Prinsesse Märtha Louise flyr inn på det selverklærte reptilet Durek Verrett. I den norske versjonen av «Spelet om trona» er Märtha Louise selve drageprinsessen. Men som i de populære TV-seriene unnslipper ikke valkyrierittet hennes datagrafikkens popcornmaulende likegyldighet. Alminneliggjøringen av kongehuset ikonisk festet i bildet av hennes bestefar kong Olav som løser billett på trikken, kulminerte altså i en delirisk fantasi om Märthas engler, magiske helbredende evner og en amerikansk sjaman med uklar seksuell identitet. Sørlandsprinsessen Mette-Marits ekteskap med kronprins Haakon var siste akt i historien om demokratiseringen av monarkiet. Men når Märtha nå flyr så høyt mot mediesolen at prinsessetiaraen smelter, er pjolterglasset tomt. «Se! Hun er akkurat som deg og meg.» Folkekongedømmets gamle eventyrformel er blitt en smeltet is i et barns hånd.
Kan det være at Märtha Louise i sin flørt med det åndelige har gjenvunnet noe av kongemaktens tapte suverenitet?