Jo Røed Skårderud

#fff

#000

Alle stolene blir fylt. Så trappene og galleriet. Folk står langs veggene. Bare hardhendt bruk av journalistakkreditering sikrer meg en plass nær scenen. I alt 290 studenter har presset seg inn i en av de mindre salene på Samfundet i Trondheim for å høre digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) og politikere fra Rødt og Frp debattere «Kunstig intelligens for en bedre verden?».

Tung, som har stilt krav om at 80 prosent av offentlige virksomheter skal bruke KI innen utgangen av 2025 og 100 prosent innen 2030, er ikke i tvil om svaret. Hun forteller entusiastisk om hvordan kunstig intelligens skal strømlinjeforme organisering, effektivisere rapportskriving og ta over tidkrevende saksbehandling. Det skal frigjøre ansatte i offentlig sektor til å fokusere på det viktige arbeidet.

Politiet bruker allerede teknologien til å referere avhør. Et sykehjem i Trondheim bruker KI til å sette opp turnus på en mer effektiv måte. Vi er i gang.

– Dette er det som virkelig vil bidra til at velferdsstaten overlever, sier Tung.

Den fullpakka entusiastiske salen på Samfundet er et tegn i tida. KI er den store snakkisen i media og næringsliv. Kunstig intelligens er en brei betegnelse, men det er først og fremst generativ KI, teknologien bak store språkmodeller som Chat GPT, man ser potensialet i.

Og det er angivelig enormt. I en rapport for NHO anslår Samfunnsøkonomisk analyse at generativ KI kan firedoble forventet produktivitetsvekst i Norge innen 2030. McKinsey hevder halvparten av jobbene i Norge kan bli 50 prosent automatisert med generativ KI. I rapporten «KI – betydning for arbeidsstyrken» anslår analysebyrået Menon at eksisterende jobber i snitt kan effektiviseres med 17 prosent og frigjøre arbeidskraft tilsvarende 155.000 årsverk bare i offentlig sektor.

Hvor blir det av KI-­effekten?

Det blir et skjebneår for demokratiet i USA, sier Espen Moe, professor i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU om 2026.

Han står foran et tettpakket publikum på Litteraturhuset i Trondheim. På kort varsel er det kalt inn til møte om Donald Trumps trusler om å ta Grønland med makt. Jeg er der for å lede samtalen. Stemningen er rar. Publikum ler av Trumps absurde, KI-genererte bilder av hundesleder på vei mot Russland, men latteren er litt for høy. Nervøs. Det er en følelse av at det som skjer nå, er noe nytt, og farligere.

Stemningen blir ikke mindre spent av at Moe mener det er langt mer enn Grønlands skjebne som står på spill.

– Jeg tror ikke lenger det er et spørsmål om han ønsker å sette demokratiet til side. Spørsmålet nå er om han lykkes, sier Moe da jeg intervjuet ham etter møtet.

Han er en av stadig flere fagfolk som mener Trumps vedvarende angrep på demokratiske normer, institusjoner og spilleregler ikke bør forstås som innfallene til en bølle. Snarere er de del av en bevisst strategi fra en organisert bevegelse som forsøker å avvikle demokratiet i USA.

«USA har fått en gal keiser», skrev Eivind Trædal i MDG på NRK tirsdag. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Trump er i ferd med å gjøre USA til en «fascistisk bananrepublikk». Millioner av amerikanere tok nylig til gatene i protester mot Trump under slagordet «No kings».

Ordene smeller godt. Likevel er trusselen neppe at USA er på vei mot et klassisk diktatur, med Trump som verken fører, keiser eller konge.

– Får Trump det som han vil blir USA et land hvor det avholdes «frie og rettferdige» valg, men bare ett parti har sjansen til å vinne, sier Moe.

Tåler USA tre år til?

Når barna er små, skal det ingenting til for å få dem til å like deg. Som forelder er du personen de aller helst vil tilbringe tid med. Du vet alt, er supersterk og leverer attpåtil godteri til fastsatte tider hver helg. Kort sagt: en helt.

På toppen av den vanlige heltedyrkelsen som er alle foreldre forunt, skaffet jeg meg litt ekstra status ved å utnytte at barn er veldig godtroende. Dine barn trodde på julenissen når de var små. Mine trodde på julenissen 

at jeg var en ekte jediridder som hadde søkt tilflukt på jorda for å unngå forfølgelse fra imperiet. Det funket veldig bra i «pappaen min er sterkere enn pappaen din»-konkurransene i barnehagen. Det er vanskelig å slå «pappaen min kan hogge hodet av pappaen din med en lyssabel».

datter ble tenåring, har jeg fått en snikende mistanke om at helteglorien min er i ferd med å falme. Det er subtile hint som at hun midt i en samtale kan skrike: «Jeg er så lei av deg!» og løpe sin vei. Jeg utsettes også ganske jevnlig for «blikking», i betydningen blikk som sier «verden hadde vært et bedre sted hvis du ble påkjørt av en lastebil». Det skjer særlig når jeg forteller objektivt morsomme historier foran vennene hennes eller prøver å snakke ungdommens språk.

Nå har jeg lagt om strategien. Heller enn å prøve å få henne med på ting jeg synes er spennende, skal jeg engasjere meg i det hun synes er gøy. Det er først og fremst musikk.
Her er et interessant faktum: Hva som er kul musikk, går i bølger, så mange unge synes artister som holdt på for 20–30 år siden, er det store. Britney Spears er kult for mange. For min tenåring er det det legendariske emo-bandet «My Chemical Romance».

i arbeidet med å sette sammen emo-uniformen jeg skal ha på når vi ser bandet live i sommer. Foreløpig er det svarte jeans som er så stramme at jeg knapt kan bevege meg – og naglebelte.

Jeg har gått med på at hun kan sminke meg med svart eyeliner og dyster sminke rundt øynene, men lagt ned (foreløpig) veto mot å pierce leppa min for anledningen. Det hele toppes med en uanstendig stram svart T-skjorte med påskriften «I’m not okay». Men, det er jeg. Det blir kjempegøy!

