Jo Røed Skårderud

Redaktørstyrte medier nyter høy tillit i den voksne befolkningen. Tall fra Medieundersøkselsen 2025 viser at 62 prosent av de over 25 år har høy eller svært høy tillit til informasjonen de får i de redaktørstyrte mediene. 10 prosent oppgir å ha lav eller ingen tillit. Hos de unge er tallene veldig annerledes. Bare 37 prosent av de under 25 år oppgir å ha høy eller svært høy tillit til redaktørstyrte medier. Dobbelt så mange som i den voksne befolkningen, 20 prosent, oppgir å ha lav eller ingen tillit. Ser man kun på unge menn, er andelen som ikke stoler på de redaktørstyrte mediene, 28 prosent.

 flere årsaker til at tilliten til mediene synker blant unge, men sosiale medier ser ut til å spille en viktig rolle. Medieundersøkelsen viser, i likhet med andre undersøkelser, at unge i mye større grad får sine nyheter og politisk informasjon fra sosiale medier som Tiktok, Snapchat og Instagram enn tradisjonelle medier. Ifølge analysebyrået Kantar blir Tiktok det viktigste verktøyet for å nå unge velgere i årets valg. Mange unge voksne får nyheter kun gjennom sosiale medier og oppsøker ingen redaktørstyrte medier på egen hånd.

at norske medier er perfekte. Det finnes blindsoner, og presseetiske overtramp forekommer. Men du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktørstyrte mediene. Med alle sine feil og mangler er norske medier forpliktet til å forholde seg til Vær varsom-plakaten og følge presseetiske standarder. Vi kan holdes ansvarlige. Når informasjonen til store deler av innbyggerne i stadig større grad kommer fra plattformer hvor ingen av disse reglene gjelder, som kontrolleres av tek-oligarker og utenlandske aktører med egne agendaer, vil det på sikt få store konsekvenser. Norske medier vil måtte jobbe hardt for å nå og bygge tillit i gruppene vi er i ferd med å miste. Norske myndigheter må bidra med trygge rammer for redaktørstyrte medier og regulering som sikrer et minimum av ansvarlighet fra de utenlandske, sosiale medieplattformene.

Du kommer ikke til å like det som kommer etter de redaktør­styrte ­mediene.

Tapt tillit

#fff

Valgflesket er servert. Her er Høyres meny.

Det er sommer, og grill­sesongen er i full gang.

Grillmester Erna Solberg står ved risten, og det er valgflesk til alle. Grunnet krisemålinger, habilitetsskandale og en stadig synkende popularitet flesker vi til med ekstra store porsjoner i år. Her er Høyres ­valgflesk-meny:

med et dryss av «fare for å bli skutt rett ned».

1000 nye politifolk settes inn for å jakte de 200 ungdommene som står for 98 prosent av kriminalitetsøkningen i Høyre-styrte Oslo. Alle poltifolkene blir selvsagt permanent bevæpnet.

Dessverre er det ikke rom i budsjettet til impulskontrollkurs, så her kan det fort gå en kule varmt. Den gode nyheten er at vi ikke hadde råd til å lære dem å skyte ordentlig, heller.

50 milliarder i skattekutt – servert på en seng av fermentert «aner ikke hvordan dette skal finansieres».

Siden velgerne ofte har tungt for det, serveres denne retten i form av et fint, rundt tall alle kan forstå: «1000 kroner i skattekutt i måneden til alle».

Bortsett fra hvis du har veldig mye penger – da får du naturligvis mye, mye mer. Og selvfølgelig ikke hvis du er syk eller ufør. Ingenting til dere før dere lærer å stå opp om morran. Erna har faktisk ikke vært sykemeldt en eneste dag siden hun ble valgt inn i den helt normale og skikkelig tøffe jobben som stortingsrepresentant i 1989! Skjerpings.

Ungene dine sin fritid på et fat – servert med en smakfull saus av «vi driter i skoleforskning».

Nam, nam

Tannhelsereform blir en av de tydeligste konfliktsakene mellom rød og blå side i valget. Nå lanserer Rødt kravene de vil stille til en ny regjering – dersom venstresida vinner valget.

– Tannlegen skal ikke koste mer enn fastlegen. Å begynne på en ordentlig tannhelsereform blir et av våre hovedkrav i forhandlinger, sier Marie Sneve Martinussen, partileder i Rødt.

Konkret er kravet at en ny regjering skal «påbegynne en innfasing av en universell tannhelsetjeneste for alle, med et egenandelstak, i løpet av stortingsperioden.»

Egenandelen settes til 2500 kroner i året. Etter en innfasingsperiode på fire år, er målet at alt av utgifter over egenandelen skal dekkes av det offentlige. Modellen ligger tett opp til anbefalingene fra regjeringens tannhelseutvalg, som la fram sin rapport i fjor.

– Egenandelen hos fastlegen er i dag 3278 kroner. Så, dere vil at tannlegen skal bli billigere enn legen?

– Nei. Det skal bli likt. Vi ønsker at egenandelstaket hos fastlegen på sikt skal reduseres til 2500 kroner, sier Martinussen.

Parallelt med innfasingen av egenandel, krever Rødt at tannhelsa styrkes gjennom tre tiltak:

At nødvendig tannregulering for barn og unge opp til 18 gjøres gratis.

Til slutt går også Rødt og SV tom for andre folks penger.

Rødt viser tenner til en ny regjering

Organisasjonen Motvind går mot strømmen: «Stem Frp»

Like sikkert som at det er stortingsvalg hvert fjerde år, er det at miljøorganisasjonene lager sine valgguider. Her går de igjennom partienes syn på viktige klima- og miljøspørsmål, og viktigst av alt: De gir råd til egne medlemmer og andre om hvem de bør stemme på.

