Jo Røed Skårderud

#fff

Vant knusende seier mot Nav 

Linn-Therese Edvardsen var en av mange foreldre med syke barn som over natta mistet pleiepengene i vinter. Bakgrunnen var at Nav ble strengere i sin tolkning av pleiepengereglene.

Etter å ha klaget på kuttet fikk Edvardsen denne uka omgjort vedtaket. Det betyr at hun får tilbakebetalt pengene hun måtte klare seg uten det siste halvåret.

– Det har vært en veldig tøff periode. For meg, familien min, men aller mest for dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

skrev første gang om hennes konflikt med Nav i mars.

Pleiepenger er en støtteordning til foreldre som har så syke barn at de trenger omsorg hele tida. Pengene erstatter inntekten du vanligvis har.

I to år har Edvardsen vært helt avhengig av pleiepenger for å ta vare på tenåringsdattera. Dattera har flere komplekse lidelser som innebærer nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD. Helsepersonell som hjelper dattera, er klare på i at hun har stort pleiebehov. Derfor kom det som et sjokk da Nav varslet kutt i pleiepengene fra januar, selv om dattera ikke har blitt bedre.

Edvardsen har prøvd å kombinere jobb med å være med dattera, men merket at det forverret helsetilstanden hennes. Siden desember har familien i hovedsak levd kun på ektemannens inntekt.

Nå er det over. Tirsdag fikk Edvardsen beskjeden hun har ventet på: Navs klagenemnd har gjort om på vedtaket fra i januar. Nemnda konkluderer med at hun har hatt rett på pleiepenger hele tida, og hun får etterbetalt støtte for hele perioden.

Vant stor seier etter Nav-kutt

Tom Henning Bratlie

#000

Hans Christian Holte er Nav-sjefen som i fjor måtte gå av etter at det ble avdekket manglende loggføring i deler av Navs databaser. Nå er han tilbake i ny toppstilling i det offentlige, som landets nye KI-general.

I august tiltrer Holte som sjef for det nye statlige organet KI-Norge. Organisasjonen, som fortsatt er under etablering, skal bli spydspissen i arbeidet med å gjennomføre regjeringens nasjonale KI-satsing.

– Norges ivrigste KI-fan, oljefondssjef Nicolai Tangen, mener vi trenger ledere som er «gærne etter KI» for å få utnyttet potensialet i teknologien. Er du en KI-gærning?

– Jeg vil heller kalle meg KI-interessert. Hvis det er ett område jeg er en gærning, så er jeg nok mer en «forvaltningsgærning», sier Holte.

Han tror brei kompetanse med digitalisering og offentlig forvaltning fra Nav, Skatteetaten og Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) var det som skaffet ham jobben, heller en hans egne KI-vaner.

– Foreløpig er nok bruken ganske gjennomsnittlig. Jeg bruker språkmodeller som Chat GPT og Copilot til å finne og sammenstille informasjon, sier Holte.

Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi slår fast at 100 prosent av virksomheter i offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens til å utvikle og løse oppgaver innen 2030.

­Vi trenger trygge, ­tydelige ­rammer for å kunne rulle ut KI i større skala.

– Man må hele tida vurdere ­risikoen for feil

er dyr», kunne en smilende, litt oppgitt Ole Robert Reitan fortelle i VG onsdag. Reitan er sjef og arving til Reitan-retail, som kontrollerer Rema 1000 og flere store bedrifter innenfor norsk matvarebransje. Til sammen har de kontroll over nær 25 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Det betyr at de utgjør en drøy tredel av 

, den lille klikken selskaper som til sammen kontrollerer 95 prosent av norsk dagligvarehandel. Cirka 45 prosent er i hendene på Norgesgruppen, eid av Johannson-familien. 30 prosent er hos Coop, som fortsatt er et kooperativ i navnet, men oppfører seg som en helkommersiell profittdrevet aktør, inkludert direktørlønninger på over ti millioner i året.

I intervjuet retter Reitan kritikk mot Trygve Slagsvold Vedum og andre norske politikere han mener fremmer et falskt narrativ om at maten i Norge er for dyr. Kronargumentet er at nordmenn i snitt bruker en lavere andel av inntekten en i mange andre land. Han har et poeng, men det er ikke like overbevisende som han ser ut til å tro.

viser helt riktig at nordmenn i snitt bruker omtrent 12 prosent av inntekten sin på mat. Det er marginalt mindre enn EU-snittet, som er på rundt 13 prosent, men mer enn i land som Irland, Sveits og Luxemburg. Gjennomsnittsberegninger sier imidlertid lite om livene til folk. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at en vanlig barnefamilie må bruke 21,3 prosent av sin disponible inntekt på mat hvis de skal spise i tråd med Sifos referansebudsjett. For de 10 prosent av familier med minst inntekt koster anbefalt kosthold 39 prosent av inntekten. Tallene er fra 2023. Maten er ikke blitt billigere siden det. Uroa rundt matprisene i Norge de siste årene har heller ikke handlet om prosentandel inntekt til mat i Norge versus EU. Det handler om at folk opplever at prisene skyter i været.

. Siden 2022 har matprisene økt langt mer enn lønnsveksten. Det merkes for alle. Jeg er neppe aleine i å føle at handleturen har blitt en utrivelig opplevelse. Jeg tar meg selv i å skvette til og sette varer tilbake i avsky etter å ha dobbeltsjekket prisene på helt vanlige basisvarer. Det kan da ikke stemme at Norvegia koster 150 kroner kiloen? At kaffeprisen er opp 35 prosent på ett år, når jeg vet råvareprisen har falt som en stein?

