsk og designer maskiner for å løse hundrevis av små og store ingeniøroppgaver i spillet.

 kulturelle opplevelsene jeg har hatt de siste årene, er «The Last of Us»-spillene på Playstation. De bruker en postapokalyptisk verden overtatt av soppzombier som ramme for å utforske temaer som relasjoner mellom barn og foreldre, hva som skaper trygge samfunn, traumer og hevn. Jeg ble så engasjert i karakterenes skjebne at jeg måtte ta et års pause fordi jeg fryktet at historien ledet mot et uønsket dødsfall. Følg med, men ikke kast Playstation.

Amøber

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære 

Dette er svært alvorlige resultater», annonserte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Vi er blitt vant til å se henne med et strålende smil, men under presentasjonen av Pisa-resultatene 8. september var hun stram i maska.

Ikke rart. Norske 15 åringer gjør det klart dårligere i matte, naturfag og lesing enn for tre år siden. Særlig ille står det til med lesingen, hvor én tredel leser under grunnleggende ferdighetsnivå, og 41 prosent av guttene sliter med å lese bøker som er mer avansert enn Ole Brumm.

«Mer statlig styring av skolene», var responsen fra statsminister Støre til NRK tirsdag. Som svar på Pisa-krisa loves flere ting Utdanningsforbundet og lærere har ønsket seg lenge. Tydeligere kunnskapsmål i alle trinn, fysiske og kvalitetssikra lærebøker til alle og tydeligere avklaring av hvilke oppgaver i skolen lærerne har ansvar for. Andre signaler gir uro i lærer- Norge. Regjeringen varsler nemlig, uten å konkretisere, mer «felles opplegg som gjelder alle skoler» og «mer styring av pedagogikken».

«Skal vi miste metodefriheten og bli styrt av staten i klasserommet?» spør lærer Tore Vaag i Facebook-gruppa «Status lærer», en av flere lærergrupper der regjeringens forslag nå debatteres heftig. «Vi vil advare mot statlig styring som går inn i klasserommene med pålegg om metode», sa Geir Røsvoll, forbundsleder i Utdanningsforbundet til NRK om signalene.

Hva mer statlig styring innebærer i praksis, kan bli viktig. Universelle opplegg for alle skoler, og politisk styrt pedagogikk, er det stikk motsatte av hva Estland har gjort for å komme på toppen av Pisa-undersøkelsen.

«Lærerautonomi er helt grunnleggende for systemet», sa Kristina Kallas, estisk undervisningsminister for sentrumspartiet EE200 da hun tidligere i år ble intervjuet om hvorfor Estlands over tid gjør det så bra på PISA-testene, i OECDs utdanningspodkast «Top class».

Norge er ikke aleine om å gjøre det dårligere i Pisa-undersøkelsen. Alle de europeiske landene gjør det dårligere enn forrige undersøkelse. Den breie trenden gjør at forskerne først og fremst skylder på tunge internasjonale trender, heller enn særnorske forklaringer, når de skal forklare fallet. Blant dem: uvettig digitalisering, ringvirkninger fra pandemi og konsentrasjonsødeleggende sosiale medier.

Dette er felles problemer, men noen holder bedre stand enn andre. Siden de ble med i Pisa-undersøkelsene for første gang i 2006 har Estland vært blant de beste landene i Europa. I år er de best i Europa i matte og naturfag for tredje gang på rad, og nummer to på lesing, kun slått av Irland. Og selv om Estlands resultater også faller, er fallet mindre enn de fleste andre land, og marginalt sammenliknet med Norge.

Når du starter med det, setter du håndjern på lærerne.

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Anniken C. Mohr

– Filter Nyheter skriver at Document-redaktør Hans Rustad lager podkast hvor han omtaler Jonas Gahr Støre som «quisling», at Ap jobber for å snikinnføre sharia, at VG er spydspiss for dypstaten, og mye mer i samme lei. Nå har du og to andre redaktører i Morgenbladet meldt dere ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad er medlem. Hvorfor?

