I «Min vakre stjerne», den japanske regissøren Hirokazu Kore-edas femtende spillefilm, blir menneskebarn stilt opp som vare, transaksjon og prosjekt opp mot barnet som menneske og prosess. Vaskerieieren Ha Sang-hyeon («Parasitt»-stjernen Song Kang-ho) har gått i kompaniskap med Hyung Dong-soo (Gang Dong-won), og sammen kidnapper de barn fra såkalte «babybokser» i den lokale kirka og selger dem videre til høystbydende. De gjør det ikke bare for profitt, men ut fra tanken om at en adoptivfamilie kan gi mer omsorg enn barnehjemsindustrien. Når den unge moren Moon So-young (Lee Ji-eun) angrer etter å ha forlatt det nyfødte barnet sitt, slutter hun seg til den snodige duoen. Og når de etter hvert får selskap av barnehjemsgutten Hae-jin (Im Seung-soo) er scenen satt for en knotete road trip med bleieskift, katt og mus-lek med to etterforskere og jakten på en passende ny familie på det svarte markedet for kjøp og salg av småbarn.
Kore-edas første sørkoreanske film er ikke helt på høyde med filmskaperen.
Provisorisk nestekjærlighet
