Hva er det kompisaktige ? En stemning, en tone, en måte å forholde seg til verden og språket på – som formelig lyser ut av Stian Johansens dikt. En likeframhet som kan minne om den mellom kompiser, hvor lite står på spill; en lun kjekkhet der det «ikke trenger å være så fint», som tittelen selv sier. Jæjæ !
Stian Johansens matdikt burde stått lenger på komfyren.