I over hundre år har norske historikere spurt: Hvordan var det mulig for Sverre Sigurdsson – en liten, lav mann fra utskjærene – å erobre det norske kongeriket? Historien om kong Sverre er historien om underdogen og outsideren som gikk helt til topps. Ikke var han høy, ikke var han sterk, folk tvilte på hans kongelige byrd – inkludert ham selv – og han kom med to tomme hender til et Norge som nylig var blitt forent under en kronet konge: Magnus Erlingsson, med den nyslåtte erkebiskopen av Nidaros som sin nærmeste allierte. Hvordan var det mulig å seire under slike omstendigheter?
Hva var det ved kong Sverres lederstil som gjorde at han lyktes - og fikk så mye motstand?