– Det er en reaksjon på Filters sak og at vi har fulgt utviklingen over tid. Redaktørforeningen kritiserte Rustad og Document allerede i 2021. Siden da har det vært en politisk forverring. I løpet av sommeren har flere i og utenfor Redaktørforeningen bedt om svar rundt hans medlemskap. Det har ikke kommet. Utmeldingene er en måte å få offentlig oppmerksomhet om at foreningen ikke har tatt tak i spørsmål om Rustads praksis.

– Du mener Document har blitt verre over tid?

– Det har blitt forverret og radikalisert, særlig etter Trump 2.0. Rustad spør «hvorfor kan ingen stille dem mot en mur?» om politiske motstandere. Omtalen av Shada-saken, med konspirasjoner om at dypstaten og Ap har koplinger til drap i barnevernet, er omtalt av Bjørn Bore i Redaktørforeningen som noe av det groveste han har sett.

– Så hva håper dere å oppnå med utmeldelsen?

– Vi håper at Redaktørforeningen starter en prosess mot Rustad. Det skal selvfølgelig skje gjennom en rettferdig prosess med rett til imøtegåelse. Spørsmålet er jo hvorfor ikke dette er blitt iverksatt allerede. Så ønsker og håper vi at Redaktørforeningen kan komme mer på banen i samtalen om alternative medier og prinsippene for redaktørstyrte medier. Dette er offentlige anliggender vi kan forvente at Redaktørforeningen deltar i samtale om.

– Har dere vært i kontakt med Redaktørforeningen og bedt dem om å åpne en utkastelsessak før utmeldelsen?

– Jeg har ikke gjort det. Det vi har sett, er at det er flere av medlemmene i Redaktørforeningen og utenfra har kommet med spørsmål om dette.

– Redaktørforeningen har aldri kastet ut et medlem. Er det ikke en fare for at når vi først åpner for å kaste ut redaktør for meninger vi ikke liker, åpner vi innskrenking av ytringsrommet? Hva blir den neste upopulære meningen noen skal kastes ut for?

Document vil være med i Redaktør­foreningen fordi det gir en form for status.

Vil presse ut Document

En gang temmet vi fossene. Nå temmer vi altså strømprisene gjennom politiske vedtak», skrøt statsminister Jonas Gahr Støre til Aps landsstyremøte tirsdag. Han holdt fram Norgespris på strøm, som sikrer husholdningene en fast strømpris på 50 øre per kilowatt-time (kWt), som et eksempel på en sosialdemokratisk reform som sikrer innbyggernes trygghet i hverdagen. Den høystemte retorikken kan framstå litt underlig for alle som husker at Ap lenge sloss med nebb og klær mot alle forslag om omfattende strømstøtte til folk flest. Så seint som 2023 mente Ap at makspris på strøm på 45 per kWt ville være en økonomisk og sosial katastrofe Da Norgespris ble innført virket det i stor grad som noe regjeringen så seg nødt til å innføre for å vinne valg og nøytralisere strømopprørere fra Rødt, Frp og Sp.

 strømprisen er førsteklasses sosialdemokrati, er tonen en annen når det gjelder løpske drivstoffpriser. «Må leve med at energipriser svinger», var Støres budskap til folk som klager over diesel til over 30 kroner literen onsdag. Vi får se hvor lenge han mener det. Rødt, Sp og Frp er godt i gang med å pumpe opp agg blant folk flest. Analytikere spår priser på 40 og 50 kroner literen før jul. Det vil gi milliardoverføringer fra folk til stat i form av moms og avgift. Prisveksten vil øke – og med det faren for enda høyere rente. Alt dette mens hver bensinstasjon og pumpe fungerer som reklameplakater for misnøye mot ansvarlige politikere. Ikke bli overrasket om det å temme drivstoffprisene snart blir sosialdemokrati på sitt beste.

Drivstoff

Denne uka kom Pisa-tallene som viser at etter mer enn åtte års skolegang er nær halvparten av 15 år gamle gutter i Norge i praksis analfabeter. De kan lese korte tekster, som gateskilt og titlene på Pornhub-videoer, men må gi tapt i møte med krevende litterære tekster som Ole Brumm-bøker.

