Et av mine tydeligste barndomsminner fra 1990-tallet er av mammas beste venn Vetle som sitter i en stor seng midt på kjøkkenet hjemme hos ham og kjæresten. Hans silhuett, med et stort ullteppe spredd over skuldrene, var innsunket og samtidig smilte han alltid til meg. Noen år før han døde, i 1996, rett før de livsviktige medisinene som skulle reversere aids-epidemien i Norge ble tilgjengelige, lærte han meg å svømme. Disse minnene gjorde lesningen av Ketil Slagstads nye bok om virusets norgeshistorie, «Det ligger i blodet: Epidemien som endret Norge» , vemodig, men også opprørende. Slagstad forteller oss at det i årene rundt Vetles bortgang døde omtrent ett menneske i uka av aids i Norge. Høstens utgivelse er dermed livsviktig minnearbeid, og forteller samtidig også historien om hvordan sex entret både helsebyråkratiet og den norske offentligheten.
Boka om aids-virusets norgeshistorie er livsviktig lesning.
Opprørende minnearbeid
