Jo Røed Skårderud

#fff

150 demonstranter i Trondheim ga «Maga-cruiset» på skipet Silver Dawn en kald velkomst da det kom til Trondheim mandag.

I etterkant av demonstrasjonene, som var i regi av LO Trondheim, gikk det hett for seg i kommentarfeltene på sosiale medier.

– Vi har måttet anmelde en trussel så langt, sier Nisrin Morabit, leder i Trondheim SV.

Etter at de la ut bilder fra demonstrasjonen på lokalpartiets Facebook-konto, har kommentarfeltet eksplodert. På under ett døgn kom det over 650 kommentarer, de aller fleste kritiske.

En del av kritikken er uskyldig og går på at det er uhøflig å protestere mot turister fra utlandet. Men mye er rein hets og hatkommentarer, særlig rettet mot pride og muslimer.

«Bare vent. Er det en ting historien burder lært dere er det hva skjer når mennesker som dere hisser opp nok mennesker som meg. Er det vold og frykt dere vil ha skal dere faen meg få lære det på den harde måten», 

Et søk på internett viser at mannen er tidligere leder for borgervernsgruppa Soldiers of Odin og dømt for blant annet ran og ulovlig bæring av skytevåpen og kniv på offentlig sted. Han er nå anmeldt.

Morabit tror det store engasjementet er resultat av mobilisering i ytre høyre-fora på internett.

Møtt med hets

Jonas Gahr Støres budsjettpartner SV finner seg ikke i at en stor del av Norges fattigste husholdninger holdes utenfor Norgespris på strøm.

– Dette er urettferdig. Det må fikses, sier stortingsrepresentant Anne Lise Fredlund i SV.

Norgesprisen kom på plass i 2025 for å sikre at husholdningene skjermes mot høye strømpriser. Onsdag kunne Klassekampen melde at mange av landets fattigste husholdninger er utestengt fra ordningen fordi de bor i kommunal bolig.

Norsk Kommunalteknisk forening anslår at det gjelder 30.000 husholdninger, omtrent en firedel av alle de kommunale boligene.

De kommunale boligene som rammes, er leiligheter som deler strøm- eller fjernvarmemåler. Borettslag og andre privateide felles boformer får Norgespris. Men fordi kommunale boliger er eid av kommunen, faller de utenfor lovens definisjon av boligselskap.

SV og Fredlund har nå fremmet forslag i Stortinget om å endre reglene. SV ber regjeringen sikre at de kommunale boligene som faller utenfor dagens regelverk, får Norgespris på strøm- og fjernvarme på linje med andre husholdninger. Eventuelt vil SV få på plass en ny ordning som gir tilsvarende støtte.

– Norgespris ble innført for å trygge alle husholdningene. Da er det uakseptabelt at mange av husholdningene til de med minst, holdes utenfor, sier Fredlund.

Dette er rett og slett å nekte strømstøtte til de svakeste.

Ap-Aasland får SV på nakken

Fotball-VM er i gang. Mange land som sliter med konseptet grunnleggende menneskerettigheter og frynsete internasjonalt renommé, bruker store idrettsarrangement til «sportsvasking». Spennende sport er den perfekte anledning til å få folk til å glemme kjedelig kvinneundertrykkelse, partering av opposisjonelle i ambassader, lett etnisk rensing og total mangel på demokrati – og heller vise fram et glansbilde av nasjonen.

USA har en annen, ærligere innfallsvinkel: «Sportssøling». De bruker VM til å vise hele verden hvor bedritent USA har blitt. Komplett med:

Alle vet at Fifa er så korrupte og grådige at det får en gjennomsnittlig mafiaboss til å rødme. Men når Fifa-grådighet kombineres med rovkapitalisme à la USA, blir det ordentlig sving på sakene. Mens andre land setter opp gratis buss til kampene, har amerikanske kollektivselskaper mangedoblet prisene på kampdag fordi … profitt. Noen steder koster en vanlig rutebusstur til stadion over tusen kroner. Det er heldigvis ikke så farlig. Kombinasjonen av dynamisk prising (aka skvis ut alt du kan) og liberale amerikanske videresalgsregler (skvis enda mer), gjør at folk med vanlig årslønn uansett ikke har råd til å gå på kamp.

Irans VM-tropp har måttet varme opp til mesterskapet med å løpe sikksakk mellom amerikanske bomber. Som om ikke krig var usportslig nok, nektes nå Iran-supporterne å komme til VM. De iranske spillerne må pendle fram og tilbake fra medarrangør Mexico mellom kampene i USA grunnet stadige trusler fra Trump-regimet.

Omar Artan er regnet som den beste fotballdommeren på hele det afrikanske kontinentet, og ble naturlig nok invitert som dommer til VM. Dessverre har immigrasjonsmyndighetene oppdaget at han er brun, fra Somalia og heter «Omar». Garantert terrorist, med andre ord. Ikke noe VM på ham. Den irakiske spilleren Aymen Hussein fikk til slutt være med, etter sju timer med kryssforhør på grensa. Til USAs forsvar er det ikke lenger bare Omarer og Husseiner som blir stoppet i døra. Til og med hvite vestlige supportere blir behandlet som søppel og blir nektes innreise i siste sekund. Helt uten forklaring. Vi er alle muslimer nå.

Ball in the USA

Tom Henning Bratlie

#000

Da regjeringen innførte norgespris på strøm i fjor, var det for å skjerme husholdningene i Norge fra høye og uforutsigbare strømregninger.

Nå viser det seg at mange av de fattigste husholdningene i praksis er stengt ute fra ordningen.

– Det er veldig uheldig at en ordning som skal sikre folk mot høye strømpriser, utestenger mange av de mest økonomisk sårbare, sier Lene Hollseter, energirådgiver og markedssjef i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF).

