Utopier har inspirert idealsamfunn verden over. Ser vi konturene av en ny, og enda mer nyttig, utopi?

Veien dit

I DET FJERNE: Theodor Kittelsens «Langt, langt borte så han noe lyse og glitre» fra 1900. FOTO: Nasjonalmuseet

Aa brunstegte Griser de løber om saa flinke/ aa forespør sig høfligt, om Nogen vil ha’ Skinke»: Denne bitende satiren ble komponert i 1853 av Ditmar Meidell, en nidvise som hånet Ole Bulls feilslåtte nybyggerkoloni Oleana i Penn­sylvania. «Vi skal her grunnlegge et nytt Norge, viet til frihet og uavhengighet», slo Bull fast året før. Han hadde visjoner om å anrette et eget sanatorium og en polyteknisk skole med professorer fra Europa, ikke minst å tiltrekke seg nybyggere – som Meidell la det fram: «Ja reis til Oleana, saa skal Du vel leve / den fattigste Stymper herover er Greve!». Det endte med kollaps fordi området ikke var liv laga for landbruk.

Tidens tegn