Trippelalbum

Vanskelig og vakkert

François-Xavier Roth presterer nok en nylesning av et kanonisert klassisk verk.

Magnus Andersson
ROTHS DEBUSSY: Med tenoren Julien Behr som Pelléas og sopranen Vannina Santoni som Mélisande. Foto: Frédéric IovinoROTHS DEBUSSY: Med tenoren Julien Behr som Pelléas og sopranen Vannina Santoni som Mélisande. Foto: Frédéric Iovino

Claude Debussy

Pelléas et Mélisande

Album

Julien Behr, Vannina Santoni, Alexandre Duhamel, Marie-Ange Todorovitch, Jean Teitgen Les Siècles, François-Xavier Roth (dir.)

Harmonia Mundi

Det er lett å glemme hvor radikal Claude Debussy (1862–1918) var for sin tid. Nå, et drøyt hundreår etter at tonaliteten mistet sitt hegemoni i den klassiske musikken, er vi vant til at alt er lov. Debussy brukte ofte akkorder fra tonaliteten, og derfor kan musikken hans høres kjent og vennlig ut. Men det radikale besto i at han oppløste etablerte sammenhenger mellom akkordene, slik at de ikke lenger fungerte i et tonalt paradigme. Likevel, for oss kan overflaten høres behagelig ut.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Festivalrapport

Stemning til salgs?

Geese er både et kontroversielt markeds­føringsfenomen og «rockens redningsmenn».

Kommentar

Sunt og usunt

I juni skreiv jeg en kommentar om Cmat, Olivia Rodrigo og det smale rommet kvinnelige popstjerners kropper fortsatt blir skvist inn i. Egentlig tok jeg også med Ariana Grande som eksempel – men så tok jeg henne ut igjen. Men denne uken kom nyheten om at Grande, midt i albumslipp, tar pause fra offentligheten. Grunnen? «Endless, ongoing public scrutiny». Grande er vant til å bli dissekert ned til den minste detalj: De siste tolv årene har hun vært en av klodens største popstjerner. Likevel har noe endret seg. Da hun slapp albumet «Eternal Sunshine» våren 2024, og deretter var å se på kino i «Wicked», var hun blitt tynn.

Essay

Gjennom speilet

Gjennom en snart 50 år lang karriere har Robert Smith reist gjennom verdener via bokhylla.