Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Tradisjonsbærer

Rhiannon Giddens beveger seg dypere inn i country og soul.

Tom Skjeklesæther

FRA NORTH CAROLINA: Nå ute med sitt første soloalbum på lenge. Foto: Ebru Yildiz

Rhiannon Giddens

You’re the One

Nonesuch/Warner

I 2019 deltok jeg på The Americana Music Association UKs årlige festival i London. Det var der jeg første gang hørte Rhiannon Giddens snakke. Hun holdt et overlegent og sjokkerende foredrag om blackface , der hun slo fast at den rasistiske «tradisjonen» hadde holdt seg levende på blant annet BBC helt fram til moderne tid. Nå fremstår Giddens som den naturlige arvtakeren etter Harry Belafonte som den viktigste amerikanske antirasistiske musikerstemmen. Og, må jeg legge til, for en stemme!

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Urolig ro

Nykomponerte «Vóren/Fleurs» viser at klarinetten er melankoliens instrument.

Egil Baumann

NESS: Komponist. Foto: Observatoriet

Ness / Mikalsen

Vóren / Fleurs

Terjungensemble

Klarinett: Pierre Xhonneux

Dir.: Lars-Erik ter Jung

Fabra

Å lytte til nykomponert musikk er alltid spennende og litt skummelt, i hvert fall for meg. Vi, det vil si Magnus Andersson og jeg, som skriver om klassisk musikk her i magasinet, skriver oftest om musikk som allerede er etablert som mesterverker. Derfor blir vi sittende og lytte til nyanser i fraseringen, ulike tempi, osv. Vi lytter nok mer til hva artisten gjør med kjent musikk, heller enn selve musikken.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Fascinerende firkløver

Kanadiske Bellbird imponerer på debuten.

Chris Monsen

FRA QUEBEC: En dongeri- og ruteelskende jazzkvartett. Foto: Evan Shay

Bellbird

Root in Tandem

Bellbird

Det er noe med det kontrapunktiske, harmoniske i åpningsmotivet på førstesporet «Blurred Season» som får meg til å tenke på fuglepar som kvitrer i morgensola. Mulig det er bandnavnet Bellbird, som refererer til de høylytte klokkefuglene. Eller kanskje at bandets to treblåserne er par på privaten. Eller så er det rett og slett den syngende melodiske frasen i seg selv, som også kan minne om det lettbeinte, uanstrengte samspillet til cool jazz-saksofonister som Lee Konitz og Warne Marsh.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn