Det eneste som fremprovoserer flere akk og sukk blant litteraturfolk enn kutt i statlig støtte, er skjermer, digitale nyvinninger og andre påfunn fra teknologiens selvproduserende skattekammer. Og selv om denne motstanden (som jeg deler) er berettiget, er det også noe fordummende i hvordan vi diskuterer som om teknologi er noe Bill Gates og Peter Thiel har funnet på, og tilsynelatende glemmer at også boka er en teknologisk oppfinnelse. Det er synd, for den digitale akselerasjonen gjør det nødvendig med tekster som ikke kategorisk sier at skjerm er dumt og KI er farlig, men utforsker konsekvensene av utviklingen med språklig og intellektuell nysgjerrighet.
Tross løfterike partier blir Julia Martinčič’ debutsamling for konvensjonell.