I denne månedens ‘Blad, blad, blad’ ser jeg på myke ISBN-numre fra tre ulike perspektiver: ved avgang, i lufta og ankomst. Hva har et magasin om fluefiske, et om pan-afrikansk kultur og et om arkiver i mote til felles?
På en av Gardermoens kiosker treffes jeg av et fluekast: Oppstrøms, et særskilt delikat skandinavisk magasin dedikert til fiskekultur, og zoomer man ut, naturens taktilitet! Dette lages ikke på samlebånd. Det sies at Oppstrøms er den gamle fiskeblekka Vak sin arvtager. Vakker forside, en sommerfugl foreviget av utgave elleves utvalgte fotograf. Fargepalettene er like konsenterte som i fluefiskebinderiet! Innsiden av forsiden, en av magasinets gjeveste annonseplasser, er byttet ut med innholdsfortegnelsen. En garde! Mot strømmen! Filosofiske fordreininger, mektige landskapsfotografier, lyrikk og uventede utsnitt. Gutta har lidenskap! I kolofonen opplyses at en helside frembys vederlagsfritt til organisasjoner som jobber for bevaring av natur. Lukk merdene!
På flyet leser jeg Air Afrique, et nytt pan-afrikansk feinschmeckermagasin. Navnet er tatt etter et nedlagt flyselskap (1961-2002) som ble til gjennom et samarbeid mellom elleve selvstendige land under avkoloniseringen av Afrika. Air Afrique blir en metafor, et konseptuelt utgangspunkt og geografisk nedslagsfelt for bladets innhold. Dette er debututgaven og temaet er ‘eritaj’ (kulturarv). Arkivmateriale fra flyselskapet Air Afrique sitt ekte flymagasin – 1970-talls reisereklamer, fotografier av flyhaler og gamle destinasjonskart – er med galant art direction blandet med nye bidrag i et kvadratisk format. Inni finner vi intervjuer og fortellinger med bred tematisk vifte – fra filosofi, mote og musikktradisjon – sidestilt med evokative fotonoveller. Air Afrique er fullfinansiert av luksusmotehuset Bottega Veneta; er det kulturell kapital, assosiasjonsbehov eller anerkjennelse av det trykte mediums makt?
Ved ankomst plukker jeg opp Archivio Magazine. Hvert nummer tar for seg ‘arkiv’ i et nytt kreativt felt. Denne gangen er det arkiver i mote som står for tur. “A magazine is also a book to treasure and archive” er utgavens første ord og setter tonen. Tidsskriftet transformeres hver fjerde utgave, bevarer navn, intensjon og visjon, men endrer redaksjon, design og inspirasjon. Mediebransjens jag etter nytt friskt blod! Og til tross for utgavens uttalte fascinasjon for fortiden, består Archivio sitt motenummer av en salig blanding av pikselerte skjermbilder, emojis over ansikter, kollasjer av digitale faner, scans og chatbobler. Den gamle, gode post-internettestetikken! Denne utgaven består av ekstraordinære historier om arkiver, og materialet og menneskene i dem, og sånn sett er det imponerende å lage 257 sider (jeg telte hver og én, magasinet kommer uten sidetall) om noe så smalt som dét!
I papirdødens vake etableres fortsatt selvstendige papirmagasiner. Ofte låner blader som verdsetter håndverket og betydningen av det trykte objektet fra ‘boken’ og hvisker ut linjene mellom bok og tidsskrift. Når er et magasin ikke lenger et magasin? Er det størrelse? Papirtype? Mangel på ord? For mange ord? Ingen bilder? Bare bilder? Et godt tidsskrift i vår tid kjennetegnes kanskje av at det ikke dekker et utlyst behov, at det er noe som ingen har bedt om… Disse tre magasinene har til felles at de er samarbeidende og kreative krefter som bringer sammen ulike kulturfelt, historiebevissthet og det kollektive. Noe marxistisk er det over magasin-laging tross alt. Bon voyage!