Språket er mer assosiativt enn ekspressivt i Marithea Dæhlins forestilling «Originally a plant».

Er ikke lenger en plante

AnmeldelseJulie Rongved Amundsen
IMPRESJONIST: Måten ­Marithea Dæhlin bruker språket på, gjør at «Originally a plant» føles tettere på dansen enn på det tekstbaserte teatret. FOTO: VEGARD KLEVEN

Maritea Dæhlin stiller små, men store spørsmål om språk, bevissthet og mennesket.

Kultur