Statsminister Jonas Gahr Støre er som vanlig våken, på jobb og følger situasjonen nøye. Kanskje setter han ned en tverrpolitisk komité for å utrede utfordringen. Det holder ikke! Reformistisk småpirk fra politikerne som skapte problemet, vil ikke redde barna våre fra å bli umælende, ulesende dyr dopet ned på skjermavhengighet og kunstig intelligens.

Lesende i hele landet – foren dere! Lesekrisa krever revolusjonære tiltak. Og i all beskjedenhet er jeg mannen til å lede oss.

jeg vil sette inn så fort dere, det lesende folket, gir meg diktatorisk makt, som jeg garantert kommer til å gi tilbake når krisa er over (det er jeg som bestemmer når den er over):

Digitaliseringsdepartementet legges ned med øyeblikkelig virkning. Digitaliseringsminister Karianne Tung så skrifta på veggen og har allerede rømt. Nå må jobben fullføres. Bygget destrueres, digitale spor på at det har noensinne har eksistert, retusjeres. I en nasjonal krise har vi ikke råd til et helt departement som fungerer som en femtekolonnistiske framplaprere av interessene til tekoligarkene som fordummer ungene våre.

NRK hevder folk bruker mer strøm etter at norgespris ble innført. Hvis det funker på strøm, hvorfor ikke på bøker? Jeg innfører norgespris på lesing. Alle under 18 som kan dokumentere at de har lest en bok ved å svare på kontrollspørsmål fra sin lokale biblokommisar, får vippsa penger rett på konto. Anslått kostnad 6 milliarder i året (reell kostnad 22 milliarder pluss i året).

Barna kan ikke lastes for uføret de er i, men det kan foreldrene. Jeg innfører månedlig Pisa-testing i skolen. Alle foreldre av barn som skårer under akseptabelt lesenivå, straffes med statlig regulert skjermtid på telefonen. Skjer det igjen, sletter vi Facebook-kontoene deres.

å koste blod, svette og papirkutt, men vi skal klare det. Barna har bare sine lesevansker å miste. 

Hva må gjøres?

Ine Eriksen Søreide har fått en tøff start på tilværelsen som Høyre-leder.

Mens Frp har etablert seg som landets desidert største parti, ligger Høyre langt bak på målingene.

Da Søreide ble leder i februar, hadde partiet i snitt 17,5 prosent på målingene for et stortingsvalg. Så langt i september ligger partiet på 14,4 prosent – et bunnivå i moderne tid.

Valgforsker Bernt Aardal ser likevel tegn til at Høyre kan snu situasjonen.

– Kommunevalget kan helt åpenbart gi et løft for Høyre, sier han.

Mens stortingsvalg-målingene er miserable, ser ting lysere ut på kommunenivå. 5. september publiserte Klassekampen en måling fra Sentio, som spurte hva folk vil stemme både i stortingsvalg og kommunevalg.

Stortingsmålingen gir Høyre 13,2 prosent. Når velgerne bli spurt om kommunevalget, er 23,7 prosent innstilt på å stemme Høyre. Det er bare litt svakere enn valgresultatet i 2023, som var Høyres beste lokalvalg noensinne.

For Frp er det omvendt: Partiet får 33,4 prosent i stortingsmålingen, mot 24,2 i kommunevalget. Målingen viser også at 15 prosent av de som vil stemme Frp i stortingsvalg, ville stemt på Høyre i kommunevalget.

Det vil helt klart være en boost for Høyre.

