Anmeldelse

Pappfigurer fra Amerika

Maleriene til Alice Neel, som nå vises på Munchmuseet, omtales gjerne som psykologiske dybdeportretter. Hvorfor er de da så flate og karikerte?

Andreas Breivik
Ser til kunsthistorien: Kvinnen i Alice Neels «The Spanish Family» (1943) sender tankene til Édouard Manets «Gare Saint-Lazare». Foto: Munchmuseet.Ser til kunsthistorien: Kvinnen i Alice Neels «The Spanish Family» (1943) sender tankene til Édouard Manets «Gare Saint-Lazare». Foto: Munchmuseet.

Alice Neel

Munch- museet, Oslo

Står til 26. november

Et svært fotografi er trykket på de to hjørneveggene i det første rommet av utstillingen med Alice Neel (1900–1984) på Munchmuseet i Oslo. Fotografiet viser kunstneren som leser en avis i en trang leilighet, omringet av sine egne portrettmalerier. Menneskene på maleriene er malt med en tegnet, munter teknikk. De virker så livaktige, skravlete og sympatiske, som om portrettene holder kunstneren med selskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Reportasje

Da geite­flok­ken kom, var Øverdals­setra i Østerdalen omgitt av ufram­kom­melig villnis. Nå har de hentet skogbunnen, bloms­ter­en­gene og gammel myr fram fra glemselen.

Politikk

Selv om venstre­sida vant valget, har høyresida grunn til optimisme. Valgfors­kere mener det er en ideologisk høyre­drei­ning blant de yngre.

Arkitektur

Det er ikke bare de vernede delene av det gamle NRK-anlegget som er verdt å ta vare på, mener arki­tek­tur­his­to­riker.