Foreningen legger til rette for norske kommuner på ulike områder, blant annet energi. Gjennom arbeidet gjorde flere av medlemskommunene foreningen oppmerksom på et felles problem: Store deler av beboerne i kommunale boliger er i praksis utestengt fra å få norgespris.

Nå mobiliserer de og flere andre kommuner for å få endret regelverket.

Klassekampen møter Hollseter og Åse Lekang Sørensen, fagansvarlig for energi i Bærum kommune Eiendom, utenfor en av de største kommunale boligblokkene i Bærum.

Blokka har 136 kommunale leiligheter, og beboerne bruker til sammen oppimot en million kilowatt-timer (kWt) på oppvarming i løpet av et år. Med dagens regelverk får man kun norgespris på 4500 kWt i måneden per strømmåler, og avlesningen i kommunale boligblokker fungerer på en annen måte enn for eksempel et borettslag.

– Det sier seg selv at det ikke hjelper noe særlig på å holde energikostnadene nede når støtta dekker en så liten del av forbruket, sier Sørensen.

Dette må være en utilsiktet skeivhet i ­regelverket.

Fattige får ikke norgespris

En glisende partileder i venstresidepartiet Enhedslisten møtte dansk presse tirsdag.

«Vi kommer til å gjøre tannlegen gratis for alle dansker», annonserte Pelle Dragstedt.

For å få parlamentarisk støtte fra Enhedslisten har Mette Frederiksens nye regjeringen bestående av Sosialdemokratene, Sosialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre (venstreliberalt sentrumsparti. journ.anm.), forpliktet seg til å innføre gratis tannhelsebehandling for alle.

Førtidspensjonister, kronisk syke og sårbare grupper skal få fri tannlegehjelp fra neste år. Deretter skal tilbudet utvides gradvis. I løpet av 2035 skal gratis tannhelse være en universell rettighet for alle dansker.

Den danske tannhelseforeningen er, ifølge danske Tanlægebladet, begeistret over signalene fra den påtroppende regjeringen, og omtaler enigheten som et «historisk og tiltrengt løft for dansk tannhelse».

De danske sosialistene håper på en nordisk dominoeffekt.

– Vi ser gratis tannhelse som et konkret og stort skritt for å gjøre Danmark til et likere land. Vi har fulgt debatten om gratis tannhelse i både Norge og Sverige. Vårt håp er at Danmarks nye framskritt kan være en brekkstang og inspirasjon i begge land, sier Peder Hvelplund, folketingsmedlem og helsepolitisk talsperson i Enhedslisten, til Klassekampen.

Det ønsket får han raskt oppfylt. Norske tilhengere av tannreform er definitivt inspirert.

Snøballen har begynt å rulle i flere nordiske land.

Norsk jubel for dansk tannløfte

Jon Helgheim, justispolitisk talsperson i Frp, har fått mye kjeft etter at han la ut usladdet bilde av fire unge melaninrike menn i dress som tilsynelatende feirer nasjonaldagen med å banke blåruss i Bergen.

Samfunnsengasjerte folk fra grupper som «Patriot Bergen» og «Bevar Norge» har fulgt opp Helgeims initiativ. Plakater med navn og bilde på de anklagede er spredd over hele byen og hele internett.

 kritikere til å anklage Helgheim for ta loven i egne hender og oppmuntre til borgervern. Snork. Jada, helt legitim kritikk, men også veldig woke, venstreorientert og kjedelig. Selv ser jeg Helgheim som en framoverlent justispolitisk gründer. Vi har allerede en utøvende, lovgivende og dømmende makt i Norge. Hvorfor ikke utvide med «uthengende» og «forhåndsdømmende»?

Så ble han nok litt overivrig. Unge brune menn har den effekten på mange Frp-ere. Alvorlige forbrytelser som vold bør politiet få ta seg av på egen hånd. Men, det er flere grupper som kunne hatt godt av litt gapestokk og borgervern heiet fram fra Stortinget.

Alle som er ute av stand til å snakke i telefonen som normale mennesker, men holder telefonen foran ansiktet og har høylytte videosamtaler i offentlig rom. Særlig de som tenker overfylte kollektivtransport er rett arena for veldig private samtaler og holder hele bussen gissel.

Teknisk sett bryter de kanskje ikke noen lov, men vi vet alle at det er veldig, veldig galt.

Alle som deler KI-genererte bilder på Facebook fortjener å vanæres offentlig. Hvis jeg må se en eneste KI-karikatur til av Jonas Gahr Støre, kommer jeg til å skrike.

 I forgårs ble jeg liggende bak en mann i 40-årene som hadde bestemt seg for å ha midtlivskrisa si på sykkel midt i bilveien. I flere kilometer. Hvis vi ville ha sykler i bilveien, hadde vi kalt det sykkelvei.

Heng dem ut

Vant knusende seier mot Nav 

Linn-Therese Edvardsen var en av mange foreldre med syke barn som over natta mistet pleiepengene i vinter. Bakgrunnen var at Nav ble strengere i sin tolkning av pleiepengereglene.

Etter å ha klaget på kuttet fikk Edvardsen denne uka omgjort vedtaket. Det betyr at hun får tilbakebetalt pengene hun måtte klare seg uten det siste halvåret.

– Det har vært en veldig tøff periode. For meg, familien min, men aller mest for dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

skrev første gang om hennes konflikt med Nav i mars.

Pleiepenger er en støtteordning til foreldre som har så syke barn at de trenger omsorg hele tida. Pengene erstatter inntekten du vanligvis har.

I to år har Edvardsen vært helt avhengig av pleiepenger for å ta vare på tenåringsdattera. Dattera har flere komplekse lidelser som innebærer nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD. Helsepersonell som hjelper dattera, er klare på i at hun har stort pleiebehov. Derfor kom det som et sjokk da Nav varslet kutt i pleiepengene fra januar, selv om dattera ikke har blitt bedre.