Ungdom

Flere nye partier stilte til stortingsvalg for første gang i 2025. De største nykommerne var Generasjonspartiet, Industri- og næringspartiet og Fred- og Rettferdighetspartiet. Spørsmålet er om de fortsatt vil være en del av partifloraen ved stortingsvalget i 2029. For flere av dem kan svaret fort bli nei.

et smell for den største av nykommerne. Generasjonspartiet (0,7 prosent), stiftet av folkets selverklærte stemme, Gyda Oddekalv, vant velgere ved å love direkte demokrati. Nå anklages Oddekalv for å drive partiet som et diktatur. Det krangles om penger. Partiet kom ikke i nærheten av en stortingsplass, men stemmene sikrer likevel 2,6 millioner kroner i årlig partistøtte. Ifølge Bergens Tidende har flere tillitsvalgte reagert på at 1,2 millioner av disse midlene er tildelt Oddekalv og hennes mor. Mer alvorlig enn pengebruken er anklagene om at partiet er grunnleggende udemokratisk. Ifølge vedtektene skal partiledelsen utnevnes etter forslag fra et «råd» på fire personer. Dette rådet, som blant annet består av Oddekalv og hennes mor, er valgt på livstid for å vokte partiets grunnprinsipper. Partiet pålegger også mange medlemmer å signere omfattende taushetserklæringer og truer med rettslige skritt mot spredning av informasjon som kan skade partiets omdømme. Kevin Laursen, tidligere fylkeslederen i Innlandet, som først kritiserte partidemokratiet, ble ekskludert på livstid etter en kort prosess.

 (0,6 prosent) var på vei inn i en dødsspiral lenge før valgdagen. Det er lett å glemme at partiet rundt årsskiftet 2024 hadde over 5 prosent oppslutning på flere nasjonale meningsmålinger og mer enn 11.000 medlemmer. I november 2023 var de større enn Senterpartiet i en måling for Nettavisen. Dette var mens partiet ble ledet av den karismatiske Owe Ingemann Waltherzøe.

Den tidligere Statoil-hovedtillitsvalgte ønsket å bygge et populistisk arbeiderparti for folk med hjerte for både velferdsstat og oljeindustrien. En kombinasjon av tøff lederstil og opportunister fra mørkeblå høyreside, som ønsket å utnytte partiets popularitet, ødela for ambisjonene. Waltherzøe ble presset til å gå av, eller trakk seg, avhengig av hvem du spør. Med ham forsvant også oppslutningen. INP er nå på sin tredje leder siden han gikk av og har forsvunnet helt fra både medienes og velgernes oppmerksomhet.

Rettferdighetspartiet gjorde et svakt valg med 0,3 prosent av stemmene. Til tross for massiv nasjonal oppmerksomhet rundt plakatkampanjen 17. mai, der de angrep Norges støtte til Ukraina, ble de aldri populære blant velgerne. At partiet i stor grad finansieres av en milliardær med prorussiske holdninger, har trolig skremt bort mange potensielle velgere. Det hjelper nok heller ikke med avsløringer om at flere tillitsvalgte er ivrige konspirasjonsteoretikere.

Så hvem er fortsatt her i 2029? Personlig blir jeg overrasket om INP overlever fire nye år. Partiet har vært i kontinuerlig oppløsning over lang tid. Oppslutningen er borte, medlemmene likeså. De mangler populære profiler, et tydelig prosjekt og en troverdig strategi for å snu utviklingen. De vil sannsynligvis følge Bompengepartiet til historiens skraphaug. Generasjonspartiet er i svært stor grad bygget opp rundt partistifter og frontfigur Oddekalv. Deres videre eksistens avhenger i stor grad av hvor lenge hun selv ønsker å holde det gående. Årlige 2,6 millioner i partistøtte tilsier at partiet overlever ut valgperioden, men neppe mer enn det. Magefølelsen tilsier at appetitten for et parti som lover demokrati, men styres av fryktkultur og livstidsvalgt vokterråd, er begrenset i den norske befolkningen.

er minst av nykommerne, er det antakelig FOR som har størst sjanse til å vare over flere valg. Partiet har tillitsvalgte med lang erfaring fra politisk arbeid i partier som AKP, SV, Rødt og fra fagbevegelsen. Mens de andre småpartiene er opptatt av lønnede verv og posisjoner, virker FOR helt uinteressert i å vinne makt. Partiet er på mange måter mer en protestaksjon mot norsk utenrikspolitikk. De kan holde det gående lenge, også uten velgere.

2026 startet med et smell for Generasjonspartiet

Tøffe tider for de små

Hvordan skal vi oppsummere 2025? Ting har skjedd i politikken og verden. Noe bra. Det meste dårlig. Nok om det. Hva med meg, spør du? Dette var året jeg tok jeg skrittet inn i 40-åringenes rekker. Fra 39 til 40 er et lite skritt over en symbolsk grense, men føles som et gigantisk sprang nærmere døden. Det har ikke hjulpet på at jeg flere ganger siden 40-årsdagen har blitt pålagt av kona å frisere toppen av ørene mine. Jeg var ikke engang klar over at toppørehår var et konsept, men det er det altså noe som jevnlig skjer med aldrende menn. Takk for den, 2025.

Så la oss legge et hårete år bak oss å se framover. Her er mine spådommer for 2026. Jeg legger min ære i å få disse rett, så hvis jeg bommer på mer enn en har dere lov å sende meg hånete e-post og niddikt neste nyttårsaften. 2026 blir året:

Jens Stoltenberg går av som finansminister: 

Jensus fikk frelst partiet fra sikker valgundergang, men nå glorien falmet og hverdagen tilbake. Hvor lenge gidder den internasjonale NATO-superstjerna å bli kjeftet opp av tatovører fra Moss og eks narko-manbunkriminelle på Stortinget? Ikke et helt år til.

Its the economy, stupid. Mister flertall i både kongress og senatet. Hvordan han håndterer det ydmykende valgtapet tør jeg ikke spå.

Eivind Trædal blir kasta ut av Dax18 studio: 

Rolla som programledere for Manifest Medias nye «MagaWatch» gir masse anledning til å oute folk han ikke liker i norsk offentlighet som fascister, med påfølgende bruduljer i Dax18. Drømmen er live dyttebrytematch Trædal vs. Rollness.

Amrit Kaur debuterer som deltaker på reality-TV: 

Total mangel på selvkontroll på Tiktok er kanskje minus i politikken, men alle produsenter ser at evnen til å si drøye ting, på feil tidspunkt, uten å tenke på konsekvensene er gull på TV! Tenk dramaet i «Spillet» når Amrit skal forklare Vebjørn Selbekk hvorfor Hamas egentlig er råkule.

