Å lytte til nykomponert musikk er alltid spennende og litt skummelt, i hvert fall for meg. Vi, det vil si Magnus Andersson og jeg, som skriver om klassisk musikk her i magasinet, skriver oftest om musikk som allerede er etablert som mesterverker. Derfor blir vi sittende og lytte til nyanser i fraseringen, ulike tempi, osv. Vi lytter nok mer til hva artisten gjør med kjent musikk, heller enn selve musikken.
Nykomponerte «Vóren/Fleurs» viser at klarinetten er melankoliens instrument.
Urolig ro