Edvardsen har prøvd å kombinere jobb med å være med dattera, men merket at det forverret helsetilstanden hennes. Siden desember har familien i hovedsak levd kun på ektemannens inntekt.

Nå er det over. Tirsdag fikk Edvardsen beskjeden hun har ventet på: Navs klagenemnd har gjort om på vedtaket fra i januar. Nemnda konkluderer med at hun har hatt rett på pleiepenger hele tida, og hun får etterbetalt støtte for hele perioden.

Vant stor seier etter Nav-kutt

Hans Christian Holte er Nav-sjefen som i fjor måtte gå av etter at det ble avdekket manglende loggføring i deler av Navs databaser. Nå er han tilbake i ny toppstilling i det offentlige, som landets nye KI-general.

I august tiltrer Holte som sjef for det nye statlige organet KI-Norge. Organisasjonen, som fortsatt er under etablering, skal bli spydspissen i arbeidet med å gjennomføre regjeringens nasjonale KI-satsing.

– Norges ivrigste KI-fan, oljefondssjef Nicolai Tangen, mener vi trenger ledere som er «gærne etter KI» for å få utnyttet potensialet i teknologien. Er du en KI-gærning?

– Jeg vil heller kalle meg KI-interessert. Hvis det er ett område jeg er en gærning, så er jeg nok mer en «forvaltningsgærning», sier Holte.

Han tror brei kompetanse med digitalisering og offentlig forvaltning fra Nav, Skatteetaten og Direktorat for forvaltning og IKT (Difi) var det som skaffet ham jobben, heller en hans egne KI-vaner.

– Foreløpig er nok bruken ganske gjennomsnittlig. Jeg bruker språkmodeller som Chat GPT og Copilot til å finne og sammenstille informasjon, sier Holte.

Regjeringens nasjonale digitaliseringsstrategi slår fast at 100 prosent av virksomheter i offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens til å utvikle og løse oppgaver innen 2030.

­Vi trenger trygge, ­tydelige ­rammer for å kunne rulle ut KI i større skala.

– Man må hele tida vurdere ­risikoen for feil

er dyr», kunne en smilende, litt oppgitt Ole Robert Reitan fortelle i VG onsdag. Reitan er sjef og arving til Reitan-retail, som kontrollerer Rema 1000 og flere store bedrifter innenfor norsk matvarebransje. Til sammen har de kontroll over nær 25 prosent av det norske dagligvaremarkedet. Det betyr at de utgjør en drøy tredel av 

, den lille klikken selskaper som til sammen kontrollerer 95 prosent av norsk dagligvarehandel. Cirka 45 prosent er i hendene på Norgesgruppen, eid av Johannson-familien. 30 prosent er hos Coop, som fortsatt er et kooperativ i navnet, men oppfører seg som en helkommersiell profittdrevet aktør, inkludert direktørlønninger på over ti millioner i året.

I intervjuet retter Reitan kritikk mot Trygve Slagsvold Vedum og andre norske politikere han mener fremmer et falskt narrativ om at maten i Norge er for dyr. Kronargumentet er at nordmenn i snitt bruker en lavere andel av inntekten en i mange andre land. Han har et poeng, men det er ikke like overbevisende som han ser ut til å tro.

viser helt riktig at nordmenn i snitt bruker omtrent 12 prosent av inntekten sin på mat. Det er marginalt mindre enn EU-snittet, som er på rundt 13 prosent, men mer enn i land som Irland, Sveits og Luxemburg. Gjennomsnittsberegninger sier imidlertid lite om livene til folk. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at en vanlig barnefamilie må bruke 21,3 prosent av sin disponible inntekt på mat hvis de skal spise i tråd med Sifos referansebudsjett. For de 10 prosent av familier med minst inntekt koster anbefalt kosthold 39 prosent av inntekten. Tallene er fra 2023. Maten er ikke blitt billigere siden det. Uroa rundt matprisene i Norge de siste årene har heller ikke handlet om prosentandel inntekt til mat i Norge versus EU. Det handler om at folk opplever at prisene skyter i været.

. Siden 2022 har matprisene økt langt mer enn lønnsveksten. Det merkes for alle. Jeg er neppe aleine i å føle at handleturen har blitt en utrivelig opplevelse. Jeg tar meg selv i å skvette til og sette varer tilbake i avsky etter å ha dobbeltsjekket prisene på helt vanlige basisvarer. Det kan da ikke stemme at Norvegia koster 150 kroner kiloen? At kaffeprisen er opp 35 prosent på ett år, når jeg vet råvareprisen har falt som en stein?

Med inntekt litt over snittet er jeg likevel blant de heldige. For igjen rammes de med minst mest. Både fordi mat spiser en større del av inntekten deres i utgangspunktet, men også fordi prisen på de billigste matvarene øker mer. Enn SSB rapport omtalt i VG forrige uke fant at mellom 2022 og 2024 var prisøkningen på de billigste varene, for eksempel billigmerker som First Price, nesten 60 prosent høyere enn prisveksten på andre varer. Halvparten av aleineforeldre sliter med å ha råd til nok sunn mat, blant annet grunnet økt matpriser, viste Sifo-tall i fjor.

 borte i Reitans gjennomsnittsanalyse, men folk er smertelig klar over det. Og de er i økende grad klar over at de som sitter på toppen tjener godt på situasjonen. Folk får med seg at Reitan-familien nå disponerer ikke ett, men to privatfly. At Johannson-familien, som eier Norgesgruppen, er god for over 60–80 milliarder kroner. Konfrontert med at de tre store kjedene nylig har blitt idømt en bot på 4,9 milliarder kroner for ulovlig prissamarbeid, som har drevet opp prisene for kundene, svarer Reitan: «Helt ærlig tror jeg ikke folk bryr seg.»