En potent blanding av sutring over kritikken han har fått fra ordentlig økonomer, modig hyllest av seg selv som modig stemme, borderline autoritære teorier om hvorfor de rike fortjener alle pengene sine, og tall han har funnet på selv. Boka blir en bestselger. Tittel: «Fra TAPERland til SKAPERland,»

Spåkula

EU har bestemt seg for å gjøre norsk løk ulovlig. Mesteparten av norsk løk dyrkes i Innlandet, hvor jorda er rik på det angivelig farlige tungmetallet kadmium. Mikroskopiske doser, men får EU viljen sin og senker maksgrensa kadmium fra 50 til 30 mikrogram per kilo, vil norsk løkproduksjon ha valget mellom å legges ned eller gå under jorda.

«Good løk» til Brussel med å få igjennom dette! Det norske folk vil reise seg. Selv har jeg aldri vært særlig glad i løk. Som liten pleide jeg å lyve om at jeg hadde løk­allergi når jeg spiste hos venner. I moden alder har jeg fått et voksnere forhold til tårens frukt, men det har aldri blitt ekte varme. Den tida er forbi.

terger nasjonalfølelsen og har vekket min kjærlighet til den skarpe knollen. Jeg finner meg ikke i at løgnaktig latvisk løklobby og franske EU-byråkrater ved navn Jean-Philippe tror de vet bedre enn vanlige folk i Norge hvor mye tungmetall vi tåler.

I modig protest spiser jeg nå (det EU mener er) farlige mengder norsk løk. Tenk på meg som han skalla munken som helte bensin over seg selv og brant til døde i protest mot religiøs undertrykkelse i Vietnam. Bare at jeg spiser løk.

Selvskading ved løk er krevende. Ifølge løkeksperter er jeg nødt til å spise minst én kilo hver dag for å kunne ha håp om å få i meg farlige mengder tungmetall. Det er ni standard gul løk om dagen. Selv da er risikoen for overdose mikroskopisk. Ideelt burde jeg opp i minst 50 løk om dagen for å utsette meg seg selv for reell fare. Men en kilo får holde.

har jeg ikke merket noe tungmetallforgiftning, men det er bivirkninger. Løk er svovelholdig, og det brer seg allerede en distinkt Eau de Oignon i min umiddelbare nærhet. Ei heller gjør det fordøyelsessystemet noen tjenester. Helt ærlig fikk motivasjonen seg en skrell da løkforskere fortalte at jeg må holde dette løkkonsumet oppe i 10 til 40 år før jeg kan håpe på reelle forgiftningsskader.

Heldigvis ser det ut til at jeg kan sette protestaksjonen på pause. I går kveld brøt det ut løkopprør i Stortinget. Alle partiene unntatt Ap har gått sammen om å tvinge regjeringen til å si nei til løkene i Brussel. Alliansen kaller seg «Løkgeriljaen». Teit navn, men fortsatt bedre enn «Tuttifrutti».

Good løk!

Christoffer Olssøn

Utviklingen i dag går i retning global kollaps. I verste fall selvterminering for menneskeheten, sier Luke Kemp. Den australske forfatteren er i Oslo for å snakke om hvordan man kan unngå at verden går til helvete. Han er ikke optimistisk.

Det er skummelt, for Kemp forsker på eksistensiell risiko, altså fare for utryddelse av menneskeheten, ved Universitetet i Cambridge. Bedre blir det ikke av at de dystre spådommene kommer med en 600 siders godt dokumentert begrunnelse, i form av boka «Goliath’s Curse – The History and Future of Societal Collapse».

I nærheten av dagens St. Louis, nær elva Mississippi, står 80 store flate og pyramideformede jordhauger. De er alt som er igjen av stormakta Cahokia. I perioden 1000 til 1250 e.Kr. – i den europeiske middelalderen – var byen den største og mest komplekse urbane sivilisasjonen i Nord-Amerika. Mellom 15.000 og 20.000 innbyggere bodde i byen som var et senter for handel, religion og politisk makt. På toppen satt en politisk og religiøs elite som utøvde hardhendt kontroll over innbyggerne og bekreftet sitt guddommelige mandat med jevnlige menneskeofringer.

Så raknet det. Dårlig håndterte økologiske utfordringer og indre politiske motsetninger førte til voldelige konflikter og masseflukt. Innen 1350 var Cahokia en spøkelsesby, så til de grader forlatt at vi ikke engang vet sivilisasjonens opprinnelige navn. Cahokia er et navn som ble gitt flere hundre år seinere.

Samfunnskollaps er ikke uvanlig i den relativt korte perioden siden vi gikk fra jeger- og sankersamfunn til å leve i hierarkisk styrte sivilisasjoner. Kemp har data fra over 400 «goliater», hans term for mektige hierarkiske samfunn, som har kollapset de siste 12.000 årene. Det var samfunn som gikk i oppløsning grunnet indre strid, klimakrise, borgerkrig, eller at innbyggerne stemte med føttene og stakk. Noen av kollapsene, Romerriket, Aztekerriket, Mayariket, Hang-dynastiet og Barre-regimet i Somalia på 1990-tallet, er godt kjent. Mange er det nok bare historikere som har hørt om.

I arbeidet med boka har han funnet det han mener er en rotårsak til samfunnskollaps: politisk og økonomisk ulikhet.

– Ulikhet er ikke bare en forløper, men en sentral driver for kollaps, sier Kemp.

Særlig innbyggerne i velfungerende stater vil være dårlig stilt.

Enden er nær

Hvis man finner på sine egne tall, kan man bevise hva som helst», sier Kalle Moene. Økonomiprofessoren en blid og omgjengelig type, men på debattmøte under Bastafestivalen i Trondheim begynner han å bli litt irritert over mine stadige spørsmål om Martin Bech Holte. Tema for møtet er «Har Norge fått for mange rike?» men jeg maser i vei om Holtes påstand om at Norge er blitt 

I sine to bøker «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» forteller Holte om et Norge hvor vi har blitt mette og late av oljepenger og en forvokst offentlig sektor. Han mener vi må gå fra «veikinger til vikinger» ved å kutte 250 til 400 milliarder i offentlig sektor, og gi massive skattekutt, mest til de rikeste, for å frigjøre skaperkraft og innovasjonen.

 irritert fordi han og Holte er uenig, det tåler han godt, men fordi han mener Holtes metode er så faglig svak. Hvis en student hadde levert en mastergrad til vurdering som brukte tall på samme måte som Holte hadde det ikke gått bra, mener Moene.

I økonom-miljøer er det brei enighet om at Holte, tidligere Norgessjef i konsulentbyrået McKinsey, gjennom selektiv og ofte direkte feil bruk av velkjente tallbaser skaper en falsk fortelling om norsk økonomi.

«En slags power pointpresentasjon i bokformat, basert på fordommer og røverhistorier fra den norske næringslivseliten» skriver Ola Innset, økonom ved BI, om «Landet som ble for rikt» i sin egen bok, «Kampen om verdiene.» Eller som historieprofessor Einar Lie sa i Aftenposten 17. januar i år: «Jeg forstår virkelig ikke hvor Holte har denne historieforståelsen fra, men riktig er den ikke.»

omfattende og grundig dokumentert. Det har ikke affisert næringslivseliten eller landets rikeste i det hele tatt. De kjøper inn Holtes bøker i titusenvis og betaler ham enda flere titusener for eventyrtime på konferanser og elitesamlinger. Hvorfor? Fordi eventyret til Holte er akkurat det de vil høre.

Ferske tall fra SSB viser at ulikheten i formue i Norge er tilbake på samme nivå som den var i 1912. Det betyr at utjevningen i formue kjempet fram etter to verdenskriger, i arbeiderbevegelsen og fagbevegelsens gullalder, er utradert. I formuesulikhet ligger Norge nå på nivå med Donald Trumps USA.

De rikeste har aldri hatt det så godt. Likevel er det ingen ende på klagingen. I årets valgkamp pumpet landet rikeste inn flere hundre millioner, via åpne og skjulte kanaler, for å kutte sin egen skatt. Hovedfienden var formuesskatten, som er på 1,1 prosent av formuer over 20 millioner. Internasjonalt har ikke Norge et høyt skattenivå for de rike, men formuesskatten sikrer at de i hvert fall betaler litt.

Flere bidro med penger fra skatteeksil i Sveits. Dit har en betydelig andel av milliardærklassen rømt for å unndra fellesskapet penger. Norge har snart 500 milliardærer, og over halvparten av deres formue styres fra skatteeksil. Nyeste tilskudd er Øystein Stray Spetalen, som rømte med halen mellom beina til Luzern i begynnelsen av november, etter å ha tapt valget. Skatteflykternes klaging heies fram av næringslivstopper i Norge som ikke har blitt rike nok til å rømme.

Vi har en rikingklasse som oppfører seg som bortskjemte barn

Nattaeventyr for de rike

Donald Trump er offer for en pikant konspirasjonsteori. I rasende fart spres påstander, særlig på de nye sosiale mediene, om at Trump skal ha gitt Bill Clinton oralsex. Og at det finnes bilder.

etter at 20.000 sider med dokumenter fra saken mot den pedofilidømte milliardæren Jeffrey Epstein nylig ble frigitt. I dokumentene finnes en e-post fra 2018 fra Epsteins bror, Mark Epstein, hvor han skriver «

Ask him if Putin has the photos of Trump blowing Bubba»

. Bubba er et kjent kallenavn på Bill Clinton. Mer skulle ikke til før internett eksploderte.

 bevis ut over denne ene setningen i en melding. Det driter internett i, for saken har alle elementene til en saftig konspirasjonsteori. To av verdens mektigste menn. Hemmelig homosex. Epstein, pedofil milliardær som kanskje var spion. Attpåtil var han jøde. Konspirasjonsteoretikere elsker ideen om jøder i kulissene som trekker i trådene. Klart det går viralt.

som nå bidrar til å spre teorien, tror antakelig ikke på det selv. De sprer det de vet med stor sannsynlighet er usant, for å skade Trump. Og det funker. Saken er påalle måter negativ for Trump. Mange av velgerne hans er åpne for å tro konspirasjonsteorier. Selv for de som ikke tror på båndene med Epstein. Trump har værten mester til å bruke sosiale medier til å piske opp konspirasjonsteorier mot sine motstandere. Nå får han smake en solid dose av sin egen medisin.

Bubba

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

I 1999 spurte Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) forsvarsadvokater om deres opplevelser med rasisme og diskriminering i rettsvesenet. Nå har de spurt igjen. Resultatene er både oppløftende og nedslående.

– Vi er glade for å se at det er bedring på noen områder, men utviklingen går altfor sakte, sier Philip Rynning Coker, rådgiver i OMOD.

164 forsvarsadvokater har svart i undersøkelsen. Spørsmålene de svarer på, er i hovedsak de samme som i undersøkelsen fra 1999, med noen justeringer for å passe på at de fortsatt er relevante.

Undersøkelsen ble utført av Respons og baserer seg på advokatenes subjektive opplevelser. Funnene omtales i rapporten «En rettsstat for alle, 2025».

Den dårlige nyheten er at forsvarsadvokater fortsatt rapporterer at de opplever betydelig grad av forskjellsbehandling basert på etnisitet og religion.

Den gode nyheten er at diskriminering på flere områder har gått ned siden årtusenskiftet:

Basert på egne erfaringer tror 41 prosent av forsvarsadvokatene at etnisk opprinnelse kan ha betydning for saksbehandling og utfall i rettsapparatet. I 1999 svarte 56 prosent det samme.

33 prosent tror hudfarge kan ha betydning for utfall, ned fra 55 prosent i 1999.

Advokater opplever at ­minoriteter diskrimineres i rettsvesenet

Vi har håndverker i huset. Det gjør meg litt stressa. For hvis vi skal forholde oss til gammeldagse og giftige stereotyper, kunne man sagt at kona er mannen i huset.

Her krever manndommen min at jeg understreker at jeg er god på flere klassisk mandige ting. Jeg liker ikke å snakke om følelsene mine. Jeg er glad i å skyte store dyr, sprette dem opp med kniv og tømme dem for innvoller. Jeg liker å kjøre langt med bil, aleine. Og bilen går på diesel. Men når det kommer til praktiske ting i huset, som å vite hva et skyvelære er eller legge spotter i taket, er det kona som er handymanen. Jeg sier ikke at jeg er ubrukelig, men vi har tre svære skuffer med verktøy i boden, og ikke ett av dem er mitt. Jeg er ikke ubrukelig, men da vi skulle bygge platting i hagen, ble kona og ingeniørvennene hennes enige om at mitt viktigste bidrag var å ta med ungene og kjøpe is.

at kona er handy; jeg er stolt av henne. Men det kan være krevende når håndverkere kommer på besøk. For selv om 

 vet at ideen om at mannen skal ha kontroll på de praktiske manneoppgavene, er en utdatert og giftig stereotyp, er det ikke alltid håndverkeren har fått det med seg. Praktiske spørsmål rettes gjerne til meg.