Klassekampen har gått igjennom guidene. De fleste organisasjonene trekker fram de samme partiene:

Naturvernforbundet (42.000 medlemmer) anbefaler SV, Rødt, MDG og Venstre. Frp plasseres helt nederst i organisasjonens guide.

WWF – Verdens naturfond (rundt 20.000 givere) – gir toppscore til SV, Rødt, MDG og Venstre. Frp og Senterpartiet omtales som «klimabrems».

Greenpeace (16.000 medlemmer i Norge) har samme kvartett som de øvrige på topp. Også herfra er rådet å unngå Frp:

«Verst ut kommer Frp, som har stemt imot absolutt alle gode forslag om klima, natur, fred og demokrati i de sakene vi har vurdert», heter det i gjennomgangen.

Nykommeren Motvind Norge går imot strømmen. De har ikke publisert en offisiell valgguide, men organisasjonens valgkampleder Jørund Nygård har skrevet et innlegg på organisasjonens Facebook-side. Her oppfordrer Nygård organisasjonens 120.000 følgere til å stemme Rødt, SV, Senterpartiet – eller Frp.

Hvilke partier vil slippe helvete løs i naturen vår?

Miljøbevegelsen er uenig om Frp

Det var et alvorlig nederlag for landets lærere da den største lærerstreiken i moderne tid ble stanset ved tvungen lønnsnemnd høsten 2022.

Over 8000 lærere måtte skuffet tilbake i klasserommene etter flere måneder i streik. De ble tvunget tilbake på jobb uten å ha oppnådd sine krav og med en gnagende mistanke om at streiken ble stoppet på ulovlig grunnlag.

I helga konkluderte den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen ILO sin organisasjonsfrihetskomité med at regjeringen har krenket lærernes streikerett.

Regjeringens begrunnelse for å stanse streiken var bekymring for at streiken «kunne gi langsiktige negative virkninger for elevene» og uro rundt mulig negativ påvirkning for psykisk helse fra Folkehelseinstituttet. Som først omtalt av NTB, mener ILO at regjeringens begrunnelse ikke holdt.

– Denne avgjørelsen bør få konsekvenser. Vi forventer fullt trøkk i arbeidet mot tvungen lønnsnemnd fra regjeringen framover, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

Røsvoll forteller at avgjørelsen møtes med stor lettelse i Utdanningsforbundet.

Går i rette med tvungen lønnsnemnd

Den 6. mars sto døtrene mine sammen med 20.000 andre på Gran­åsen Stadion under Ski-VM. Besteforeldrene hadde albuet til dem plass rett ved sporet. Johannes Høsflot Klæbo passerte på bare halvannen meters avstand og gikk inn til gull. Jubelen sto i taket. For ungene var VM folkefesten vi ble lovet.

Det var moro så lenge det varte. Når historien om arrangementet skal skrives, er det neppe glade barn og jubel som vil prege fortellingen.

Rotet og vanstyret som er avdekket i månedene etter VM, nærmer seg (angivelig) kriminelle proporsjoner. Forrige uke ble det klart at Finanstilsynet åpner etterforskning av selskapet bak Ski-VM. De er anmeldt av breddeorganisasjonen Skigrasrota, som anklager arrangørene for å i praksis ha stjålet fra leverandørene.

Kort tid før arrangementet ble alle matutsalg og ølboder pålagt å bruke VMs egne betalingsterminaler. Heller enn at pengene gikk til den enkelte leverandør, medførte det at alle pengene gikk til VMs egne konti. Deretter skulle de betales tilbake til leverandørene med fratrekk på 12 prosent til arrangørene. Som alt annet rundt Ski-VM er mye uklart, men anmelder mener arrangørene ikke hadde innhentet nødvendig konsesjon for å lovlig ta beslag i andres inntekter.

Det hadde neppe blitt en stor sak – hvis leverandørene hadde fått pengene sine. Men pengene er borte. Nå roper Skigrasrota på Økokrim.

 symptomatisk for kaoset som nå rulles opp. Helt fram til midten av april, over én måned etter at VM var ferdig, var signalene, også i interne styremøter, at arrangementet gikk med solid overskudd. Målet for billettsalg var nådd. Arrangementet var en suksess. Festen var over, og det var kake igjen.

Så raknet det. Tallene på gjeld og ubetalte kreditorer er ennå ikke klare, men per nå ser det ut som et lovet overskudd på 20 millioner er blitt til et dundrende underskudd på anslagsvis 35 millioner. Kanskje mer. 55 millioner er blitt borte i et arrangement med et budsjett på litt over 250 millioner, nær 20 prosent av hele omsetningen.

Underskudd på store idrettsarrangement er ikke uvanlig. Det som gjør at folk i Trondheim følger opprullingen av den økonomisk kollapsen med en fascinert harme, er at de mystiske omstendighetene får det hele til å oppleves som et spektakulært ran. Det er som på film når skurken kommer for å åpne hvelvet og opplever at heltene har stukket av med alle pengene. Bare at i denne historien er det ingen helter.

 proppet med tidligere topp-politikere som Rita Ottervik samt medieprofiler og næringslivstopper, hevder de ikke har visst. Det finnes fortsatt ingen god forklaring på hva som har skjedd, hvordan det kunne skje og hvem som har skylda. Imens kommer stadig nye detaljer opp i dagen. Som at VM-arrangørene bygde ekstra tribune for 14 millioner kroner de ikke hadde. Den ble bygd uten å informere kommunen, som de nå mener skal ta regningen.

Festen er over – null kake igjen

#000

Utdanningsforbundet krever endringer for å hindre masseflukt fra yrket barnehagelærer.