Jeg tror han tar feil. Jeg tror folk bryr seg, og at mange er lei kjedenes kvelertak på dagligvarehandelen. At dagligvarebaronene er blinde for konsekvensene av prisøkningene de er medskyldige i, kan bare bidra til å framskynde oppgjøret.

Halvparten av aleneforeldre sliter med å ha råd til nok sunn mat

Hurra! Maten var ikke dyr likevel

– Folk skal ikke behandles på denne måten, sier «Ove» på telefon fra sykehuset.

Der får han behandling for lungesykdommen som er årsaken til både uføresøknaden og konflikt med Nav.

Ove er ikke hans virkelige navn, men han ønsker å være anonym fordi flere i hans omgangskrets ikke er klar over hvor alvorlig sykdommen hans er. Klassekampen kjenner hans egentlige identitet.

Det er likevel en gledens dag for Ove. Nylig fikk han vedtak fra Nav om at han har fått innvilget uføretrygd. Men i stedet for å juble, er Ove opptatt av at andre ikke skal oppleve det samme som han.

 ble han for to år siden diagnostisert med den uhelbredelige alvorlige lungesykdommen idiopatisk lungefibrose. Han måtte slutte i fulltidsjobben grunnet svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger av medisinene. Legenes dom er klar: Ove blir aldri frisk.

I samråd med Nav-veileder ved sitt lokale Nav-kontor søkte han derfor om uføretrygd.

Svaret han fikk, var som et slag i ansiktet. Nav mente at Ove ikke hadde forsøkt alt for å komme i jobb.

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skrev Nav i avslaget på uføresøknaden.

Får uføretrygd – uten nye lunger

Er norsk industri døende? 

Hva har mobiltelefoner, vindturbiner, bruer og luftvernraketter til felles? Svaret ligger i nevene til verkssjef Sondre Valle Hestvik ved Elkem Thamshavn. Ved første øyekast ser de ut som gråstein. Men i virkeligheten er de sølvskimrende klumpene selve livsblodet i det moderne samfunnet.

Helt siden mennesker begynte å lage økser og andre verktøy av stein for tusenvis av år siden, er det silisium­rik stein vi har brukt. I dag finner vi grunnstoffet i alt fra enorme metallkonstruksjoner til små komponenter i fornybar teknologi og forsvars­materiell.

Grunnen er ganske enkelt at vi har så mye av det. Silisium er det vanligste grunnstoffet i jordskorpa. Enten du går på stranda eller i høyfjellet, er det silisium du tråkker på. Problemet med silisiumet vi finner i naturen, er at det er bundet til oksygen. For å lage metallurgisk, reint silisium må kvartsmineraler varmes opp til temperaturer over 2000 grader.

Det er her Norge kommer inn: Gjennom de siste hundre årene har norske smelteverk perfeksjonert kunsten å forvandle kvarts til silisium. Norge leverer 40 prosent av silisiumet som brukes i Europa. Også 40 prosent av EUs aluminium er norskprodusert. Uten Norge øker avhengigheten av USA og Kina for trygg forsyning.

Denne skjøre balansen hviler på én grunnleggende forutsetning, skal vi tro verkssjef Hestvik.

– Lave kraftpriser er grunnen til at vi kan lage silisium i Norge, sier han.

Og kanskje er det her Norge forsvinner ut av historien. For det er langt fra sikkert at Norge vil forbli en like stabil leverandør av silisium i framtida. For norsk kraftforedlende industri er under press.

På Thamshavn i Orkland har det vært industri i over hundre år. De eldste mursteinsbygningene har vært her siden starten og huser i dag hyper­moderne pakkeanlegg for silisiummateriale. De nyeste samlebåndene, som frakter materialet ned til utskipningshavna, er bare et par år gamle.

Industridød er ikke lenger et hypotetisk scenario.

Norsk industri skrumper inn

Til deg som snek deg inn i hagen min midt på natta og stjal sykkelen min: Jeg tilgir deg.

Etter omfattende omsorgssvikt fra min side var sykkelen i dårlig stand, så du lusket neppe inn i hagen for å drive vinningskriminalitet. Du er antakelig en ung mann på en snurr, som ville komme deg raskt hjem fra fest.

Jeg holder deg ikke ansvarlig for forbrytelsene dine. Vi voksne må ta skylda for å ha ødelagt dere unge. Da jeg var ung, var det andre boller. Hvis vi hadde lang vei hjem fra fest, tømte vi innpå ekstra før vi dro og håpet promillen ble så solid at man ikke husket noe av den lange marsjen hjem dagen etter. Funket det? Husker ikke.

å forvente at din generasjon klarer å følge i våre vinglete fotspor. Vi har latt byene fylles av lett tilgjengelige elsparkesykler som har frarøvet dere evnen til å gå på egne bein. Og etter å ha fått dere hekta og ute av stand til å bruke grunnleggende motoriske funksjoner, skrur vi av elsparkesyklene på natta. Bare fordi dere bruker dem til å promillekjøre dere til døde. Da kan vi ikke bli snurte når dere – med impulskontroll og belønningssentre i hjernen ødelagt av Tiktok, Snapchat og annen djevelskap vi har latt tekgigantene fore dere med for å slippe mas – blir kriminelle i desperasjon.

Kanskje var du drevet av hevntrang? Realveksten på boligpriser er 40 prosent høyere nå enn da jeg kjøpte min første bolig. Du så rekkehuset mitt og vet at du aldri kommer til å kunne eie noe så flott. Noe klikka i deg. Jeg ønsker ditt rettferdige sinne velkommen. Det er rett å gjøre opprør. Men fint om du tar opprøret hos banksjefene på Byåsen neste helg.

ulåst. Litt min skyld, men mest medienes. De ­skriver side opp og ned om ­kriminelle nettverk i Oslo som gyver løs på hverandre med machete og håndgranater. Man er visst heldig om man kommer seg gjennom Oslo S uten å bli knivstukket av en ­barneraner fra Foxtrot. ­Kontrasten til mitt idylliske liv i distriktet gjør at jeg har sluttet å tro på at det finnes kriminalitet i Trondheim

Og om det skulle finnes kriminelle her, var jeg i hvert fall helt sikker på at de ikke ville være dumme nok til å stjele akkurat den sykkelen. Begge bremsene er 100 prosent ødelagt.

