Brutalitet på to hjul
Øystein Milli har levert et solid stykke journalistisk arbeid, men ville vært tjent med å løfte blikket fra politidokumentene.
Øystein Milli
Dødelig brorskap. Den norske MC-krigen
Sakprosa
Kagge forlag 2023, 315 sider
Et drapsforsøk på Fornebu flyplass. Likvidering på en landevei i Nedre Eiker. En bilbombe i Drammen sentrum med dødelig utfall. De voldelige konfrontasjonene mellom motorsykkelklubbene Hells Angels og Bandidos som fant sted i Norge på 1990-tallet, har nærmest ropt på en egen dokumentarbok. Nå har den profilerte krimkommentatoren og VG-journalisten Øystein Milli tatt pennen fatt og skildret den brutale MC-krigen i boka «Dødelig brorskap».
Motorsykkelklubber som Outlaws, Hells Angels og Bandidos blir gjerne kalt énprosentklubber – navnet kommer av at medlemmene ikke er nevneverdig opptatt av å leve i tråd med samfunnets lover og regler. Den spesielle MC-kulturen har utspring i etterkrigstidas USA og opparbeidet seg etter hvert mytisk status – noe blant annet gonzo-journalisten Hunter S. Thompson bidro til med sin bok om Hells Angels fra 1967. Men synet på énprosentklubbene som en frihetselskende motkultur ble raskt korrigert etter hvert som sentrale medlemmer ble koplet til narkotikahandel og våpenhandel. I dag er klubbene nærmest blitt synonymt med organisert kriminalitet.
I Norge var det først på 1990-tallet at Hells Angels og Bandidos etablerte seg. Det tok ikke lang tid før det brøyt ut voldelige sammenstøt mellom de to klubbene. Og det er rundt denne konflikten – med vekt på det uoppklarte drapet på Bandidos-medlemmet Jan Krogh Jensen ved Nedre Eiker i 1996 og bombeattentatet mot Bandidos-lokalet i Drammen sentrum sommeren 1997 – at Øystein Milli konsentrerer sin beretning.
Milli har en imponerende oversikt over stoffet, og han formidler det i en sober og etterrettelig prosa. Forfatteren har ikke bare lest avisartikler og dommer, men har også fått innsyn i det omfattende etterforskningsmaterialet som politiet sitter på i begge sakene. Han har lagt ned et solid stykke journalistisk arbeid, og med leseren trygt plassert i sidevogna styrer han sikkert gjennom sakskompleksets ulike bestanddeler.
Samtidig er det grunn til å spørre om ikke den drevne krimkommentatoren etter hvert kjører seg fast i detaljene – for eksempel når han i minutiøse vendinger risser opp historikken til kassebilen som fraktet bomba til Drammen.
Historien om den norske MC-krigen på 1990-tallet ville nok vært tjent med et mer overordnet og fortolkende fortellergrep – en stemme som også hever blikket fra det som finnes i politidokumentene. Et opplagt spørsmål er for eksempel om MC-krigen faktisk markerer et tidsskille for en ny og mer brutal form for kriminalitet, som det norske samfunnet tidligere hadde vært nokså forskånet for. Hva med å sette stridighetene mellom Bandidos og Hells Angels inn i en større kriminalhistorisk ramme?
For eksempel ved å se dem i lys av den økende brutaliteten i hovedstadens gjengmiljø, ransmiljø og torpedomiljø på 1990-tallet.
Men Milli ser ut til å trives best i sin tette dialog med politidokumentene. Av og til kan forfatteren minne litt om en Blindern-professor som forsvinner inn på Universitetsbiblioteket med en god idé, men som aldri kommer ut igjen med en ferdig forskningsartikkel fordi han har druknet i kildearbeidet.
Samtidig er han også selv inne på at det stoffet han har mellom hendene, kanskje bør sees i et breiere perspektiv.
Innledningsvis stiller han nemlig spørsmålet: «Hva fikk voksne menn som delte den dype kjærligheten til motorsykler, samhold, maskuline verdier og hadde den samme dragningen mot et liv på siden av loven, til å bli hverandres verste og mest dødbringende fiender?»
Spørsmålet er treffsikkert. Problemet er at leseren aldri får noe skikkelig svar, fordi Milli bare sporadisk er innom temaet. Boka mangler altså et narrativt grep som kan gi utfyllende svar på det spørsmålet forfatteren selv stiller.
Øysteins Millis stødige og skoleflinke krimprosa ville med andre ord hatt godt av en mer analytisk dimensjon.
