Først når man ser ordentlig etter, trer barna frem: Den høyreiste, klumpete skikkelsen i tre som på sin plass foran Kunstnernes Hus for tiden ønsker gjester velkommen til det arkitektoniske klenodiet, holder to unger tett inntil seg. Om det er tale om en mor eller om en far, er ikke åpenbart.
Gunvor Nervold Antonsens monumentale verk knytter an til samtidens ideer om sårbarhet, men har også noe gammelmodig ved seg.
Når det står om livet