Til tyven

Da Tromsø kommune skulle utarbeide planer for ny skolestruktur i 2025, fikk en av kommunens byråkrater en lysende idé. I stedet for å overlate spørsmålet til menneskers feilbarlige dømmekraft ble språkmodellen Chat GPT tatt med på laget.

Dermed var den første KI-skandalen i offentlig sektor et faktum. «Kunnskapsgrunnlaget» for forslaget om framtidig skolestruktur baserte seg på falske kilder som KI-roboten hadde hallusinert fram.

Stakkaren i Tromsø var kanskje den første norske byråkraten som ba Chat GPT om hjelp til å legge ned små skoler og barnehager, men hen er neppe den siste.

I et land der folk flest har oppsiktsvekkende høy tillit til de offentlige tjenestene, kan den omleggingen få enorm betydning. Heather Carolyn Broomfield, som er fungerende direktør i det nystartede statsorganet KI Norge, mener mye står på spill når KI skal rulles ut i staten.

– Én enkelt KI-skandale kan ha store konsekvenser for tilliten til offentlig sektor, sier Broomfield.

Enten det er tale om skole, politi, rettsvesen eller helsesektor, viser tall fra OECD at nordmenns tillit og tilfredshet skiller seg ut som meget høy. Ikke desto mindre har norske politikere i lang tid vært enige om at staten er i trøbbel.

Årsaken er nettopp at folk lever så lenge og vel her til lands: Ifølge framskrivningene vil eldrebølgen øke behovet for helsearbeidere med 200.000 personer fram mot 2060. Samtidig med at vi forgubbes, er fødselsraten på nær rekordlave 1,45 unger per kvinne.

Men akkurat da velferdsstaten virket dømt til å knekke under vekta av denne oldingtsunamien, kommer teknologien oss til unnsetning. Det er iallfall regjeringens plan: I løpet av 2030 skal 100 prosent av offentlig sektor bruke kunstig intelligens. Norge vil da være verdens mest digitaliserte land. KI skal gi bedre tjenester og frigjøre store mengder arbeidskraft i offentlig sektor gjennom å ta stadig over eller bistå med stadig flere oppgaver. Ambisjonene er høye. Det er også fallgruvene.

Offentlig ­sektor skal beskytte ­innbyggerne, ikke mate monsteret.

Kommer folk til å stole på en offentlig sektor drevet med KI?

– Vi gir oss ikke før vi får det vi har krevd! Stå på!

Ordene fra Fellesforbundet-leder runger utover Trondheim torg, der 200 mennesker i gule vester har møtt opp for å vise støtte til streiken. Idet han løfter knyttneven mot himmelen, lyder full jubel fra de frammøtte på torget.

Justnes står midt i sin første streik som forbundsleder. Denne uka har han varmet opp til 1. mai med å besøke streikende hotell- og restaurantarbeidere landet over. Justnes forsikrer om at han er full av kampvilje, men sier til Klassekampen at han er urolig over at det ikke finnes noe samlet politisk prosjekt blant partiene på venstresida.

Nå tar han til orde for at de fem rødgrønne partiene må lage en samarbeidsavtale, der de forplikter seg til å levere på noen prioriterte områder.

– Rødgrønt flertall må gi rødgrønn politikk. De fem partiene må legge vekk kjepphester og åpne stengte dører. Bare høyresida tjener på rødgrønn krangling, sier Justnes.

Utspillet kommer etter en periode hvor samarbeidet på rødgrønn side har vært preget av gjentatte konflikter om blant annet havvind, elektrifisering av Melkøya, dieselavgifter og oljefondets etiske retningslinjer.

Samtidig som de rødgrønne partiene krangler, har Frp etablert seg som landets suverent største parti på målingene. Ap har falt betydelig siden valget i fjor, og nærmer seg nå nivåene fra perioden før Jens Stoltenberg vendte tilbake i politikken.

I dag forhandler Ap, Rødt, Sp, SV og MDG om å danne flertall for budsjett, men har ikke noe formalisert samarbeid ut over det. Justnes mener en forpliktende samarbeidsavtale mellom partiene ville gitt et tydeligere prosjekt.

Arbeiderpartiet må i enda større grad strekke seg.

Ber Støre samle laget

Christopher Olssøn

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av tekstbaserte KI-modeller, som Chat GPT. Rapporten Artificial Intelligence Index report 2026, laget av forskere ved Stanford University, viser at nordmenn er på tredjeplass i verden i KI-bruk, kun slått av innbyggerne i Singapore og De forente arabiske emirater.

KI-iveren begynner å ­merkes godt i offentlige ­instanser. I Datatilsynet har de opplevd en enorm økning i antall klager de to siste årene.

– Vi har hatt en veldig stor økning i antall klager de siste årene. Vi ser at bruk av kunstig intelligens til klageskrivingen er en viktig årsak, sier Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

Datatilsynet skal sørge for at personvernlovgivningen etterleves, og ettergå klager der folk opplever at personvernet deres er krenket.

I 2023 mottok tilsynet totalt 552 klager fra privatpersoner. I 2024 økte det til 906. I 2025 fikk de inn 1853 klager. Det tilsvarer en økning på 236 prosent på to år. Veksten ser ut til å fortsette i år, viser tilsynets foreløpige tall.

Datatilsynet er ikke i tvil om at bruk av KI er en viktig driver for veksten. Tilsynet har gjort interne undersøkelser hvor de har gått igjennom alle klager for tre utvalgte måneder i 2025.