Heller enn å skolere i moderne kjønnsroller, eller henvise til kona, har jeg valgt strategien mange uhandy menn tar i møte med fagarbeidere: Jeg nikker som om jeg vet hva de snakker om. Gjentar ordene de sier: «bærevegg», «stender», «pakning», med litt mørkere stemme enn vanlig og sier meg ukritisk enig deres faglige vurderinger. Uansett hva den er.

men kan gi uheldige utslag. Nylig var jeg én centimeter unna å nikke meg til en splitter ny porselenstrone. Rørleggeren hadde glemt reservedelen han skulle bytte. Hans faglige vurdering var at det var mindre stress om jeg kjøpte en helt ny dass han hadde bak i bilen til 7000 kro’ner, enn at han måtte kjøre 20 minutter for å hente en reservedel til 250 kroner.

I siste sekund slo heldigvis overlevelsesinstinktet inn og ba meg informere kona om at jeg hadde bestemt meg for å skylle sparepengene våre ned i ny dass. Svaret var tre bokstaver: «NEI.»

Mann

Arbeiderpartiet raser på målingene. Trond Giske gir statsbudsjettet skylda

Arbeiderpartiet har fått en knalltøff start på sin nye regjeringsperiode. I Klassekampen og Nationens nye måling mister de 4,7 prosentpoeng og ender på 24,3 prosents oppslutning.

Målingens store vinner er Fremskrittspartiet, som fosser fram til 27,3 prosent. Det er den beste Frp-oppslutningen siden målingene startet i 2009.

– Det er ikke overraskende at vi faller nå. Etter budsjettprosessen med bråket om ferjer og studiefinansiering, er det naturlig at vi får en smell, sier Trond Giske (Ap), nyvalgt stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag.

Målingen bekrefter tendensen man har sett i andre målinger etter at Ap la fram et statsbudsjett som droppet støtta til gratis ferjebilletter og billigere studielån i flere distriktskommuner. Samtidig som Ap faller bratt, vokser Frp videre fra et allerede sterkt valgresultat.

Giske mener det er verdt å merke seg at det er Frp som vokser på Aps misere.

– Det er interessant at det er Frp og ikke Senterpartiet som vokser etter bråket. Det forteller oss at dette ikke handler om distriktspolitikk, men om den generelle skepsisen mange føler mot det etablerte politiske systemet, sier Giske.

Han mener utviklingen bekrefter at Ap må se Frp som sin hovedkonkurrent.

– Det er der kampen står. Ikke mellom oss og Høyre, men mellom oss og Frp. Skal vi bli et 35-prosentparti igjen, må vi være partiet for nærvelgerne, vanlige arbeidstakere i arbeiderklassen og middelklassen, sier han.

Ap stuper på ny måling

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

– Økonomien er krevende. Alt med situasjonen er veldig usikkert, sier Anette Barreng, økonomiansvarlig i Stiftelsen Renåvangen.

På rusinstitusjonen omringet av trær i Rendalen kommune har de 30 døgnplasser til ruspasienter.

De er, sammen med tilbud som Arken Kvinnekollektiv, Valdresklinikken og Behandlingstunet, en av tolv ideelle behandlingsinstitusjoner som lå an til å måtte legge ned etter å ha tapt i anbudsprosessen i Helse Sør-Øst i 2024. Institusjonene er ryggraden i det ideelle rusbehandlingstilbudet sør for Dovre.

Etter store protester, rettssaker og avdekking av feil i anbudsprosessen ble anbudet annullert og trukket tilbake. De nedleggingstruede institusjonene fikk et pusterom og en ny sjanse.

Men nå gjør den langdryge prosessen at mange sakte kveles økonomisk mens de venter på ny avklaring fra helseforetaket.

– Vi føler at vi ikke kan senke skuldrene. Vi må hele tida tenke økonomi. Dette handler ikke om manglende pasientgrunnlag, men om rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene ved å drive forsvarlig døgntilbud, sier Barreng.

I påvente av nytt anbud har Helse Sør-Øst forlenget de gamle kontraktene med institusjonene til nytt anbud er klart. Det betyr at de fortsetter å få betaling etter avtaler som opprinnelig ble inngått i 2012. Prisene i disse avtalene justeres etter fast sats fra Helsedepartementet, men økningen er ikke i nærheten av å dekke prisøkning og kostnadsutgifter.

– Døgnprisen vi får, har i praksis bare økt med rundt tusen kroner siden 2012, mens utgiftene til blant annet lønn, mat og energi har økt langt mer. Det skaper en ubalanse mellom inntektene og de reelle kostnadene ved å drive forsvarlig behandling, sier Barreng.

Rustilbud kveles av anbudsrot

«Vi har ingenting å frykte.» Det skreiv daværende samferdselsminister for Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, i Dagbladet i 2018. Bakteppet var diskusjonen om innføringen av EUs fjerde jernbanepakke.

Dale forsøkte å berolige de som var redde for at EU var i ferd med å ta førersetet i norsk jernbanepolitikk. «Vi skal fremdeles ha kontroll på jernbanen», skrev han. EUs fjerde jernbanepakke endte med å bli innført av Solberg-regjeringen i 2021.

I 2025 er det helt i det blå hvem som bestemmer over norsk jernbane, etter at Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, nylig åpnet sak mot Norge.

Esa mener regjeringen brøt EØS-avtalens konkurranseregler da de ga Vy midlertidig direktetildeling på å kjøre togene på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen uten anbud.

Før Jernbanepakka ble innført, garanterte Solberg-­regjeringen at det fortsatt ville være mulig å direktetildele kontrakter, uten innblanding fra EU.

«I de tilfellene man ønsker å direkte tildele en kontrakt om offentlig kjøp av persontogtransport fordi det kan gi bedre kvalitet på tjenesten, er det ikke noe ‘EU-organ’ som skal prøve avgjørelsen. Det skal være et uavhengig organ som skal vurdere disse vilkårene», forsikret Dale kritikerne i innlegget i Dagbladet.

Han henviste til Statens jernbanetilsyn som aktuelt organ.

I dag er Dale ikke lenger politiker, men direktør i PR-byrået First House. Han vil ikke svare på om Solberg-regjeringen villedet velgerne om Jernbanepakkas betydning.

