Kringla heimsinsNaturkatastrofer

Syndflod i middel­alderens Paris

En preken fra høymiddelalderen gir et innblikk i en forestillingsverden der menneskets moralske handlinger er uløselig forbundet med naturens tilstand.

Syndefloden: I sin preken om flommen i Paris trekker Odo veksel på ulike bibelske motiver, blant annet syndfloden. Her fra Holkham-Bibelen fra rundt år 1327-1335. Illustrasjon: British Library. (MS 47682, f.8.)Syndefloden: I sin preken om flommen i Paris trekker Odo veksel på ulike bibelske motiver, blant annet syndfloden. Her fra Holkham-Bibelen fra rundt år 1327-1335. Illustrasjon: British Library. (MS 47682, f.8.)

Slik slavene står opp mot enhver som utøver urett mot herren deres, […] slik står naturelementene opp mot de syndige som straff: jorda gjennom jordskjelv, vannet gjennom flom, lufta gjennom vind, og ild gjennom lynnedslag.» På denne måten forklarer Odo av Châteauroux (cirka 1190–1273), teolog ved Universitetet i Paris, hvorfor naturkatastrofer finner sted i en preken fra midten av 1200-tallet. Foranledningen var en flom som hadde rammet Paris, trolig i år 1233. Prekenen gir et unikt innblikk i hvordan slike naturkatastrofer ble forklart og tillagt mening og betydning i middelalderen. Også da trodde man at menneskets handlinger hadde påvirkning på naturen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Føydal­sam­funnet var verken en historisk blindvei eller så mørkt som sitt rykte. Her ble spirene til den moderne staten sådd.

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.