Anmeldelse

Revolusjonens undergang

Hannah Arendt framlegger et tankevekkende, men også ensidig forsvar for det hun mener er kjernen i alle revolusjoner: Å grunnlegge politisk frihet.

Kompromissløs: Hannah Arendt var motstander av all politisk romantikk. Her fotografert i 1933. Foto: Wikimedia CommonsKompromissløs: Hannah Arendt var motstander av all politisk romantikk. Her fotografert i 1933. Foto: Wikimedia Commons

Hannah Arendt

Om revolusjon

Sakprosa

Oversatt av Per Qvale

Vidarforlaget 2023, 410 sider

Politikk var ikke bare et akademisk felt for den tysk-amerikanske politiske filosofen Hannah Arendt (1906–1975). I 1924, som 19-åring student, ble hun elskerinnen til den 17 år eldre filosofen Martin Heidegger, som i 1933 entusiastisk støttet Adolf Hitlers maktovertakelse, og hun klarte så vidt å unnslippe det naziokkuperte Frankrike via Spania i 1941 – den samme reiseruta som kostet den jødiske vennen og kollegaen Walter Benjamin livet. Hun ble en kompromissløs motstander av all politisk romantikk – og særlig revolusjonsromantikk – uansett om det var i form av den franske og russiske revolusjonens terror i folkets navn eller Heideggers fabuleringer om en radikal «andre begynnelse» etter Vestens undergang. «Om revolusjon», som nå foreligger i Per Qvales norske oversettelse, ble opprinnelig utgitt i 1963.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.