En bok om Rinnan-banden som er mer opptatt av sex enn ideologi, kan vanskelig anbefales.

Bødlene som tullet seg bort

OPPGJØR: Henry Rinnan og noen av hans medsammensvorne i lagmannsretten i Trondheim tinghus etter krigen. FOTO: NTB ARKIVFOTO

Det er skrevet mange bøker om Rinnan-banden, mennene og kvinnene som under andre verdenskrig kidnappet, torturerte og drepte norske motstandsfolk, og som ga de tyske nazistene etterretning som førte til utallige fengslinger og dødsfall. Én av disse bøkene er skrevet av Aage G. Sivertsen selv, tilbake i 1995. Hva rettferdiggjør enda en bok? Sivertsens begrunnelser er flere. Dels sitter han på opplysninger han selv har hentet inn, blant annet intervjuer med noen av de involverte. Dels har han hentet fram dokumenter fra Landssvikarkivet, som ble åpnet opp og gjort digitalt tilgjengelig for noen år siden. Der har han funnet ny informasjon om hva Rinnan og banden hans holdt på med i kjelleren i «Bandeklosteret» i Trondheim, der mye av torturen og mange av drapene fant sted.

Bokmagasinet