Mennesket er bedre enn sitt rykte

I sin ferske bok «Seven Deadly Sins: The Biology of Being Human» spør nevrologen Guy Leschziner om ikke det meste av våre lyster og laster, når alt kommer til alt, er hardwired – altså genetisk programmert. Dette gjelder både mennesket som art, og det gjelder enkeltindivider. Gjennom en rekke eksempler underbygger Leschziner sitt poeng om at syndige handlinger ikke nødvendigvis skyldes vond vilje, men nettopp at viljen kanskje er overvurdert. Og dermed føyer han seg inn i den gamle diskusjonen om menneskets natur og fri vilje, den som på mange vis toppet seg på 1980-tallet med sosiologidebatten og spørsmålet om vi er «født sånn eller blitt sånn» (naturen kontra opptuktelsen som det en gang het). Lenge var dette en karikert skyttergravskrig, med biologer og Richard Dawkins’ metafor om det egoistiske genet i spissen for en genetisk determinisme på den ene siden, og en slags sosiologisk relativisme på den andre siden som så menneskelig atferd som fri for genetisk påvirkning. Miljøet hadde alt å si. Som så ofte viser det seg at sannheten ligger et sted midt imellom. Det kan virke som kjedelig pragmatisme, men som den kloke Thomas Hylland Eriksen ofte sa, så er det mer av både–og enn enten–eller her i verden.