Sola skinner over Ranheimsfjæra barnehage. Blide unger klatrer i lekestativer og spar i sandkassa, mens ansatte dobbeltsjekker at de er smurt inn med nok solkrem.

Midt i idyllen er det lett å glemme at barnehagene i Trondheim – akkurat som barnehager over hele Norge – er på vei inn i en dyp krise. Sykefraværet er høyt, lønna er lav og bemanningen lavere. Rekrutteringen av nye barnehagehagelærere har stoppet opp.

Og verre skal det bli, tror Christina Bjørgen (35). Barnehagelæreren tror få vil søke seg til et yrke det er nesten umulig å stå i til pensjon.

– Jeg holder ikke til pensjonsalder, kanskje ikke engang til jeg er 40, sier Bjørgen.

Bjørgen har ti års erfaring, utdanning som barnehagelærer og har spisset kompetanse med videreutdanning i pedagogisk ledelse. Likevel er hun blant de svært mange som allerede nå vurderer å skifte karrierevei.

Barnehagelærer Henrik Skagen Danielsen (25), som er på besøk fra Granåsen barnehage, er enig. Selv om han er relativt nyutdannet og bare har jobbet i yrket i tre år, tviler han på at han blir gammel i jobben.

De forteller om en fysisk tøff hverdag, med løfting, støy og tidspress.

– Det er ikke bare kroppen. Det er hodet også, det emosjonelle presset. Å bære bekymringer for barn, møte foreldres forventninger, få alt til å gå rundt – det tar på, sier Bjørgen.

Gjør seg klare til å rømme fra barnehagen

Slagordet «Nå er det vanlige folks tur» slo aldri helt an for Arbeiderpartiet. Muligens fordi det ble lansert samtidig som det var vanlige folks tur til å få rentesjokk, strømprissjokk og matprissjokk. Nå lanserer de ny variant. «Nå er det tilfeldige folks tur.»

utvalgtei aldersgruppa 20–35 år skal trekkes ut i et av verdenshistoriens største kontrollerte skattepolitiske eksperiment. De utvalgte skal få store skattekutt, men bare hvis de jobber. Målet er at flere unge skal stå opp om morran og komme seg på jobb. Forslaget er et politisk kinderegg.

Regjeringen håper å bevise at unge på trygd egentlig ikke er så syke som de later som. 500 millioner kroner i året er en liten pris å betale for å kunne si «Hva var det vi sa?» på en skikkelig nedlatende måte.

Valgflesket lyder: «Stem på oss! Vinner vi valget, er du med i trekningen av heidundrende skattelette.» Hvordan trekningen skal foregå, er ikke avklart, men ryktene sier live-sending fra Statsministerens kontor hvor Jens og Jonas trekker lodd fra en gigantisk tombola med navnene på de heldige utvalgte – fra nå og fram til valget.

En klassisk konfliktlinje i velferdspolitikken har vært mellom høyresida som vil ha behovsprøvd velferd og venstresida som vil ha universell velferd. Nå åpnes en tredje vei, som kan spare staten for milliarder og er spennende for folk flest: «Tilfeldig velferd.»

til mat og husleie? Trekning hver fredag på et Nav kontor nær deg! Én heldig vinner får full støtte i tre måneder. Trøstepremie er brosjyren: «Slik fermenterer du kål for å føle metthet lenger.»

Jordmormangel på sykehuset? Fødestue tildeles ved stein-saks-papir-turnering mellom vordende mødre. Vinneren får faktisk lov til å overnatte på sykehuset. Taperne får hjemmefødsel og 15 prosent rabattkupong hos nærmeste doula.

Partiene til venstre for regjeringen maser om å gjøre tennene til en del av velferden. Dyrt. Møt dem på halvveien og gjør det til del av den tilfeldige velferden.

Kast terning. På 6 får du tannlegehjelp. 1–5 får du en pakke Paracet og gratisversjon av appen: «Slik tigger du penger på Spleis.»

Lykke til

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demokratisk problem, sier Unio-sjef. 

De politiske partiene samler inn mer penger fra donorer enn noen gang. Det er bra for valgkampapparatene, men ikke for demokratiet. Det sier Unio-leder Steffen Handal.

– Det er viktig at vi begrenser pengegaver til partiene for demokratiets skyld, sier Handal.

Som Unio-leder med 400.000 fagorganiserte i ryggen representerer han LOs største konkurrent på arbeidstakersida.

Nettopp LO vedtok å støtte de rødgrønne partiene med nær 30 millioner kroner på sin kongress i vår. Nå tar Handal til orde for ny og strengere regulering av donasjoner til partiene.

– Jeg er urolig for at vi nå ser konturene av en utvikling der stadig flere gir stadig større pengegaver til politiske partier. Det skaper en tvil om hvem som egentlig har innflytelse, sier Handal.

De siste dagene har pengegaver havnet på toppen av den politiske dagsorden. Det skjer etter at det kom fram at milliardær Atle Berge sponset en omfattende plakatkampanje for partiet Fred og Rettferdighet (For). Berge er bosatt i Russland og har uttrykt sympati for Russlands krigføring i Ukraina.

Aksjonen krever at Norge skal kutte våpenstøtta til Ukraina og har møtt sterke reaksjoner. Handal mener milliardærstøtta til For er problematisk.

– Jeg kan ikke si at dette nødvendigvis er en del av russiske myndigheters påvirkning, men tvilen er der. Og den tvilen i seg selv, er skadelig for tilliten til demokratiet, sier han.

Vil bremse pengeracet

Bjørn S. Kristiansen

Samme dag som FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher advarte om at 14.000 palestinske barn kan dø i løpet av de neste 48 timene, sendte statsministrene i Storbritannia, Frankrike og Canada ut en felles uttalelse.