Tror neste år blir hennes år

Etter islendingenes nei til å åpne forhandlinger om EU-medlemskap, har norske EU-tilhengere prøvd å avdramatisere avslaget. Det er forståelig. Ingen liker å dyrke nederlag. Tausheten endrer ikke at valget på Island er et dramatisk tilbakeslag i kampen for norsk EU-medlemskap. Ikke bare fordi man ikke får «Islandssuget» tilhengerne har hausset opp som det store vendepunktet i norsk EU-debatt. Avstemningen spenner også bein på flere etablerte forestillinger på Ja-siden har om hvordan ny norsk EU-kamp vil se ut. Her er tre erfaringer fra folkeavstemningen på Island som bør bekymre norske EU-tilhengere:

 Blant mange EU-tilhengerne er det tatt for gitt at de representerer ungdommen, som brukes som moralsk begrunnelse for en ny EU-kamp. Fortellingen er at EU-motstand er bakstreversk nasjonalisme og frykt for forandring fra eldre. Hvis bare ungdommen blir hørt, vil vi bli med i EU. Valgkampen på Island så tilsynelatende ut til å støtte denne fortellingen. I juni støttet over 60 prosent av unge mellom 18 og 29 EU-forhandlinger. I løpet av valgkampen ble situasjonen snudd på hodet. Få dager før avstemningen viste meningsmålinger at 60 prosent av unge var imot. De store svingningene er gjenkjennelige fra Norge. I august viste en EU-måling her i Klassekampen at unge under 30 var den eneste gruppa velgere hvor det var flere som var for enn mot EU-medlemskap. Men i en måling fra mars i år var over 60 prosent av unge imot. Dette mønsteret har gjentatt seg flere ganger de siste årene. Lærdommen er tydelig: Unge er ikke til å stole på i EU-spørsmålet. Det er et utrygt fundament å bygge en ja-bevegelse på.

: Fasiten er ikke klar, men rapporter fra Island tyder på at en av grunnene til at Ja-siden tapte, var at sosiale medier ble viktig i valgkampen. Det tjente EU-motstanderne. Det er et varsko for norsk ja-side: Mens EU-tilhengerne dominerer de store redaktørstyrte mediene, er sosiale medier nei-sidas domene. Engasjementet er rett og slett mye større, både blant saklige og usaklige stemmer, fra de som er kritiske til EU-medlemskap. Og algoritmene spiller på lag med nei-siden, siden innlegg som skaper følelsesmessige reaksjoner belønnes på sosiale medier. Det gagner EU-motstanderne, for det er rett å slett enklere å skape følelsesmessige reaksjoner rundt en fortelling om at norsk demokrati, suverenitet og sjølråderett er truet av en overnasjonal union, enn det er å vekke sterke positive følelser for overnasjonalitet og EU-medlemskap. Det betyr ikke at nei-sidas argumenter nødvendigvis er bedre, men de bedre egnet for sosiale medier.

 En av grunnene til at ja-siden ivrer etter ny EU-kamp, til tross for at det er et stort flertall mot i folket, er et mantra om at flere vil bli for EU når debatten kommer ordentlig i gang. Slutningen virker å bygge på erfaringer forrige folkeavstemning. Ved starten av 1994 var det bare 27 prosent av befolkningen som ville inn i EU. Frem mot avstemningen økte andelen til 47,8 prosent. «Utgangspunktet for ja-siden er nå langt bedre enn det var den gang», sa Fredrik Mellem, generalsekretær i Europabevegelsen til Nettavisen i 2025. Men det stemmer bare hvis mønsteret gjentar seg. På Island skjedde det motsatte. I opptakten ledet EU-tilhengerne på alle meningsmålinger. I løpet av kampanjen snudde opinionen sakte. Uka før valget kom første måling som ga nei-siden flertall. Valgnatta var nederlaget et faktum. Norge og Island er forskjellige land, men det er altså ikke gitt at en ny EU-kamp vil styrke ja-sida.

 Island kan tvinge fram vanskelig diskusjoner hos unionistene. I dag virker målet å være å presse fram en ny folkeavstemning så raskt som mulig. Hvor lurt er det hvis mulighetene for å vinne er bygd på falske forutsetninger? Et tredje nei i en folkeavstemning vil parkere sjansene for EU-medlemskap i mange år. Et ydmykende nederlag der nei-sida feier gølvet med EU-tilhengerne, vil gjøre Norge EU-fritt enda lengre. Norsk EU-medlemskap er lenger unna enn på lenge.

