I musikkstykker og danseforestillinger som pågår i flere rom parallelt, tvinges gjestene til bokstavelig talt å bli kulturens medskapere.

Når alle spiller med

URFREMFØRING: Øyvind Torvunds «Symfoni for Kunstnernes Hus» er en tolkning av bygningen og dens begivenhetsrike historie. Fredag for halvannen uke siden ble den fremført for første gang. Frank Holtschlag

Det var skrevet som et jubileumsverk, men som så mye under pandemien ble det forsinket: Først to år etter at Kunstnernes Hus feiret sin 90-årsdag, ble Øyvind Torvunds «Symfoni for Kunstnernes Hus» urfremført. Klokka seks fredag for halvannen uke siden beveget en rekke kjente skikkelser i norsk kunstliv seg mot «Husets» berømte trapp – for å høre samtidskomponistens tolkning av bygningen og dens begivenhetsrike historie. Sammen dannet menneskene en prosesjon som delte seg i trappens øvre ende: De som tok til venstre, møtte en gruppe strykere og en harpist. De som tok til høyre, møtte en enslig skikkelse som stod for perkusjonen. Nesten alle musikerne var hentet fra Kringkastingsorkestret. Noen dirigent var ikke å se.

Kultur