For første gang åpnet store, vestlige land for straffesanksjoner mot Israel på grunn av krigføringen i Gaza. I den skarpe uttalelsen fordømmes Israels «ekstreme handlinger».

«Hvis Israel ikke stanser den fornyede militæroffensiven og opphever sine restriksjoner på humanitær bistand, vil vi svare med konkrete handlinger», heter det i uttalelsen som er sendt fra kontoret til den britiske statsministeren Keir Starmer.

I et avsnitt som kritiserer de ulovlige, israelske bosettingene på Vestbredden heter det: «Vi vil ikke nøle med å iverksette ytterligere tiltak, inkludert målrettede sanksjoner».

Overfor VG tirsdag åpnet statsminister Jonas Gahr Støre for at også Norge kan være med på Israel-sanksjoner.

– Norge er åpne for å innføre strengere tiltak og sanksjoner som er koordinert med andre land. Norge vil derfor fortsette vår kontakt med disse og andre land med sikte på å enes om effektive tiltak som kan motvirke israelske folkerettsbrudd, herunder økonomiske sanksjoner, sa Støre.

For få dager siden, overfor NTB 16. mai, avviste imidlertid Støre at sanksjoner mot Israel «vil være særlig virksomt». Fellesuttalelsen fra Storbritannia, Canada og Frankrike legger dermed press på den norske statsministeren.

Nå settes Støre under press også på hjemmebane. Klassekampen har vært i kontakt med samtlige partier i utenrikskomiteen på Stortinget. Venstre, SV og Rødt kommer med tydelig beskjed om at Norge må ta del i sanksjoner mot Israel.

Støre åpner for å følge Starmer

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av. 

– Vi vil bemanningsbransjen til livs, sier Ørjan Antonsen, leder for avdeling 762 i Fellesforbundet.

Klassekampen møter ham og kolleger i byggebransjens fagforeninger ved en av de mange byggeplassene i Trondheim sentrum. De har møtt mannsterkt opp for å drøfte kamp mot bemanningsbyråene med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen.

Sammen med Fellesforbundets fagforeninger i bygg- og anleggsbransjen i Bergen, Stavanger og Sandnes har trønderne gått i bresjen for å jage bemanningsbyråer ut av byggebransjen for godt.

Siden juli 2023 har innleie fra bemanningsbyrå vært forbudt i byggebransjen i Oslo, Viken, Østfold og Vestfold.

Samtidig som de innførte forbudet, strammet regjeringen inn på innleie i resten av landet. Der må innleiebedriften ha tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett. Innleie for å dekke opp fravær ved permisjon, sykdom og ferie er tillatt uten tariffavtale, med unntak av i Oslo-området.

Som Fri fagbevegelse var først ute med å omtale, har fagforeningene i storbyene nå vedtatt at de strenge innleiereglene i Oslo må utvides til å gjelde nasjonalt.

– De klarer ikke å forholde seg til regelverket. De utnytter alle smutthull de kommer over. Da er det på tide å stikke finger’n i jorda og si at nok er nok, sier Antonsen.

– Vil ikke det bety at bedrifter står uten arbeidskraft når behovet er stort?

Det er på tide å stikke finger’n i jorda og si at nok er nok.

Krever forbud i hele landet

Frida Holsten Gullestad

Redd for å bli ufør

– Jeg kommer ikke til å vare i denne jobben til jeg er 68 år. Det er det veldig få i dette yrket som kan, sier Heidi Schanke Rødset.

Hun har vært fast ansatt som reinholder på Levanger sykehus siden 2020 og er en av rundt 30 reinholdere ved sykehuset.

Nå frykter hun at det rett og slett ikke er fysisk mulig å stå i jobben til hun blir 68 – som er hvor lenge det nye forslaget fra regjeringen legger opp til at hun må stå i jobb.

– Det er et fint, men krevende yrke. Jeg kjenner det i korsryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem. Og jeg er bare 35, sier Rødset.

Reinholdere i offentlig sektor er blant de rundt 30 prosent av offentlig ansatte som er omfattet av særaldersgrenser, altså tidligere pensjonsavgang fordi yrket er fysisk eller psykisk belastende.

Særaldersgrenser gjelder blant annet for politi, forsvarsansatte, brannkonstabler og sykepleiere.

I skyggen av innbitt strid om avtalefestet pensjon (AFP) på LO-kongressen er Stortinget nå i ferd med å vedta nye regler for særaldersgrenser i offentlig sektor. Høringsfristen på et forslag fra regjeringen, velsignet av partene i arbeidslivet, gikk ut i slutten av april og skal snart til komitébehandling.

Heidi Schanke Rødset er blant dem som risikerer å komme tapende ut hvis forslaget til nye regler vedtas.

Jeg kjenner det i kors­ryggen, skuldrene og håndleddene når jeg kommer hjem.

Redd for å havne i uførhet

Det vakte stor entusiasme i næringslivet og miljøbevegelsen da regjeringen i 2023 fikk flertall for et ambisiøst solkraftmål. Innen 2030 skulle solkraftproduksjonen mangedobles fra 0,4 til 8 terawatt-time (TWh) i året.

Sammen med målet om 10 TWh strømsparing fra bygg innen 2030, er solkraftmålet en viktig del av regjeringens strategi for å sikre nok kraft i framtida.

Den krafta kan vi måtte klare oss uten, viser en analyse fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publisert i april.

«Med dagens virkemiddelbruk ligger vi ikke an til å nå målet om 10 TWh strømsparing i bygg innen 2030. Ifølge prognosene våre vil vi i 2030 være omtrent 6 TWh unna målet», skriver NVE på sine nettsider om analysen «Kraftsituasjonen 2025».

