Det var adel, offiserskorps, borgerskap og revolusjonær intelligentsia som spilte sjakk i det russiske imperiet. Rike velgjørere sponset turneringer og fattige, talentfulle spillere. De prøvde å organisere klubber og publisere tidsskrifter, men var hele tiden underlagt tsarens strenge sensur. Under revolusjonen tok sjakkgale bolsjeviker makten. I perioden med borgerkrig og terror fordrev eller drepte de sine tidligere bemidlede sjakkvenner og mesener. Til tross for de røde ledernes interesse for brettspillet ble det assosiert med adel og borgerskap, så det ble innført lokale forbud mot kort-, gambling- og sjakklubber, som ofte holdt til i samme lokaler. Disse ble raidet. Bøker, brett og brikker ble brent. Ikke bare av klassehat, men også for å holde varmen. Den sterkeste russiske spilleren, Alekhin (en rikmannssønn), ble flere ganger arrestert, var nær ved å bli henrettet og emigrerte.
Hvordan gikk sjakk fra å være tsarens spill, via forbud, til folkesport og kaldkrigspropaganda?
Sovjetisk sjakkfeber
