Anmeldelse

Pappfigurer fra Amerika

Maleriene til Alice Neel, som nå vises på Munchmuseet, omtales gjerne som psykologiske dybdeportretter. Hvorfor er de da så flate og karikerte?

Andreas Breivik
Ser til kunsthistorien: Kvinnen i Alice Neels «The Spanish Family» (1943) sender tankene til Édouard Manets «Gare Saint-Lazare». Foto: Munchmuseet.Ser til kunsthistorien: Kvinnen i Alice Neels «The Spanish Family» (1943) sender tankene til Édouard Manets «Gare Saint-Lazare». Foto: Munchmuseet.

Alice Neel

Munch- museet, Oslo

Står til 26. november

Et svært fotografi er trykket på de to hjørneveggene i det første rommet av utstillingen med Alice Neel (1900–1984) på Munchmuseet i Oslo. Fotografiet viser kunstneren som leser en avis i en trang leilighet, omringet av sine egne portrettmalerier. Menneskene på maleriene er malt med en tegnet, munter teknikk. De virker så livaktige, skravlete og sympatiske, som om portrettene holder kunstneren med selskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Kronikk

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.

Ny norsk sangbok

Kritiker Ida Madsen Hestman mener «Lianer» er en altfor sterk R&B-låt til å bli oversett i musikk­åringer.

Film

40 år etter at Claude Berris «Jean de Florette» gjorde Provence-film til ein eigen drama­sjan­ger, står filmverket fram som ei åtvaring mot fra­mand­frykt og dødbrin­gande hete og tørke.