NVE skriver også at regjeringens ambisjon om 8 TWh solkraftproduksjon innen 2030 ryker: «Anslaget vårt er at vi vil ligge omtrent 6 TWh unna det nivået,» står det i samme sak.

– Dette går altfor sakte, sier Trine Kopstad Berentsen, som leder NHO-organisasjonen Fornybar Norge sin satsing på solenergi og energisystemer.

På de 22 månedene siden solkraftmålet ble vedtatt er mindre enn 0,2 TWh ny solkraft i produksjon. For å være i rute til å nå 2030-målet skulle det vært ti ganger så mye ny solkraft i denne perioden, anslår Fornybar Norge.

Ser mørkt ut for mål om solkraft

Regn og skittvær til tross, stemningen er på topp når Vegard Tillerflaten viser gjesten sin rundt på bussdepotet til ATB på Heimdal i Trondheim. Ingen ringere enn Senterpartiet-leder Trygve Slagsvold Vedum har tatt turen for å markere en historisk hendelse: En Sp-politiker overtar vervet som LO-leder i Trondheim.

– Så langt vi har klart å finne ut fra gamle protokoller, er jeg den første fra Senterpartiet som leder LO i Trondheim og omegn, sier Tillerflaten.

Han er bussjåfør og ­4.-kandidat til Stortinget for Sp i Sør-Trøndelag. I begynnelsen av april ble han valgt enstemmig og ved akklamasjon av årsmøtet i den lokale LO-organisasjonen.

– Vi er veldig glad for at Senterpartiet har aktive tillitsvalgte som Vegard i fagbevegelsen. Den norske modellen er viktig for oss. Vi trenger sterke fagforeninger, sier Vedum.

Det er ingen liten ære Tillerflaten får. LO i Trondheim, som organiserer rundt 40.000 medlemmer i over 40 fagforeninger, er kjent for å være blant de mest ­aktive, politiske og radikale ­LO-avdelingene i landet. Den sporer sine aktivistiske røtter til Martin Tranmæl og fagopposisjonen av 1911. ­Tradisjonelt har det vært tett mellom ­LO-ledere som ­ligger langt til venstre politisk. ­Trondheimskonferansen, den største møteplassen for grasrota i LO ble stifta av ­radikale LO-medlemmer her i 1988 og avholdes hvert år.

At organisasjonen nå skal ledes av en Senterparti-mann, markerer ikke et brudd med måten LO i Trondheim skal jobbe på, forsikrer Tillerflaten.

– Det å være en aktiv ­politisk aktør, delta i markeringer og si tydelig ifra når vi er uenige med makta, er ­grunnmuren i arbeidet vårt. Jeg ønsker å bygge videre på det, sier han.

At han ble valgt, handler også om at han har stor tillit i fagrørsla i Trondheim. Han har kjørt buss i tolv år, og har i flere år vært en aktiv ­tillitsvalgt i Buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim.

Vi må lukke døra kraftig for Solberg, Guri Melby og ja-sida.

Vegard er historisk

Tom Henning Bratlie

Drømmen om å bo på egen hånd i storbyen førte Obah Warzame Henriksen fra Gjøvik til Trondheim i 2021. Hun tok fag, fikk jobb som assistent på en barneskole og brukte fritida på musikken.

Det tok imidlertid ikke lang tid før hverdagen ble preget av en kamp mot kommunen.

Henriksen har cerebral parese og er avhengig av rullestol. Bare den ene armen hennes har full funksjon. I tillegg har hun cerebral synshemming, som påvirker hvordan hjernen hennes tolker synssignaler.

For å fungere i et fritt og aktivt liv er hun avhengig av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Rundt 4500 personer får slik hjelp i Norge. Ansvaret for ordningen ligger hos den enkelte kommune. Hvor mange timer hjelp man får, settes etter en individuell vurdering av hjelpebehovet. Måten Trondheim kommune praktiserte tildeling av BPA-timer på, fikk ødeleggende konsekvenser for Henriksen.

– Jeg ble sittende fanget, aleine i leiligheten. Det opplevdes ikke som et verdig liv, sier hun.

Etter tre år fikk hun nok og så seg nødt til å flytte hjem til Gjøvik.

I Gjøvik hadde kommunen god oversikt over behovene hennes, og det ble gjort en årlig evaluering av BPA-timene. I Trondheim var det et annet regime, med hyppige evalueringer.

Klassekampen har sett dokumentasjon på flere endringer i vedtakene. Fra en evaluering til en annen gikk hun fra å få 101 timer med brukerstyrt personlig assistent i uka til 62,5 timer.

Jeg vil ikke bruke livet mitt på å skrive klager til Statsforvalteren for å få rettighetene jeg har krav på.

Obah føler seg jaget fra Trondheim

Krig i øst. Handelskrig fra vest. Bomberom som i tiår har blitt brukt som lager, ryddes klare til å ta imot folk. Autoritære krefter styrker seg. Sjelden har behovet for kloke politikere som viser vei, vært sterkere.

Heldigvis har Kristelig Folkeparti landsmøte denne helga. Dag-Inge Ulstein – utpekt av, om ikke Gud, så Herrens jordiske representanter i KrFs landsstyre til å frelse partiet fra evig subbing under sperregrensa – vet hva Norge trenger nå:

Temu-Jesus har rett! Altfor lenge har den kravstore pronomensalat LHBTQITZ++-­gjengen fått wokifisere ungene våre fra toppen av landets flaggstenger.