Svarer ikke om togløfte

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at uføre ikke har det bra i Norge. I SSBs livskvalitetsundersøkelse blir nordmenn bedt om å oppgi hvor tilfredse de er med livet sitt. Blant folk i jobb er de fleste fornøyd, mens 22 prosent rapporterer lav tilfredshet med livet. Blant de over 380.000 uføre er situasjonen dramatisk annerledes. 53,3 prosent av uføre har lav tilfredshet med livene sine.

 svarer ikke på hvorfor så mange uføre har lav livskvalitet, men vi kan spekulere. Dårlig fysisk eller psykisk helse er åpenbart en del av bildet for mange. Uførhet forutsetter at helsa er så dårlig at man ikke fungerer i arbeid. Men det forklarer ikke alt. Den eneste gruppa som er mindre tilfreds med livene sine enn de uføre, er de arbeidsledige. Her er 53,6 prosent lite fornøyd med livet. Det kan tyde på at utenforskapet – det å ikke være i jobb – er en viktig faktor. Arbeid og yrke er en så viktig del av folks identitet i Norge at de som står utenfor, betaler dyrt i form av tapt livskvalitet.

 særlig de uten synlige lidelser, opplever belastningen dobbelt ved at det settes spørsmålstegn ved om de egentlig er syke nok til å ikke jobbe. Mange kvier seg for å gå tur eller legge ut bilder av at de gjør noe fysisk fordi de er redde for å bli mistenkt for trygdesnylt. Tallene bør være en vekker. Mens arbeidsledige kan få seg en jobb, kan de færreste uføre slutte å være uføre. Folk må kunne leve fullverdige liv, også på trygd.

Uføre

EØS-ekspert Stein Reegård mener Esa tolker jernbaneregler strengere enn EU selv

EØS-overvåkingsorganet Esa varslet mandag at de åpner sak mot Norge. De mener regjeringen brøt anbudsreglene i EØS-avtalen da de bestemte at Vy skulle overta togtrafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra 2027, uten å holde ny anbudskonkurranse.

Stein Reegård, tidligere sjeføkonom i LO og EØS-ekspert er sterkt kritisk til at Esa åpner sak mot Norge.

– Når Esa praktiserer reglene strengere enn EU selv, diskrediterer det EØS-avtalen, sier han.

Regjeringen begrunnet vedtaket om å tildele Vy rutene med behovet for å sikre kontinuitet mens myndighetene vurderer hvordan framtidas togtilbud skal organiseres.

Esa mener anbudsreglene trumfer slike hensyn.

Reegård mener Esa er mer katolsk enn paven ved å tolke reglene mer rigid enn i mange av EUs medlemsland.

– Det er godt kjent at for eksempel Tyskland og Frankrike har valgt løsninger som ikke akkurat overoppfyller EUs krav, selv om det ville være mye lettere å legge til rette for konkurranse der. EU må nødvendigvis avfinne seg med visse avvik, sier Reegård.

I 2024 ga han ut boka «Under radaren?», hvor han utforsker handlingsrommet i EØS-avtalen. Han mener det er betydelig rom for skjønn innenfor tolkning av EØS-avtalen, særlig på viktige samfunnsmessige områder. Jernbane er et område hvor slikt skjønn kan og bør utnyttes, mener Reegård.

Norge er kanskje det landet i Europa som egner seg minst for overdreven konkurranse på tog.

Mener Esa har sporet av

Kan Norge ha en statsminister som oppfører seg slik Nikolai Astrup gjorde overfor Avisa Oslos politiske redaktør på Lorry forrige uke? spør Eirik Hoff Lysholm, redaktør i Avisa Oslo, i en kommentar. Han drar paralleller fra Astrups beduggede hytting med neven mot politisk redaktør Eirik Mosveen til Donald Trump og nazistenes manglende respekt for fri presse. Han går langt i å erklære Astrup uegnet både som Høyre-leder og framtidig statsminister.

 Hvis alle som har vært dumme i fylla diskvalifiseres fra makt, blir det ingen igjen til å styre landet. Astrup slo ikke. Han sa unnskyld samme kveld, og igjen dagen etter. Mosveen og han har skværet opp. Ferdig med den. Nestenslaget på Lorry viser likevel en alvorlig utfordring for Astrups ambisjoner om å bli Høyre-leder. Det som fikk ham til å klikke, var en flere måneder gammel kommentar fra Mosveen om hvor mye Astrup, Stortingets suverent rikeste politiker, selv ville tjene på Høyres foreslåtte kutt i formuesskatten.

 Aftenposten klager han over alle spørsmålene om pengene sine. Han nekter å svare VG på om han har vinkjeller. Han blir rett og slett ordentlig sur. Da blir det tøft å lede Høyre. Hver eneste gang et Astrup-ledet Høyre legger fram et økonomisk forslag, vil vi i pressa undersøke hvordan det påvirker partilederens formue. Vi kommer til å mase høl i huet på ham om de pengene. Det er et løfte.

Lorry

«Ved å tildele den offentlige tjenestekontrakten direkte uten tilstrekkelig begrunnelse, mener Esa at Norge har brutt sine forpliktelser etter EØS-avtalen», skriver Esa, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, i et brev sendt til regjeringen mandag.

Vedtaket gjelder regjeringens direktetildeling av drift for toglinjer til Vy og er et første skritt i å ta Norge til Efta-domstolen for brudd på EØS-avtalen.

– Vi er uenige i Esas tolkning. Dette er ikke ting Norge skal være bundet av, sier Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivførerforbund.

Han er bekymret, men ikke overrasket over vedtaket.

Konflikten startet da regjeringen i oktober 2024 bestemte at Vy skal overta togtrafikken på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra 2027, uten å holde ny anbudskonkurranse.

I 2025 ble det formalisert gjennom en toårig kontrakt til Vy, med mulighet for forlengelse. Britiske Go-Ahead, som vant kontrakten i 2018, mister dermed drifta.

Samferdselsdepartementet begrunnet beslutningen med behovet for å sikre kontinuitet mens myndighetene vurderer hvordan framtidas togtilbud skal organiseres.

EU vil ha mer tog på anbud

Det har vært en tøff uke. Mandag dro kona på en flere dagers jobbreise. Før hun dro, spurte hun pent om jeg kunne rydde og vaske huset før hun kom hjem.

– Rent og ryddig skal det være, lovet jeg, vel vitende om at i tidsbudsjettet for konefri dager var rydding og vasking for lengst kuttet til fordel for mer Playstation.

Men det ble veldig god stemning da jeg sa det. Stemningen ble dårligere da hun kom hjem til et hus som verken var reint eller ryddig.