Med inntekt litt over snittet er jeg likevel blant de heldige. For igjen rammes de med minst mest. Både fordi mat spiser en større del av inntekten deres i utgangspunktet, men også fordi prisen på de billigste matvarene øker mer. Enn SSB rapport omtalt i VG forrige uke fant at mellom 2022 og 2024 var prisøkningen på de billigste varene, for eksempel billigmerker som First Price, nesten 60 prosent høyere enn prisveksten på andre varer. Halvparten av aleineforeldre sliter med å ha råd til nok sunn mat, blant annet grunnet økt matpriser, viste Sifo-tall i fjor.

 borte i Reitans gjennomsnittsanalyse, men folk er smertelig klar over det. Og de er i økende grad klar over at de som sitter på toppen tjener godt på situasjonen. Folk får med seg at Reitan-familien nå disponerer ikke ett, men to privatfly. At Johannson-familien, som eier Norgesgruppen, er god for over 60–80 milliarder kroner. Konfrontert med at de tre store kjedene nylig har blitt idømt en bot på 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid, som har drevet opp prisene for kundene, svarer Reitan: «Helt ærlig tror jeg ikke folk bryr seg.»

Jeg tror han tar feil. Jeg tror folk bryr seg, og at mange er lei kjedenes kvelertak på dagligvarehandelen. At dagligvarebaronene er blinde for konsekvensene av prisøkningene de er medskyldige i, kan bare bidra til å framskynde oppgjøret.

Halvparten av aleneforeldre sliter med å ha råd til nok sunn mat

Hurra! Maten var ikke dyr likevel

– Folk skal ikke behandles på denne måten, sier «Ove» på telefon fra sykehuset.

Der får han behandling for lungesykdommen som er årsaken til både uføresøknaden og konflikt med Nav.

Ove er ikke hans virkelige navn, men han ønsker å være anonym fordi flere i hans omgangskrets ikke er klar over hvor alvorlig sykdommen hans er. Klassekampen kjenner hans egentlige identitet.

Det er likevel en gledens dag for Ove. Nylig fikk han vedtak fra Nav om at han har fått innvilget uføretrygd. Men i stedet for å juble, er Ove opptatt av at andre ikke skal oppleve det samme som han.

 ble han for to år siden diagnostisert med den uhelbredelige alvorlige lungesykdommen idiopatisk lungefibrose. Han måtte slutte i fulltidsjobben grunnet svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger av medisinene. Legenes dom er klar: Ove blir aldri frisk.

I samråd med Nav-veileder ved sitt lokale Nav-kontor søkte han derfor om uføretrygd.

Svaret han fikk, var som et slag i ansiktet. Nav mente at Ove ikke hadde forsøkt alt for å komme i jobb.

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skrev Nav i avslaget på uføresøknaden.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende? 

Hva har mobiltelefoner, vindturbiner, bruer og luftvernraketter til felles? Svaret ligger i nevene til verkssjef Sondre Valle Hestvik ved Elkem Thamshavn. Ved første øyekast ser de ut som gråstein. Men i virkeligheten er de sølvskimrende klumpene selve livsblodet i det moderne samfunnet.

Helt siden mennesker begynte å lage økser og andre verktøy av stein for tusenvis av år siden, er det silisium­rik stein vi har brukt. I dag finner vi grunnstoffet i alt fra enorme metallkonstruksjoner til små komponenter i fornybar teknologi og forsvars­materiell.

Grunnen er ganske enkelt at vi har så mye av det. Silisium er det vanligste grunnstoffet i jordskorpa. Enten du går på stranda eller i høyfjellet, er det silisium du tråkker på. Problemet med silisiumet vi finner i naturen, er at det er bundet til oksygen. For å lage metallurgisk, reint silisium må kvartsmineraler varmes opp til temperaturer over 2000 grader.

Det er her Norge kommer inn: Gjennom de siste hundre årene har norske smelteverk perfeksjonert kunsten å forvandle kvarts til silisium. Norge leverer 40 prosent av silisiumet som brukes i Europa. Også 40 prosent av EUs aluminium er norskprodusert. Uten Norge øker avhengigheten av USA og Kina for trygg forsyning.

Denne skjøre balansen hviler på én grunnleggende forutsetning, skal vi tro verkssjef Hestvik.

– Lave kraftpriser er grunnen til at vi kan lage silisium i Norge, sier han.

Og kanskje er det her Norge forsvinner ut av historien. For det er langt fra sikkert at Norge vil forbli en like stabil leverandør av silisium i framtida. For norsk kraftforedlende industri er under press.

På Thamshavn i Orkland har det vært industri i over hundre år. De eldste mursteinsbygningene har vært her siden starten og huser i dag hyper­moderne pakkeanlegg for silisiummateriale. De nyeste samlebåndene, som frakter materialet ned til utskipningshavna, er bare et par år gamle.

Industridød er ikke lenger et hypotetisk scenario.

Norsk industri skrumper inn

Til deg som snek deg inn i hagen min midt på natta og stjal sykkelen min: Jeg tilgir deg.

Etter omfattende omsorgssvikt fra min side var sykkelen i dårlig stand, så du lusket neppe inn i hagen for å drive vinningskriminalitet. Du er antakelig en ung mann på en snurr, som ville komme deg raskt hjem fra fest.

Jeg holder deg ikke ansvarlig for forbrytelsene dine. Vi voksne må ta skylda for å ha ødelagt dere unge. Da jeg var ung, var det andre boller. Hvis vi hadde lang vei hjem fra fest, tømte vi innpå ekstra før vi dro og håpet promillen ble så solid at man ikke husket noe av den lange marsjen hjem dagen etter. Funket det? Husker ikke.

