Då eg såg den vesle jenta bli boren ut av ruinane, boren ut av redningsarbeidaren, gjekk det eit skred gjennom meg. Den vesle hjelpelause kroppen levde, ho var i live, den vesle jenta med dei svarte krøllene som dansa rundt hovudet idet dei sprang av garde med ho, leverte ho vidare som ein stafettpinne inn i sjukebilen, brannmannen klappa på ho for å sikre seg om at alt var bra. Ho lea på seg, levde.