Så er det noen som klager på signaleffekt og timing. Det er bare noen få år siden skeive ble skutt i terrorangrep på åpen gate i Oslo under pride. «Homo» er fortsatt det mest brukte skjellsordet i skolen. Ungarn har forbudt pride og vedtok nylig at de ikke anerkjenner ikke-binære personer. Trump har tatt historiske skritt for å utradere transpersoner som gruppe ved å frata dem deres juridiske kjønn. Nå sparkes de fra jobber i det offentlige og utestenges fra militæret.

Vektige poeng, vil noen si, men bare hvis man glemmer hvor irriterende de skeive er. De klarer ikke engang bestemme seg for hvor mange farger det skal være i regnbueflagget. Noen av flaggene har trekanter med enda flere farger. Hva slags legning skal brun representere, liksom? Jeg skjønner ikke noe av det, og det gjør meg sint.

at vi hetero­normative kjernefamilier ligger våkne om natta av frykt for krig og dyrtid? Skal vi måtte være redde for at ungene våre får kjønnsdysfori hvis de løfter blikket i skolegården? Nei takk.

Flaggene skaper konflikt og splittelse. I Trondheim gikk kommunen tom for prideflagg til skolene for et par år siden fordi så mange flagg ble revet ned, ødelagt og brent. Dette må ta slutt. Vi må forenes. Gi bøllene det de vil ha, så slutter de. Er det en ting historien har lært oss, så er det at den beste medisinen mot hat mot minoriteter, er ettergivelse.

Pride­flagg

Pål Hellesnes

Norge styrer mot en massiv datasenterboom i årene som kommer. Både Klimastiftelsen Zero og De Facto advarer om at det kan undergrave støtte til ny kraftproduksjon.

I 2024 brukte norske datasentre omtrent 2,2 terawattimer kraft, viser en ny rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det tallet kan potensielt tidobles på få år.

Statnetts oversikt over aktører som har fått løfter om ny kraft i nettet, viser at det er reservert 20,7 TWh kraft til nye datasentre.

I tillegg viser oversikten, først omtalt i E24, at andre datasenterprosjekter står i kø med ønske om ytterligere 32 TWh kraft. Norges samla kraftproduksjon var i fjor på 157 TWh.

– Det er snakk om en kjempestor økning. I norsk målestokk er dette enorme tall, sier Stig Schjølset, daglig leder i klimastiftelsen Zero.

For å sette databransjens kraftbehov i perspektiv: Skulle datasentrenes behov dekkes gjennom ny vindkraft, ville man måtte bygge ut over tre ganger Norges samlede vindkraftkapasitet.

– Vi tror det blir vanskeligere å få aksept for utbygging for nødvendige, nye kraftutbygginger hvis for mye av krafta går til datasentre, sier Schjølset.

Hvorfor skal du akseptere et vindkraftverk i nærområdet hvis krafta går til å produsere Tiktok-videoer.

Datasentre truer støtte til ny kraft

«Norge går ikke mot et kraftunderskudd de nærmeste årene» konkluderer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en ny rapport.

Det er det stikk motsatte av hva nordmenn har blitt fortalt i flere år.

De siste årene har energidebatten vært preget av dystre spådommer om et nært forestående kraftunderskudd i kraftnasjonen Norge.

I 2023 spådde Statnett at Norge ville ha kraftunderskudd i løpet av fire år.

Regjeringens energikommisjon mener Norge må bygge ut minst 40 TWh ny kraft for å unngå kraftunderskudd i 2030.

I 2024 inngikk NHO og LO et samarbeid med Energidepartementet kalt «Kraftløftet». På nettsidene til samarbeidet, hvor man får månedlige oppdateringer om kraftbehov, hevder de at Norge vil ha et kraftunderskudd allerede i 2027. Underskuddet vil være på massive 20 TWh i 2029, ifølge Kraftløftets statistikk.

I rapporten «Tilstanden i kraftsystem 2024-2029» som kom tirsdag, tegner NVE imidlertid et helt annet bilde.

De konkluderer med at Norge vil ha et mindre kraftoverskudd på 11 TWh i 2029. Mindre enn i dag, men fortsatt solid. Norge hadde et kraftoverskudd på 18 TWh i 2024.

Det har vært en kampanje i flere år for å lage et skremme­bilde.

Strid om kraftunderskudd

Anna Krokene

På kort tid har Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet snudd i synet på generell bevæpning av politiet. Etter helgas landsmøte i Ap er det for første gang flertall på Stortinget for bevæpning.

Det skaper sterke reaksjoner på rusfeltet.

– Enkelte miljøer i politiet hevder dette vil gi trygghet. Vi mener resultatet kan bli det stikk motsatte. Vi etterlyser kunnskapsgrunnlaget som tilsier at folk blir tryggere, sier Farid Shariati, generalsekretær i Preventio.

Organisasjonen er paraplyorganisasjon for 19 organisasjoner på justis- og rusfeltet. Han advarer særlig på vegne av grupper som har mye kontakt med politiet – unge, rus­avhengige og psykisk syke.

– Vi er bekymret for at utilsiktede konsekvenser av generell bevæpning vil ramme dem mest, sier han.

Shariati frykter at våpen på hofta vil senke terskelen for at politiet bruker dem i en presset situasjon.

På litt over 20 år har antallet døgnplasser i psykisk helsevern blitt mer enn halvert. Ett av argumentene som har gått igjen for å bevæpne politiet, er at det er flere alvorlig psykisk syke i samfunnet enn før. Det var blant annet oppe da Høyre snudde i spørsmålet om bevæpning, ifølge avisa Vårt Land.

– Når det er behov for helsehjelp, må svaret være behandling, ikke å møte dem med dødelige våpen, sier Shariati.

Jeg registrerer at det er noe voldsomt hastverk.