å forvente at din generasjon klarer å følge i våre vinglete fotspor. Vi har latt byene fylles av lett tilgjengelige elsparkesykler som har frarøvet dere evnen til å gå på egne bein. Og etter å ha fått dere hekta og ute av stand til å bruke grunnleggende motoriske funksjoner, skrur vi av elsparkesyklene på natta. Bare fordi dere bruker dem til å promillekjøre dere til døde. Da kan vi ikke bli snurte når dere – med impulskontroll og belønningssentre i hjernen ødelagt av Tiktok, Snapchat og annen djevelskap vi har latt tekgigantene fore dere med for å slippe mas – blir kriminelle i desperasjon.

Kanskje var du drevet av hevntrang? Realveksten på boligpriser er 40 prosent høyere nå enn da jeg kjøpte min første bolig. Du så rekkehuset mitt og vet at du aldri kommer til å kunne eie noe så flott. Noe klikka i deg. Jeg ønsker ditt rettferdige sinne velkommen. Det er rett å gjøre opprør. Men fint om du tar opprøret hos banksjefene på Byåsen neste helg.

ulåst. Litt min skyld, men mest medienes. De ­skriver side opp og ned om ­kriminelle nettverk i Oslo som gyver løs på hverandre med machete og håndgranater. Man er visst heldig om man kommer seg gjennom Oslo S uten å bli knivstukket av en ­barneraner fra Foxtrot. ­Kontrasten til mitt idylliske liv i distriktet gjør at jeg har sluttet å tro på at det finnes kriminalitet i Trondheim

Og om det skulle finnes kriminelle her, var jeg i hvert fall helt sikker på at de ikke ville være dumme nok til å stjele akkurat den sykkelen. Begge bremsene er 100 prosent ødelagt.

Til tyven

Da Tromsø kommune skulle utarbeide planer for ny skolestruktur i 2025, fikk en av kommunens byråkrater en lysende idé. I stedet for å overlate spørsmålet til menneskers feilbarlige dømmekraft ble språkmodellen Chat GPT tatt med på laget.

Dermed var den første KI-skandalen i offentlig sektor et faktum. «Kunnskapsgrunnlaget» for forslaget om framtidig skolestruktur baserte seg på falske kilder som KI-roboten hadde hallusinert fram.

Stakkaren i Tromsø var kanskje den første norske byråkraten som ba Chat GPT om hjelp til å legge ned små skoler og barnehager, men hen er neppe den siste.

I et land der folk flest har oppsiktsvekkende høy tillit til de offentlige tjenestene, kan den omleggingen få enorm betydning. Heather Carolyn Broomfield, som er fungerende direktør i det nystartede statsorganet KI Norge, mener mye står på spill når KI skal rulles ut i staten.

– Én enkelt KI-skandale kan ha store konsekvenser for tilliten til offentlig sektor, sier Broomfield.

Enten det er tale om skole, politi, rettsvesen eller helsesektor, viser tall fra OECD at nordmenns tillit og tilfredshet skiller seg ut som meget høy. Ikke desto mindre har norske politikere i lang tid vært enige om at staten er i trøbbel.

Årsaken er nettopp at folk lever så lenge og vel her til lands: Ifølge framskrivningene vil eldrebølgen øke behovet for helsearbeidere med 200.000 personer fram mot 2060. Samtidig med at vi forgubbes, er fødselsraten på nær rekordlave 1,45 unger per kvinne.

Men akkurat da velferdsstaten virket dømt til å knekke under vekta av denne oldingtsunamien, kommer teknologien oss til unnsetning. Det er iallfall regjeringens plan: I løpet av 2030 skal 100 prosent av offentlig sektor bruke kunstig intelligens. Norge vil da være verdens mest digitaliserte land. KI skal gi bedre tjenester og frigjøre store mengder arbeidskraft i offentlig sektor gjennom å ta stadig over eller bistå med stadig flere oppgaver. Ambisjonene er høye. Det er også fallgruvene.

Offentlig ­sektor skal beskytte ­innbyggerne, ikke mate monsteret.

Kommer folk til å stole på en offentlig sektor drevet med KI?

– Vi gir oss ikke før vi får det vi har krevd! Stå på!

Ordene fra Fellesforbundet-leder runger utover Trondheim torg, der 200 mennesker i gule vester har møtt opp for å vise støtte til streiken. Idet han løfter knyttneven mot himmelen, lyder full jubel fra de frammøtte på torget.

Justnes står midt i sin første streik som forbundsleder. Denne uka har han varmet opp til 1. mai med å besøke streikende hotell- og restaurantarbeidere landet over. Justnes forsikrer om at han er full av kampvilje, men sier til Klassekampen at han er urolig over at det ikke finnes noe samlet politisk prosjekt blant partiene på venstresida.

Nå tar han til orde for at de fem rødgrønne partiene må lage en samarbeidsavtale, der de forplikter seg til å levere på noen prioriterte områder.

– Rødgrønt flertall må gi rødgrønn politikk. De fem partiene må legge vekk kjepphester og åpne stengte dører. Bare høyresida tjener på rødgrønn krangling, sier Justnes.

Utspillet kommer etter en periode hvor samarbeidet på rødgrønn side har vært preget av gjentatte konflikter om blant annet havvind, elektrifisering av Melkøya, dieselavgifter og oljefondets etiske retningslinjer.

Samtidig som de rødgrønne partiene krangler, har Frp etablert seg som landets suverent største parti på målingene. Ap har falt betydelig siden valget i fjor, og nærmer seg nå nivåene fra perioden før Jens Stoltenberg vendte tilbake i politikken.

