Det som slår meg etter å ha lyttet til Sven Lyder Kahrs’ «Curlew» er ikke først og fremst hvor fragmentarisk musikken klinger. Nei, det jeg prøver å si at den klinger som et pinnsvin.
Det som slår meg etter å ha lyttet til Sven Lyder Kahrs’ «Curlew» er ikke først og fremst hvor fragmentarisk musikken klinger. Nei, det jeg prøver å si at den klinger som et pinnsvin.