I Klassekampens intervju med meg 7. mars om Dag Solstad, blir jeg tillagt noen oppfatninger som jeg ikke har. Selv om jeg deler Grethe Fatima Syéds hevdelse om at Solstads kvinneskildringer, særlig i de sene romanene, kan være problematiske, er jeg slett ikke enig i at «det gjennom Dag Solstads forfatterskap renner en åre av kvinneforakt». Det blir en altfor sterk formulering som ikke tar høyde for nyansene i mange av disse skildringene. Eva Linde, for eksempel, som trekkes fram, er slik jeg leser «Genanse og verdighet» (1994) beskrevet som en kvinne som opplever seg selv som en fange i sitt eget ekteskap. Den korte bifortellingen om hennes erfaring av å bli tilkjent en rolle hun ikke kan godta, er var og respektfull fra forfatterens hånd.