Seksualiteten i dens mange former har preget Geir Gulliksens romaner de siste årene. Her har det vært alt fra kjønnsorganer struttende av virketrang til – mer spesifikt og aparte – håndmelking av fremmed kvinne med melkespreng på handikappdassen. I fem–seks romaner på rad har Gulliksen på forskjellige, men beslektede måter gravd i hvordan samfunnets konvensjoner og ideologier er innvevd i det senmoderne middelklassemenneskets seksualitet og samliv. Enkelte av tekstene hans om rammene for kjønn og kjønnsroller skulle jeg gjerne ha sett bli hentet fram igjen i de siste årenes mange uforsonlige transdebatter, samtidig som jeg også har lurt på om ikke dette forfatterskapet tillegger kjønn og seksualitet litt for stor betydning for menneskelivet.
Geir Gulliksen er tro mot sitt idéunivers, men har utvidet sitt sosiokulturelle landskap.
En moderne familie