Advarer mot våpen på hofta

I 2008, da jeg og kona kjøpte vår første bolig, var snittprisen førstegangskjøpere betalte for å komme seg inn på boligmarkedet 1,7 millioner kroner. En fersk sak i Dagens Næringsliv viser at inngangsbilletten til boligmarkedet har økt stivt i pris. I fjor betalte førstegangskjøperne i snitt over 3,6 millioner for sin første bolig. Dette er nasjonale tall. I storbyene er det verre. I Oslo betaler førstegangskjøperen nær fem millioner.

Det er en enorm økning, også om man tar høyde for den generelle inflasjonen i perioden. Mens prisveksten i samfunnet generelt har vært mellom 50 og 60 prosent siden 2008, har prisen for å komme inn på boligmarkedet mer enn doblet seg i samme periode.

 unge voksne ta på seg en mye større gjeld enn vi måtte. Og gjelda må betjenes til en rente som er flere ganger høyere enn den var for bare noen år siden. Alt tyder på at den vil holde seg høy lenge. Gamle folk liker å avfeie de unges problemer med å vise til rentesjokket på 80-tallet, da renta i perioder var rundt 15 prosent. Det bør de slutte med. Går man inn i talla, blir det raskt klart at gjeldsbyrden for dagens førstegangskjøpere er langt større enn den var selv under det verste rentesjokket på 80- og 90-tallet.

Dagens unge boligeiere er, i større grad enn noen generasjon i moderne tid, gjeldsslaver for bankene. Dropp meningsløse termer som generasjon Z og generasjon prestasjon. De er «generasjon gjeld». De neste tiårene av livene deres vil defineres av en knusende gjeldsbyrde. Én ting er at de får mindre penger å bruke på reise og forbruk. Det kan man leve godt uten. Mer alvorlig er det at de får mindre frihet. Gjelda vil påvirke friheten de har til å ta risiko. Faren ved å droppe en trygg jobb du er lei, til fordel for en usikker jobb du har lyst på, eller muligheten til å ta sjansen på etablere noe eget, øker proporsjonalt med størrelsen på boliglånet. Det vil påvirke om de får barn, og hvor mange barn de får. For noen vil det avgjøre om man blir eller forlater en partner man ikke lenger vil tilbringe livet med.

Disse miserable gjeldsslavene er de heldige. De klarte i hvert fall å komme seg inn på boligmarkedet – heller enn å bli fanget i et utrygt leiemarked, tvunget til å betale ågerleie for å betale ned boliglånet til en bolighai.

som følger fagarbeideres muligheter i boligmarkedet, ser en alvorlig utvikling. Siden 2015 har det vært et dramatisk fall i antallet boliger arbeidsfolk kan kjøpe, fordi boligprisveksten øker så mye raskere enn lønningene. Særlig i byene.

Eldrebølgen kommer. I årene framover kommer vi til å trenge mange tusen, om ikke titusenvis av helsefagarbeidere. Jeg har dyp respekt for dem. De bærer velferdsstaten på sine skuldre, og jeg vil aldri anbefale mine egne døtre det yrket. Så vondt vil jeg dem ikke. Fagarbeiderindeksen viser at en enslig helsefagarbeider, med fagutdannelse og i full jobb, har råd til å kjøpe under én prosent av boliger som legges ut for salg i Oslo, Bergen og Trondheim.

I store deler av landet er nå vanlige arbeidsfolk økonomisk ekskludert fra å eie bolig i byene de bor og jobber i.

 i februar viser hvordan dette rammer. Kristin Lilletvedt Roti (30) har full, fast jobb på Ikea. Eier ikke bil. Bruker ingenting på luksus. Har bare én strømmetjeneste – Spotify – og har spart seg opp en egenkapital på 800.000 kroner. Hvis hun skal kjøpe leilighet hvor både hun og dattera skal ha hvert sitt soverom, var det i februar fire leiligheter i Bergen hun i teorien kunne by på med maksimumsbeløpet hun får låne av banken. Tre er oppussingsobjekt. Den siste i gokk. Dropper hun ønsket om at dattera skal ha eget rom, stiger det teoretiske antallet leiligheter hun kan by på til ti, men hun har lite å stille opp med hvis det blir budrunde.

Disse miserable gjelds­slavene er de heldige

Generasjon gjeld

Etter å ha brukt 3,5 år på å sitte musestille i båten, knaskende på popkorn, mens Jonas kjørte regjeringen og Aps oppslutning i dass, er det nye tider i Høyre. Jens, eller som Hanne Skartveit i VG kaller ham (av grunner ingen vil vite), «Big-Papa» er tilbake! Enda verre: Uro i verden gjør at Jonas får leke utenriksminister!

Nå er det slutt på at de blå kan ligge på sofaen å høste politikertrygd/stortingslønn på skattebetalernes regning. #Ståoppommorran.

Høyre markerer sin tilbakekomst til arbeidslivets med en offensiv ny kampanje. Det nye slagordet er: «Ingen slagord». Landets reklamemontre er fylt med plakater fra Høyre «Ingen slagord – bare mindre skatt», «Ingen slagord – bare mer læring i skolen» etc.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Tapt tillit

Valgflesket er servert. Her er Høyres meny.

Rødt lanserer tøffe tannhelsekrav til nytt rødgrønt flertall. På blå side vil Høyre kutte alt som smaker av tannhelsereform.

Miljøbevegelsen er uenig om Frp

Regjeringen krenket lærernes streikerett i 2022, konkluderer den internasjonale arbeidstagerorganisasjonen ILO. I Utdanningsforbundet mottas nyheten med lettelse.

De langsiktige effektene av folkefesten i Trondheim vil bli store og langvarige.

Utdanningsforbundet krever endringer for å hindre masseflukt fra yrket barnehagelærer.

Lykke til

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demokratisk problem, sier Unio-sjef.

Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffesanksjoner. Regjeringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Redd for å bli ufør

Regjeringens 2030-mål for ny solkraft ligger an til å ryke med stor margin, ifølge NVE. NHO og Naturvernforbundet krever handling.

For første gang skal en Senterparti-mann lede LO i Trondheim. Bussjåfør Vegard Tillerflaten lover beinhard kamp mot EU.

Obah Warzame Henriksen måtte flytte fra Trondheim fordi hun ikke fikk nok timer med brukerstyrt personlig assistent av kommunen.

Prideflagg

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraftutbygginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Mens NHO og LO mener kraftmangel er rett rundt hjørnet, tegner NVE et helt annet bilde. – Skremmebilde, mener Naturvernforbundet.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusorganisasjonen Preventio tror det kan skape farlige situasjoner på gata.

Generasjon gjeld

Ingen slagord, bare fakta.

Fisk

Erik Selle mener Trump er et håp for mange. Nå puster han KrF i nakken.

Nekter å prute

Krig?

«Norgespris» setter både batterirevolusjon og ambisjonene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regjeringen endre planene sine før det er for sent.

EU-tilhengerne snakker om EU slik venner i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste.

Tapt tillit

Valg­fles­ket er servert. Her er Høyres meny.

Rødt lanserer tøffe tann­helse­krav til nytt rødgrønt flertall. På blå side vil Høyre kutte alt som smaker av tannhelse­re­form.

Miljø­be­ve­gelsen er uenig om Frp

Regje­ringen krenket lærernes streike­rett i 2022, konklu­derer den inter­na­sjo­nale arbeids­ta­ger­or­ga­ni­sa­sjonen ILO. I Utdan­nings­for­bundet mottas nyheten med lettelse.

De langsik­tige effektene av folke­fes­ten i Trondheim vil bli store og langvarige.

Utdan­nings­for­bundet krever endringer for å hindre masseflukt fra yrket barne­hage­lærer.

Lykke til

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demo­kratisk problem, sier Unio-sjef.

Storbri­tannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffe­sank­sjoner. Regje­ringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagfor­enin­gene i bygge­bran­sjen og Rødt vil beman­nings­bransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Redd for å bli ufør

Regje­ringens 2030-mål for ny solkraft ligger an til å ryke med stor margin, ifølge NVE. NHO og Natur­vern­for­bundet krever handling.

For første gang skal en Senter­par­ti-mann lede LO i Trondheim. Bussjåfør Vegard Tiller­flaten lover beinhard kamp mot EU.

Obah Warzame Henriksen måtte flytte fra Trondheim fordi hun ikke fikk nok timer med bru­ker­styrt personlig assistent av kommunen.

Pride­flagg

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraft­ut­byg­ginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Mens NHO og LO mener kraft­man­gel er rett rundt hjørnet, tegner NVE et helt annet bilde. – Skrem­me­bilde, mener Natur­vern­for­bundet.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusor­ga­ni­sa­sjonen Preventio tror det kan skape farlige situa­sjoner på gata.

Generasjon gjeld

Ingen slagord, bare fakta.

Fisk

Erik Selle mener Trump er et håp for mange. Nå puster han KrF i nakken.

Nekter å prute

Krig?

«Nor­ges­pris» setter både batteri­re­vo­lusjon og ambi­sjo­nene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regje­ringen endre planene sine før det er for sent.

EU-til­hen­gerne snakker om EU slik venner i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste.

Valgflesket er servert. Her er Høyres meny.

Rødt lanserer tøffe tannhelsekrav til nytt rødgrønt flertall. På blå side vil Høyre kutte alt som smaker av tannhelsereform.

Miljøbevegelsen er uenig om Frp

Regjeringen krenket lærernes streikerett i 2022, konkluderer den internasjonale arbeidstagerorganisasjonen ILO. I Utdanningsforbundet mottas nyheten med lettelse.

De langsiktige effektene av folkefesten i Trondheim vil bli store og langvarige.

Utdanningsforbundet krever endringer for å hindre masseflukt fra yrket barnehagelærer.

LO og rike investorer pøser penger inn i valget. Et demokratisk problem, sier Unio-sjef.

Storbritannia, Frankrike og Canada truer Israel med straffesanksjoner. Regjeringen åpner for at Norge kan gå med og får støtte fra Stortinget.

Fagforeningene i byggebransjen og Rødt vil bemanningsbransjen til livs. Slikt blir det politisak av.

Regjeringens 2030-mål for ny solkraft ligger an til å ryke med stor margin, ifølge NVE. NHO og Naturvernforbundet krever handling.

For første gang skal en Senterparti-mann lede LO i Trondheim. Bussjåfør Vegard Tillerflaten lover beinhard kamp mot EU.

Obah Warzame Henriksen måtte flytte fra Trondheim fordi hun ikke fikk nok timer med brukerstyrt personlig assistent av kommunen.

Prideflagg

Statnett har innvilget kraft til en tidobling av antallet datasentre i Norge. Folks vilje til å akseptere nye kraftutbygginger vil synke hvis krafta går til datasentre, tror fagfolk.

Mens NHO og LO mener kraftmangel er rett rundt hjørnet, tegner NVE et helt annet bilde. – Skremmebilde, mener Naturvernforbundet.

Flertallet på Stortinget vil la politiet gå med våpen hele tida. Farid Shariati i rusorganisasjonen Preventio tror det kan skape farlige situasjoner på gata.

«Norgespris» setter både batterirevolusjon og ambisjonene om mer ny solkraft i fare, mener NHO. De ber regjeringen endre planene sine før det er for sent.

EU-tilhengerne snakker om EU slik venner i dårlige forhold snakker om sin voldelige kjæreste.