Akkurat nå

Pasqua 3

Donderdag

Jeg hadde tenkt å skrive en siste tekst om Italia her, i miniserien om ferie og fascisme, en tekst full av fun facts og vittige observasjoner, men jeg får det ikke til. Jeg får ikke til å skrive noe fornuftig, for det ene øret mitt er fortsatt tett etter flyturen og det gjør meg tullete. Det er vel dét som er straffen for å reise langt vekk når man tross alt kunne vært hjemme og sett på snøen smelte. Eller gå på ski da, som Jonas, bli fotografert i feil anorakk og få tyn for det. Nei takk. Vi valgte pasta, og om jeg må betale med å være tett i hodet resten av mine dager, så får det bare være. Det mener jeg selvfølgelig ikke, her jeg googler kjerringråd for harde livet. Har vært innom alle de ulike måtene å blåse luft og vrikke på kjeven på. Det neste på lista er noe som involverer lunken olivenolje. «Her kan kanskje hotellets stab være behjelpelig», opplyser nettsida. Mon det.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Skul­der­press

Famileryggraden min er full av prolapser: Bestefar, pappa, bror, mor, mormor, morfar. Vi er en gjeng som knekker litt under tyngden av hverdagen og gnisser mot hverandre. Noen må jo det òg. Vi er for så vidt også høye. Jeg har vært så redd for å ligne på røkla at jeg har tiet i hjel mine egne symptomer. … inntil for et par uker siden. Jeg løftet min sedvanlige skulderpress, da det «plutselig» – det har jo vært en varslet katastrofe – smalt til. Det har smelt til før, men så har smellet gått gradvis over med litt tålmodighet, halting og hvile. Denne gangen gikk det ikke over, og jeg krøyp til fysioterapi-korset. Jeg syns liksom det er litt flaut å komme til helsepersonell med symptomer som har vart ved i årevis.

Implodert prinsesse

Kryss i taket

De siste 517 dagene har jeg løst kryssordet til The New York Times hver dag. Ja, takk for applausen. Jeg er veldig stolt av mine nyerverva kunnskaper om amerikanske sportslag og -spillere, ymse pop- og filmstjerner med beleilige bokstavkombinasjoner til navn (ANYA Taylor-Joy, ANA de Armas, Rita ORA, mfl.) og ikke minst all verdens hovedsteder med like beleilige navn (herunder LIMA i Peru, BERN i Sveits, RIGA i Latvia og – faktisk nummer én blant de mest brukte hovedstedene – et sted som heter OSLO). Jeg har også blitt oppmerksom på kryssordkunstens (u)offis­ielle kjeksmerke, nemlig OREO, og alle de myriader av måter kryssordsetterne i The Times klarer å lage stikkord når denne vokaltunge, kremfylte godbiten er løsningsord. Dermed har jeg også blitt Oreo-ekspert, nå, etter over 500 løste kryssord på rad, til tross for at jeg aldri kjøper Oreos (eller kjeks i det hele tatt, for den del). Dermed blir jeg alltid en smule skuffa når jeg løser kryssord i norske aviser. Kryssord i «NYT-stil» har aldri løsningsord på færre enn tre bokstaver, og stikkordene kommer alltid i form av en lengre liste, hvor et enkelt tips kan være alt fra et enkeltord (synonymer) til en hel setning (forklaringer), eller et kjent sitat hvor man må fylle inn ordet som mangler, eller enda mer kreative ting. I norske kryssord får du noe sånt som «åsside» og skal fylle inn for eksempel LI.

Mumrik

Mord

Nå skal jeg lære meg de hersens kommareglene så jeg virkelig kan det, tenkte jeg da jeg studerte. Inspirasjonen var en professor på nordisk. Hennes oppgave i denne verden var å få alle studenter til å bruke komma riktig. Hun holdt en engasjert tordentale om det og delte ut en masse ark i et fag der komma bare var sånn passe relevant. Dette er reglene! sa hun. Hun hadde selv laget arkene med de definitive kommareglene, og jeg burde ha skjønt at det var ugler i mosen allerede der.

Hærverk