I dag forhandler Ap, Rødt, Sp, SV og MDG om å danne flertall for budsjett, men har ikke noe formalisert samarbeid ut over det. Justnes mener en forpliktende samarbeidsavtale mellom partiene ville gitt et tydeligere prosjekt.

Arbeiderpartiet må i enda større grad strekke seg.

Ber Støre samle laget

Christopher Olssøn

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av tekstbaserte KI-modeller, som Chat GPT. Rapporten Artificial Intelligence Index report 2026, laget av forskere ved Stanford University, viser at nordmenn er på tredjeplass i verden i KI-bruk, kun slått av innbyggerne i Singapore og De forente arabiske emirater.

KI-iveren begynner å ­merkes godt i offentlige ­instanser. I Datatilsynet har de opplevd en enorm økning i antall klager de to siste årene.

– Vi har hatt en veldig stor økning i antall klager de siste årene. Vi ser at bruk av kunstig intelligens til klageskrivingen er en viktig årsak, sier Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

Datatilsynet skal sørge for at personvernlovgivningen etterleves, og ettergå klager der folk opplever at personvernet deres er krenket.

I 2023 mottok tilsynet totalt 552 klager fra privatpersoner. I 2024 økte det til 906. I 2025 fikk de inn 1853 klager. Det tilsvarer en økning på 236 prosent på to år. Veksten ser ut til å fortsette i år, viser tilsynets foreløpige tall.

Datatilsynet er ikke i tvil om at bruk av KI er en viktig driver for veksten. Tilsynet har gjort interne undersøkelser hvor de har gått igjennom alle klager for tre utvalgte måneder i 2025.

Undersøkelsene fant at minst en tredel av alle klager som hadde kommet inn i mai og september i stor grad, eller fullstendig, var skrevet med KI. I desember hadde antallet tydelig KI-skrevne klager økt til 48 prosent.

Laumann understreker at de ikke mener KI står bak hele veksten i klager. En del av veksten skyldes antakelig også at nordmenn lever mer digitaliserte liv, og at personvernet i økende grad blir utfordret når vi bruker digitale tjenester.

Kvaliteten på klagene hvor det er mye KI, er dårligere.

KI-lagde klager gir hodepine

Jeg har vært på foreldremøte, og det gikk bra. Klapp på skulderen til meg.

Ingenting å skryte av, tenker du kanskje, men jeg har faktisk flere alvorlige lidelser som gjør det vanskelig, og farlig, å delta på foreldremøte.

 er min UFS: «ufrivillig frivillig syndrom».

Med en gang en lærer sier «så trenger vi en foreldrekontakt» eller «hvem kan sitte i dugnadskomité for klasseturen på 10. trinn?», begynner det å rykke i armen.

Ikke av pliktfølelse eller ønske om å bidra. Kun fordi den klamme stillheten som senker seg når alle vi foreldrene kollektivt later som vi er usynlige, oppleves som så ubehagelig at å ta på seg ansvar for å organisere dorullsalgdugnader de neste tre årene, virker å foretrekke.

For å unngå uønskede tillitsverv prepper jeg nå før alle møter med å synge slageren «Vi sier nei, nei, nei» fra EU-kampen i 94, og sitter på høyrehånda under hele møtet.

De fleste foreldre sier kloke og fornuftige ting på foreldremøter. Men for noen er det en arena for å vise fram sin moralske og oppdragermessige fortreffelighet. Det takler jeg dårlig, og det synes.

Når en forelder tar ordet for å fortelle at ingen av hennes barn får smarttelefon før de er 15, og at vi alle bør følge hennes eksempel hvis vi bryr oss om barna våre, blir ansiktet mitt en geip av utilslørt agg og forakt, og jeg kan bryte ut i ukontrollerte, oppgitte stønn.

Foreldre

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd. Nå krever de svar på ytterligere 22 spørsmål, med svarfrist på to uker.

 konflikten med Esa at det er kommet inn klager på Norgespris fra organisasjoner som Naturvernforbundet, Varmepumpeforeningen og bedrifter i varmebransjen. I realiteten dreier den seg om at Esa mener at ordningen kan være ulovlig statsstøtte og bryte mot konkurransereglene i EUs indre marked. Regjeringen har hele veien insistert på at ordningen er lovlig og i tråd med EØS-reglene. Dersom Esa skulle konkludere med at de er uenige, kan Norge bli pålagt å endre ordningen. I ytterste konsekvens kan nordmenn bli fratatt Norgespris. Det vil være et uakseptabelt utfall.

 nødvendig grep fra regjeringen for å skjerme folk fra de verste herjingene i EUs ofte dysfunksjonelle kraftmarked. Esas masing kommer samtidig som utvikling i strømmarkedet viser behovet for ordningen. Uten prisbeskyttelse ville vanlige folk i kraftnasjonen Norge, som produserer langt mer strøm enn vi forbruker, måttet betale blodpris for strøm laget i våre egne kraftverk. Onsdag ville folk i Midt-Norge hatt Europas høyeste strømpris, over fire kroner kilowattimen, i perioder. Ikke fordi det er kaldt, ikke på grunn av kraftmangel, men fordi det er kaos i kraftmarkedene. Krafta er vår. Folk har krav på trygghet. Vi forventer at regjeringen ikke går med på skadelige kompromisser for å blidgjøre Brussels byråkrater.

Krafta er vår. Folk har krav på trygghet.

Norgespris er nødvendig

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skriver Nav i avslaget på uføresøknaden «Ove» fikk rett før påske.

De er optimistiske på at han kan bedre inntektsevnen sin: «Med videre behandling er det gode utsikter til bedring for deg.»