 Aldri innrøm løgn. Forglemmelser, feil, uenigheter, og misforståelser går fort over, men l-ordet henger i. Innrømt løgn vil kunne svekke forhandlingsposisjonen din i samlivet i tre, kanskje opptil fire år. Heldigvis er jeg en dreven kommunikator. Vi snakker statsministernivå:

– Jeg har ikke bevisst løyet, du har bare hørt et budskap som ikke stemte overens med tidsbudsjettet. Og det ber jeg om å bli trodd på, forsøkte jeg.

Det fungerte ikke like formildende som håpet. Nytt forsøk.

– Det jeg sa, ble feil, og det ber jeg om unnskyldning for. Jeg burde heller sagt at det viktigste for meg, er å spille Playstation, ettersom det var det som var planen i tidsbudsjettet.

– Så du visste at du ikke hadde tenkt til å vaske hele tida?

Husvask

De siste månedene har de store KI-selskapene satset hardt på sex for å vinne kunder. Grok, Elon Musk sitt alternativ til ChatGPT, lanserte nylig digitale kompanjonger til alle sine brukere. Liker du kvinner, tilbys «Ani», en barmfager 

kompanjong med korte skjørt og barnslig stemme. De som vil ha menn, får Valentine, en KI variant av Christian Grey i Fifty Shades of Grey. Begge kompanjongene merket 18+, kan skreddersys til dine (sær)egne behov og er villig til å gjøre hva som helst.

 får også tjenesten Imagine, et program som kan lage korte videosnutter og endre bilder med utgangspunkt i foto du mater den med. Den kommer med en «spicy» mode som gjør det mulig å lage deepfake videosnutter av hvem som helst. Som et eksperiment testet jeg tjenesten. Det tok under to minutter å produsere videoer av kvinnelige partiledere som kaster skjorta og kler av seg til bh-en på Stortingets talerstol.

Videoene er behørig slettet, men jeg har sett nok til å slå fast at potensialet for mobbing og netthets nå er endeløst.

OpenAI, moderselskapet til ChatGPT, har dyrket imaget som de voksne og ansvarlige i KI-verdenen. De svarer nå på Musks seksualisering av KI med å lempe på sine egne restriksjoner mot nakenhet og erotisk innhold. Under slagordet «vi behandler voksne som voksne» vil betalende brukere fra desember kunne lage sin egen AI-porno.

KI-selskapenes satsing på sex handler naturligvis ikke om å behandle voksne som voksne. Det er et tegn på desperasjon fra en bransje i dype problemer

Alle de store KI-selskapene taper penger i et vanvittig tempo, og de har ingen realistiske utsikter til å snu utviklingen. Problemet er helt grunnleggende. Tjenestene de leverer, er ekstremt dyre å drifte, men ikke nyttige nok til at kunder er villige til å betale det som det faktisk koster.

 har det blitt investert hundrevis av milliarder i datasentre, KI-trening, energi og kostbare spesialiserte prosessorer. OpenAI aleine skal bruke rundt 1200 milliarder i investeringer fram mot 2030. De planlegger å gå med overskudd ved å selge stadig mer avanserte digitale assistenter og ChatGPT til næringsliv og privatpersoner.

Det skal holde hardt. Ja, ChatGPT er litt arbeidsbesparende og nyttig på ulikt vis, men ikke nok til at det er verdt å betale mange tusen i året. I dag har ChatGPT 800 millioner brukere i uka. Av disse er 95 prosent gratisbrukere. Hver gang en av oss spør ChatGPT et spørsmål, taper OpenAI penger. De fem prosentene, omtrent 40 millioner, er bedrifter og betalende privatpersoner som har tilgang på mer datakraft og avanserte tjenester. 40 millioner er mye, men mye mindre enn OpenAI hadde regnet med. Kanskje like greit, for også her taper de penger på mange av brukerne fordi datakrafta det krever å utføre de mer avanserte oppgavene, koster mye mer i energi og datakraft enn det kundene betaler.

for alle som vil se. Når KI-bobla likevel ikke sprekker, skyldes det en nesten religiøs KI-hype, også her i Norge. Forrige uke kunne Anders Indset, selverklært teknologiekspert som jobber i Silicon Valley, fortelle i Nettavisen at kunstig intelligens og «kvanteteknologi» gjør at det første «KI-mennesket» er nær. Det er tullprat uten dekning i virkeligheten.

Digitale halliker

Han blir jaktet på for å pushe spill

«If you want to win like him. Use my link on Casinobet.» Det skriver Cristian Brennhovd til sine følgere på det sosiale mediet Snapchat.

Både der, og på andre plattformer, spiller og promoterer han pengespill fra det utenlandske spillnettstedet Casinobet. Brennhovd er et kjent fjes for mange fra tv-programmer som «Ex on the Beach», «Farmen» og «Norges Dummeste». I tillegg er han en av landets mest kjente influensere.

Siden 25. september i år har han fått 15.000 kroner i bot fra Lotteritilsynet hver dag for å drive ulovlig promotering av pengespill overfor unge.

– Tiltak mot influensere som bruker sin posisjon for å nå publikum i Norge med reklame for ulovlig pengespill, er noe vi prioriterer høyt, sier Hedvig Inderhaug, jurist og rådgiver i Lotteritilsynet.

Tilsynet anser utenlandske spillselskapers bruk av influensere i markedsføring for ulovlige pengespill som et økende problem. Spillene det reklameres for, er såkalte kasinospill, som blackjack, poker, rulett og spilleautomater. Disse har særlig høy risiko for avhengighet.

Antallet unge norske menn som spiller pengespill på nett, har eksplodert de siste åra. Nordmenn er sammen med sørafrikanere på verdenstoppen i pengespill på nett, og ingen spiller mer enn unge menn.

Nordmenn mellom 18 og 25 år spiller over tre ganger så mye som snittet i befolkningen. 20 prosent av mennene i denne gruppa er definert som risiko- og problemspillere, ifølge Norsk Tipping. Det var NRK som omtalte tallene først.

Lotteritilsynet ser at økningen kan ha sammenheng med reklamering fra influensere for ulovlige spillselskaper rettet mot unge.

Bruken av influensere når målrettet en ofte ung følgerskare.

Refses for å lokke unge til pengespill

Irritasjonen er stor i de fire rødgrønne samarbeidspartiene til regjeringen etter det de mener er et brutt løfte til landets uføre.

– Vi forventer ikke at Ap skal være enig med oss i alt, men vi forventer at de i det minste er enig i sin egen vedtatte politikk, sier Marie ­Sneve Martinussen, partileder i Rødt og medlem av arbeids- og sosialkomiteen.

