Det var knapt noe av det den norske filosofen Hans Skjervheim (1926–1999) tenkte eller skrev, som ikke hang sammen med grunninnsikten i det klassiske essayet ‘Deltakar og tilskodar’ fra 1957. Det var i alle fall et hovedpoeng i Jan Inge Sørbøs Skjervheim-biografi fra 2002. Det som står på spill her, er intet mindre enn det grunnleggende filosofiske synet på mennesket: Skjervheim forsvarer forståelsen av mennesket som fritt og i stand til å danne seg meninger ved å grunngi dem rasjonelt.
Tidvis glimrende, men ujevnt om humanismens fremste norske filosof.
Det frie mennesket