– Det er helt absurd. Jeg kommer aldri til å bli frisk av denne sykdommen, sier Ove til Klassekampen.

I to år har han levd med det som kan bli hans dødsdom. Han har bedt om å være anonym i avisa, fordi han har familie og venner som ennå ikke vet hvor alvorlig sykdommen hans er.

Det begynte på trening. Den snart 60 år gamle mannen har alltid vært i god form, men plutselig klarte han ikke joggeturen og ble sliten av å gå i trapper. Da han lekte med barnebarna, ble han andpusten.

Etter flere tester var diagnosen klar: idiopatisk lungefibrose. En farlig degenerativ sykdom som gradvis ødelegger lungene.

Etter 35 år i arbeidslivet ble Ove ufrivillig sykemeldt i fjor. Bakgrunnen var svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger fra medisinene han må ta for å overleve. Etter samtale med lege og i samråd med veilederen sin i Nav søkte han i januar om uføretrygd.

Ove kommer ikke til å bli frisk. Uten god behandling ender denne sykdommen med død etter to til fem år i snitt. Med medisiner kan forløpet ofte bremses, men det finnes ingen kur.

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

 jubler hovedpersonen i Forbrukerrådets nye engelskspråklige og humoristiske kortfilm: «A day in the life of an enshittificator».

Han kommer fra en stolt familie «drittifiserere», som i generasjoner har viet livet til å gjøre livet kjipere for andre. Det går trått, en ristet brus her, et avsagd bordbein der. Så kommer internett og åpner en verden av muligheter.

Vår antihelt kaster seg inn i teknologibransjen. Lokker folk inn med gode tjenester og gjør dem avhengig. Når de er fanget, starter marerittet. Sosiale medier fylles med reklame. Persondata stjeles. Bilder låses bak betalingsmur. Tjenester som før var for alle, blir for dem som har råd. Bilradioen, varmeovnen, minnene du og familien har skapt: tilgjengelig mot et lite månedlig avdrag. «Fremtiden ser lys ut», gliser drittifisereren, før bilen hans krasjer. Bremser er blitt «premium feature».

Filmen har blitt en verdenssuksess. På noen få uker er den sett av over fire millioner på ulike plattformer, og delt videre utallige ganger.

– Responsen har vært overveldende, sier Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Den er morsom fordi den er sann. Forbrukerrådet dokumenterer en reell utvikling hvor de store teknologiplattformene som Meta, Google og Amazon gradvis gjør tjenestene vi har gjort oss avhengige av, dyrere og dårligere.

Forfatter og digital rettighetsaktivist Cory Doctorow i organisasjonen Electronic Frontiers Foundation har døpt fenomenet «enshittification». Eller på norsk: drittifisering.

Den eneste ­måten vi virkelig kan ­påvirke disse ­selskapene på, er hvis det får konsekvenser for dem.

Alt som er bra, blir dritt

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Denne uka ble det klart at regjeringen og Rødt har feilinformert landets uføre om en viktig sak – øking av fribeløpet for uføre. Beskjeden fra politikerne etter budsjettforhandlingene var at fribeløpet, summen uføre kan tjene uten å få kutta trygd, ville heves fra 1. oktober i år. Nå har Nav sendt ut brev med kontrabeskjed. Fribeløpet økes for hele 2026!

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre. De kan nå tjene over 130.000 kroner ved siden av trygd, uten å få kutt i trygda eller risikere å fanges i en papirmølle hos Nav. Men når jeg kontakter uføre for kommentar om gladnyheten, er reaksjonen skepsis og mistro, heller enn glede. Brevet fra Nav, med tittelen «Lovendringer uføretrygd 2026», kan være med å forklare hvorfor:

blir klart når man leser, er at vi må tilgi at politikerne har slitt med å forstå reglene. Det er ikke plass til å gjengi hele brevet, men her er noen eksempler:

Først informeres de uføre om at flere ord i Navs vokabular skal endres. «Inntektsgrense» som forteller hvor mye du kan tjene før du får redusert utbetaling, bytter navn til «bunnfradrag». Men først etter 1. juli. «Kompensasjonsgrad», prosentsatsen trygd som skal reduseres hvis du tjener over inntektsgrense/bunnfradrag, bytter navn til «reduksjonsprosent (etter 1. juli)». Hvorfor de endres, får man ingen forklaring på. Henger du med? På tide å annonsere gladnyheten:

«Alle som fikk innvilget uføretrygd før 1. januar 2024 får et bunnfradrag på 1G (130.160 kroner) i hele 2026. Loven trer i kraft 1. oktober 2026, men har virkning fra 1. januar 2026. Det betyr at uføretrygden blir redusert etter bunnfradraget på 0,4G frem til 1. oktober 2026.»

Ja. Et hjelpsomt eksempel hvor man bruker hypotetisk uføre Kim, forklarer at dette betyr at du kan tjene mer:

 «Frem til første oktober i år, vil vi redusere uføretrygden til Kim når Kim har inntekt over 0,4G. I etteroppgjøret for 2026 vil Kim få tilbake det vi eventuelt har trukket for mye.»

 alt klart? Nei. Etteroppgjøret for 2026 utbetales i løpet av høsten 2027. Det står ingenting i brevet om hvorvidt penger man tjente i 2026, som man får etterbetalt i 2027, vil telles som inntekt for 2026 eller for 2027. Dette kan ha stor betydning for uføre som mottar ytelser som bostøtte eller barnetillegg, fordi disse ytelsene kan reduseres eller bortfalle helt, basert på inntekt i løpet av året.

