En preken fra høymiddelalderen gir et innblikk i en forestillingsverden der menneskets moralske handlinger er uløselig forbundet med naturens tilstand.
Slik slavene står opp mot enhver som utøver urett mot herren deres, […] slik står naturelementene opp mot de syndige som straff: jorda gjennom jordskjelv, vannet gjennom flom, lufta gjennom vind, og ild gjennom lynnedslag.» På denne måten forklarer Odo av Châteauroux (cirka 1190–1273), teolog ved Universitetet i Paris, hvorfor naturkatastrofer finner sted i en preken fra midten av 1200-tallet. Foranledningen var en flom som hadde rammet Paris, trolig i år 1233. Prekenen gir et unikt innblikk i hvordan slike naturkatastrofer ble forklart og tillagt mening og betydning i middelalderen. Også da trodde man at menneskets handlinger hadde påvirkning på naturen.