Undersøkelsene fant at minst en tredel av alle klager som hadde kommet inn i mai og september i stor grad, eller fullstendig, var skrevet med KI. I desember hadde antallet tydelig KI-skrevne klager økt til 48 prosent.

Laumann understreker at de ikke mener KI står bak hele veksten i klager. En del av veksten skyldes antakelig også at nordmenn lever mer digitaliserte liv, og at personvernet i økende grad blir utfordret når vi bruker digitale tjenester.

Kvaliteten på klagene hvor det er mye KI, er dårligere.

KI-lagde klager gir hodepine

Jeg har vært på foreldremøte, og det gikk bra. Klapp på skulderen til meg.

Ingenting å skryte av, tenker du kanskje, men jeg har faktisk flere alvorlige lidelser som gjør det vanskelig, og farlig, å delta på foreldremøte.

 er min UFS: «ufrivillig frivillig syndrom».

Med en gang en lærer sier «så trenger vi en foreldrekontakt» eller «hvem kan sitte i dugnadskomité for klasseturen på 10. trinn?», begynner det å rykke i armen.

Ikke av pliktfølelse eller ønske om å bidra. Kun fordi den klamme stillheten som senker seg når alle vi foreldrene kollektivt later som vi er usynlige, oppleves som så ubehagelig at å ta på seg ansvar for å organisere dorullsalgdugnader de neste tre årene, virker å foretrekke.

For å unngå uønskede tillitsverv prepper jeg nå før alle møter med å synge slageren «Vi sier nei, nei, nei» fra EU-kampen i 94, og sitter på høyrehånda under hele møtet.

De fleste foreldre sier kloke og fornuftige ting på foreldremøter. Men for noen er det en arena for å vise fram sin moralske og oppdragermessige fortreffelighet. Det takler jeg dårlig, og det synes.

Når en forelder tar ordet for å fortelle at ingen av hennes barn får smarttelefon før de er 15, og at vi alle bør følge hennes eksempel hvis vi bryr oss om barna våre, blir ansiktet mitt en geip av utilslørt agg og forakt, og jeg kan bryte ut i ukontrollerte, oppgitte stønn.

Foreldre

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd. Nå krever de svar på ytterligere 22 spørsmål, med svarfrist på to uker.

 konflikten med Esa at det er kommet inn klager på Norgespris fra organisasjoner som Naturvernforbundet, Varmepumpeforeningen og bedrifter i varmebransjen. I realiteten dreier den seg om at Esa mener at ordningen kan være ulovlig statsstøtte og bryte mot konkurransereglene i EUs indre marked. Regjeringen har hele veien insistert på at ordningen er lovlig og i tråd med EØS-reglene. Dersom Esa skulle konkludere med at de er uenige, kan Norge bli pålagt å endre ordningen. I ytterste konsekvens kan nordmenn bli fratatt Norgespris. Det vil være et uakseptabelt utfall.

 nødvendig grep fra regjeringen for å skjerme folk fra de verste herjingene i EUs ofte dysfunksjonelle kraftmarked. Esas masing kommer samtidig som utvikling i strømmarkedet viser behovet for ordningen. Uten prisbeskyttelse ville vanlige folk i kraftnasjonen Norge, som produserer langt mer strøm enn vi forbruker, måttet betale blodpris for strøm laget i våre egne kraftverk. Onsdag ville folk i Midt-Norge hatt Europas høyeste strømpris, over fire kroner kilowattimen, i perioder. Ikke fordi det er kaldt, ikke på grunn av kraftmangel, men fordi det er kaos i kraftmarkedene. Krafta er vår. Folk har krav på trygghet. Vi forventer at regjeringen ikke går med på skadelige kompromisser for å blidgjøre Brussels byråkrater.

Krafta er vår. Folk har krav på trygghet.

Norgespris er nødvendig

«En lungetransplantasjon vil mest sannsynlig kunne bedre din funksjon- og inntektsevne på sikt», skriver Nav i avslaget på uføresøknaden «Ove» fikk rett før påske.

De er optimistiske på at han kan bedre inntektsevnen sin: «Med videre behandling er det gode utsikter til bedring for deg.»

– Det er helt absurd. Jeg kommer aldri til å bli frisk av denne sykdommen, sier Ove til Klassekampen.

I to år har han levd med det som kan bli hans dødsdom. Han har bedt om å være anonym i avisa, fordi han har familie og venner som ennå ikke vet hvor alvorlig sykdommen hans er.

Det begynte på trening. Den snart 60 år gamle mannen har alltid vært i god form, men plutselig klarte han ikke joggeturen og ble sliten av å gå i trapper. Da han lekte med barnebarna, ble han andpusten.

Etter flere tester var diagnosen klar: idiopatisk lungefibrose. En farlig degenerativ sykdom som gradvis ødelegger lungene.

Etter 35 år i arbeidslivet ble Ove ufrivillig sykemeldt i fjor. Bakgrunnen var svekket lungekapasitet og alvorlige bivirkninger fra medisinene han må ta for å overleve. Etter samtale med lege og i samråd med veilederen sin i Nav søkte han i januar om uføretrygd.

Ove kommer ikke til å bli frisk. Uten god behandling ender denne sykdommen med død etter to til fem år i snitt. Med medisiner kan forløpet ofte bremses, men det finnes ingen kur.

Nav krevde nye lunger av dødssyke «Ove»

 jubler hovedpersonen i Forbrukerrådets nye engelskspråklige og humoristiske kortfilm: «A day in the life of an enshittificator».

Han kommer fra en stolt familie «drittifiserere», som i generasjoner har viet livet til å gjøre livet kjipere for andre. Det går trått, en ristet brus her, et avsagd bordbein der. Så kommer internett og åpner en verden av muligheter.