Reglene som omtales her, gjelder kun for 100 prosent uføre og som har vært det i minst to år. For folk med lavere uføregrad opplyses det at det gjelder andre regler som kommer i et annet brev. For de som har vært uføre i mindre enn to år, gjelder andre regler. De er enda ikke ferdige. Selv ikke de som føler de har skjønt alt, er trygge. «Denne loven er fortsatt under arbeid, og det kan komme endringer», står det midt i brevet.

Krøkketheten i byråkratspråket kan virke nesten komisk. Men ingen uføre ler

Snakker du Nav?

,
Charlotte Førde Skomsøy

 Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten. 

– Nav setter meg i en situasjon hvor jeg må velge mellom inntekt eller å ta vare på dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

Hun er en av flere foreldre med barn med pleiebehov som har mistet Nav-støtte over natta. Årsaken er Navs nye tolkning av reglene for pleiepenger.

I to år har Edvardsen hatt permisjon fra jobben som hjelpepleier for å ta vare på tenåringsdattera. Ikke fordi hun ønsker det, men fordi hun er nødt. Dattera har store utfordringer med å fungere i hverdagen grunnet blant annet nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD.

Edvardsen har jevnlig sendt inn og fått godkjent søknad om pleiepenger fra Nav, men i januar var det plutselig stopp. Nå har hun vært uten inntekt siden 10. desember.

Avslaget kom som et sjokk. Det er ingenting i datteras helsesituasjon som har endret seg. Lege og behandlingsapparat er enige om at behovet for oppfølging er uendret. I tillegg har hun legeerklæring på pleiebehov fra spesialisthelsetjenesten.

Når det likevel ble nei, skyldes det en justering av hvordan pleiepengesøknader tolkes hos Nav, er beskjeden hun har fått fra saksbehandler. To rettssaker i trygderetten slo i fjor fast at Nav har rett til å avvise pleiepenger hvis barnet ikke er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Dattera til Edvardsen har nylig blitt skrevet ut fra oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Ikke fordi hun er frisk, men fordi utfordringene hennes ikke lar seg kurere. Det er standard prosedyre at spesialisthelsetjenesten henviser videre i slike tilfeller. Dattera får nå oppfølging i kommunen.

Tilbake sitter Edvardsen – med et like pleietrengende barn, men uten inntekt.

Det er de som har mest behov for det, som skal få pleie­penger.

Nav kutter støtte for syke barn

Det er ikke ofte politikere underselger sine egne gjennomslag, men det er akkurat det Mímir Kristjánsson i Rødt har gjort.

– Vi og regjeringen trodde økningen i fribeløpet for uføre først ville gjelde fra 1. oktober 2026, men nå er det klart at det vil gjelde hele 2026. Det er en veldig god nyhet, sier Kristjánsson.

Da regjeringen og Rødt la fram sitt første budsjettforlik i november, var et av de største gjennomslagene for Rødt økning i fribeløpet for uføre. Altså beløpet en person med 100 prosent uføretrygd kan jobbe ved siden av trygda uten å få kutt i trygd. Fribeløpet ble hevet fra 0,4 G i året (52.065 kroner) til 1 G (130.161 kroner).

Da vedtaket ble annonsert, var beskjeden at endringen i fribeløpet, grunnet behov for omlegging i Navs systemer, først ville gjelde fra 1. oktober 2026.

Nå har Nav sendt ut brev som gir kontrabeskjed. Lovendringen trer i kraft 1. oktober 2026, men har virkning fra 1. januar 2026. Det betyr at uføre kan tjene fulle 1 G i 2026 ved siden av trygda uten å få redusert ytelsene sine.

Det er kanskje ikke så rart både Kristjánsson og regjeringen bommet, for dette er krøkkete.

Gladnyhet for uføre

I 2023 dreit regjeringen seg ut ved å ta makt fra seg selv og gi den til folk. Kommunestyrene fikk rett og slett makta til å selv bestemme om de vil ha nye vindkraftanlegg i sin egen kommune. Tabbe.

Gir du folk makt, har de en lei tendens til å bruke den. I dette tilfellet til å si nei til hvert eneste vindkraftanlegg som foreslås og kjeppjage profittkåte utbyggere tilbake over kommunegrensa før de har rukket å starte Powerpoint-foredraget sitt. Det var jo ikke meningen. Nå klør regjeringen og et samlet fornybarindustrielt kompleks seg i huet for å finne ut hvordan de kan få en slutt på at folk bruker demokrati til å ta feil valg.

som tannkrem. Når det først er ute av tuben, er det grisete å putte tilbake. Så NHO har foreslått en mellomløsning – «utredningsplikt». Kommunene skal fortsatt få bestemme, men bare etter å ha gjennomført omfattende utredninger hvor de blir fortalt igjen og igjen at de er idioter hvis de sier nei.

Jeg er begeistret for ideen og ser flere områder i samfunnet utredningsplikt bør innføres øyeblikkelig:

For mange stemmer Frp. Fra nå av slipper ingen inn i et valglokale før dere har hørt et halvtimes lydklipp av stemmen til Sylvi Listhaug, mens KI-genererte bilder av Terje Søviknes med manbunen til Simen Velle flimrer over en diger skjerm.

Stortingsrepresentanter som ønsker å stemme for innstramninger i trygdeytelser, må utrede ved å leve på ytelsen de skal kutte i. Hver måned må de ringe saksbehandler Hilde hos Nav og begrunne hvorfor de fortjener å få penger å leve for denne måneden også. Avdelingen til Hilde innførte nylig free seating etter at Stortinget kuttet i budsjettene til Nav.

