Anmeldelse

Den store fryden

James Wood skriver med velformulert entusiasme, men benytter seg for lett av sin etablerte kritikerpositur.

SAUL BELLOW FOTO: GETTY IMAGESSAUL BELLOW FOTO: GETTY IMAGES

James Wood

Seriøs observering. Utvalgte essay 1997–2019

Essay

Oversatt av Eirik Lodén

Pelikanen Forlag 2022, 544 sider

Flere av essayistene jeg selv holder høyest er litteratur- og kulturkritikere som i en eller annen forstand skriver for den allmenne leser. De fleste av dem tilhører den angloamerikanske kulturkretsen, der denne tradisjonen har vært spesielt rik: Samuel Johnson, T.S. Eliot, Virginia Woolf, Harold Bloom, Susan Sontag. Dette er kritikere som skriver om litteratur, filosofi, samfunn på en innforlivet og enkel, men ikke forenklende måte; de er skribenter som langt fra skyr avanserte akademiske teorier, men som tvert imot anerkjenner teorien som så grunnleggende for vår måte å orientere oss på, enten vi er oss det bevisst eller ikke, at den ikke kan reduseres til en sjonglering med begreper. Ordet «teori» er utledet av det greske ordet for beskuelse («theoria»). En teori er en optikk – og disse essayistene får sitt særpreg nettopp i sin karakteristiske måte å se på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Hva vil kultur­mi­nister Lubna Jaffery?

Nordisk råd

I vår kaotiske verke­legheit må den uregjer­lege skjønn­lit­te­ra­turen også skape tillit.

Essay

Tiltrek­nings­krafta til Cora Sandels Alberte ligg i fridommen ho har som ein utprega litterær figur.