Vår antihelt kaster seg inn i teknologibransjen. Lokker folk inn med gode tjenester og gjør dem avhengig. Når de er fanget, starter marerittet. Sosiale medier fylles med reklame. Persondata stjeles. Bilder låses bak betalingsmur. Tjenester som før var for alle, blir for dem som har råd. Bilradioen, varmeovnen, minnene du og familien har skapt: tilgjengelig mot et lite månedlig avdrag. «Fremtiden ser lys ut», gliser drittifisereren, før bilen hans krasjer. Bremser er blitt «premium feature».

Filmen har blitt en verdenssuksess. På noen få uker er den sett av over fire millioner på ulike plattformer, og delt videre utallige ganger.

– Responsen har vært overveldende, sier Finn Lützow-Holm Myrstad, fagdirektør i Forbrukerrådet.

Den er morsom fordi den er sann. Forbrukerrådet dokumenterer en reell utvikling hvor de store teknologiplattformene som Meta, Google og Amazon gradvis gjør tjenestene vi har gjort oss avhengige av, dyrere og dårligere.

Forfatter og digital rettighetsaktivist Cory Doctorow i organisasjonen Electronic Frontiers Foundation har døpt fenomenet «enshittification». Eller på norsk: drittifisering.

Den eneste ­måten vi virkelig kan ­påvirke disse ­selskapene på, er hvis det får konsekvenser for dem.

Alt som er bra, blir dritt

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre

Denne uka ble det klart at regjeringen og Rødt har feilinformert landets uføre om en viktig sak – øking av fribeløpet for uføre. Beskjeden fra politikerne etter budsjettforhandlingene var at fribeløpet, summen uføre kan tjene uten å få kutta trygd, ville heves fra 1. oktober i år. Nå har Nav sendt ut brev med kontrabeskjed. Fribeløpet økes for hele 2026!

På papiret er det en ubetinget god nyhet for uføre. De kan nå tjene over 130.000 kroner ved siden av trygd, uten å få kutt i trygda eller risikere å fanges i en papirmølle hos Nav. Men når jeg kontakter uføre for kommentar om gladnyheten, er reaksjonen skepsis og mistro, heller enn glede. Brevet fra Nav, med tittelen «Lovendringer uføretrygd 2026», kan være med å forklare hvorfor:

blir klart når man leser, er at vi må tilgi at politikerne har slitt med å forstå reglene. Det er ikke plass til å gjengi hele brevet, men her er noen eksempler:

Først informeres de uføre om at flere ord i Navs vokabular skal endres. «Inntektsgrense» som forteller hvor mye du kan tjene før du får redusert utbetaling, bytter navn til «bunnfradrag». Men først etter 1. juli. «Kompensasjonsgrad», prosentsatsen trygd som skal reduseres hvis du tjener over inntektsgrense/bunnfradrag, bytter navn til «reduksjonsprosent (etter 1. juli)». Hvorfor de endres, får man ingen forklaring på. Henger du med? På tide å annonsere gladnyheten:

«Alle som fikk innvilget uføretrygd før 1. januar 2024 får et bunnfradrag på 1G (130.160 kroner) i hele 2026. Loven trer i kraft 1. oktober 2026, men har virkning fra 1. januar 2026. Det betyr at uføretrygden blir redusert etter bunnfradraget på 0,4G frem til 1. oktober 2026.»

Ja. Et hjelpsomt eksempel hvor man bruker hypotetisk uføre Kim, forklarer at dette betyr at du kan tjene mer:

 «Frem til første oktober i år, vil vi redusere uføretrygden til Kim når Kim har inntekt over 0,4G. I etteroppgjøret for 2026 vil Kim få tilbake det vi eventuelt har trukket for mye.»

 alt klart? Nei. Etteroppgjøret for 2026 utbetales i løpet av høsten 2027. Det står ingenting i brevet om hvorvidt penger man tjente i 2026, som man får etterbetalt i 2027, vil telles som inntekt for 2026 eller for 2027. Dette kan ha stor betydning for uføre som mottar ytelser som bostøtte eller barnetillegg, fordi disse ytelsene kan reduseres eller bortfalle helt, basert på inntekt i løpet av året.

Reglene som omtales her, gjelder kun for 100 prosent uføre og som har vært det i minst to år. For folk med lavere uføregrad opplyses det at det gjelder andre regler som kommer i et annet brev. For de som har vært uføre i mindre enn to år, gjelder andre regler. De er enda ikke ferdige. Selv ikke de som føler de har skjønt alt, er trygge. «Denne loven er fortsatt under arbeid, og det kan komme endringer», står det midt i brevet.

Krøkketheten i byråkratspråket kan virke nesten komisk. Men ingen uføre ler

Snakker du Nav?

,
Charlotte Førde Skomsøy

 Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten. 

– Nav setter meg i en situasjon hvor jeg må velge mellom inntekt eller å ta vare på dattera mi, sier Linn-Therese Edvardsen.

Hun er en av flere foreldre med barn med pleiebehov som har mistet Nav-støtte over natta. Årsaken er Navs nye tolkning av reglene for pleiepenger.

I to år har Edvardsen hatt permisjon fra jobben som hjelpepleier for å ta vare på tenåringsdattera. Ikke fordi hun ønsker det, men fordi hun er nødt. Dattera har store utfordringer med å fungere i hverdagen grunnet blant annet nedsatte kognitive evner, Tourettes syndrom, tvangslidelser og alvorlig ADHD.

Edvardsen har jevnlig sendt inn og fått godkjent søknad om pleiepenger fra Nav, men i januar var det plutselig stopp. Nå har hun vært uten inntekt siden 10. desember.

Avslaget kom som et sjokk. Det er ingenting i datteras helsesituasjon som har endret seg. Lege og behandlingsapparat er enige om at behovet for oppfølging er uendret. I tillegg har hun legeerklæring på pleiebehov fra spesialisthelsetjenesten.