Unge er ikke til å stole på i EU-spørsmålet

Lærdommer fra Island

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine.

kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida. Hvorfor? For å laste bilen full med tolv sett griselunger, med tilhørende hjerter. Så tok han med lunger og unger ut i naturen. Der ga han barna skarpe kniver, og ga dem i oppdrag å lære hvordan dyrene vi spiser ser ut på innsida. De fikk prøve hvordan lunger funker, ved å egenhendig skjære opp grisens pusterør og blåse opp lungene. De skar hjertet løs fra lunger. Dissekerte hjertet for å se på hjertekamrene. Det var blodig, det ble litt hvining og roping fra barna, men dyrene ble behandlet med respekt. Etter å ha skjært ut alt av læringsutbyttet, kuttet ungene opp hjertet i biter, krydret med krydder de hadde fått beskjed om å ta med hjemmefra, grillet bitene på engangsgrill og spiste dem.

 læring det er i en sånn formiddag. Tenk hvor mange sånne formiddager, i utallige ulike varianter, dyktige lærere over hele landet drar i gang. Og tenk hvor mange flere det kan bli hvis lærere får tid og ressurser til å gjøre jobben sin slik de mener den bør gjøres.

Skolen

«Rekordlave vannmagasiner: Dette er prisen for norgespris»,sto det på NRKs nettfront for halvannen uke sida.

I saken, som også fikk omfattende dekning på radio og tv, framstiller statskanalen det som om norgespris er hovedårsaken bak den lave vannstanden i landets kraftmagasiner:

«Nordmenns appetitt for billigere strøm er utømmelig. Det er ikke vannmagasinene.» NRK viser til egne analyser om at strømforbruket har økt med 8 prosent etter at norgespris er innført, og mest i kommuner hvor mange har norgespris.

Det får Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes til å reagere.

– Det er direkte misvisende å legge skylda på norske familier. Folk sløser ikke nevneverdig med strøm. Det er kraft­selskapene som er ansvarlige, ikke folk flest, sier han i et intervju med Klassekampen torsdag forrige uke, før kong Haralds dødsfall.

Det er ikke bare i Rødt at saken møter harme. Også i Senterpartiet, SV og i LO-toppen tar flere til orde i sosiale medier for at saken er misvisende.

Ser man på husholdningenes kraftforbruk tilbake til 2020 er det nemlig ikke åpenbart at nordmenn bruker uvanlig mye strøm etter at norgespris ble innført:

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at fra januar til og med juli i 2026 brukte husholdninger i de fire prisområdene hvor Norgespris er utbredt til sammen 23,43 terrawatttimer kraft. Det er mer enn tidligere år, men bare 0,4 prosent høyere enn i 2021. Begge årene var år med særlig kalde vintre.

De nevner ikke at kraftselskapene hadde rekord­eksport gjennom hele fjor­året og har tappet ned kraft­reservene våre for profitt.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Opposisjonen krever harde grep mot datasenterboomen. Nå signaliserer «KI-ministeren» at det kan komme innstramminger allerede om kort tid.

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

Blant unge velgere er Sylvi Listhaug & Co. større enn alle andre partier til sammen.

Rød Ungdom trekker seg fra Hamas-demo

Flere kommer til St. Olavs i Trondheim med psykose etter å ha gått på ADHD-medisin, forteller overlegene Andreas Jarlalein Knutsen og Astri Vetlesen.

Oslo Rød Ungdom nekter å svare på om kravene de har stilt til arrangørene bak 7. oktober-markering, er oppfylt.

Strømregningen til skoler, barnehager og andre velferdstjenester i Trøndelag gjør et enormt hopp i år, viser nye anslag. Lærere og helsearbeidere frykter velferdskutt.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

En uke før omstridt markering har ikke arrangørene svart på om de vil vise støtte til Hamas, Iran eller vold mot sivile.

Pekefinger

Jeg kan tilgi rasisme, men ikke uoriginalitet.

Ber RU snu om Palestina-demo

Professor Målfrid Braut-Hegghammer får Ingrid Aunes minnepris for sitt arbeid for kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Regjeringen lar de fattigste ta regningen

Amøber

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Drivstoff

Lesende i hele landet – foren dere.