Alle journalister og kommentatorer som vurderer å skrive om kronprinsesse Mette-Marit, må utrede ved å først spørre seg selv: «Trenger verden virkelig enda en artikkel om Mette-Marit? Var det dette jeg ville bli da jeg drømte om å bli journalist? Skal jeg være en person som bruker opp den lille tilmålte tida jeg har fått her på jorda, til å skrive enda en grafsete artikkel som sparker løs på en syk dame som allerede ligger nede? Hva faen er det jeg driver med?

Idiotkrati

Antikrigsaktivist John Y. Jones har hatt travle dager på Facebook etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran.

Nylig skrev han i et innlegg: «Fra gode kilder får vi vite at Tel Aviv likner Gaza etter at 50 kraftig iranske bomber traff i går»

Jones, som er journalist i avisa Ny Tid og fylkesleder for Akershus i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) vil vite hvor det blir av NRKs allestedsnærværende korrespondent:

«Hvor er Yama Wolasmal? Du er i Tel Aviv!»

På Facebook forteller Jones en ganske annen historie om Iran-krigen enn den du får høre fra korrespondent Wolasmal og hans kolleger i de store mediene.

Følger du redaktørstyrte medier, er historien om den nå tre uker lange Iran-krigen omtrent denne: Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. Samtidig som det iranske regimet leker gjemsel med amerikanske bombefly og israelske droner, er det hverdag i Israel: Folk lever livene sine som vanlig.

Denne «NRK-versjonen» av krigen er basert på en løgn, skal vi tro Jones.

– Iranske raketter som beveger seg fem til ti kilometer i sekundet, slår ned før alarmene går. Ødeleggelsene er omfattende. Bildene folk får se, viser ett og annet treff. Men deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene, sier Jones.

Han er en viktig skikkelse i det lille miljøet som utgjør norsk antikrigsbevegelse. Da tidligere Labour-leder i Storbritannia Jeremy Corbyn gjestet Norge i 2023, var det på initiativ fra Jones. I tillegg til å skrive for Ny Tid, sitter Jones i styret og redaksjonsrådet til avisa. Han leder den skandinaviske fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, ved siden av vervet i FOR. FOR er eneste parti i Norge som har hatt møter med den iranske ambassadøren i Norge for å uttrykke støtte til presteregimet i krigen mot USA og Israel.

Selv om Jones representerer et meget radikalt miljø, når «alternative fakta» om krigen ut til millioner av mennesker på nettet. I Norge er Jones og andre aktivister i antikrigsbevegelsen omkring FOR ivrige formidlere av slike fakta.

Det er viktig­­ å forstå hvor ­kaotisk informasjons­miljøet er nå, og hvor ­dårlig algoritme­styrte sosiale ­medier er til å gi pålitelig informasjon.

FOR-po­li­ti­ker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigsdekning

– Jeg mener at ingen norske politikere skal bidra til å gjøre verden til et mer utrygt og ustabilt sted, sier Abdullah Alsabeehg (Ap).

Alsabeehg er nestleder i Oslo Arbeiderparti og var varaordfører i hovedstaden fra oktober 2021 til oktober 2024. For tida er Ap-toppen i pappaperm, men han tar seg likevel tid til å komme med hard kritikk av stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelser om krigen i Iran.

I VG i forrige gikk stortingspresidenten, som har bakgrunn fra Iran, langt i å støtte USAs krig. Han antydet også at Reza Pahlavi, sønnen til den styrtede sjaen av Iran, har størst støtte i folket og bør få makta hvis prestestyret faller.

Uttalelsene har møtt kritikk fra blant annet kurdiske og antimonarkistiske eksiliranske grupper samt MDG og Rødt. Alsabeehg mener likevel at det er viktig at noen fra stortings­presidentens eget parti, Arbeiderpartiet, taler krigsstøtten imot.

– Jeg har fått mange meldinger fra folk som reagerer på at han støtter en krig som allerede har ført til enorme lidelser. Det finnes mange i Arbeiderpartiet som er uenige med Gharahkhani og som mener norske politikere skal være tydelig imot krigen, sier Alsabeehg.

I et lengre innlegg på Facebook kritiserer han Gharahkhani for å være en politiker «som ikke tar et tydelig oppgjør med Trumps og Israels krig, men i praksis legitimerer den». Alsabeehg har selv bakgrunn fra og familie i Bahrain, et av landene som er rammet av krigen. Han frykter krigen vil gi enorme menneskelige lidelser i hele regionen.

– Masud har selvfølgelig rett til å mene det han vil, som alle andre. Men i intervjuet han ga til VG, som jeg har lest flere ganger, argumenterer han for at krig er nødvendig. Jeg støtter regjeringens linje om at krigen strider mot folkeretten, sier han.

Når man snakker om ­eksiliranere som én gruppe, er det misvisende.

Får refs for å støtte krigen

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

«Tross alt – alle kan jobbe, alle. Kan du skrive her inne, så kan du jobbe.»

Kommentaren sto under et innlegg i Facebook-gruppa «AAP-­aksjonen» i desember i fjor. Avsenderen var den anonyme brukeren «Kalle-Navn123». Tonen i kommentaren fikk administrator Elisabeth Thoresen til å stusse. Den var annerledes enn det som var vanlig i gruppa.

Facebookgruppa, som har over 42.000 medlemmer, er eid og drevet av den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til Nav-brukere. Over tid har gruppa vokst til å bli den viktigste rettighets- og hjelpegruppa for folk som sliter i møte med systemet. Her kan brukere søke om råd i Nav-saker eller hjelp til å tolke vedtak. Noen lufter også frustrasjon over lange ventetider eller manglende svar.

