Vi møtte henne da vi bygde om en bygård i Rådhusgata i Oslo tidlig på 80-tallet. Vi dreiv med vårt, hun dreiv med sitt. I duffelcoat, lilla skjerf og skulderveske med bøker så hun ut som en hvilken som helst student. Og det var nok meningen. Rundt lunsjtider sto hun gjerne ved et kontorbygg rett over gata for oss og venta på noen, som regel ikke den samme hver gang. Et hotell i nærheten leide ut rom på halvtimesbasis.