Når det likevel ble nei, skyldes det en justering av hvordan pleiepengesøknader tolkes hos Nav, er beskjeden hun har fått fra saksbehandler. To rettssaker i trygderetten slo i fjor fast at Nav har rett til å avvise pleiepenger hvis barnet ikke er under oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Dattera til Edvardsen har nylig blitt skrevet ut fra oppfølging hos spesialisthelsetjenesten. Ikke fordi hun er frisk, men fordi utfordringene hennes ikke lar seg kurere. Det er standard prosedyre at spesialisthelsetjenesten henviser videre i slike tilfeller. Dattera får nå oppfølging i kommunen.

Tilbake sitter Edvardsen – med et like pleietrengende barn, men uten inntekt.

Det er de som har mest behov for det, som skal få pleie­penger.

Jo Røed Skårderud

Artikler

Protestene mot Maga-cruiset langs Norskekysten blir møtt med hets i sosiale medier. SV har anmeldt en voldstrussel fra ytre høyre-aktivist.

Titusenvis av Norges fattigste holdes utenfor den lukrative ordningen med Norgespris på strøm. Nå vil SV endre reglene.

Vi er alle muslimer nå.

Fattige får ikke norgespris

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

Av og til må politikerne ta loven i egne hender.

Vant knusende seier mot Nav

– Man må hele tida vurdere risikoen for feil

Dagligvarebaronene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Nav ga dødssyke «Ove» avslag på uføretrygd og foreslo at han kunne bytte lunger. Nå har Nav snudd.

Er norsk industri døende?

Til tyven

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intelligens.

Fellesforbundet-leder Christian Justnes er lei rødgrønn kjekling. Han ber Ap ta initiativ en til samarbeidsavtale.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Foreldre

Norgespris er nødvendig

Dødssyke «Ove» fikk avslag på uføretrygd, med begrunnelse at han ikke hadde gjennomført lungetransplantasjon. Nav beklager, men står fast ved avslaget.

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

Snakker du Nav?

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Økningen i fribeløpet for uføre trer i kraft tidligere enn først varslet. AAP-aksjonen krever garantier mot skjulte feller.

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

FOR-politiker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigsdekning

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

Svindel

Protestene mot Maga-cruiset langs Norske­kysten blir møtt med hets i sosiale medier. SV har anmeldt en volds­trus­sel fra ytre høyre-aktivist.

Titusenvis av Norges fattigste holdes utenfor den lukrative ordningen med Norgespris på strøm. Nå vil SV endre reglene.

Vi er alle muslimer nå.

Fattige får ikke norgespris

Den nye danske regje­ringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhen­gerne av norsk tannhelse­reform blir inspirert.

Av og til må poli­ti­kerne ta loven i egne hender.

Vant knusende seier mot Nav

– Man må hele tida vurdere ­risikoen for feil

Daglig­vare­baro­nene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Nav ga dødssyke «Ove» avslag på uføretrygd og foreslo at han kunne bytte lunger. Nå har Nav snudd.

Er norsk industri døende?

Til tyven

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intel­li­gens.

Felles­for­bun­det-leder Christian Justnes er lei rødgrønn kjekling. Han ber Ap ta initiativ en til samar­beids­av­tale.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatil­synet

Foreldre

Norgespris er nødvendig

Dødssyke «Ove» fikk avslag på uføretrygd, med begrun­nelse at han ikke hadde gjen­nom­ført lunge­trans­plan­ta­sjon. Nav beklager, men står fast ved avslaget.

Teknologi­selskaper jobber sys­te­matisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot dritti­fi­se­ringen tapt, eller kan vi ­fortsatt gjøre opprør?

Snakker du Nav?

Linn-Therese må være hjemme med sykt barn. Nå har Nav kuttet støtten.

Økningen i fribeløpet for uføre trer i kraft tidligere enn først varslet. AAP-aksjonen krever garantier mot skjulte feller.

Folk bruker demo­kra­tiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

FOR-po­li­tiker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigs­dek­ning

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer parti­ka­merat og stortings­president Masud Ghara­hk­hani for å heie fram USAs krig mot Iran.

Nav-ansatt på Facebook: «Det er faktisk litt slitsomt å høre på uføre som føler seg uglesett»

Svindel

Protestene mot Maga-cruiset langs Norskekysten blir møtt med hets i sosiale medier. SV har anmeldt en voldstrussel fra ytre høyre-aktivist.

Den nye danske regjeringen varsler gratis tannlege for alle innen 2035. Tilhengerne av norsk tannhelsereform blir inspirert.

Av og til må politikerne ta loven i egne hender.

– Man må hele tida vurdere risikoen for feil

Dagligvarebaronene er blinde for hva økte matpriser betyr for folk flest.

Innen 2030 skal 100 prosent av verdens mest populære offentlige sektor bruke kunstig intelligens.

Fellesforbundet-leder Christian Justnes er lei rødgrønn kjekling. Han ber Ap ta initiativ en til samarbeidsavtale.

En eksplosiv økning i KI-lagde klager skaper hodebry for Datatilsynet

Dødssyke «Ove» fikk avslag på uføretrygd, med begrunnelse at han ikke hadde gjennomført lungetransplantasjon. Nav beklager, men står fast ved avslaget.

Teknologiselskaper jobber systematisk for å gjøre våre digitale tjenester dårligere. Er slaget mot drittifiseringen tapt, eller kan vi fortsatt gjøre opprør?

Folk bruker demokratiet til å vedta feil ting. NHO har løsninga.

FOR-politiker John Y. Jones tror ikke på NRKs krigsdekning

Abdullah Alsabeehg (Ap) kritiserer partikamerat og stortingspresident Masud Gharahkhani for å heie fram USAs krig mot Iran.