Det er lett å glemme hvor radikal Claude Debussy (1862–1918) var for sin tid. Nå, et drøyt hundreår etter at tonaliteten mistet sitt hegemoni i den klassiske musikken, er vi vant til at alt er lov. Debussy brukte ofte akkorder fra tonaliteten, og derfor kan musikken hans høres kjent og vennlig ut. Men det radikale besto i at han oppløste etablerte sammenhenger mellom akkordene, slik at de ikke lenger fungerte i et tonalt paradigme. Likevel, for oss kan overflaten høres behagelig ut.
François-Xavier Roth presterer nok en nylesning av et kanonisert klassisk verk.
Vanskelig og vakkert