Tror neste år blir hennes år

EU-avstemningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Skolen

NRK legger skylda for tomme vannmagasiner på norgespris og vanlige folks strømforbruk. Rødt og LO reagerer på fremstillingen.

En konge for hele folket

Einars nei

Konge

Partiet har knallharde krav før norgespris-forhandlingene: De vil at studenter og personer i kommunal bolig skal få slippe til i ordningen.

Oppo­si­sjonen krever harde grep mot datasen­ter­boomen. Nå signa­li­serer «KI-mi­nis­teren» at det kan komme innstram­minger allerede om kort tid.

Nav-revolusjon: Skal teste nytt grep for unge

Blant unge velgere er Sylvi Listhaug & Co. større enn alle andre partier til sammen.

Rød Ungdom trekker seg fra Hamas-demo

Flere kommer til St. Olavs i Trondheim med psykose etter å ha gått på ADHD-medisin, forteller overlegene Andreas Jarlalein Knutsen og Astri Vetlesen.

Oslo Rød Ungdom nekter å svare på om kravene de har stilt til arran­gø­rene bak 7. oktober-markering, er oppfylt.

Strøm­reg­ningen til skoler, barnehager og andre velferds­tjenester i Trøndelag gjør et enormt hopp i år, viser nye anslag. Lærere og helse­ar­bei­dere frykter vel­ferdskutt.

Over halvparten av Norges kraft­over­skudd kan gå til datasentre innen 2027

En uke før omstridt markering har ikke arran­gø­rene svart på om de vil vise støtte til Hamas, Iran eller vold mot sivile.

Pekefinger

Jeg kan tilgi rasisme, men ikke uorigi­na­litet.

Ber RU snu om Palestina-demo

Professor Målfrid Braut-Hegghammer får Ingrid Aunes minnepris for sitt arbeid for kjerne­fy­sisk ikke-spredning og ned­rust­ning.

Regje­ringen lar de fattigste ta regningen

Amøber

Pisa-vinner Estland har ett råd til land som vil lære

Redak­tør­for­eningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgen­bladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

Drivstoff

Lesende i hele landet – foren dere.

Tror neste år blir hennes år

EU-av­stem­ningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

Skolen

NRK legger skylda for tomme vannma­ga­siner på norgespris og vanlige folks strøm­for­bruk. Rødt og LO reagerer på fremstil­lingen.

En konge for hele folket

Einars nei

Konge

Partiet har knallharde krav før norgespris-for­hand­lin­gene: De vil at studenter og personer i kommunal bolig skal få slippe til i ordningen.

Opposisjonen krever harde grep mot datasenterboomen. Nå signaliserer «KI-ministeren» at det kan komme innstramminger allerede om kort tid.

Oslo Rød Ungdom nekter å svare på om kravene de har stilt til arrangørene bak 7. oktober-markering, er oppfylt.

Strømregningen til skoler, barnehager og andre velferdstjenester i Trøndelag gjør et enormt hopp i år, viser nye anslag. Lærere og helsearbeidere frykter velferdskutt.

Over halvparten av Norges kraftoverskudd kan gå til datasentre innen 2027

En uke før omstridt markering har ikke arrangørene svart på om de vil vise støtte til Hamas, Iran eller vold mot sivile.

Jeg kan tilgi rasisme, men ikke uoriginalitet.

Professor Målfrid Braut-Hegghammer får Ingrid Aunes minnepris for sitt arbeid for kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Regjeringen lar de fattigste ta regningen

Redaktørforeningen har aldri ekskludert et medlem. Én gang må bli den første, mener Morgenbladets Ingeborg Misje Bergem, som har meldt seg ut i protest.

EU-avstemningen på Island viser at den norske ja-sida har en mye tøffere jobb enn de trodde.

NRK legger skylda for tomme vannmagasiner på norgespris og vanlige folks strømforbruk. Rødt og LO reagerer på fremstillingen.

Partiet har knallharde krav før norgespris-forhandlingene: De vil at studenter og personer i kommunal bolig skal få slippe til i ordningen.