Kalle-Navn123 var ute i annet ærend, og var i ferd med å skrive seg varm:

«Kan du skrive her inne så kan du jobbe – så snart noen vil betale deg for det nettopp du får til. Noen har uføre for vondt i en fot, andre er multihandikappet og i full jobb. Så egentlig kan kun de som ligger i koma, eller annen aktiv sykdom, få uføre. For alle andre har potensialet for inntekt. Og hva skal være gjeldende – lysten til å slippe den inntekten, eller lysten til å hvile og være i fred?»

Også andre steder delte den anonyme brukeren friske meninger. En lengre kommentar argumenterte for at uføre må tåle at naboen sender lange blikk når de ser uføre «svinse» rundt i hagen.

« … de som jobber er også slitne. De har også lån, lite penger – og vet at de hundretusen som forsvant i skatt går til naboen som steller blomsterhagen.»

Holdningen, og at den anonyme i andre innlegg problematiserte at folk ba om råd i gruppa heller enn hos Nav, ga Thoresen en uggen mistanke. Tilgangen hun hadde som administrator, ga henne mulighet til å sjekke hvem som sto bak pseudonymet. Mistanken ble bekreftet.

Altfor mange kjenner seg igjen i slike holdninger hos Nav-­ansatte. Det skaper stor utrygghet.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Nylig kom Nav med de årlige tallene på hvor mange de anmeldte for trygdesvindel i 2025. Tallene er oppsiktsvekkende. La oss ta litt bakgrunn først. 700.000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeid. Blant disse er en betydelig andel mottakere av diverse trygdeytelser. Folk som er avhengige av trygd, særlig sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er blant de mest uglesette gruppene i Norge. Med unntak av asylsøkere er det ingen grupper som utsettes for så åpen mistenkeliggjøring som trygda. Det knyttes til en evig anklage, både fra politikere og kommentariat, om at de er personer med arbeidsevne, men som urettmessig grafser til seg ytelser de egentlig ikke har krav på. Stemmer dette, så burde vi kunne forvente at trygdesvindel var et problem av epidemiske proporsjoner.

 Navs juksetall? I hele 2025 ble 314 personer anmeldt for trygdesvindel fra Nav, en halvering siden 2023. For å sette det i perspektiv: det tilsvarer at 0,0004 prosent av de 700.000 som står utenfor arbeidslivet, ble anmeldt for trygdejuks i fjor. Av de cirka 300 milliardene i trygdeytelser Nav utbetalte i fjor (pensjon holdt utenfor) har de anmeldt juks for til sammen 86 millioner. Det tilsvarer 0,0002 prosent av utbetalingene. Det vil naturligvis være mørketall, men Nav har rigide kontrollsystemer, så summene vil være begrensa. Selv om tallene ikke gir oss et fullstendig bilde, gjør de en ting klart: Trygdejuks er et helt marginalt problem i dagens Norge.

Svindel

USA, har sammen med Israel, gått til krig for å bombe fram regimeendring og demokrati i Iran. Krigen møtes med jubel hos ytre høyre i Inyheter og Document. Også deler av kristenhøyre har kastet seg på. På Facebook er Vebjørn Selbekk, redaktør i avisa Dagen, så i fyr og flamme over krigen at han ber «God bless» både USA og Israel. Mulig gud er dårlig i norsk.

 jeg avskyr presteregimet, klarer jeg ikke dele begeistringen. La oss se hvordan det gikk de tre siste gangene USA gikk til krig for demokrati.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Vant knusende seier mot Nav

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Dagligvarebaronene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende?

Åpent brev til en sykkeltyv.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intelligens.

Ber Støre samle laget

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Jeg overlevde foreldremøte.

Norgespris er nødvendig

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Gladnyhet for uføre

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Svindel

Historie

Det er like før jeg heier på Marius Borg Høiby.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Det er uakseptabelt at Nobelkomiteen insisterer på hemmelighold, midt i en tillitskrise.

Forskjells-Norge

Det er typisk norsk å være sur på de som får det til.

Vant knusende seier mot Nav

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig for­valt­ning enn på kunstig intel­li­gens.

Daglig­vare­baro­nene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende?

Åpent brev til en sykkeltyv.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intel­li­gens.

Ber Støre samle laget

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatil­synet

Jeg overlevde for­eldre­møte.

Norgespris er nødvendig

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

Teknologi­selskaper jobber sys­te­matisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot dritti­fi­se­ringen tapt, eller kan vi ­fortsatt gjøre opprør?

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Gladnyhet for uføre

Folk bruker demo­kra­tiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk freds­be­ve­gelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortel­lingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer parti­ka­merat og stortings­president Masud Ghara­hk­hani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt ga uføre Facebook-kjeft

Svindel

Historie

Det er like før jeg heier på Marius Borg Høiby.

– Det er helt riktig å kalle meg en KI-gærning

Det er uaksep­tabelt at Nobel­ko­mi­teen insisterer på hemme­lig­hold, midt i en tillits­krise.

Forskjells-Norge

Det er typisk norsk å være sur på de som får det til.

Hans Christian Holte, ny sjef for KI Norge, er enda ivrigere på trygg offentlig forvaltning enn på kunstig intelligens.

Dagligvarebaronene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intelligens.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Jeg overlevde foreldremøte.

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

Deler av norsk fredsbevegelse bruker KI-videoer til å spre en helt egen fortelling om Iran-krigen. Fortellingen er at Iran vinner – og at Israel er i ferd med å bli knust.

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Det er uakseptabelt at Nobelkomiteen insisterer på hemmelighold, midt i en tillitskrise.