Fribeløpet er summen uføre kan tjene ved siden av trygd uten at trygda blir avkortet. Det har vært brei enighet på Stortinget om at fribeløpet for uføre skal økes.

I mai stemte alle partiene på Stortinget, med unntak av Høyre, for et anmodningsforslag til regjeringen som lød: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre».

Forslaget ble formulert og fremmet av Arbeiderpartiet.

Det er i tråd med partiprogrammet for 2025 til 2029, som Ap gikk til valg på. Der vil de «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda.»

I statsbudsjettet øker likevel ikke Arbeiderpartiet fribeløpet med en krone. Nå argumenterer de i stedet for at beløpet ikke bør økes.

«Det er et uttrykk for at vi mener dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå», sa arbeidsminister Kjersti Stenseng til Klassekampen torsdag.

Dagens grense er et monument over Erna Solbergs usosiale ­politikk mot uføre.

Anklages for løftebrudd

Stillheten da First House mandag annonserte at tidligere helseminister Ingvild Kjerkol er hyra inn som helselobbyist, var øredøvende. Jo da, Vedum knirket litt om at det er trist. Mímir Kristjánsson leverte noen saftige gloser. SV vil ha lobbyregister i løpet av de neste fire årene. Men med unntak proforma kritikk, ble det fort stille fra makt og media. Noe har skjedd.

 Ap-rådgivere gikk til i First House i 2014, reagerte partileder Støre sterkt: «Disse menneskene påtar seg verv og får innsikt, kunnskap og bekjente. Jeg reagerer på at de bare setter en strek og tar med seg den kunnskapen de har fått på vegne av fellesskapet til andre miljøer hvor de selger den samme kunnskapen.» Han anklaget overløperne for å bryte uskrevne lojalitetsbånd og å gå i tjeneste hos kreftene i samfunnet med mest makt.

, en av Aps mest betrodde som for halvannet år siden var Norges helseminister, blir helselobbyist med hemmelige kundelister og som oppdrag å lobbe mot regjeringen hun selv var helseminister i, er Støres eneste reaksjon: «Jeg ønsker Ingvild Kjerkol lykke til i ny jobb.» Mangelen på reaksjon er et klart tegn på PR-bransjens seier. Hopping mellom PR og politikk er nærmest blitt normen. Nesten alle partier forsyner PR-bransjen med folk som er villig til å selge nettverkene de har fått i folkets tjeneste for fete lønninger. Det innebærer en enorm flytting av makt fra folket til de med mest penger og makt fra før.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Kunstig intelligens skal revolusjonere norsk arbeidsliv, gi enorme inntekter og redde velferdsstaten. Hva om løftene er bløff?

Professorer er usikre på om demokratiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvordan få tenåringen til å orke deg?

Tøffe tider for de små

Dette skjer i 2026.

Denne saken er til å gråte av.

Vi styrer mot den største kollapsen i menneskehetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Nattaeventyr for de rike

Bubba

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

Jeg er mannen i huset. Bare ikke spør meg om verktøy.

Ap stuper på ny måling

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Uføre

Mener Esa har sporet av

Lorry

EUs overvåkingsorgan Esa mener regjeringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

Hun fikk et budskap som ikke stemte med tidsbudsjettet.

Digitale halliker

Han blir jaktet på for å pushe spill

Aps samarbeidspartier er forbanna over at regjeringen ikke hever fribeløpet for uføre. – Et soleklart løftebrudd, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt.

PR-seier

Åpner scenen for Palestina

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Krav om at flyktninger må underskrive en integreringserklæring, har liten effekt, tror flere organisasjoner.

Nobel

Kunstig intel­ligens skal revo­lu­sjo­nere norsk arbeidsliv, gi enorme inntekter og redde velferds­staten. Hva om løftene er bløff?

Profes­sorer er usikre på om demo­kra­tiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Hvordan få tenåringen til å orke deg?

Tøffe tider for de små

Dette skjer i 2026.

Denne saken er til å gråte av.

Vi styrer mot den største kollapsen i mennes­ke­hetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Natta­even­tyr for de rike

Bubba

Forsvars­ad­vo­kater opplever at minio­ri­teter fortsatt diskri­mi­neres i retts­ve­senet

Jeg er mannen i huset. Bare ikke spør meg om verktøy.

Ap stuper på ny måling

Rus­in­sti­tu­sjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Daværende samferd­sels­mi­nister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

Uføre

Mener Esa har sporet av

Lorry

EUs overvåkings­organ Esa mener regje­ringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

Hun fikk et budskap som ikke stemte med tidsbud­sjettet.

Digitale halliker

Han blir jaktet på for å pushe spill

Aps samar­beids­par­tier er forbanna over at regje­ringen ikke hever fribeløpet for uføre. – Et soleklart løftebrudd, sier Marie Sneve Marti­nussen i Rødt.

PR-seier

Åpner scenen for Palestina

Regje­ringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Til­lits­brudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Krav om at flykt­nin­ger må under­skrive en inte­gre­rings­er­klæ­ring, har liten effekt, tror flere orga­ni­sa­sjoner.

Nobel

Kunstig intelligens skal revolusjonere norsk arbeidsliv, gi enorme inntekter og redde velferdsstaten. Hva om løftene er bløff?

Professorer er usikre på om demokratiet i USA overlever tre nye år med Trump.

Vi styrer mot den største kollapsen i menneskehetens historie, mener forfatter Luke Kemp.

Nattaeventyr for de rike

Forsvarsadvokater opplever at minioriteter fortsatt diskrimineres i rettsvesenet

Rusinstitusjoner får stadig dårligere økonomi etter langvarig anbudsrot

Daværende samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) lovet at Norge fortsatt ville styre jernbanen. Nå forsøker Esa å få ei hånd på rattet.

EUs overvåkingsorgan Esa mener regjeringen ikke hadde mandat til å gi Vy tog-kontrakter uten anbud. Nå åpner de sak mot Norge for å ha brutt EØS-avtalen.

Hun fikk et budskap som ikke stemte med tidsbudsjettet.

Aps samarbeidspartier er forbanna over at regjeringen ikke hever fribeløpet for uføre. – Et soleklart løftebrudd, sier Marie Sneve Martinussen i Rødt.

Regjeringen øker ikke fribeløpet for uføre. – Tillitsbrudd, sier Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen

Krav om at flyktninger må underskrive en integreringserklæring, har liten effekt, tror flere organisasjoner.