Bladene på treet ved låvebrua har sluppet taket. De har lagt seg utover asfalten i tunet. Jeg må rake en dag, rekker jeg å tenke mens jeg småjogger mot fjøset for å unnslippe mørket og regnet. Det er som om omgivelsene gjør alt de kan for å vise at nå er det høst. Ikke den fine høsten med lav sol og et fargespill av gult, rødt og grønt. Nå er vi over i den siste og verste fasen av høsten. Regn, gjørme og råttent, brunt løv.
I hele Norge sitter bønder og venter på at det blir oktober. Hvorfor?